Bjørn Bjørnø foreslått som ny generalsekretær i Det norske baptistsamfunn

Hovedstyret i Det Norske Baptistsamfunn har enestemmig innstilt pastor Bjørn Bjørnø (bildet) til ny generalsekretær etter Terje Aadne. Bjørnø kommmer fra pinsebevegelsen, og har blant annet arbeidet som generalsekretær for Pinsevennenes Ytremisjon, næværene Pinsemisjonen.

Forutsatt at Landsmøtet i Det Norske Baptistsamfunn velger Bjørnø på Landsmøtet i Ålesund i juni, vil Bjørn Bjørnø begynne i den nye stillingen etter sommerferien.

Baptistsamfunnet "har ønket at generalsekretæren til være en åndelig leder, i det ligger det tydelighet basert på en konservativ og troverdig holdning i teologiske spørsmål," heter det i pressemeldingen fra Baptistsamfunnet.

Billedteks: Bjørn Bjørnø. Foto: Pinsemisjonen

Det begynner å nærme seg retreatdagen med Peter Halldorf

Jeg håper du har satt av Kristi himmelfartsdag til å delta på retreatdagen i Kristi himmelfartskapellet!

Hit kommer Peter Halldorf, Anne Kristin og Sven Aasmundtveit og Bjørn Olav Hansen og skal medvirke på ulike måter. Vi skal også markere 100 års dagen for Edin Løvås' fødsel.

Det foreløpige programmet ser slik ut:

Peter Halldorf (bildet) skal ha to foredrag:

1. I sin forsamling har Gud satt noen til profeter.

2. I sin skapelse har Gud gjort alle til prester.

Første delen av dagen holdes i Toten frikirke på Raufoss. Vi avslutter med gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet. Programmet begynner kl.11.00.

Detaljer om programmet kommer senere.

Påmelding: send en sms til 90525875 eller 99621281.

Det er ingen grunn til å vente med påmeldingen om du vil sikre deg plass!

Fra en stille stund med Jesus

Dette er dager med hvile i Herrens nærvær. Dager med omfavnelse og ømhet. Dager hvor jeg lar meg elske. Som jeg er. Med alle mine feil og mangler, med all min tilkortkommenhet. Ingenting overgår Din kjærlighet, Herre. Ikke noe eller noen kan måle seg med den. Bølger, på bølger av nåde og barmhjertighet, jeg lar dem skylle over meg.

Jeg lar Trøsteren holde meg.

Jeg danser for Ditt åsyn.
Grasiøst er det ikke.
Det er en skjelvende kropp.

Men mest sitter jeg med hender formet som en skål foran meg, i stille tilbedelse.

Du er nok, Jesus.

Det er bare Deg jeg trenger.

Hos deg er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede.

Har jeg Deg, har jeg alt.

Bare Du kan tilfredsstille fullt ut. Bare Du kan lege.

(Notater fra en tid i lønnkammeret, søndag 9.februar 2020. (C) Bjørn Olav Hansen)

Ord fra en ukjent profet

Jeg må nok medgi at det er sjeldent jeg leser profeten Nahum. Vi vet jo heller ikke noe særlig om ham, annet enn de tre kapitlene i bokan som bærer hans navn. Som profeten Jona var han kalt til å profetere om Ninive.

Men i dag stanset jeg opp ved noen ord av Nahum, som jeg gjerne vil dele med mine lesere. Ordene har sammenheng med noe jeg preket om i Toten frikirke denne søndagen, om livets stormer og Frelsernavnet. Jeg leste disse ordene for meg selv i etterkant av min preken, så de var ikke med i den.

Ordene er disse:

"I virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter." (Nah 1,3b)

"Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham." (1,7)

Vi opplever alle stormer i livet. Da er det godt å søke tilflukt hos Herren, Frelseren, Han som berger.

Gå dit hvor du verdsettes

"En far som lå på det siste sa til sin sønn: 'Dette er klokken din bestefar ga til meg. Den er mer enn 200 år gammel. Men før jeg gir deg den, gå til urmakeren og fortell ham at jeg vil selge den. Hør hvor mye han vil gi for den?'

Gutten gikk til urmakeren og kom tilbake til faren sin og sa: 'Urmakeren vil gi fem dollar for den fordi den er så gammel.'

