Herre, det hender fingrene mine er så stive, jeg får dem ikke med meg. De kommer borti taster på maskina, og sletter det jeg har skrevet, eller skriver bokstaver som ikke skal være med. De bøyer seg ikke selv om jeg sier de skal. De skaper så mye plunder og heft, og tårer.
Herre, jeg trenger bøyde fingre. Form meg, Du, Form mitt liv slik at jeg har åpne hender, rede til å favne, holde, trøste og tørke tårer.
Det er så mange knyttede never, Herre, så mange harde ord, så få bøyde knær.
Leg meg, Herre, så blir jeg legt.
Frels meg, Herre, så blir jeg frelst.
Form meg, og dann meg,
slik at jeg blir til et ærens kar,
for Deg.
Du kan vel begynne om igjen?
Enda en gang?
Gjøvik 16. oktober 2018
Bjørn Olav Hansen (C)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar