"... for at vi skulle ha fred!"

Påskeaften 2022

I dag hvilte Jesus i graven. Overgitt i Faderens hender. Det er stille. Ingen ting har hast. Alt skjer etter Faderens nøye forutviten, og det finnes ingen panikk, ingen uro, intet stress. Slik burde også vi ta imot denne dagen. Som en gave. Noen timer har døden overtaket, men det skal gry av dag og med ett er Den strålende påskemorgen her da døden må gi tapt for Livet - døden er Ham underlagt.

Denne påskeaften minnes jeg spesielt de profetiske ordene fra Jes 53,5: 

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred og ved hans sår har vi fått legedom..."

"... for at vi skulle ha fred ..."

Det var alt annet enn fred i disipplenes sinn denne dagen! De hadde stengt seg inne bak lukkede dører. Der var det tegn til panikk. Der var det uro og stress. Der flyktet de for døden. 

Kontrasten er stor mellom graven og Øvresalen. Det ene stedet preget av ro, det andre av angst og uro. 

Dette er selvsagt yttersiden. Den fred Jesaja profeterer om er fred med Gud, freden som skyldes Jesu forsoningsverk.Den indre freden. Men den indre freden gir seg uttrykk på mange måter, blant annet ved at den skaper fred der kaos råder. 

"Han er vår fred," sier apostelen Paulus. HAN.

Fred er en PERSON. 

Jesus.