Ecuador: Praktisk fredsarbeid uttrykt gjennom livet i en lokalmenighet

César Moya and Patricia Urueña kom ikke Ecuador i år 2000 primært som menighetsplantere, men 14 år senere etterlater ekteparet seg en helt ny årskongress for ecuadorianske mennoniter.

César Moya og Patricia var hele tiden opptatt av å understreke fredens evangelium over alt hvor de arbeidet. For dem ble det en livsstil. Gjennom ulike ting som de hjalp til å få organisert, oppdaget César og Patricia at det anabaptistiske fredsbudskapet brakte tre ulike kulturelle grupper sammen: urbefolkningen, ulike ecuadorianske med blandet bakgrunn og colombianske flyktninger.

'Det var mange nasjonaliteter representert i menigheten i Quito; den var svært multikulturell,' forteller Moya. 'Mange mennesker hadde fordommer mot de som kom fra andre bakgrunner, men de var i stand til å bryte disse stereotypene med å komme sammen i samme fellesskap'.

Moya kan også fortelle at menigheten har vært et sted for forsoning. Noen av colombianerne som kom til menigheten hadde vært fiender i hjemlandet - en hadde kanskje sympatisert med regjeringen, en annen med geriljaen. Men i menigheten spiste de sammen og tilba sammen. Da er det ikke lett å være fiender!

Alba Silva, lederen for den mennonitiske menighetsplantingen i Jardines del Inca, gir ekteparet César Moya og Patricia Urueñ, anerkjennelse for at det er de som har lært henne hvordan hun skulle leve et liv med Kristus. De gav henne mot og en følelse av hensikt da hun forlot sin voldelige ektefelle. Silva ble aktiv i menighetens arbeid før hun plantet sin egen menighet. Dette forandret hennes liv.

'De fortalte meg at den sanne veien til å vandre med Kristus er en fullstendig hengivelse til menigheten, og hvordan man kan praktisere rettferdighet hver eneste dag. Men over alt dette bar de selv med seg en fred og delte den freden med alle. De er høyt elsket her i Ecuador. Vi savner dem virkelig', forteller Silva til Mennonite World Review.

Fred gjennom respekt
Moya og Urueña er av den overbevisning at spørsmålet om rettferdighet er en svært vesentlig del av fredens evangelium. Dette påvirket deres interaksjon og arbeid med de ulike urbefolkningsgruppene. De brakte fred i form av respekt for den selvstendighet og kultur som disse urbefolkningsgruppene representerer.

Opprinnelig dro ekteparet, sammen med sine tre barn, Daniel, Juan og Andrea, til Ecuador i år 2000 for å gi teologisk veiledning for urbefolkningsgrupper tilhørende Consejo de Pueblos y Organizaciones Indigenas Evangelicas de Ecuador eller Rådet for evangeliske kristne urbefolkningsgrupper og organisasjoner i Ecuador (FEINE).

'Vi var ikke ute etter å endre eller drive proselytt-virksomhet blant urbefolkningsgruppene, fordi det finnes så mange menigheter blant dem fra før. I stedet ville vi anerkjenne det faktum at de hadde sin egen visdom og levemåte. Vi var ikke de som skulle drive noen form for omvendelse eller plante menigheter'.

Denne holdningen gjorde at de bygget sterke bånd med FEINE, og denne måten å arbeide på har ført til en fortsatt respekt for arbeidet som Mennonite Mission Network driver.

Moya og Urueña responderte på et behov i deres eget lokalsamfunn i Quito. Etter å ha drevet med bibelstudier ble de svært oppmuntret til å starte en mennonite-menighet: Iglesia Menonita de Quito og de ønsket at arbeidet skulle bygges slik at menigheten ble sterk og lederansvaret kunne overdras av andre når de reiste fra Ecuador.

Mot slutten av 2002 startet de opp et arbeid blant colombianske flyktninger. Etter hvert omfatter dette arbeidet både mikrolån, hjelp til å søke om asyl og steder å bo.

For 10 år siden startet menigheten opp arbeidet Educación para la Paz (Fredsutdannelse), et månedlig tilbud for barn i alderen 5-14. Hensikten med dette opplegget er å forhindre vold, narkotikamisbruk og tilhørighet til gjenger.

På et møte i nabolaget kunne foreldrene til barna som deltok fortelle at barna hadde endret karakter kolossalt og at de nå levde slik de ble lært!

Ingen enkel vei

Men arbeidet er ikke bare enkelt. Noen forlater menigheten fordi de ikke forstår at det å skape fred er et møysommelig arbeid som krever stor tålmodighet. De anabaptistiske verdiene må også tilpasses livet i Ecuador.

På bildet ser vi César Moya og Patricia Urueña sammen med nasjonale arbeidere i Ecuador.

I 50 landsbyer i India er den kristne tro nå blitt forbudt

I mer enn 50 landsbyer i den indiske delstaten Chatisgarh (bildet), har de hinduistiske myndighetene nå lagt ned forbud mot den kristne tro.

Indiske kirkeledere ber nå indiske myndigheter trekke dette forbudet tilbake. De frykter at det vil forårsake nye bølger av forfølgelse.

'Regjeringen må reversere beslutningen som er tatt i disse landsbyene umiddelbart for å gjenopprette tilliten til de kristne i denne staten, som har vært under et særlig press de siste dagene', sier pastor Vijayesh Lal, som er nasjonal direktør for den religiøse frihetskommisjonen innenfor Den evangeliske allianse i India.

De nye bestemmelsene i delstaten Chatisgarth passerte under dekke av at de skulle forhindre kampanjer hvor hensikten var å omvende hinduer til en annen religion. Både bønnemøter, gudstjenester og propaganda fra andre religioner enn hinduismen er forbudt.

De nye bestemmelsene innebærer så konkrete ting at 52 familier i landsbyen Sirisguda er nektet å få kjøpe mat. Det har allerede kommet meldinger om vold mot kristne i disse landsbyene, og flere har blitt behandlet for skader ved sykehus.

La oss be inderlig til Gud for våre indiske trossøsken.

Åndelig sommerlesning, del 25

For de fleste av oss er munken på bildet helt ukjent. Slik med veldig mange mennesker som er født på ny, og er blitt himmelborgere. De stikker seg ikke frem, de lever tilbaketrukket, men deres bønneliv påvirker en hel verden.

Mannen på bildet er hierodiakon Theodosios av Iviron (1926-2012). Det er alt jeg kan fortelle, men bildet passer veldig godt som illustrasjon til dagens lesning. I Theodosios av Iviron ser man levd liv som dufter Kristus, det sterkeste vitnesbyrd av alle.

Her er noe Henri Nouwen har skrevet, og som jeg har oversatt:

'Å være Guds vitne er å være et levende bevis på Guds nærvær i verden. Hvordan vi lever er viktigere enn hva vi sier, for den rette måten å leve leder alltid til den rette måten å tale på. Når vi oppriktig tilgir vår neste, sier hjertet ord av tilgivelse. Når vi er takknemlige, sier vi ord av takk, og når vi er fulle av håp og glede, sier vi ord av håp og glede.

Når ordene kommer altfor raskt og vi enda ikke lever ut det vi sier, gir vi lett doble budskap. Å si noe med ord og noe annet med handlingene er å være falsk.

Må livet gi oss de rette ordene, og må ordene lede oss inn i det rette livet'.

40 sitater fra urkirken om vold, patriotisme og kjærlighet til sin neste, del 4

Vi fortsetter med å lytte til stemmene fra urkirken og hva de har å si om vold, patriotisme og det å elske sin neste:

Hippolyt (170-236 e.Kr):

Vi må undersøke nærmere yrkene til de som skal bli en del av vårt fellesskap... De som arbeider ved bordellene, lager avgudsbilder, kjører veddeløp, er atlet, gladiator - gi det opp eller bli avvist. En som er ansatt i det militære må forbys å drepe, han kan heller ikke sverge; hvis han ikke er villig til å følge disse instruksjonene, må han avvises. En prokonsul eller magistrat som bærer purpurdrakten og som styrer med sverdet må gi dette opp dette, eller bli avvist. De som enten vil bli døpt eller er døpt og som ønsker å bli soldat, skal sendes bort, for han har vanæret Gud'.

Mathetes i et brev til Diognetys (sent 2.århundre):

Kristne elsker alle mennesker, og blir forfulgt av alle, de blir gjenopplivet, og velsigner, de blir krenket, men viser respekt.

Mercellus, romersk soldat, sagt i det han forlot hæren til keiser Diocletian i år 298 e.Kr:

Jeg tjener Jesus Kristus, den evige Konge. Jeg vil ikke lenger tjene dine keisere. Det er ikke rett av en kristen å tjene denne verdens armeer.

Tertullian (160-220 e.Kr:

Skal vi bære flagg? Det er en rival til Kristus.

(fortsettes)

Kristent TV-selskap gir håp til millioner av mennesker

Mer enn 3000 kristne familier er nå hjemløse i Irak. De måtte forlate alt, og er ikke bare hjemløse på jorden. De har også mistet alle sine eiendeler.

Midt i denne fortvilelsen forsøker TV-selskapet SAT-7 å bringe disse kristne håp. I flyktningeleire er det mange som ser TV. SAT-7 sees av mer enn 15 millioner mennesker i denne regionen. 98 prosent av dem er ikke kristne. Det gir enorme muligheter.

Og vitnesbyrdene TV-kanalen mottar er mange. Om mennesker som finner Jesus som sin Frelser og Herre, om menigheter som etableres, og helbredelser.

Og kristne får hjelp gjennom solid bibelundervisning til å holde fast ved sin tro. La oss huske dette viktige arbeidet i våre forbønner. TV-selskapet SAT-7 når mennesker som det ville ha vært umulig å nå på annen måte.

Åndelig sommerlesning, del 24

I dag leser vi sammen en tekst av Wilfrid Stinissen: En rolig rytme.

'Stress er en slags vold mot tiden. Hvert menneske har sin naturlige rytme. Denne rytmen må du tilpasse deg hvis du ønsker fysisk, psykisk og åndelig utvikling. Naturligvis havner du av og til i situasjoner der du må øke tempoet. Men vanligvis bør du være følsom for din egen rytme.

Et stresset menneske lar aldri handlingene få tid til å modnes. Derfor blir de tomme og innholdsløse og bærer ingen gode frukter, verken for dem som utfører dem eller for andre. Den som er stresset, 'kaster' handlingene sine ut med en voldsom kraft. Men den som lever etter sin egen rytme, lar rolig handlingene vokse fram fra djupet.

Vi har alle muligheten til å bearbeide og overvinne vår hang til stress. Selv om ytre omstendigheter pålegger deg en altfor rask rytme, kan du av og til gjøre en aldri så liten pause for å hente fram kreftene og finne igjen deg selv og din egen rytme. Kanskje finner du Gud også. En indre bønnestund, kort eller lang, er den aller beste formen for pause. Der finner du igjen Skaperens egen rytme!

Naturen kan lære deg mye om respekten for den riktige rytmen. Tenk på hvor rolig og fredfullt såkornet vokser i åkeren. Det vokser uten hastverk, av sin egen indre voksekraft. Hvis en plante ville vokse fortere enn den indre kraften tillot, så ville den blitt stresset. Men slik er det aldri med planter. Det lønner seg ikke å bryte opp en blomsterknopp med vold. Det bare ødelegger blomsten. En levende organisme skal aldri forseres.

Slik er det med deg også. Du kan bare bli det du er ment å være hvis du følger den takten Gud har gitt deg'.

(Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 33)

Sønderknust for Guds ansikt: Palestinske kristne og messianske jøder i inderlig bønn om frelse og fred

Det du er i ferd med å lese skriver ikke media om. Dessverre. Det jeg er i ferd med å fortelle deg handler om noe unikt Gud gjør i Israel akkurat nå!


Tirsdag i forrige uke - den 15. juli - dro flere palestinske kristne ledere til Karmel-fjellet, til den messianske menigheten og bønnesenteret: Kehilat HaCarmel for å be sammen! Det skjer samtidig mens Israel bomber i Gaza og Hamas og andre skyter raketter inn i Israel. De som kom sammen på bønnesenteret, som ledes av David Davies, en av David Wilkersons nærmeste medarbeidere, representerte ulike kulturer og språk, og kanskje også forskjellig politisk agenda, men det som førte dem sammen var at begge gruppene tilhører Kristi kropp!

Og det å fokusere på Jesus - Messias - er utvilsomt dem beste måten å være sammen på!

'For Han er vår fred. Han som har gjort dem begge til ett, og som brøt ned skilleveggen som som sto imellom'. (Ef 2,14)

Dette ordet står skrevet på veggen i inngangspartiet til dette bønnesenteret, og er det første som møter deg når du kommer.

Bønnesamlingen startet med en felles syndsbekjennelse og omvendelse og et oppriktig bønnerop om en åndelig oppvåkning i landet. Mennesker gråt og ba om nåde og syndernes forlatelse. De ba om frelse for både palestinere og jøder, for israelske ledere og palestinske ledere. De ba om visdom og om fred.

Her - i disse sammenkomstene mellom jøder og hedninger, mellom palestina-arabere og jøder - ligger håpet for Israels framtid.

Hvor er medlidenheten blitt av i konflikten mellom Israel og palestinerne?

De siste dagene har jeg kjent på en djup sorg. Den har forsterket seg etter hvert som jeg har lest spaltemeter på spaltemeter med innlegg på Facebook om den pågående konflikten mellom Israel og Gaza.                                         

Noen legger ut statuser mange ganger om dagen. Men alltid fra en side. Den israelske. Innleggene er blottet fra medfølelse over de som lider på Gaza, over de drepte barna, alle sivile liv som har gått tapt. Det gråtes ingen tårer.

De som kjenner meg vet at jeg er en venn av Israel. I mange år har jeg drevet et bønnearbeid, hvor bønn for Israel har vært en viktig del. Lokalt har jeg sammen med en venn tatt initiativet til å starte en Israelsforening. Jeg har talt på Israels-konferanser i inn- og utland, og har gode kontakter i menigheter og i bønnebevegelsen i Israel.

Det er hjerteskjærende det som skjer både i Israel og i Gaza. På begge sider er det tap av menneskeliv, traumatiserte barn, ødelagte hjem.

Men hvor er medfølelsen? Hvor er sorgen? Hvem gråter med de gråtende?

Jeg hører folk si: Barn blir drept i alle kriger, og Hamas bruker sivilbefolkningen som levende skjold. Ja, det er grusomt. Men hvor er medlidenheten med de som mister sine barn? Med de døde?

Hvordan er det mulig å unnlate å fortelle om de sivile tapene på Gaza? En hel familie som blir utryddet - og ingen av mine Facebook-venner som støtter Israel gråter? De forteller kun at et sykehus skjulte Hamas-terrorister og dermed var sykehuset et legitimt mål, eller at det og det huset skjulte terrorister. Det er sikkert sant. Men - det er et men her: fraværet av den medlidenheten som preger evangeliet vi er satt til å formidle.

Folk som ikke bekjenner troen på Jesus reagerer. Evangeliet kommer i vanry. Det bekymrer meg. Jeg hører stadig folk si:

'Hvordan kan dere være så følelseskalde? Hvorfor reagerer dere ikke når barn blir drept?'

I stedet for å skyve disse reaksjonene fra oss bør vi stanse opp! Tenke! La det synke inn over oss hvordan det er for en palestinsk far og en palestinsk mor å miste sine barn!

Ville Jesus ha reagert slik som vi gjør? Jeg tror Han gråter over det som skjer i Israel og på Gaza, og Han vandrer blant de døende, de døde, de traumatiserte, de som skjelver og er redd for natten.

Hvorfor gjør ikke ikke vi det?

Tenk om vår følelseskulde hindrer mennesker i å se Jesus?

Jeg vet allerede før jeg setter punktum for denne bloggartikkelen min at noen av mine Facebook venner kommer til å slette meg som venn, og at jeg mest sannsynlig har mistet noen tale-oppdrag. Men jeg kunne ikke la være å skrive dette. Jeg kjenner at denne følelseskulden gjør noe med meg som menneske - og som kristen.

Denne dagen er en spesiell bønnedag for de som lider

Refugee Alliance, som arbeider blant verdens flyktninger, oppfordrer oss til å bruke denne onsdagen til bønn for alle de som lider i Syria, Egypt. Libya, Israel, Gaza og spesielt for de som blir forfulgt for sin kristne tro.

Norge opplever nok en varm sommerdag. Mange har ferie - og nyter den. Det skal de gjøre uten å ha dårlig samvittighet.

Men vi kan alle avsette noe tid til å be for våre trossøsken. Som kanskje opplever samme varme været, men som denne dagen betaler en svært høy pris for sin tro. Noen av dem er på flukt, andre sitter fengslet, noen pines og plages.

På bloggen finner du navn også på enkeltpersoner. Be for dem med navns nevnelse. Det gjør det enda mer konkret - for din egen del.

Folk fra Refugee Alliance kommer til å være hele dagen i bønn. Du kan be
der du er, og de ber deg sette av 2 timer til å be på onsdag.

Åndelig sommerlesning, del 23

Det er en tekst skrevet av Johannes av Damaskus (645-749), sin tids viktigste teolog og kirkefader, vi skal lese sammen på den 23 dagen av vår åndelige sommerlesning:

'Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd'. Det er derfor til stor glede for sjelen å lese Bibelen.

'Han er lik et tre, plantet ved bekker med rinnende vann'. Sjelen vannes av Bibelen. Slik får den vitalitet, bære god frukt, som er den sanne tro, og smykkes rikt med grønt løv, som er gjerninger som er Gud til behag.

Bibelen leder oss til sann hellighet og til hellige handlinger. Den oppmuntrer oss til å søke dydene og forakte det onde. Bibelen er som en duftende hage, skjønn og herlig. Våre ører henføres av fuglesangen som er vidunderlig i sin guddommelige harmoni. Den rører ved våre hjerter, trøster oss i sorgen, demper vreden og fyller oss med evig glede.

La oss ivrig og utholdende banke på dens port. La oss aldri holde opp med å banke på. Den vil bli lukket opp.

Om vi har lest en side i Bibelen to eller tre ganger uten å ha forstått den, la oss lese den om igjen og meditere over den. La oss i denne hages kilde søke 'en kilde med vann som veller fram og gir evig liv'. Vi vil få kjenne en glede som aldri blir uttømt, for uutømmelig den nåde som er å finne Bibelens hage.

Åndelig sommerlesning, del 22

Lesningen for denne 22 dagen er en tekst skrevet av Hippolyt (ca 170-235), presbyter i Rom, og forfatter av en rekke skrifter, bl.a Den apostoliske tradisjonen, som gir oss et detaljert innblikk i menighets- og gudstjenestelivet på 200-tallet:

Livet spredte seg til alle vesener og alle ble fylt av et stort lys: soloppgangens Soloppgang tok verdensaltet i besittelse.   

Og Han som var til 'før morgenstjernen' og før stjernene, den store Kristus, udødelig og uten ende, lyser over alle vesener sterkere enn solen.

Derfor begynner for oss som tror på Ham, en lysets dag - den er lang, den er evig, den formørkes ikke: den hemmelighetsfulle påske.

Seiersrapporter fra Øst-Europa

Jeg fikk et brev i posten i dag, som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Fra misjonsforstanderen i Ljus i Öster - tidligere Slaviska Missionen, Hans Lindstrand (bildet).

Han skriver at han egentlig kunne la hele dette brevet handle om den økende undertrykkelsen man opplever i mange av de områdene som denne misjonsorganisasjonen jobber i. For i Kina og Sentral-Asia øker trykket på de kristne, og i den østlige delen av Ukraina har jøder og evangelisk kristne blitt utsatt for både trusler og forfølgelse. Misjonsforstanderen i Ljus i Öster kommer også med alarmerende opplysninger om at også i det nokså frie Georgia blir evangeliske troende forfulgt. Ikke uventet fra de ortodokse.

'Men,' skriver Hans Lindstrand, 'jeg vil heller fortelle om troende som i likhet med Peter og Johannes' opplever helbredelser, og bønnesvar.

'Maken til kreativitet og frimodighet for å nå ut med evangeliet om Jesus Kristus, skal en lete lenge etter, til tross for det de gjennomgår,' skrier Lindstrand.

Han nevner eksempler på dette:

Forsamlingene vokser, ikke minst gjennom at mennesker selv får oppleve helbredelsesunder. Mange av disse forsamlingene kan ikke møtes til vanlige gudstjenester, men de finner andre måter å møtes på, slik at de kan være sammen, be og lese Guds ord. Det være seg på offentlige steder, i parker i skjul når det er mørkt, i skogen eller i små grupper i hjemmene.

'Jeg har hørt om "flytende eldsterådsmøter" i et basseng, "minibuss-gudstjenester" og samlinger for kvinner om natten. Til tross for at det er forbudt arrangerer forsamlinger familie- og ungdomsleire på ulike måter ute i det fri om sommeren', skriver Hans Lindstrand.

Som også forteller fra Kina:

'Når jeg besøkte Kina for en tid tilbake fikk jeg rapporter om hvordan først og fremst forsamlingene ute på landsbygda hele tiden når nye mennesker som vender seg til Jesus. De rapporterte også at det er vanskeligere å nå de som bor i byene, fordi materialismen har slått kloa i dem. Selv fra Sentral-Asia kommer det gledelige rapporter om vekst. En pastor forteller at hans forsamling nå har vokst til 22 husgrupper med omlag 150 personer - og da våger de bare å innby de som de stoler på til møtene i hjemmene. Flere av disse er blitt kristne'.

Sine egne problemer til tross - forsamlingene på disse stedene arbeider for å starte nye forsamlinger! Pastoren fra Sentral-Asia fortalte Hans Lindstrand:

'Arbeidsløsheten er stor, sykdommer vanlige, kvinner spontan-aborterer og barn blir født med funksjonshemninger. Jorda duger knapt nok å kunne dyrke noe på og mange drikker for å glemme sitt elendige liv. Disse menneskene trenger virkelig å oppleve frelsen i Jesus Kristus'.

Medarbeiderne i Ljus i Öster gjør et fantastisk arbeid. Støtt dem gjerne økonomisk og i forbønn.

Nettsiden deres finner du her: http://www.ljusioster.se

Taushet om Ukrainas 42.000 internflyktninger

'Forrige helg ble flere drept i Ukraina enn i Israel. Få synes å bry seg. Det måtte en flystyrt til'.

Slik lyder ingressen til Mæland på lørdag i VG. Artikkelen innledes med:

'Det foregår en borgerkrig midt i Europa. Ukrainske regjeringssoldater skyter og får skudd i retur fra russiskvennlige selverklærte soldater. Men konflikten, som i høyeste grad også rammer sivile, har for lengst tapt vår interesse. Frem til torsdag ettermiddag, da 298 utlendinger ble drept i ukrainsk luftrom'.

Særlig når vi fikk vite at mange av de drepte var vest-europeere.

Men hvem bryr seg om 42.000 internflyktningene?

En baptistkirke i den ukrainske byen Kharkov (bildet), tar imot 30-40 flyktninger hver eneste dag. De kommer fra byer som er blitt tatt over av separatistene. 18.500 ukrainere i midlertidig husvære i Russland, og 7.000 er blitt flyttet byer som ligger et stykke fra grensen. Alle tallene kommer er FN.

Mange av internflyktningene har flyktet fra det østlige Ukraina i de klærne de står og går i. Lokale menigheter gjør hva de kan for å skaffe dem mat og klær og husvære. De kjøper bleier til barna, og i noen tilfeller må de også skaffe til veie frysere som kan brukes i kirken for å ta vare på maten i påvente av nye flyktninger.

Menigheter over hele Ukraina er forent i denne oppgaven. Fra tidlig morgen til sene kvelden. Det går hardt ut over økonomien deres.

Hvorfor er så få kristne i Norge opptatt av dette? Hvorfor skriver ikke norske medier om det som nå skjer på europeisk jord? Mange kristne er opptatt av konflikten mellom Israel og Palestina. Men jeg ser få eller ingen som er opptatt av sine lidende trossøsken i Ukraina - eller for den saks skyld Syria. Status etter status på Facebook handler om Israel, og noen er opptatt av flystyrten. Men ikke av en borgerkrig som raser noen mil unna oss.

Woodcrest Bruderhof feirer 60 års jubileum

60 år er ikke mye - ikke når vi snakker om kirkehistorie. Likevel er det all god grunn til å feire!

Woodcrest Bruderhof, en av elleve kommuniteter som hører til den anabaptistiske Bruderhof-familien, finner du 4,8 kilometer vest for Rifton, eller drøye 112 kilometer nord for New York City. Kommuniteten ble etablert tidlig på sommeren i 1954 i et skogsområde bestående av en rekke hus. På 1950-tallet besto kommuniteten av 230 voksne, barn og gjester. Her ble Plough Publishing House etablert, og her begynte man å lage de svært populære trelekene som Bruderhof er blitt så kjent for.

Bruderhof-bevegelsen ble grunnlagt i Tyskland i 1920 av Eberhard Arnold, protestantisk teolog og filosof, etter at han stiftet bekjentskap med 1600-tallets Døperbevegelse. I 1920 leide han et hus i Sannerz og grunnla en kommunitet han gav navnet Bruderhof, etter mønster fra 'brødregårdene' til den grenen av Døperbevegelsen som kalles Hutterianere.

Hutterianerne hentet sin inspirasjon fra menigheten i Jerusalem som praktiserte eiendomsfellesskap. Også medlemmene av Bruderhof har alt felles. Når kommuniteten i Sannerz hadde vokst ut av huset de leide, flyttet de til  et stort hus i Rhön-fjellene som lå like i nærheten. Her oppholdt de seg til nazistene dukket opp, 14.april i 1937, og konfiskerte eiendommen. Bruderhof-medlemmene måtte flykte, først til Lichtenstein, Storbritannia, senere til Paraguay, før de så etablerte seg i USA.

Bruderhof-bevegelsen hører med til 'fredskirke'-familien. De er overbeviste pasifister og bygger sin overbevisning på Bergprekenen.

Bruderhof har i dag kommuniteter i USA, Storbritannia, Tyskland, Paraguay og Australia, og teller på verdensplan 2.600 døpte medlemmer, i tillegg kommer barna. Selv har jeg hatt kontakt med Bruderhof-bevegelsen siden tidlig på 1970-tallet.

Bildet er hentet fra 60 års jubileet som nylig ble markert. (Foto: Bruderhof)

SISTE: Dramatisk utvikling for kirken i Mosul - kloster fra 300-tallet inntatt av ISIL

Det skjer svært dramatiske ting i Mosul.

Terrorister fra den islamistiske gruppen ISIL har nå overtatt det assyriske klosteret Mar Behnam. Mange er nå redde for at klosteret, som er fra 300-tallet, skal bli totalt ødelagt.

Dette skjedde søndag.

Lørdag ble en kirke fra 1800-tallet stukket i brann (bildet). I følge den syrisk-katolske patriarken, Ignatios Josef III Yonan, skal også erkebiskopsetet i Mosul være satt i brann, og det samme med deres bibliotek. Uvurderlige skatter skal dermed ha blitt ødelagt for alltid.

I følge det katolske nyhetsbyrået FIDES skal styrker fra ISIL ha kommet til Mar Behnam-klosteret søndag, og tvunget de tre munkene som befant seg der og noen få familier, ut av klosteret og så jaget dem vekk.

SISTE: Biskop som koblet paven sammen med Kenneth Copeland død i motorsykkelulykke

Biskop Tony Palmer (bildet), døde søndag etter skadene han pådro seg i forbindelse med en motorsykkelulykke.

Det vakte berettiget oppsikt når en episkopale biskopen, som er en nær venn av pave Frans I, koblet paven sammen med blant annet Kenneth Copeland for kort tid siden. Bildene av pave Frans I, benket rundt et bord med noen av lederne for Trosbevegelsen, gikk verden over.

Motorsykkelulykken fant sted i Storbritannia. Biskop Palmer pådro seg livstruende skader, og livet sto ikke til å redde, selv etter en flere timer lang operasjon.

Det var i januar i år at biskop Palmer besøkte pave Frans I i Vatikanet. Under møtet brukte han sin I-Phone til å få paven til å lese inn en hilsen til en stor pinsekarismatisk konferanse hvor Kenneth Copeland var vert.

Biskop Palmer deltok senere på konferansen, og spilte av videoen. Han talte også til forsamlingen og sa: 'Luthers protest er over. Er deres?'

Opplysningene bekreftes av erkebiskop Charles Hill, og av Facebook siden til svigermoren til biskop Palmer.

Åndelig sommerlesning, del 21

På dag 21 av vår åndelige sommerlesning leser vi en ny tekst av Watchman Nee. Han tar sitt utgangspunkt i Salme 73,25:

'Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden'.

Vår helhjertede overgivelse til Herren stopper ofte opp på en eneste ting, og Gud venter på at vi skal gi slipp på den ene tingen. Han må ha den, for Han må ha vårt alt.

Noe en av de store, nasjonale lederne skrev i sin selvbiografi, gjorde et dypt inntrykk på meg: 'Jeg ønsker intet for meg selv, jeg ønsker at mitt land skal ha alt'. Hvis en mann kan være villig til å yte sitt alt for fedrelandet, og ikke beholde noe for seg selv, skulle ikke vi da kunne si til vår Gud: 'Herre, jeg ønsker intet for meg selv, jeg vil at Du skal få alt. Jeg vil bli det du ønsker jeg skal bli, jeg ønsker ikke del i noe som ikke er i Din vilje?'

Han kan ikke få sin rette plass som Herre før vi finner vår plass som tjenere. Han ber oss ikke om å ofre oss for Hans sak, Han ønsker at vi betingelsesløst underordner oss Hans vilje'.

Ny bølge av forfølgelse mot kristne i den kinesiske Xinjiang regionen

Husmenigheter i flere deler av den autonome Uyghur regionen, som ligger lengst vest i Kina, har vært utsatt for forfølgelse den siste tiden. Det er ChinaAid som melder dette.

I begynnelsen av juli ble en pastor i en husmenighet i det autonome prefekturet Yili Kazakh, arrestert i Beijing. Seks menighetsmedlemmer i Kuerle ble også arrestert, og utsatt for harde forhør i forbindelse med en sommerleir for ungdom og en amerikansk lærer er blitt utvist etter at politiet avbrøt en gudstjeneste i Urumqi.

Pastor Lou Yuanqi fra Yili ble arrestert på flyplassen i Beijing 7. juli. Da var han på vei for å møte familie i Kinas hovedstad. En venn av familien, Zhang Shengqi, som er bosatt i Beijing, forteller at Lou ringte sin familie etter at han var blitt arrestert. Familien har senere fortalt at sikkerhetspolitiet i det autonome prefekturet Yili Kazakh, hadde kontaktet politiet i Beijing og bedt om at pastor Yuanqi ble arrestert. Etter å ha blitt forhørt hele natten ble han så satt fri.

I mellomtiden - 6.juli - ble seks pastorer og menighetsansatte som tilhører en husmenighet i Kuerle arrestert. Kuerle ligger i det autonome mongolske prefekturet Bayin’gholin.  Dai Jin, Deng Wenjun, Shi Chuanxin, Peng Jun, Tian Yang, Wang Ruyu ble arrestert anklaget for å ha 'tvunget religion på studentene'.

3. juli dukket sivilkledd politi opp på en musikksamling i en husmenighet i Urumqi og hevdet at dette var en illegal samling. Det var 20 mennesker til stede, og samtlige ble tatt med til politistasjonen for avhør.  En amerikansk musikklærer som deltok på samlingen ble også arrestert og senere utvist av landet.

La oss huske våre forfulgte trossøsken i våre forbønner.

Vekkelse blant urbefolkningen i USA

Gud gjør et storverk blant urbefolkningen i USA. Det vitner dåpsbildet om!

Warrior Leadership Summit, en årlig ungdomskonferanse i USA, bringer nå vekkelse til den amerikanske urbefolkningen.

Ron Hutchcraft i Ron Huctchcraft Ministries bruker Matt 4,16 for å beskrive det som skjer nå: 'Det folket som satt i mørket, har sett et stort lys, og over dem som satt i dødens land og skygge, har lyset gått opp'. 

Det var nettopp det som skjedde på Warrior Leadership Summit. Dette er en konferanse designet for å disippelgjøre og oppmuntre ungdom tilhørende urbefolkningsgrupper, i alderen 15-35 år. Hver sommer kommer hundrevis av ungdommer fra ulike indianerstammer fra hele USA og Canada sammen for å tilbe Jesus, få undervisning, ha det moro, få nye kontakter.

Under temaet: 'Ut av skyggene' tar de som underviser for seg tema som: selvmord, avhengighet, seksuelt misbruk, brutte familier, sinne, fraværende fedre, med mer.

- Dette er de mest sønderbrutte av alle tverr-kulturelle unge menneskene jeg har møtt i min levetid, sier Ron Hutchcraft i et intervju med Mission Network News.

Talerne på konferansen talte frimodig om det håp som finnes i Kristus.

- Omlag en av hver tredje deltager på denne konferansen gav sitt liv til Kristus, forteller Ron Hutchcraft og legger til: I vår hadde vi dobbelt så mange som lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro i innsjøen like ved konferansestedet.

40 år siden tyrkerne invaderte Kypros

I dag er det akkurat på dagen 40 år siden Tyrkia invaderte Kypros.

Invasjonen i 1974 kostet 3000 menneskeliv, og såret tusenvis av andre. 1.619 mennesker ble rapportert savnet.

I dag er det blitt holdt minnemarkeringer en rekke steder på Kypros. For alle de drepte, men også for å markere den urett som stadig er gjeldende. Øya er i praksis delt i to som følge av det som skjedde i 1974.

La oss friske opp hukommelsen! Jeg siterer Store Norske Leksion:

"Etter en periode med gresk og gresk-kypriotisk press for union med Hellas, angrep Tyrkia Kypros i 1974 og okkuperte norddelen av øya. Her opprettet de Den tyrkiske føderale stat Kypros året etter. 160 000 gresk-kyprioter flyktet sørover og 60 000 tyrkisk-kyprioter flyktet nordover. I 1983 erklærte den tyrkiske okkupasjonssonen en selvstendig republikk med navnet Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Gjentatte forsøk på mekling har ikke klart å forene de to delene av øya."

Her finnes mer om det som skjedde for 40 år siden:

http://greekcurrent.com/foreign-correspondents-recall-turkish-invasion-of-cyprus/

https://www.youtube.com/watch?v=MYJI4ubiiZY

www.theguardian.com/world/2014/jul/06/turkish-invasion-divided-cyprus-40-years-on-eyewitness-greek-cypriot-family

Daily Mail har publisert unike bilder i anledning 40 års jubileet, du finner dem her:

http://greece.greekreporter.com/2014/07/20/shocking-photos-for-40-year-anniversary-of-turkish-invasion-of-cyprus/

Foto: Daily Mail.uk

Hengitt kristen ungdomsarbeider døde i flytragedien i Donetsk

Det begynner nå å gå opp for oss konsekvensene av den forferdelige flykatastrofen i Donetsk. Særlig når historie til ofrene begynner å bli kjent.

I dag fikk jeg en epost fra vår venn, Peter Hoover, som er leder for den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship i Australia. Han forteller at i dag på Herrens dag har tilbrakt tiden sammen med Kositsin-Oreshkin familien. De tilhører en liten forsamling av russiske troende i Tasmania, en konservativ avdeling av et mye større australsk-russisk kristent fellesskap.

Kositsin-Oreshkin familien er troende som kom som har kommet fra Harbin i Kina til Australia for en god del år siden. Deres sønn, Victor (bildet), er en av de 298 som mistet livet da det malaysiske flyet ble skutt ned, mest sannsynlig av russiske separatister.

Denne søndagen slår australske medier opp hans historie. Det er historien om en hengitt ung kristen mann som etterlater seg et sterkt vitnesbyrd.

Fredag morgen dro hans foreldre fra Lidcombe i den vestlige delen av Sidney til flyplassen i byen for å hente deres sønn. 30 åringen dukket aldri opp. I stedet mottok de den forferdelige nyheten via en telefonoppringning fra det australske utenriksdepartementet.

Victor Oreshkin var et aktivt medlem av den forsamlingen han tilhørte - Lidcombe Slavic Evangelical Pentecostal Church. Blant annet med å organisere ungdomskonferanser. Nå i juni var ham med på å organisere en ungdomskonferanse med tittelen: 'Hold deg nær til Gud, så holder Han seg nær til deg'.

'Han var en virkelig en vesentlig del av vår menighet, og vi føler virkelig med Victor og hans foreldre', forteller menighetens pastor, Aleksander Minchenko til dagens Sidney Morning Herold.

Pastoren er også en nær venn av familien.

38 personer fra Australia ble drept i den grusomme terrorhandlingen.

Peter Hoover forteller at han selv har flydd med Malaysian Airlanes, og mest sannsynlig med et av flyene som nå har vært involvert enten det som forsvant eller det som ble skutt ned.

Han skriver: 'La oss vende blikket opp - til Jesus - for vår forløsning stunder til'.

40 sitater fra urkirken om vold, patriotisme og kjærlighet til sin neste, del 3

Vi fortsetter å lytte til stemmene fra urkirken om deres syn på vold, patriotisme og nestekjærlighet:

Tertullian (160-220 e.Kr):

'Folk spør: Først, kan troende verve seg til militæret? For det andre: kan menige, eller de som er av lavere rang, som verken deltar i hedenske ofringer eller utfører dødsstraff, bli medlem av menigheten? Svaret på begge spørsmålene er nei'.

2.Klemensbrev 13,3-4 (140-160 e.Kr):

'For når hedningene hører Guds ord av vår munn, beundrer de dem fordi de er vakre og mektige. Men når de deretter lærer våre gjerninger å kjenne, at de ikke holder mål med de ordene vi taler, sa slår de over til spott og sier at det er en slags myte og bedrag. For når de hører av oss at Gud sier: Det er ikke noe å takke dere for om dere elsker dem som elsker dere. Bare da fortjener dere takk om dere elsker fiendene og de som hater dere. Men når de ser at vi for det første ikke elsker dem som hater oss, og dernest ikke engang dem som elsker oss, da ler de av oss og Navnet blir spottet'.

Athenagoras (133– 190 e.Kr):

'Vi kristne kan ikke tåle at noen blir henrettet, selv ikke om det er rettferdig'.

Tertullian (160-220 e.Kr):

'Lær om den uforgjengelige kongen, og kjenn Hans helter som aldri vil være med på å slakte ned folket'.

Aristides av Athens (2 århundre):

'Kristne appellerer til de som som gjør galt mot dem, og gjør dem vennlig innstilt mot seg, de er ivrige etter å gjøre godt mot sine fiender; de er milde og forsonende'.

Speratus (martyr år 180 e.Kr)

'Jeg anerkjenner ikke noe imperium i denne nåværende tidsalder'.

(fortsettes)

Har forkynt evangeliet for 10.000 ungdommer siden palmesøndag

Dan Trevino (bildet), lytter stadig til marerittene som fra unge mennesker som holdes på en militærbase på grensen mellom USA of Mexico. Han har fått lede mange av dem til tro på Jesus.

Siden palmesøndag har Dan Trevino forkynt evangeliet for mer enn 10.000 ungdommer, og gitt disse emigrantene nytt håp i Kristus.

Trevino, som er assisterende pastor i Baptist Temple i San Antonio i Texas, flere gudstjenester hver uke for barn- og ungdom i alderen 11-17 år. De holdes innesperret på Lackland Air Force Base, etter at de ulovlig har forsøkt å ta seg inn i USA.

Dan Trevino møter stadig fordomsfulle kommentarer fra amerikanere som mener dette kun er et politisk spørsmål. Selv ser han det som en fantastisk mulighet til å nå så mange unge mennesker med evangeliet.

Han holder nå fire gudstjenester hver eneste søndag - tre for gutter, og en for jenter. Frammøtet varierer, men hver søndag forkynner han evangeliet for et sted mellom 1.000 og 1.400. Han lytter gjerne til deres historier, og mange av de som deltar på gudstjenesten, kommer også til et ukentlig bibelstudium.

Åndelig sommerlesning, del 20

Vi fortsetter å lese Watchman Nee (bildet) sammen:

'Guds hensikt åpenbares i Rom 8,29: "For dem som Han kjente på forhånd, dem har Han også forutbestemt til å bli likedannet med Sin Sønns bilde, for at Han skulle være den Førstefødte blant mange brødre".

Gud har et inderlig ønske om å ha mange sønner, og Han ønsker at alle disse sønnene skal være lik Hans ene Sønn. Da vil ikke Hans Sønn være den Enbårne, men den Førstefødte blant mange brødre. Guds lengsel er å vinne seg en slik gruppe mennesker.

Dersom vi ser dette, kommer vi til å innse hvor dyrebart mennesket er, og vi kommer til å fryde oss hver gang ordet menneske blir nevnt. Å, hvor høyt Gud verdsetter mennesket! Han ble til og med selv et menneske! Guds plan er å vinne mennesket'.

(Watchman Nee: The Glorious Church. Living Stream Ministry)

SISTE: Det skal være 50 kristne familier igjen i Mosul - de står i fare for å bli henrettet

Det skal befinne seg 50 kristne familier i Mosul etter at den islamistiske terrorgruppen ISIL tok over byen.

Det opplyser den kaldeiske erkebiskopen i Erbil, Bashar M. Warda (bildet).

Han forteller også at juni var den første måneden på 1600 år det ikke ble feiret noen gudstjeneste i Mosul!

Erkebiskop Warda bekrefter opplysningene som Canon Andrew White kom med i dag tidlig, og som jeg publiserte her på bloggen: De militante islamistene i Den islamske staten og Levanten (ISIL) har gitt kristne i Mosul valget mellom konvertere, betale ekstra skatt til islamske Sharia-domstoler eller dø.

Den kaldeiske erkebiskopen er blitt intervjuet av Release International. Han sier at de historiske kristne stedene heretter bare vil bli steder som turistene besøker, siden de kristne har flyktet fra områdene. Det kommer nå forferdelige rapporter om hva som skjer med de få kristne som er igjen, og som ikke har klart å komme seg unna.

Opplysningene om de 50 kristne familiene som er igjen i Mosul, bekreftes av den nylig utnevnte ministeren for religiøse spørsmål i de kurdiske områdene, Kamal Muslim. Han sier det slik:

'Kurdistan vil alltid være en trygg havn for de som forlater sine hjem på grunn av terror'.

SISTE: ISIL vil drepe alle kristne i Mosul i dag!

Dette er sannsynligvis det alvorligste bønnebegjæret jeg noen gang har lagt ut på bloggen:

'Presten i Bagdad', Canon Andrew White (bildet), den MS-syke presten som forlot Storbritannia, for å være prest for de lidende kristne i Irak, melder i dag følgende på sin Facebook-side:

"Vi trenger inderlig dine forbønner! ISIL sier at de vil starte med å drepe alle kristne i Mosul fra midt på dagen lørdag (i dag) om de omvender seg eller betaler en spesiell skatt. Dette er svært seriøst. Vi trenger dine forbønner'.

Kan du legge fra deg det du holder på med akkurat nå, folde dine hender og be? La oss stå sammen i bønn med våre lidende trossøsken i Irak!

Menigheter i Peru har kartlagt 16 unådde stammer og vil nå dem med evangeliet

Peter Hocking - som ble født i Peru - arbeider i dag for misjonsorganisasjonen "Advancing Native Mission" for å nå 16 unådde stammer med evangeliet.

Fokus for arbeidet er å få peruvianske kristne til å vitne til sine egne naboer. De gjør nå feltstudier for å lære mer om stammer som ennå ikke har en egen kirke. Deretter trener de opp menighetsplantere.

Bare seks av de 16 stammene de har kartlagt gjennom programmet 'Innhøstere', er åpne for kontakt utenfra. Resten er mer eller mindre utilgjengelige. Men Peter Hocking og hans menn gir ikke opp av den grunn:

'En misjonær må gå inn og bygge vennskap og lære språket, før han kan begynne å lære dem åndelige sannheter og dele evangeliet med dem', sier Peter Hocking i et intervju med Mission Network News.

Skal man klare dette må man trene misjonærer som er innstilt på å bli værende i området lenge. Peter Hocking har i sine undersøkelser funnet ut at menighetene i Peru er lite misjonsbevisste. Men noen av dem begynner nå å få visjon for misjon.

Bli med å be for dette viktige arbeidet. Dette er virkelig pionerarbeid.

Åndelig sommerlesning, del 19

I dag - på den 19 dagen av vår sommerlesning - har jeg gleden av å presentere en tekst skrevet av den kinesiske husmenighetslederen, Watchman Nee (bildet). Utgangspunktet er ordene fra Rom 11,36:

'For av ham og ved ham og til ham er alle ting, ham være æren i evighet'.

Gud må være opphavet til all åndelig gjerning. Hans vilje må styre tilblivelsen av all åndelig virksomhet, det er noe som vi alle er enige i.

Vi kan sikkert gå enda lenger, og si at alt også må ende med Ham, slik at det virkelig blir som Paulus sier: 'for at Gud skal være alt i alle'.

Men det finnes noe mer. Han er ikke bare opphavet og fullender av alle ting, Han er også Den som virker alle ting. Og der hvor Hans kraft er virksom, vil alt ende i herlighet. Vår store vanskelighet er er dette, at mens vi husker at begynnelsen må være ved Ham. og at Han må bringe verket til dets endelige avslutning, så glemmer vi den andre viktige tingen, at alt det mellomliggende, all den aktivitet og utfoldelse som foregår, den må også være 'ved Ham'. Hvis Gud til slutt skal få all ære, kan vi ikke vi stå der og kreve litt av æren. Guds vilje styrer tilblivelsen, Hans herlighet preger avslutningen, men Hans kraft må gjennomtrenge all virksomhet som foregår innenfor arbeidet.

I virkeligheten blir spørsmålet om hvem som skal gis æren for verket avgjort, ikke ved avslutningen, men midt under utførelsen av arbeidet.

(Watchman Nee: Brød i ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 156-157.

40 sitater fra urkirken om vold, patriotisme og kjærlighet til sin neste, del 2

Her fortsetter serien med urkirkens egne stemmer om deres syn på vold, patriotisme og nestekjærlighet:

Klemens av Aleksandria (150-214 e.Kr):

"De fattige kristne er en arme uten våpen, uten krig, uten blodsutgytelse, uten sinne, uten skam."

"Fremfor alt: en kristen har ikke lov til å rette opp igjen syndefulle feil som er gjort, ved bruk av vold."


Tatian av Assyria (død ca 185 e.Kr):

"Jeg ønsker ikke å bli en hersker. Jeg streber ikke etter velstand. Jeg nekter å arbeide i en stilling som står under militær kommando."

Tertullian (160-220 e.Kr):

"En kristen skader ingen, selv ikke hans fiende."

"Bare uten sverdet, kan en kristen krige; Herren har avskaffet sverdet."

"I det Kristus avvæpnet Peter, avvæpnet Han enhver soldat."

Origenes (185-254 e.Kr):

"Du kan ikke kreve militærtjeneste av kristne noe mer enn du kan av prester. Vi trenger ikke dra ut som soldater med keiseren selv om han krever dette."

Theofilos av Anitokia (død ca 185 e.Kr):

"Si til de som hater og forbanner dere: Dere er våre brødre." 

(fortsettes)

Fire kristne brutalt drept og funnet i massegrav i Ukraina

De triste historiene fra Ukraina vil ingen ende ta.

Tirsdag ble likene av fire kristne - en diakon, en lovsangsleder og to pastor-sønner - funnet i en massegrav i Slavjansk.

Øyenvitner forteller at i forbindelse med en søndagsgudstjeneste i juni, kom en gruppe bevæpnede separatister inn i Treenighetskirken, valgte ut disse fire mennene fra mengden, og dro dem ut av kirkebygningen.

Familiene har hele tiden trodd at de fire ble holdt som fanger og ble tvunget til å utføre arbeid for de militante gruppene, men så viser det seg at de ble utsatt for tortur og drept på en særdeles brutal måte få dager etter at de ble tatt til fange.

En av de drepte mennene etterlater seg kone og åtte barn.

La oss be for deres familier.

Åndelig sommerlesning, del 18

På den 18 dagen av vår åndelige sommerlesning leser vi en tekst sammen skrevet av Jean Vanier (bildet), som jeg har oversatt:

'Vi er alle både kropp og sjel. Hver av oss har vår egen fysiske sminke, psykologiske historie eller åndelige reise - enten vi er mann eller kvinne. Vi er èn person.

Likevel - vi risikerer å bli fragmenterte inne i oss selv og tillater splittelser å bli rotfestet i oss.

Det er ikke bare fortidens smerte i det liv vi har levd som forhindrer oss i å leve fullt og helt og begrenser vår sorg, men det handler også om at vi nekter å se og akseptere virkeligheten, å leve i sannheten om hvem vi er og ta ansvar for egne liv'.

(Jean Vanier: Seeing Beyond Depression, s. 79)

40 sitater fra urkirken om vold, patriotisme og kjærlighet til sin neste, del 1

I dag starter en helt ny serie på bloggen, hvor jeg lar de første kristne få si hva de mente om vold, patriotisme og kjærlighet til sin neste.

Dette er original-kristendommen! Lenge før keiser Konstantin besudlet det hele og endret den overleverte troen på en rekke områder.

Vi begynner med Justin Martyr (100-165 e.Kr):

"Vi selv var godt fortrolige med krig, mord og alt ondt, men alle av oss over den ganske jord har levert inn våre krigsvåpen. Vi har gjort om våre sverd til ploger, våre spyd til gårdsverktøy. Nå vil vi leve gudfryktig, og dyrke rettferdighet, godhet, tro og forventning til fremtiden, en fremtid gitt oss gjennom den korsfestede ... Jo mer vi blir forfulgt og lider martyrdøden, jo stadig flere troende blir vi".

"Vi som tidligere hatet og myrdet hverandre, bor nå sammen og deler det samme bord. Vi ber for våre fiender og forsøker å vinne dem som hater oss'.

"Vi som tidligere verdsatte penger og eiendeler mer enn noe annet overlater alt vi har til et skattkammer for andre og deler med alle som trenger det".

Cyprian (200-258 e.Kr):

"Mord blir betraktet som en forbrytelse når mennesker gjør det enkeltvis, men forvandles til en dyd for de gjør det i hopetall."

Tertullian (160-220 e.Kr):

"Det er absolutt forbudt å gjengjelde ondt med ondt".

Athanasios av Aleksandria (293-373 e.Kr):

"Kristne, i stedet for å bevæpne seg med sverd, strekker de ut sine hender i bønn".

(fortsettes)

En ny kraftig bølge av forfølgelse mot Kinas kristne

Flere hendelser den siste tiden tyder på at Kinas kristne står overfor en ny bølge av harde forfølgelser.

ChinaAid rapporterer at myndighetenes pågående anti-kristne kampanje har resultert i forfølgelse av mer enn 160 menigheter.

Nylig mottok Den hvite krans kirke i Zhejiang provinsen ordre om å rive menighetslokalet (se bildet). En lokal pastor har fortalt representanter for International Christian Concern (ICC) at det er ingen tegn på at myndighetene har noen planer om å stanse kampanjen mot menighetene.

Et medlem av den nevnte menigheten, Zhao Zhihua, forsøkte å appellere overfor de lokale myndighetene, men mottok ingen forståelse eller hjelp.

Den hvite krans kirke ble etabert i 1982. I hjemmet til Fan Guansheng, i landsbyen Hvite Kran i Fuyang. Hjemmet til Fan Guansheng ble senere revet av myndighetene. Siden den gangen har de troende møtt i et annet hus som er eid av Fan Guansheng i en annen landsby i Fuyang.

Denne husmenigheten er en del av en menighet i Hangzhou som ble grunnlagt av Watchman Nee.

La oss be for våre forfulgte trossøsken i Kina.

Åndelig sommerlesning, del 17

I vår åndelige lesning i dag fortsetter vi å lese en betraktning av Henri Nouwen, som tar utgangspunkt i lignelsen om den bortkomne sønnen:

Hvordan ønsker vi våre bortkomne sønner velkommen hjem?

Ved å løpe dem i møte, omfavne dem og kysse dem. Ved å kle dem i de beste klærne vi har og gjøre dem til hedersgjester. Ved å by dem på den beste maten og innby venner og slekt på fest. Og - det viktigste - ved å ikke kreve unnskyldning eller forklaringer, men bare vise vår djupe glede over at de er hos oss igjen (se Luk 15,20-24).

Dette er å være fullkommen slik vår Far i himmelen er fullkommen.

Det er å forlate med hjertet uten et spor av selvgodhet, anklagelse eller nysgjerrighet. Fortiden er utradert. Det som teller er det som skjer nå, og det eneste som fyller hjertet er takknemlighet over våre søskens hjemkomst. 

Kinesisk pastor dømt til fengsel i 12 år

4.juli ble pastor Shaojie Zhang (bildet) dømt til 12 års fengsel. Han er dømt av kinesiske myndigheter for 'bedrageri' og for 'å ha samlet en gruppe mennesker i den hensikt å forstyrre offentlig orden'. For alle andre er det ingen tvil om at den egentlige 'forbrytelsen' er at Shaojie Zhang er kristen, og pastor for en menighet.

Hans datter, Huixin Zhang, sammen med sin mann og deres sønn, klarte å flykte til USA 14. juli.

En ny og sterk bølge av forfølgelse rammer kinesiske kristne for tiden. Myndighetene har revet en mengde kirkebygg, og flere husmenighetsledere er blitt arrestert.

La oss huske våre lidende trossøsken i Kina i våre forbønner.

SISTE: To kidnappede nonner satt fri i Irak

Endelig kan jeg bringe videre en god nyhet fra Syria!

I følge International Christian Concern skal de to kidnappede nonnene: søster Miskintah og søster Atur Joseph (bildet), og tre barnehjemsbarn, være satt fri etter 17 dager i fangenskap.

Nonnene og barna er blitt holdt fanget i Mosul.

De to nonnene har drevet et fosterhjem for foreldreløse barn i nærheten av Mosul. Da den islamske terrorbanden ISIL angrep Mosul 9. juni klarte de to nonnene å bringe alle barna trygt ut av byen, og fant et sted for dem i Dohuk i den kurdisk kontrollerte regionen i det nordlige Irak.

Søster Atur gjorde så en rask reise tilbake til barnehjemmet for å sjekke huset, og finne noen av eiendelene til noen av barna. Denne reisen gikk greit. 28. juni la de to nonnene ut på samme reise sammen med tre av barna. Alt virket trygt den gangen, men denne dagen ble de fem oppdaget og forsvant.

Etter at forsvinningen ble kjent har kirken de tilhører arbeidet intenst for å få dem løslatt. De to nonnene er godt kjent for sitt gode arbeid blant foreldreløse barn, og alle snakke vel om dem. Bestrebelsene med å få dem løslatt har altså lykkes.

Men midt i gleden over det er situasjonen til kristne i de områdene av Irak som nå er under kontroll av denne beryktede terrorgruppen, som har opprettet Det islamske kalifatet, særdeles bekymringsfull. La oss huske dem i våre daglige forbønner.

Åndelig sommerlesning, del 16

I vår åndelige lesning i dag fortsetter vi å lese en betraktning av Henri Nouwen, som tar utgangspunkt i lignelsen om den bortkomne sønnen:

'Hva skal vi gjøre når vi kommer hjem? Når begge sønnene i lignelsen som den bortkomne sønnen har kommet hjem til far, hva skjer da?

De må selv bli fedre. Sønner må bli fedre. Døtre må bli mødre.

Å være Guds barn er å vokse opp og bli lik Gud. Jesus nøler ikke innfor dette: 'Derfor skal derre være fullkomne som deres Far i himmelen er fullkommen'. (Se Matt 5,48 og Luk 6,36)

Hvordan? Ved å ønske velkommen hjem alle bortkomne søsken, slik som vår Far ønsker oss velkommen hjem.

Tar sitt liv på grunn av ensomhet

Den amerikanske misjonæren og pastoren, Eric Foley, skrev noe her om dagen som gjorde meg uendelig trist.

Han skrev om nordkoreanere som klarer å hoppe av til Sør-Korea. De tas godt om av sør-koreanske myndigheter som sørger for hus, penger, ulike helsetilbud, utdannelse og jobbtrening.

Alt burde derfor ligge til rette for et godt liv.

Men - for det er et betydelig men i denne sammenhengen: Nordkoreanere som hopper av til Sør-Korea har den høyeste selvmordsfrekvensen i hele verden!

Årsak: ensomhet.

Tenk det! I landet som har noen av de aller største menighetene i verden!

I Rom 12,13 skriver apostelen Paulus: '... legg vinn på gjestfrihet'.

Og i Hebreerbrevet leser vi:

'Glem ikke gjestfriheten, for ved den har noen hatt engler på besøk uten å vite det'. (Hebr 13,2)

Hvordan står det til i Norge? Er vi gjestfrie mot de fremmede?

Jesus sa: 'Jeg har fremmed og dere tok imot meg ...' (Matt 25,35b)

Her er en film hvor Eric Foley taler om dette temaet:

 https://www.youtube.com/watch?v=8XKL7w-ISLg

Den glemte krigen - kristne lider og dør

Mens verdens øyne er rettet mot Israel og Gaza, og verden er i ferd med å glemme det som skjer i Syria, Irak eller i Sør-Sudan, pågår det noe i Colombia som forbigås nesten i fullstendig taushet.

Her er ingen Sidsel Wold eller Mads Gilbert, ingen store TV-team eller store aviser.

Likevel: Tusenvis har mistet livet, millioner av mennesker er blitt internflyktninger. Menneskerettigheter krenkes.

Nå sier biskopene i Den romersk-katolske kirken i landet i fra med tydelig røst. Mot de inhumane forholdene mange columbianere er tvunget til å leve under på grunn av krigen mellom myndighetene og geriljaen. Ikke minst de kristne lider. De trues av mektige narkotikasmuglere fordi mange mennesker kommer til tro, og får sine liv forvandlet av Jesus. Dette gjelder ikke minst evangelikale kristne.

I forrige måned gikk Åpne Dører ut og listet Columbia blant de 10 landene hvor kristne utsettes for mest vold på grunn av sin tro.

Regionen Choco skiller seg ut som den regionen i Columbia hvor flest kristne utsettes for vold. De katolske biskopene skylder ikke bare på gerijaen og narkotikabaronene. De mener også at regjeringsstyrkene må bære mye av ansvaret for det som skjer.

La oss følge med og be for våre lidende trossøsken i Columbia. Jeg kommer tilbake med mer dokumentasjon om det som pågår. Om andre glemmer, la oss huske disse foran Guds trone når vi ber.

Åndelig sommerlesning, del 15

Den 15 dagen av vår 'åndelige sommerlesning' leser vi nok en gang noe Henri Nouwen har skrevet og som jeg har oversatt.

Stykket bærer tittelen: En livslang reise

'Reisen hjem er livslang. Det finnes alltid sjikt i oss som plukkes bort eller som kleber seg fast i bitterhet. Før vi i det hele tatt har rukket å tenke etter har vi havnet i dagdrømmer fulle av begjær eller i noe som gnager i oss og vi ikke blir kvitt. Nattens drømmer og dagens fantasier minner oss ofte om hvordan vi har rotet oss bort.

Åndelige øvelser som bønn, faste og gode gjerninger hjelper oss alltid til å vende oss hjemover. Når vi har snudd oss oppdager vi hvor lang veien er. Men la oss ikke miste motet. Jesus vandrer med oss og taler med oss på veien. Om vi lytter nøye nok oppdager vi at vi allerede er hjemme mens vi ennå er på vei'.

Jeg kommer snart! Amen. Ja, kom Herre Jesus!

'På den dagen skal Hans føtter stå på Oljeberget, som ligger vendt mot Jerusalem fra øst' (Sak 14,4) 

'Over Davids hus og dem som bor i Jerusalem skal Jeg utøse nådens og bønnens Ånd. Da skal de se på Meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal klage bittert over Ham slik en klager bittert over den førstefødte'. (Sak 12,10)

8.000 pedofile prester i Den romersk-katolske kirke

Pave Frans har store utfordringer i tiden fremover. BBC melder at pave Frans er blitt sitert på at 'omlag to prosent' av prestene i Den romersk-katolske kirke er pedofile.

Vi snakker om 8000 av i alt 414.000 vigslede prester. Og overgrepene er mange, ja, nærmest endeløse. Paven kaller dette misbruket av barn for 'spedalskhet' som 'smitter kirken', og vil bekjempe dette med å 'konfrontere det alvor det krever'.

Problemet for pave Frans er at det finnes andre sterke krefter i Vatikanet som gjør sitt for å dysse ned disse særdeles grove overgrepene. Blant annet ved at overgrepssakene behandles internt i kirkens lukkede rom, og ikke blir anmeldt til politiet.

Du kan lese mer om denne saken her:
http://www.bbc.com/news/world-europe-28282050

Lyssky bankvirksomhet
Den andre store utfordringen finner sted på hjemmebane. I Vatikanstatens sentralbank, og dens heller lyssky forretningsvirksomhet. Nå vil pave Frans rydde. Han har like så godt gitt det gamle styret sparken! Både styre og administrasjon har tradisjonelt blitt rekruttert blant kardinalene i Den romerske kurien. Men ikke slik lenger. Radio Vatikanet kunne onsdag 10.juli melde at den nye banksjefen heter Jean Baptiste de Franssu, en fransk topp-økonom med bakgrunn fra en rekke europeiske finans- og investeringsforetak. Den italienske avisen La Stampa melder at resten av styret består av profesjonelle bankfolk.

Det er nok de som skjelver og føler fremtiden svært utrygg i Vatikanet nå, og de angrer nok bittert på at denne argentineren ble valgt til ny pave.

Og det ikke uten grunn.

Avisen Financial Times skrev tirsdag i forrige uke at en av hovedårsakene til at pave Benedikt XVI overraskende steg ned av pavestolen i februar i fjor, skyldes korrupsjon og kompromitterende forretningsførsel i Vatikanstatens sentralbank som virkelig har grepet om seg.

Bakgrunnen for at Vatikanstatens sentralbank ble opprettet var for å finansiere misjonsarbeid og hjelpe fattige. Slik skulle det ikke gå.

For et år siden - i juni 2013 - slo italienske påtalemyndigheter til mot don Nunzio Scarano. Han er ingen hvem som helst. Han er biskop av Salerno. Denne biskopen ble tatt på fersken med en hemmelig agent fra det italienske hemmelige politi i det de forsøkte å smugle 20 millioner euro via et fly eid av regjeringen. De skulle til Sveits.

Hvor kom pengene fra? Biskopen var på denne tiden med i ledelsen av Apsa, som er Vatikanets administrasjon av fast eiendom og utenlandske obligasjoner. I januar ble denne biskopen også tiltalt for hvitvasking av flere hundre millioner kroner.

Og det er mye mer. Vatikanstatens sentralbank er en eneste stor skandale.

Største offentlige 'evangeliseringsaksjon' i Nord-Koreas historie

Historien jeg er i ferd med å fortelle er en forunderlig historie om hvordan 'alle ting virker sammen til de gode for dem som elsker Gud' (Rom 8,28).

Dette er historien om en fengslet pastor, som sannsynligvis har medvirket til den største offentlige proklameringen av evangeliet i Nord-Korea noensinne.

I mars måned kringkastet nemlig det statlige nord-koreanske fjernsynet en times pressekonferanse om den sørkoreanske misjonæren, Kim Jong Uk (bildet), som ble arrestert i Nord-Korea for å ha drevet med misjonsarbeid.

Pastor Eric Foley, som er leder for en misjonsorganisasjon som opererer i Nord-Korea, forteller om en student ved en misjonsbase de har. Denne personen - som av sikkerhetsmessige årsaker må forbli anonym - forteller at pressekonferansen ble vist gjentatte ganger over tre dager. Siden det bare er en TV-kanal i Nord-Korea må den ha blitt sett av svært mange nordkoreanere.

I fjernsynssendingen blir misjonæren Kim Jong Uk fremstilt som en sørkoreansk spion, som underviste Guds ord til kinesere og koreanere i det nordøstlige Kina. Sammen med Kim Jong Uk viste det nordkoreanske fjernsynet også et sladdet bilde av en kvinne som skulle vise seg å være en nordkoreansk lokkedue.

Kvinnen hadde deltatt på misjonær Kim's disippeltreningsskole. Hun skulle angivelig ha beveget seg over grensen mellom Nord-Korea og Kina en rekke ganger, og samlet informasjon og tatt bilder for misjonær Kim. Den nordkoreanske kvinnen hadde fortalt misjonær Kim at hvis han hadde penger kunne han bygge kirker i Nord-Korea. Kvinnen hadde nemlig - fortalte hun - en bror som var en høy øvrighetsperson, så han kunne sette ut vakter hele veien til Pyongyang i løpet av få dager. Men de hadde ikke kommet langt inn i Nord-Korea før misjonær Kim ble arrestert av politiet.

På pressekonferansen vedgikk Kim Jong Uk at han hadde kommet til Nord-Korea for å bygge menigheter. Både han og kvinnen skal også ha navngitt 33 andre kvinner som er blitt trent opp i disippelskolen til misjonær Kim. Samtlige skal ha blitt sendt til nordkoreanske arbeidsleire. Den nordkoreanske kvinnen sa at hun hadde forrådt misjonær Kim fordi hun ønsket å få penger av ham til å starte en restaurant i Nord-Korea.

Misjonær Kim sa at han selv hadde bedt om pressekonferansen, fordi han ønsket å vise sin familie og sin organisasjon at han var i live. Han fremsto som om han trodde at pressekonferansen skulle bli vist for hele verden, men til dags dato er den bare blitt vist i Nord-Korea.

Likevel - denne pressekonferansen er første gang Gud er blitt nevnt på nordkoreansk TV. I tre ganger. På regjeringens TV-kanal. Til alle i hele Nord-Korea.

Det finner om ordene fra Fil 1,12-18:

'Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet. Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg bærer lenker. På grunn av disse lenkene har de fleste av våre søsken fått større tillit til Herren, så de enda modigere enn før våger å forkynne Ordet. Noen gjør det nok av misunnelse og stridslyst, men andre forkynner Kristus av god vilje. De gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. De andre gjør det ikke oppriktig, men for å hevde seg selv; de tror de kan gjøre lenkene mine tyngre å bære. Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet, og det er jeg glad for. Ja, jeg skal få mer å glede meg over!'

Hvorfor misjonær Kim røpet navnene på de 33 kvinnene kjenner jeg ikke til. Men det vi vet er at han er under et betydelig press - ja, kanskje også tortur, fra nordkoreanske myndigheters side.

La oss huske ham og disse 33 kvinnene i våre forbønner. 

Menighet inviterer hjemløse hjem til seg for en uke

I fire år har medlemmene av Glennom Hights Mennonite Church i Lakewood, Colorado, i USA sørget for at de hjemløse får et sted å bo en ukes tid mot slutten av juni.

De samarbeider med en annen menighet om prosjektet: Lakewood Christian Church, og det er frivillige i menigheten som stiller opp. De sørger for transport, middag, senger, håndklær, og muligheter for å dusje og er vertskap for de som de tar med seg hjem.

Prosjektet har vært givende for alle parter. Det er flere menigheter som stiller seg bak økonomisk, og håpet er å se enda flere menigheter engasjert i dette viktige barmhjertighetsarbeidet.

Kanskje dette også er noe for norske menigheter?

På bildet ser vi Jeff Bontrager og hans far, Frank Bontrager som tar seg en liten pust i bakken i forbindelse med årets aksjon. (Foto: Emily Yoder-Horst/Mennonite World Review)

Åndelig sommerlesning, del 14

I dag skal vi lese sammen en tekst av Wilfrid Stinissen:

'En mystiker er en som tilhører Gud så fullstendig at Gud kan gjøre hva som Han vil i ham og gjennom ham. En mystiker er en som ikke lenger lever sitt eget liv. Gud lever mystikerens liv, Han har tatt over styringen.

Paulus har gitt oss definisjonen på mystikk: 'Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg'. (Gal 2,20)

Mystikerne lærer oss at det kristne livet er mye rikere enn vi tror. 'Ikke nøy deg med så lite,' sier de til oss. 'Lev ikke et forminsket liv, dere er større enn dere aner'.

Vi trenger disse Guds nære venner for at de skal riste opp i oss, vi som så ofte innskrenker det kristne livet til visse bud og plikter. De har et budskap til oss.

'Stakkars deg', sier de: 'Hvorfor står du der og fryser? Still deg i sola, nyt varmen Hvorfor lider du av tørste? Gå bort til den brusende vannstrømmen og drikk. Der er det vann i overflod. Livet ditt trenger ikke være så fattig. Du tror at Gud er langt borte. Men du trenger ikke leter etter Ham. Du har Ham inni deg. Du bærer på en skatt. Er det ikke på tide å våkne?

Uten mystikerne er det en fare for at vi ser på kristendommen som et kaldt og dødt skjelett av læresetninger og moralske oppfordringer. Mystikerne viser oss at skjelettet faktisk er en levende kropp, og at kristendommen er fylt av liv som gjør oss lykkelige. Ved sitt eget eksempel lærer de oss at Gud kan gjøre et menneske beruset av kjærlighet og glede'.

(Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 40)

Åndelig sommerlesning, del 13

I dag leser vi en tekst sammen skrevet av Jean Vanier (bildet), som jeg har oversatt:

'Det kommer en tid da vi begynner å forstå at heller ikke vi er perfekte, og aldri kommer til å bli det. Vi har også våre feil; vi har såret våre foreldre, våre barn, vår ektefelle og våre venner.

Når vi erkjenner dette, så trenger vi ikke fordømme oss selv, men heller lære og akseptere vår egen fattigdom og indre sønderbrutthet.

Da kan vi begynne en andre i en ånd av ydmykhet. Det kan hende vi må be om tilgivelse overfor de vi har såret. Jo, mer vi aksepterer sannheten om oss selv, jo mer finner vi mot til å vedkjenne oss våre feilsteg og vårt ansvar og gå fremtiden i møte med fred, søke sannheten i alt; sannheten som setter oss fri'.

(Oversatt fra Jean Vanier:  Seeing Beyond Depression, side 71