Bønnen 'Vår Far', del 2

Jeg har hatt en god far. Han og mor ga meg en trygg oppvekst. I vårt hjem kunne man være barn så lenge man ville. Det var lek og latter, og det var alltid plass på fars fang til en liten krabat. Eventyrene hadde stor plass. Hånd i hånd med en slitt arbeidneve gikk jeg tur i skogen så ofte anledningen bød seg. 

Når jeg ble en kristen i 1972 var det derfor ikke vanskelig å forestille seg Gud som en god far. Det var dette gudsbildet Jesus introduserte disiplene for, og det samme gjorde han med meg. Som han gjør med bønnen Vår Far. Ved en anledning, sa Jesus: "Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!" (Matt 7,11) Dette 'mer' er alltid et karakteristisk trekk ved vår himmelske Far, Han er en Gud som 'overgår' alt annet godt. 

Ordene 'Vår Far' som innleder denne vakre bønnen, er både en begjæring og en bekreftelse. Det første Jesus lærer sine disipler når Han skal lære dem å be, er en overveldende gave og trøst, en glede og en inspirasjon. Tenk å få kalle Den Allmektige, Den Veldige, selve universets Skaper, for 'far'. Gjennom hele Bibelen beskrives Gud på en rekke måter, hvor de tre jeg har nevnt, bare er noen få, og hver den avslører for oss ulike egenskaper og karaktertrekk hos Gud, men ordene 'Vår' og 'Far' inneholder alle disse elementene av sannheten om Gud. Det samtidig med av disse to ordene avslører for oss en intimitet, en helt unik kjærlighet: Gud er min Far.

I disse to ordene: 'Vår Far', finnes kjærlighetens fulle og djupe mening. 

"Erfaringen av nærhet og glede i relasjonen til Far leder oss videre til en fordjupet tro og tillit, og når vi erkjenner vår totale avhengighet av Far finner vi også vår djupeste frihet. Det handler ikke lenger om ide om hvem Gud er," skriver den ortodoke presten og teologen Alexander Schemann, og legger til: I bekjennelsen av Far som vår Skaper kommer vi til innsikt i det rette forholdet mellom Gud og mennesket, vi sier ja til Guds invitasjon: å forenes med Ham i kjærligheten. Dette er begynnelsen på det evige liv. Helt i tråd med Jesu ord til Far: Dette er det evige liv, at de kjenner deg den eneste sanne Gud."

"Dere har ikke fått den ånd som slavene har, at dere igjen skulle være redde," skriver apostelen Paulus, og legger til: "Nei, dere har fått den Ånd barna har, den som gjør at vi roper Abba, Far!" (Rom 8,15)

Det er dette tillitsfulle forholdet som eksisterer mellom barnet og en god far Jesus inviterer oss til i bønn. Gud er VÅR FAR, vår Abba. Til Ham kan vi komme med alt. Absolutt alt.

fortsettes