I dag leste jeg om en som forteller om en venn av seg som endelig hadde fått nåde til å tilgi seg selv for alle sine synder og alle sine feiltrinn som menneske, som ektefelle og som kristen.
Min Facebook-venn, Chris Brown, forteller at når han leste om dette, skrev han til denne vennen for å få ham til å fortelle om hva han hadde opplevd.
Vennen kunne fortelle at han for noen år siden hadde oppsøkt et svært gammelt kloster, hvor han hadde fått snakke med en munk og fortalte ham hva han slet med. Munken gjenfortalte historien som Jesus forteller om 'Den gode samaritan', og brukte så den som et eksempel på å ha medlidenhet med seg selv.
Munken sa det slik:
"Om du går nedover en gate og finner en mann forslått og ranet og som ligger der blødende, ville du ikke ha medlidenhet med ham eller ville du fordømme ham for hans svakhet som gjorde det mulig å bli ranet?"
"Min venn svarte at han ville hatt medlidenhet med mannen og ville ha hjulpet ham."
Munken svarte da: "Mannen som ligger der er deg!"
Så skriver min Facebook-venn:
"Selvsagt kan vi ikke rettferdiggjøre våre synder og vi skal selvsagt strebe etter å gjøre det beste og vende oss vekk fra vår synd, men vi er alle blitt frastjålet Guds nåde, vi er blitt slått, påført skader, og etterlatt i grøfta. Likevel, Kristus elsker oss og søker alltid å løfte oss opp fra lidenskapens myr. Når Han elsker oss og vi søker å etterligne Ham på alle måter så skulle vi strebe etter å elske det liv som Gud har gitt oss fordi vi kan ikke elske Ham og samtidig hate det livet Ham har gitt oss."
Så sant dette er.
Måtte Herren sette oss fri fra all selvbebreidelsene, selvforakten, og gi oss en djup erfaring av å være Den elskede, den Gud har sitt behag i, den Han gleder seg over. Den Han elsker. Den Hellige Ånd kan lege oss slik at vi erfarer dette i våre liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar