Samtalen og den åndelige veiledningen

Jeg får mer og mer tro på den personlige samtalen. På åndelig veiledning. Fra en som har gått veien før oss, og som har gjort seg erfaringer med troen - og med livet.

Slike personlige samtaler har hatt avgjørende betydning for meg, mange ganger. Og jo lenger jeg lever med Herren, jo mer innser jeg at jeg ikke klarer meg alene. Jeg trenger noen å være transparent med. Noen jeg kan dele smerten med, undringen, spørsmålene jeg har - noen som lytter. Noen som kan bekrefte den livsveien jeg har valgt, og som kan oppmuntre meg, men som også kan korrigere meg. Noen jeg kan bekjenne synd for.

"Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet", skriver Jakob i sitt brev.

Når noen har 'innsynsrett' i våre liv og spør om hvordan vi har det med Gud, og som vil oss vel og som vi har tillit til, er det lettere å leve i lyset med sine liv.

Vår tids sterke individualisme, hvor man tror 'på egen hånd', og skal 'klare seg sjøl' finner vi ikke spor av i Det nye testamente. Disiplene gikk i lære. Det skader ikke om vi gjør det heller.

Hvem er din åndelige veileder? Hvem går du i samtale hos?

Gudstjeneste i hellige Orans kapell på Iona

Forrige søndag feiret venner av meg gudstjeneste i hellige Oran's kapell på Iona. Liturg var fader Seraphim, som er grunnleggeren av Mull Monastery of All Celtic Saints, som jeg har skrevet mye om her på bloggen.

Det er første gangen fader Seraphim har fått tillatelse til å feire gudstjeneste i dette vakre kapellet, på en søndag. Tillatelsen ble gitt av Historic Environment Scotland og Iona Community.

"For oss," skriver fader Seraphim, "så er hellige Oran's kapell den viktigste bygningen på Iona. Det er står tomt, og er en liten, ydmyk bygning. Dette er den eneste bygningen på øya som daterer seg tilbake til det keltiske tusenåret."

Sammen med fader Seraphim var en gruppe nonner og pilegrimer, som tok del i gudstjenesten.

Du spør kanskje om hvorfor jeg skriver om dette? Jeg er glad du spør! Dette er noen av våre norske kristenrøtter! Vi burde bli kjent med dem!

Iona, som ligger rett utenfor øya Mull på vestkysten av Skottland, er viden kjent for sitt kloster. Det ble grunnlagt i år 563 av hellige Columba. I år 806 ble alle munkene ved Iona-klosteret funnet døde. Drept av norrøne vikinger. Vikingene kom tilbake tre ganger til i løpet av elleve år.

Den norske kongen, Magnus Berrfødt (konge i årene 1095-1103), besøkte Iona på sitt erobringstokt i Vesterhavsøyene og den norske kongen respekterte øya hellige status. I Magnus Berrfødts saga heter det:

«Kong Magnus kom med hæren sin til Den hellige øya; der gav han grid og fred til alle menn og all deres eiendom. Folk forteller at han ville lukke opp den lille Kolumkillekirken. Kongen gikk ikke inn, men lukket straks igjen kirkedøra og låste den, og sa at ingen siden skulle være så djerv å gå inn i kirken, og slik har det vært siden. Så seilte kong Magnus med hæren sin sør til Il (Islay) og herjet der.»

De norrøne beboerne på Iona hadde stor respekt for den hellige Oran, som nedstammet fra en irsk konge på 400-tallet. Oran døde i 548.

Hva lykke er

"Hvor feil de tar de menneskene som søker lykke utenfor dem selv, som legger ut på reiser til fremmede land, søker rikdom og ære, skaffer eiendom og nytelser, som sporer av og tar til seg det som er forgjengelig, som fører til en bitter slutt! På samme måte: å bygge lykkens tårn utenfor oss selv er som å bygge et hus på et sted som til stadighet utsettes for jordskjelv.

Lykke finnes inne i oss selv, og velsignet er det menneske som forstår det!

Lykke er et rent hjerte, for et slikt hjerte blir en trone for Gud. Dette sier Kristus til de som har rene hjerter: "Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg skal være deres Gud og de skal være mitt folk." (2.Kor 6,16)

Hva kan disse mangle? Ingen ting! Absolutt ingen ting. For de har det største gode i sine hjerter. Gud selv!"

Hl.Nektarios av Aegina (1846-1920), norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Profetisk tegn: 30 år siden den første messiansk-jødiske konferansen ble holdt - den første på 1900 år

I går fikk jeg et spennende nyhetsbrev i posten, hvis profetiske innhold, begeistrer meg! I år er det ganske nøyaktig 30 år siden den første messiansk-jødiske konferansen i Jerusalem ble holdt. Da hadde det gått ganske nøyaktig 40 år siden David ben Gurion erklærte staten Israel for gjenopprettet og dens selvstendighet. Dette var den første messiansk-jødiske konferansen på 1900 år.

Konferansen i Jerusalem ble holdt i pinsen - Shavuot - som i 1988 var 20.-22. mai. Israels 40 års jubileum var blitt feiret uken forut for dette.