Da sa faren: 'Gå til butikken som selger kaffe, og hør hva de vil gi for den?' Sønnen gikk, kom så tilbake og sa: 'Der tilbød de meg tre dollar.'

Da sa faren: 'Gå til museet og vis dem klokken, og spør hva de kan tilby.' Da sønnen kom tilbake kunne han begeisret fortelle faren: 'De tilbød en million dollar.'

Da sa faren: 'Glem aldri dette: det rette stedet verdsetter deg på rett måte! Du må ikke befinne deg på feil sted og bli sint fordi de ikke verdsetter deg. De som kjenner din verdi er de som også vil forstå å sette pris på deg. Ikke bli værende på et sted hvor ingen verdsetter deg."

- Brian Tunstall
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (C)

Planter menighet i belastet bydel i Göteborg

I dag har jeg latt meg inspirere av en gruppe unge mennesker som er i ferd med å plante en ny menighet i et belastet bostedsområde ved navn  Biskopsgården i Göteborg i Sverige. Samtidig som den lille forsamlingen kom sammen for å feire gudstjeneste i en leilighet ble en mann skutt ihjel på parkeringsplassen utenfor boligblokken.
Ungdommene tror stedet kan forvandles gjennom bønn og evangelisering.

Det gjør meg både glad og full av håp!

Bydelen Bishopsgården har 25.000 innbyggere. Stedet har lenge vært preget av mye kriminalitet. Ulike gjenger har bekjempet hverandre med mange døde som en følge av all volden. Her er arbeidsledigheten høy. Mange sliter med sykdom og psykiske utforderinger. Folk med utdannelse flytter ut.

Planene om å starte en menighet her har pågått siden 2018. Arbeidet ledes av Simon Lundgren fra Equmeniakyrkan. Menighetsplanterteamet har kontakt med omlag 20 personer. De kommer fra Tyrkia, Syria, Pakistan og Aserbajdsjan. Til gudstjenestene og møtene er alle velkomne.

Du kan lese om menighetsplantingen her:

https://www.sandaren.se/forsamlingsliv/unga-bygger-forsamling-i-tufft-omrade

La oss omslutte dette arbeidet i vår forbønn.

Billedtekst: Biskopgården i Göteborg. Foto: Wikipedia

Høyst personlig

På forsatsbladet i en av mine Bibler finnes denne enkle strektegningen. Den illustrerer den holdningen jeg vil innta i denne fasen av mitt liv: overgivelsen og tilbedelsen. Jeg vet ikke hvem som har tegnet den, men jeg fant den på en nettside for mange år siden.

De sterke smertene de siste ukene, har gjort at dagene mine ikke har vært så fulle av aktiviteter som tidligere. Jeg har brukt mye tid på å hvile. Jeg har rett og slett ikke hatt krefter. May Sissel var ute på kafe med en god venninne i går og gjorde noen nødvendige ærender i byen. Da fyltes stua vår med lovsangsmusikk, mens jeg hvilte i hvilestolen min. Det er ikke så ofte jeg hører på musikk, men i går ble stua vår som en katedral fylt med stille lovsangsmusikk. Jeg tror til og med hunden vår likte det.

Jeg kom til å tenke på en prest som ble budsendt til en mann som lå for døden. Datteren hans var så bekymret for faren. Da presten kom til sykehuset, fant han faren liggende i en seng, med en stol tett inntil. Presten ville sette seg der, men mannen protesterte.

'Ser du ikke at stolen er opptatt,' sa mannen.

Og den døende mannen fortalte presten at han var redd for å dø, men fant hvile i at Jesus satt ved siden av ham. De to fikk en god prat før presten gikk igjen.

Noen dager senere ringte dattern for å fortelle at nå var far død. Men det var noe datteren undret seg over. Da hun kom til rommet hvor faren var, lå han med hodet på stolsetet. 'Det var merkelig,' sa datteren. Men da kunne presten fortelle at hennes far hadde sovnet inn i fanget til Jesus!

Slik hviler jeg om dagen: med hodet mitt i fanget til Jesus, Han som kalles 'smertenes mann'. I de tilstanden jeg befinner meg nå vil jeg tilbe. Ære Ham som har overvunnet døden. Det er ikke den onde som har nøklene til døden og dødsriket. Det er Jesus.

I overgivelsen, som jeg stadig øver meg på, lar jeg meg elske av Ham med alt hva jeg er.

Det skjer noe forunderlig i Saudi-Arabia

Saudi-Arabia, en nasjon i selve hjertet av Midt-Østen, er i ferd med å implementere en ambisiøs plan om å forvandle landet fra en økonomi basert på oljeindustri til et land som baserer seg på forretninginvesteringer, teknlogi og ikke minst turisme.

Som en del av denne planen, åpner dette ultra-konservative muslimske kongedømmet, opp sine dører og vil tillate turister for aller første gang fra 49 forhåndsgodkjente land.

Dette gir uante muligheter for evangelisering1

Saudi-Arabia er nærmest vært hermetisk lukket for utlendinger, hvis de da ikke har kommet hit i forretningsøyemed med spesielt visum eller de er på muslimsk pilegrimsreise. Islam er fremdeles den eneste anerkjente og tillatte religionen, og majoritetene av saudiene har aldri møtt en kristen.

Høsten 1993 var den svenske forbønnspioneren Kjell Sjöberg i Mekka og Medinia i Saudi-Arabia på en bønnereise, sammen med Gunnar Olson og Gordon Kerr. Kjell og hans team var en av dagene bare 100 meter fra den moskeen der Muhammed ligger begravet. Egentlig skulle dette være umulig i menneskelige øyne, siden Mekka og Medina er stengt for ikke-muslimer.

I hovedstaden Riyad fikk Kjell Sjöberg treffe et 20-talls kristne ledere i et hjem. De var for det meste gjestearbeidere i landet. Hver fredag etter den muslimske fredagsbønnen skjer det henrettelser på torget her. Sent en fredagskveld kom teamet sammen på henrettelsesstedet for å be. Nøyaktig på der stedet hvor Islams sverrd åpenbarte seg, sang de Moses og Lammets sang etter ordene i Åpenbaringen 15. De sang i tunger, på svensk og på engelsk og forberedte veien for at de som hyller Jesus en dag skal kunne lovsynge Ham i frihet på torget i hjertet av Riyad. Når de lovpriste Jesus der opplevde de et sterkt Gudsnærvær og kraft på torget.

Saudi-Arabia står på 13 på Åpne Dørers Word Watch List over de 50 landene der troen på Jesus koster mest.

Nå er det en tid for å be strategisk og målrettet for Saudi-Arabia.

Hva jeg vil bruke livet mitt til

Jeg visste ikke at slike smerter fantes. Men de gjør det. Smerter som tar pusten fra deg. De siste ukene har vært veldig utfordrende. Da er det at noen ting blir viktigere, og andre ting mindre viktig. Nå er det tid for prioritering. Fokus. Hva vil jeg bruke dagene jeg har fått til? Hva kan jeg og bør jeg slippe tak i? Jeg ber ordene fra Salme 31:

"I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud... I din hånd er mine tider." (v.6 og 16)

Jeg dreier fokus mot det som er mitt kall: bønn, stillhet, kontemplasjon, forkynnelse og undervisning.  Jeg vil prioritere den personlige samtalen, bringe mennesker sammen, hjelpe mennesker til å se sin nådegave, oppmuntre og støtte. Være en medvandrer, særlig for ledere.

Min bønn er å få bære noe av Guds herlighet med meg i et skrøpelig kar. Få ære Gud med livet mitt, også i sykdommen.

Jeg vil fortsatt ta på meg prekeoppdrag, seminarer og holde retreater. Om det er menigheter som vil ha besøk av May Sissel og meg høsten 2020 eller våren 2021 ville vi bli veldig glad om dere tar kontakt. Da er dere med på å hjelpe meg til å fullføre kallet mitt og hjelpe meg til å holde meg oppe. Jeg ønsker ikke å bli sittende stille, da blir jeg bare dårligere. Jeg fremmer ikke et bestemt kirkesamfunn, men ønsker å dele noe av rikdommen som finnes i den store familien som utgjør Kkristi kropp.

Jeg kommer ikke til å ta del i debatter i sosiale medier, eller diskusjoner om stridsspørsmål, men forsøke å arbeide for enhet, forsoning og fred. Alt som stjeler min egen fred fra meg, slipper jeg tak i. For min egen helse og sjelefreds skyld.

Trofast kjærlighet - en bønn

Himmelranda di rødmer, Herre. Den farger lerrettet ditt. Det gryr av dag. Mjukt begynner den. Du vekker oss til live med ditt åndepust. Varsomt.

