Ikke en tid for å sove

Det er noen ord fra Romerbrevet som taler inn i den tiden vi lever i: "Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning." (Rom 13,11-12)

Når Paulus skriver dette gjør han det til en forsamling som er nylig grunnlagt. Den befinner seg på barnestadiet. Det romerske samfunnet og sivilisasjon var i en sørgelig forfatning. Det var forfallstider. Imperiet var i ferd med å brytes opp. I tidligere historie hadde Det romerske imperiet en relativ høy standard for lov og orden, av politisk integritet, av moralsk oppførsel, og sivil lydighet. Men nå hadde dekandens-, lovløshetens-, frihetsberøvelsens- grådighetens- og ambisjonens såkorn begynt å slå rot og synden i samfunnet var kommet for dagen i all sin grelle gru.

Edward Gibbon, den berømte historikeren som skrev klassikeren: 'The Decline and Fall of the Roman Empire'kom med den berømte uttalelsen at Romerrikets fall kom ikke på grunn av ytre motstand, men på grunn av korrupsjon og forfall innenfra. 

Det var et samfunn som dette - ikke ulikt vår egen tid - som den kristne forsamlingen i Rom levde i og hadde fått sin spede begynnelse. De kristne i Rom levde i en tid av sosial-, politisk-, økonomisk, og moralsk krise. 

Det var til denne forsamlingen apostelen skrev at den måtte holde seg våken. Dette var definitivt ikke en tid for å sove, verken den gang eller nå. 

Jesus selv sier det slik, i Mark 13,33:

"Vær på vakt, hold dere våkne! For dere vet ikke når tiden er inne." 

Denne 'vekkelsen' er for øvrig et tema Paulus berører i flere av sine brev:

"Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde og Kristus skal lyse for deg. Pass derfor nøye på hvotdan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje." (Ef 5,14-17)

"Men om tider og tidspunk trenger vi ikke skrive til dere, søsken. For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare, da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og han skal ikke slippe unna. Men dere, søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle komme uventet på dere som en tyv. For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. Så la oss ikke sove som de andre, men våre våkne og edru." (1.Tess 5,1-6)