Fredrik Krunenes (bildet) er initiativtageren og visjonsbæreren til noe av de mest håpefulle og nyskapende i norsk kristenhet på mange tiår: Ungkloster.
Ungkloster er bofellesskap der man søker sammen i bønn, måltider og tjeneste, der man deler det man har og lærer av hverandre. Det er en invitasjon til en annerledes hverdag med tidebønnenes rytme og rammer preget av fellesskap med hverandre og fellesskap med Gud.
31 åringen, som er pastor i Oslo Sentrum baptistkirke, tidligere Oslo 1.baptistkirke, har hentet inspirasjon fra kirkens aller første tid, og fra den nymonastiske bevegelsen, som har et sterkt fokus på disippelskap og sosialt engasjement for marginale grupper i samfunnet.
Ungkloster har sitt utspring i Det Norske Baptistsamfunn, men nå vurderer også andre kirkesamfunn dette som en mulig virksomhet også for dem. For behovet for nære forpliktende fellesskap er stort, og selv om dette i første rekke er et bofellesskap for unge mennesker, så er det jo ikke noe i veien for at vel voksne mennesker kan forplikte seg på det samme.
Kloster er vel kanskje et ord som vekker både positive og negative assosiasjoner. Blant baptister og andre evangelikale kristne forbindes det gjerne med Den romersk-katolske kirke, men både begrepet og bevegelsen er langt større enn dette. En som så dette var den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer. Til sin bror skrev han følgende i 1935:
"Gjenopprettelsen av kirken vil sannsynligvis komme fra en ny form for klosterbevegelse, som har til felles med den gamle kun den kompromissløse holdningen til et liv levd i samsvar med Bergprekenen i etterfølgelsen av Kristus."
Dette er ikke noe fremmed for baptismen. Reformasjonens tredje gren, den radikale, hvis medlemmer foraktelig ble kalt 'gjendøpere' (anabaptister), la vekt på en radikal etterfølgelse av Kristus, med idealer hentet fra Bergprekenen og urkirken, i nære og forpliktende fellesskap, gjerne bofellesskap.
Dagens rotløse mennesker, og dem er det mange av, lengter etter rytme og forpliktende og nære fellesskap, hvor man kan leve ut troen i praksis i vanlige hverdager.
Og det er dette Fredrik Krunenes har skjønt. Han bar selv på en slik djup lengsel, og fikk se hvordan det kan leves ut etter et opphold i USA for noen år siden. Der levde han i et slikt nymonastisk fellesskap i Atlanta i Georgia, som hadde et sterkt engasjement for byens fattige og marginaliserte.
Fredrik lever hva han tror. Han er en radikaler for Jesus. Uredd. kunnskapsrik, og varm. Han er tilstede for mennesker, elsker ubetinget Jesus, og det sees. Han er engasjert, fordi han tror på dette, og har gitt seg til visjonen han har fått fra Gud. I dag finnes det slike Ungkloster tre steder i Norge, men Fredrik brenner etter å få se flere.
Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har lært Fredrik å kjenne, og jeg deler hans drøm og hans visjon om disse bofelleskapene, og har gjort det i mange år. Det har vært et stadig bønnemne og jeg har undret meg på hvordan Gud ville svare de bønnene. Så "dukker" Fredrik opp, og svaret kommer i form av Ungkloster. Det er i slike fellesskap, i bønnen, i bibellesningen, i måltidsfellesskapet, i etterfølgelsen av Kristus, at håpet for den kristne tros overlevelse i Vesten ligger. Intet mindre. Kirkens fornyelse har alltid kommet fra bedende mennesker, og fra små grupper som lever ut troen i praksis.
La oss omslutte Fredrik og Ungkloster i våre forbønner.
Billedtekst: Fredrik Krunenes. Foto: Tim SalWoong Kim.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar