Det ble en strevsom tid den siste delen av livsreisen etter at kreften meldte sin ankomst. En tid med mye smerter. Uforståelig for oss alle. Men både han og hans kone Laura, våget å vise sårbarheten og kampen, gjennom daglige oppdateringer på Facebook. Og alltid, gjennom alt, for å ære Jesus og gjøre Ham stor. Nesten daglig, helt til det siste, så lenge Fred klarte å skrive, skrev han oppbyggelige og ærlige artikler, for å oppmuntre oss alle til å holde fast ved Guds nåde og følge Kristus med våre liv. Laura har på sin side gitt oss innblikk i de daglige kampene. Det har vært enestående. Vi har vært mange som har fulgt disse oppdateringene med håp, bønn og fortvilelse. Vi håpet i det lengste at Herren ville reise Fred opp igjen og la ham leve, men slik ble ikke.
For en time siden (1900 norsk tid) skriver Laura: "Jeg tror det var rundt 08.30 eller deromkring at han stillferdig gikk inn i evigheten. Han er blitt satt fri og vi vet at dette øyeblikket ikke kom et øyeblikk for tidlig."
Fred var rede. Han var reiseklar og ville bare hjem til Gud. Nå har han funnet fred og er lykkelig hjemme hos Gud. Elsket av Gud, elsket av Laura og barna og familien, og alle hans venner, Han vil bli savnet - veldig. Jeg kjenner på djup takknemlighet for at jeg fikk lære Fred å kjenne og kalles hans venn. Fred hadde mange venner - verden over.
Han vil bli gravlagt mandag. Han var kjent som en mann som kjente Herren, en av Guds venner. Trofast, veldig snill, med en tilstedeværelse som var sjelden, en sjelevinner av rang.
Nå vil våre bønner følge Laura og familien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar