Dette gravminnet griper meg så sterkt! Jeg ser på det, mens tårene renner. Det er helt i orden. Gravminnet gir meg et slikt håp!
Jeg tror Gud helbreder, og har sett det skje flere ganger. Jeg har bedt for mennesker som har vært syke, både her i Norge og i Russland, og sett Gud gripe inn og helbredet dem. Enkelte ganger har det skjedd mens jeg selv har vært veldig dårlig og på det aller svakeste, hva menneskelige krefter angår.
Jeg er blitt salvet og bedt for mange ganger, og for å være ærlig, kan det bli litt slitsomt. Jeg forstår at folk vil det beste for meg, og at det skjer som følge av omsorg, men det kan oppleves som overkjøring også. Men jeg er ikke blitt helbredet, heller blitt verre. Jeg har lagt hele mitt liv i Herrens hender - og der hviler jeg trygt.
Så vet jeg dette: En dag kommer jeg til å bli helt frisk. Det er bare et spørsmål om når. På denne siden av evigheten, eller på den andre siden!
Et bibelord har fått større og større betydning etter hvert som årene går, og det er dette:
"Jeg er oppstandelsen og livet."
Hver dag ber jeg om å få leve i oppstandelsens lys, i påskegleden!
Det holder - for tid og evighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar