Herre, la meg få leve med den majestiske ro du viste, når du sto opp igjen fra de døde. Du tok tørkelet ditt hode var svøpt med, og brettet det pent sammen og la det til side.
Frykt ikke! var din hilsen til dine venner i daggryet påskemorgen. Jeg tar med meg den hilsenen inn i hverdagene mine. For det hender jeg frykter.
Med døden nedtrampet du døden,
og til dem i gravene ga du liv.
Gjøvik 23.oktober 2018
Bjørn Olav Hansen (C)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar