Og Gud satte i menigheten - lærere, del 2

Det greske ordet for lærerembetet som er brukt i Det nye testamente er 'didaskolos', som bokstavelig talt betyr, en som underviser, en lærer. Men i vår norske oversettelse av Det nye testamente oversettes 'didaskolos' med 'mester'. Det er åpebare grunner for dette, som har å gjøre med datidens forståelse av forholdet lærer/elev, men som vi i våre dager ikke uten videre forstår. Det er lett å assosiere ordet 'mester' med 'herre', i en norsk kontekst. Men det er et annet ord som brukes på gresk for 'herre', og det er ordet 'kyrios'. Ordet 'mester' er det greske ordet 'didaskolos' som betyr 'lærer', motsvarer ordet 'mathetes' som betyr 'en som lærer', 'elev, 'disippel'. Når ordet brukes i forbindelse med tiltale av Jesus, uttrykker dette ordet en repektfull betegnelse - mester -, slik det også ble brukt om de jødiske skriftlærde. Et eksempel på hvordan ordet 'didaskolos' oversettes direkte med 'lærer' er Joh 3,10, hvor Jesus møter den skriftlærde Nikodemus, og sier: 'Du er Israels lærer, og vet ikke dette?'

På norsk har ordet 'mester' også en annen betydning enn i forståelsen 'herre'. Vi har for eksempel ordet 'byggmester'. En byggmester har ofte lærlinger, altså disipler! Lærlingen går i lære hos sin mester. Slik fungerte undervisningssystemet på Jesu tid. Eleven søkte en mester, og gikk i lære hos ham. Apostelen Paulus, gikk for eksempel i lære hos Gamaliel, en av datidens store mestere. Paulus, som den gang het Saulus eller Shaul, var en lærling av Gamaliel. 

Denne Gamaliel nevnes to ganger i Apostlenes gjerninger. Han var barnebarn av den da så berømte rabbineren Hillen den eldre, og et prominent medlem av Sanhedrin, jødenes høyeste domsstol. Han neves i Apg 5,35-39 og i 22,3, sistnevnte never Paulus at han har vært hans elev.

Så det nytestamentlige undervisningsmønsteret handler om forholdet lærer-lærling, og det er dette forholdet Jesus ber oss videreføre i Misjonsbefalingen. En læring trenger en mester, og mesteren trenger lærlinger.

I følge 1.Kor 12,28 står lærerembetet i den kristne forsamlingen i tredje rekkefølge, etter apostelembetet og profetembetet. Dette viser oss lærerembetets sentrale og viktige plass i Kristi kropp:

"Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere..."

Leser vi evangeliene nøye vil vi merke oss at Jesus gjør to ting: Han forkynner og Han underviser. Det er forskjell på de to tingene, selv om de av og til overlapper hverandre. Det å forkynne og det å undervise har to helt grunnleggede oppgaver å fylle. På gresk, som Det nye testamente er skrevet på, brukes det to forskjellige ord: 'kerysso' og 'didasko'. Det første ordet betyr: 'proklamere', 'forkynne', 'rope ut'. Det handlerom det åpne rom, offentligheten, nå ut til almenheten med De gode nyhetene. Det andre greske ordet oversetes med 'undervise', 'lære'. Dette handler om å undervise de som allerede er nådd med evangeliet - disippelgjøre dem. Dette er den innadrettede tjenesten. 

Et eksempel på anvendelsen av disse to ordene finner vi blanr annet i Matt 4,23:

"Jesus gikk omkring i hele Galilea, og lærte (underviste) i synagogene deres, og forkynte (proklamerte) evangeliet om Riket."

fortsettes