Trikken til Auschwitz

Det siste May Sissel og jeg gjorde før vi  gikk for å legge oss til å sove for natten i går kveld, var å se filmen om den norske jøden Samuel Steinmann: 'Trikken til Auschwitz'. Den gjorde et kolossalt inntrykk. De grufulle bildende og den hjerteskjærende historien fulgte meg gjennom natten. Hvor uverdig vi behandlet de norske jødene. Det var ikke bare den tyske okkupasjonsmakten, men også Norge som nasjon. Tenk at når konsentrasjonsleiren Auschwitz skulle tømmes og nordmennene som var der skulle hjem med de 'hvite bussene', sto fem norske jøder igjen. De ble ikke hentet og måtte forbli i dette helvete på jord. Da de endelig kom hjem til Norge, var det ingen som møtte dem. Deres hjem og eiendeler var beslaglagt. 

Avsløringene om hvordan de norske jødene ble behandlet er et skammens kapittel i norsk historie.  Jødehatet har djupe røtter i Norge, og er fortsatt der, som en gift i befolkningen. Har du ikke sett denne filmen burde du absolutt ta deg tid til å gjøre det.

Kjærligheten til jødene og Israel kom for mitt vedkommende som en følge av at jeg ble en kristen i 1972. Den kom egentlig litt før. Kort tid før jeg ble en kristen så jeg nemlig filmen: 'De 10 bud', med den fremragende skuespilleren Charlton Heston i hovedrollen som Moses. Den filmen har gjort et vedvarende inntrykk på meg, og jeg ser den svært gjerne opp igjen nok en gang. Etter at jeg ble en kristen var jeg så heldig å få være med på bibeltimer med klokkeren i min barndoms kirke: Hunn. Rolf Danielsen hadde en sjelden innsikt og gave i å gjøre det profetiske ord levende for oss ungdommene. Turer til Israel har ikke gjort interessen for Bibelens løfter om Israels land og folk mindre, heller tvert imot.

Mitt syn på Israel og jødene er derfor bibelsk begrunnet. Som i alle andre land kommer politikere og går, men Bibelens løfter gitt som en evig pakt til jødene, Guds utvalgte folk, består. Skulle ikke de bestå er det jo heller ingen garanti for at Gud holder de andre løftene i Bibelen heller. Jeg er derfor av overbevisning en kristensionist. Jeg vet at ordet i visse sammenhenger nærmest er blitt et skjellsord, men for meg er det et hedersord. Så får norske biskoper si hva de vil. De er ikke mine biskoper likevel. Jeg er takknemlig for at min kjærlighet til jødene og til Israel kom via Den norske kirke og klokkeren i Hunn kirke. Selv er jeg ikke lenger en del av den kirken. Men jeg har mange gode venner som er medlemmer der, og mange av dem er prester.

I dag må vi stå opp mot jødehatet og vi må ansvarliggjøre de som sprer antisemittismens gift. Enten den kommer fra høyre- eller venstresiden, fagbevegelsen, kirker, Islam eller 'gode nordmenn'. Vi kan ikke tie om den urett som er begått og begås mot jødene.