Og Gud satte i menigheten - lærere, del 3

Selv om Det nye tetsamente sier at både menighetens eldste (presbyteros) og tilsynsmenn - biskoper - (episkopos) skal være  'dyktig til å lære andre' (1.Tim 3,4) og 5,17: de eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel æe verd, særlig de som arbeider i tale og lære', er det å være lærer et eget embete i Kristi kropp: ' Det ser vi blant annet i Ef 4,11, hvor de femfoldige tjenestegavene omtales: 'Han (altså Kristus) er det som ga noen til ... lærere.'

Urkirken 'holdt urokkelig fast ved ... apostlenes lære...' (Apg 2,42). Apostlenes lære er deres undervisning om Jesu liv, lidelse, død, oppstandelse og himmelfart. Grunnlaeget for denne undervisningen finner vi beskrevet i evangeliene, Apostlenes gjerninger, brevene og Åpenbaringen, og en som skal være lærer i Kristi kropp må derfor lære og undervise i tråd med den apostoliske undervisningen. Sentrum for apostlenes lære er undervisningen om Guds rike og Jesu soningsdød på korset. Paulus viser oss hvordan dette trosgrunnlaget blir gitt videre, i det som mest sannsynlig er en tidlig kristen trosbekjennelse:

"For jeg overga dere blant de første ting som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dag erter Skriftene...' (1.Kor 15,3-4)

Vi merker oss at dette var noe Paulus selv var blitt undervist om da han selv kom til troen, og som han nå gir videre til den kristne forsamlingen i Korint. Apostlenes lære er ikke noe vagt og ubestemmelig, men noe veldig konkret. Vi ser dette tydelig i brevet til Judas, som må stå vakt om Aostlenes lære i en tid hvor det såes tvil om den:

'Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som en gang for alle er blitt ovegitt til dere...' (v.3)

Troen i bestemt form - er blitt overgitt eller overlevert. Det er en kontinuiet, en ubrutt linje. Den apostoliske troen endres ikke. Den er fastsatt en gang for alle. Alt som bryter med den apostoliske troen er heresi - vranglære - et annet evangelium. En tro som formidles som har med Jesu død, men hvor man fornekter Jesu oppstandelse, er ingen kristen tro. Apostlene bar nemlig frem vitnesbyrdet om Jesu død og oppstandelse over alt hvor de kom.

La meg gi deg et eksempel på dette fra Apostlenes gjerninger. Paulus befinner seg på Areopagos. Der kommer han i et ordskifte med noen epikureiske og stoiske filosofer, som anklager Paulus for å 'forkynne utenlandske guddommer'. Hvordan kunne disse samtidens filosofer trekke den slutningen? Historikeren Lukas gir oss svaret: '... det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.' (Apg 17,18) Dessverre kommer ikke kommentaren til Lukas så godt frem i våre norske bibeloversettelser, men på gresk kommer dette godt frem. Der står det: '... Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og Anastasia'. De trodde med andre ord at Paulus snakket om to personer, men 'anastasia' betyr 'oppstandelse' på gresk. Så tett sammevevd var altså apostlenes undervisning om Jesus og oppstandelsen, at de som hørte på dem trodde de snakket om to 'utenlandske guddommer'. 

En annen tidlig kristen trosbekjennelse finner vi beskrevet i 1.Tim 3,16:

"Og det må alle bekjenne - stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i  kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet."

Ser ser vi igjen den apostoliske læren i kondensert form.

fortsettes