Gjennom natten har du holdt oss i hendene dine. Bysset oss i søvn og sunget dine kjærlighetssanger over oss.

Trofast kjærlighet, er ditt navn.
Du er uten svik.

Takk at du ikke slipper taket,
når grepet glipper for meg.

Gjøvik den 6.februar 2020
Bjørn Olav Hansen (c)

Under og tegn i John Wesley's liv og tjeneste, del 1

Jeg leser om John Wesley og de ekstraordinære manifestasjonene som fulgte hans liv og tjeneste for tiden. Det er sammenheng om den underlige drømmen jeg hadde natt til 26.september i fjor. Jeg skal ikke gjengi den drømmen her og nå, men vil komme tilbake til den senere. Alt jeg vil si nå er at jeg tror den drømmen var profetisk, kanskje mer profetisk enn noen av de andre drømmene jeg har hatt. Jeg linker til den nederst i denne artikkelen, om du ikke har lest den.

I dag vil jeg bare fortelle deg om noe som skjedde i Wesley's tjeneste 29.mars 192, som når jeg leste det grep meg så sterkt.

Det er John Wesley selv som forteller:

"Jeg prekte både morgen og ettermiddag , og vi forrettet nattverd til omlag 1300 mennesker. Mens vi forrettet nattverden, hørte jeg en dyp, stille og høytidelig lyd, nesten som fra en harpe. Den fortsatte i fem eller seks minutter, og mange ble så berørt at de ikke klarte å holde tårene tilbake. Deretter stilnet den gradvis og ble borte....

Om ettermiddagen talte jeg innendørs. Da kom den igjen, den harmonien som ingen kunstart kan imitere..."

Hva kunne dette ha vært annet enn engler som spilte? Jeg tror det var det.

fortsettes

Her er linken til artikkelen om drømmen:

http://bjornolav.blogspot.com/2019/09/en-underlig-drm_26.html

Endelig!

Endelig kunne vi feire gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Føreforholdene har gjort det umulig i flere uker nå. Skogsvei med speilblank is er ikke de beste kjøreforholdene, men det lille snøfallet de siste dagene, skapte gode kjøreforhold.

Så godt å kjenne på stillheten i kapellet, se kjære gudstjenestebesøkende igjen og dekke til Herrens måltid.

Nå håper og ber vi om at føreforholdene skal holde seg slik resten av vinteren. Vær gjerne med å be om det.

Kom gjerne å besøk oss og bli med i gudstjenestefellesskapet onsdager kl.18.00. Du er hjertelig velkommen!

Bildet er tatt nå i kveld.

Påkalte hinduistisk gud i svensk kirke

I seks år har Markuskyrkan i Stockholm (bildet) hatt yoga-klasser i sine lokaler. Dagen i Sverige kan nå avsløre at man har sunget sanger til den hindistiske guden Shiva og at man bruker mantraer fra den hinduistiske religionen. Nå flyttes virksomheten til et annet leid lokale.

Ifølge Stockholm Direkt har et hundretalls mennesker oppsøkt Markuskyrkan disse årene for å utøve Yoga en gang i måneden.

Til Dagen uttrykker kyrkoherde Maria Berg at hun er lei seg for at kirken ikke lenger kan ha yoga-klassen i sitt kirkerom. Virksomheten avsluttes etter at det i følge presten skal ha kommet trusler mot virksomheten.

Ifølge Dagen har to kvinner forsøkt å avbryte yoga-øvelsen med bønn:

'Vi hørte de sang og tilba Shiva. Vi tenkte: er dette sant? Hender dette virkelig i kirken?'

Dagens kommentator Elisabeth Sandlund sier i en kommenar at 'yoga og østerlandsk religion ikke hører hjemme i kirken.'

Yoga-praksisen i Markuskyrkan har vært ledet av Johan Hedström, som er medlem av Svenska Kyrkan, og samtidig ele av en zenbuddhistisk mester.

Billedtekst: Markuskyrkan i Stockholm. Wikipedia.

Brutalt angrep på jødisk kvinne i Sverige

Fredag ble en jødisk kvinne i 60-årene angrepet av en mann i Nybro i Sverige. Mannen rev av henne halssmykket med Davidsstjernen, og sjikanerte henne grovt for hennes jødiske tro.  Det antisemittiske angrepet vekker sterke reaksjoner i Sverige og Israel.

Kvinnen hadde nettopp tatt ut penger i en minibank, og var på vei til bilen sin da hun ble angrepet av tre menn i 25-30 års alderen. Angrepet skjedde fredag ettermiddag. Gjerningsmennene forsøkte først å rive fra henne vesken hennes, men klarte ikke dette. Det var da en av mennene tok tak i halssmykket med Davidsstjernen, og rev det av den jødiske kvinnen. Samtidig ropte han antisemttiske og djupt krenkende ord mot henne.

Kvinnen ble skadet i angrepet.

Til å begynne med meldte svenske medier at angrepet var religiøst motiveert, men ikke et ord om at kvinnen var jøde og at angrepet var antisemittisk. Dette har nå Expressen og Dagens Nyheter rettet opp. Politiet skal først ikke ha oppgitt at kvinnen var jødisk.

John Wesley:. Jeg gir meg helt til deg

"Jeg gir meg helt og fullt i Dine hender. Gjør hva Du vil med meg. Før meg sammen med den Du vil; gi meg oppgaver, la meg lide, la meg få arbeide for Deg eller bli satt til side for Deg, opphøyd for Deg eller tråkket under fot for Deg, la meg være full, la meg være tom, la meg ha alt eller mangle alt, jeg gir frivillig og inderlig avkall på alt for å være til Din glede og disposisjon."

- John Wesley (bildet) 1703-1791 gjengtt i boken 'Evige øyeblikk' av Bill Johnson. Hermon forlag 2017, side 19

PST og forbønn for Norge

Trusselvurderingen fra PST  som ble offentliggjort i dag må tas på alvor av alle som ber for Norge. Den konkluderer med at det er like sannsynlig at Norge kan rammes av et terrorangrep fra ekstreme islamister, som fra høyreekstereme. For første gang sidestiller PST trusselen fra høyreekstreme og islamister.  Ifølge PST er det mulig at det finnes noen i begge disse miljøene som vil prøve å gjennomføre et terrorangrep mot Norge i 2020.

I trusselvurderingen heter det at det i 2019 var flere i Norge som uttrykte støtte til høyreeksteme terrororganisasjoner og terrorister enn i 2018. Det fremgår også av vurderingen at høyreekstreme viser i økende grad vilje til å bruke terror for å nå sine mål.

Dette burde være et stort tankekors for de som videreformidler artikler fra høyreekstreme miljøer i sosiale medier, fordi disse artiklene fremmer kritikk mot Islam. Samtidig kommer disse artiklene fra nettsider som fremmer antisemittisme, rasisme og jødehat. Senest denne uken la en mann som  karaktererserer seg selv som Israels-venn, ut en artikkel på sin Facebook-side som presenterer en konspirasjonsteori om Heiberg-familien. Kilden til artikkelen kommer fra en nettside, som fornekter både Holocaust og at Jesus var jøde. Dette ee ikke første gangen denne mannen sprer slike ting. Han har tidligere gitt uttrykk for forståelse for en viss massemorder.

Vi trenger å be for Norge:
* For Kongehuset
* For Stortinget
* For Fylkesmennene
* For sykehuse, politi og brannvesen
* For PST
* For skolene
* For alle steder hvor det samles mye vennesker.

Om beskyttelse og vern for mennesker, hus og hjem. La oss velsigne alle med ansvar. La oss be om at onde planer avsløres

La oss be for de som er rammet av gresshoppesvermene

Kenya, Etiopia, Somalia, Jemen, Oman og Pakistan opplever en gresshopeinvasjon av historiske dimensjoner. Bønder som har overlevd den enorme tørken, har nå endelig fått regn, bare for å få avlingene sine ødelagt av svære gresshoppesvermer.

La oss sammen med våre bedende venner i Fflald y Brenin. som har tatt dette bønneinitiativet, be til Gud for dem, for lindring, beskyttelse og for forsørgelse.

Måtte Herren gjenopprette det som gresshoppene har stjålet, og måtte kirken i disse landene få kraft og mot til å bli Jesu hender og føtter. (Joel 2,25-27)

Profetisk: Jeg vil lede deg

"Hør Herrens ord Mitt barn: Ser du Meg stå der med en lykt i Mine hender rede til å lede deg ut? Jeg vil være den som lyser opp din sti og være en lampe for din fot. Jeg er ditt lys! Jeg er håpets stråle for deg1 Legg hånden din i Min, og la Meg lede deg til å hvile sammen med Meg ved siden av rislende bekker, i grønne enger, hvor Mitt nærvær er.

Jeg vil lede deg ut dødskyggens dal inn i min kjærlighets beskyttende ly. Jeg er ditt ly og din styrke - og når du skjuler deg i Meg, vil Min Ånd lede deg til et sted hvor du finner trøst og hvile.

Ingen er så forferdelig fortapt at ikke Jeg, Herren, kan led dem ut av mørket og inn i lyset. Ingen har gått så langt at ikke Jeg kan redde dem, selv nå ser Jeg hvor du er og Jeg drar dem vennlig inn i Mine armer.

Så kall på Meg, for Jeg vil aldri svikte når du roper og Jeg vil svare. Du er Min, og Jeg vil aldri slippe deg."

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

La oss takke Gud for internasjonale forbedere som ber for Norge

I dag har jeg kjent på en slik takknemlighet for mennesker i ulike land som ber for Norge. Noen har ta tatt den lange veien fra sitt hjemland, enten det er fra Afrika, Asia, USA eller Europa for å komme til Norge for å be eller overbringe en profetisk hilsen, for egen regning. Jeg har møtt flere av dem gjennom årenes løp.

Flere av dem forteller om forunderlige opplevelser med Gud, hvor Gud har minnet dem på å be for Norge. Noen av dem har ikke visst noe om landet vårt, knaåt nok hørt om Norge. De har betalt dyre flybilletter og overnatting. De har kommet i lydighert mot en profetisk tiltale. Tenk så fantastisk! Tenk at noen er villig til å følge et slikt kall.

Så har vi andre som ikke legger ut på den lange reisen, fordi de ikke kan, av ulike årsaker, men som har fått Norge lagt på deres hjerter. Og som ber og faster.

Selv har en en peresonlig forbeder i Kongo, ja, det er mange av dem i ulike land.

Jeg ber inderlig til Gud om at Han skal velsigne alle disse kvinner og menn - og barn - som ber for Noroge. Måtte Han svare på deres bønner og måtte de profetiske ord de har kommet med, gå i oppfyllelse. Måtte Han lønne dem rikelig tilbake.

Blir du med på å takke Gud for disse trofaste bederne?

Det uskapte lyset

"En natt jeg var i munkecellen min og fremsa Jesusbønnen, ble jeg overveldet av en himmelsk glede. Den mørke cellen var bare opplyst av et enslig stearinlys, begynte gradvis å bli fylt opp av det mest vidunderlige blå-hvite lyset. Til å begynne med var dette lyset veldig intenst. Så ble mine øyne mer vant med dets skinn. Det var Det uskapte lyset som manifesterte seg selv.

Jeg oppholdt meg i denne tilstanden i flere timer, og hadde mistet en hver følelse for det dennesidige. Jeg levde i en annerledes, åndelig verden, svært annerledes enn denne verdens kjødelighet. I denne tilstanden fikk jeg himmelske syner og ekstraordinære erfaringer. Uten at jeg hadde merket meg det hadde det gått flere timer.

Så trakk Det uskapte lyset seg tilbake og jeg vendte tilbake til min tidligere tilstand. Jeg ble sulten og spiste et stykke tørt brød. Jeg var tørst, og drakk litt vann. Jeg var sliten og satte meg ned for å hvile. Jeg følte meg som et dyr beklaget overfor meg selv for at jeg ikke var annerledes enn villdyrene. Denne naturlige ydmykheten ble født inne i meg som en konsekvens av at jeg hadde endret min tilstand.

Fra den åndelige tilstanden jeg var i, hadde jeg trådt inn i denne, og i det jeg oppfattet forskjellen, var det bare fordømmelse og forakt for meg selv igjen. Når jeg gikk utendørs tenkre jeg at det fremdeles var natt og det var fullmåne. Ikke langt fra der hvor jeg bodde det en annen broder på hans eneboersted. Jjeg gikk over til ham og spurte om hvor mange klokken var.

Det uskapte lyset var så intenst at jeg trodde lyset av dag var lik natten og at solen var lik månen."

Hl.Paisios av Athos (bildet)
Oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)