"Det var virkelig en historisk begivenhet som burde feires: Guds trofasthet og utrolige makt for å gjenskape staten Israel etter 1900 år," skriver Shira Sorko-Ram, som sammen med sin mann driver den messianske organisasjonen "Maoz Israel".

Sammen med Ari, sin mann og Sid Roth, mannen bak det kjente TV-programmet: "It's Supernatural" organiserte de en reise til Israel for 476 messianske jøder og kristne, som alle elsket Israel. Det skulle vise seg å være den største tur-gruppen i Israel på denne tiden i 1988. Den første Intifadaen hadde begynt fem måneder tidligere og var nå intens. Volden var så stor at selv de mest ivrige jødiske turistene holdt seg unna Israel - selv om det var Israels 40 års jubileum som selvstendig nasjon.

I en tid uten Internett, klarte likevel staben til Maoz Israel å kontakte alle de messianske jødene og mange kristne i landet for å fortelle dem at de ville holde en konferanse. Men hvor skulle de være? Hvilket hotell ville ta imot dem? Ikke et eneste hotell var interessert i å ta imot messianske jøder, dessuten var det forbudt å bruke elektrisk utstyr som mikrofoner og høyttalere. Det var jo en av Herrens høytider:

"20 mai var Erev Shabbat (kvelden før sabbaten, idet helligdagen begynner kvelden før), 21. mai var altså sabbaten og 22.mai var den bibelske høytiden, Shavuot. Det var ingen mulighet til å ha noen konferanse på noe hotell da. Vi bar," forteller Shira Sorko-Ram.

Noen foreslo Hotell Diplomat i den østlige delen av Jerusalem. De snakket med hotelleieren, og han sa ja. Det de ikke visste var at hotellet var i ferd med å gå konkurs. Eieren brydde seg derfor ikke om han fikk flere problemer! Det flotte var at hotellet hadde 500 rom.

20.mai var hotellet fullt. Så dukket det opp 50 personer fra Honduras. De ville også ta del i konferansen. Arrangørene trodde ikke sine egne øyne. De fant et ledig hotell like i nærheten av Hotell Diplomat, som het Eden, hvor disse personene fra Honduras kunne bo. Blant talerne på konferansen var Avi Mizrachi, David Chernoff, Lance Lambert, Arieh Bar David og Dr. Michael Brown.

Den kvelden Shira Sorko-Ram husker best var kvelden da Dr. Michael Brown talte. Det var lørdag kveld. Brown prekte lidenskapelig om pinsens ild og om vekkelse.

"Nå er det tid for nok en pinse - nøyaktig 40 år siden den fysiske gjenfødelsen av staten Israel," sa Dr. Michael Brown.

Så begynte alle å be, virkelig rope ut til Gud og mange ba i tunger. Plutselig reiste en lokal leder seg og ropte ut at de måtte slutte å be i tunger siden det ikke gjaldt for vår tid. Han fikk med seg en gruppe og forlot hotellet. Det ble helt stille. Stemningen var trykket. De fortsatte å be frem til halv fire om morgenen. En kraftfull salvelse falt over de som var samlet.

"Men for å være helt ærlig, det skjedde egentlig ikke noe mer den natten. Vi følte vel alle at vi hadde rørt ved himmelen," forteller Shira Sorko-Ram.

En av deltagerne sa etterpå at det beste ved hele konferansen var at den ble holdt. Etter konferansen var det mange som la merke til at det var mye lettere å forkynne evangeliet i Israel.

"Men jeg må innrømme, jeg har ikke tenkt på denne konferansen på aldri så lang tid. Så mye har skjedd på disse 30 årene. Nå finnes det en helt ny generasjon av sterke, talentfulle og hengitte unge israelske troende. Så hvorfor skulle vi skrive om dette nå? Jeg er glad du spør!", sier Shira Sorko-Ram.

Hun forteller at i mai i år var israelske medier opptatt av at den amerikanske ambassaden skulle flyttes til Jerusalem 14.mai i det 70`de året av Israels uavhengighet. Amerikanerne har lett etter et sted hvor de kunne ha en midlertidig ambassade inntil de fikk bygget en permanent, og hvilket sted tror du det var? Hotell Diplomat! Amerikanerne har også leid et litt mindre sted litt lenger ned i gaten. Hvilket sted tror dere det er? Eden! Det var der vi lot folkene fra Honduras bo, og hvilket land ble det tredje landet som flyttet ambassaden sin til Jerusalem? Honduras!

Kan det være at bønnene som ble bedt på den første messiansk-jødiske konferansen i Jerusalem i 1988 banet veien for at amerikanerne ville anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad? Kan det være slik at Gud plasserte disse folkene fra Honduras på hotell Eden? De som kom fra Honduras var mennesker som virkelig kunne be og de var sikre på at det var Gud som hadde lagt til rette for den første messiansk-jødiske konferansen i Jerusalem på 1900 år.

Nøysomhetens eksempel

Dette er et sjansespill, men klarer vi å legge politikk til side - for jeg er slett ikke enig i Jimmy Carters syn på Israel - og en stakket stund konsentrere oss om hvilket godt menneske og forbilde denne amerikanske eks-presidenten er?

The Washington Post har i dag en reportasje om Amerikas 39 president, og den har mye å lære oss om nøysomhet, et ord få kjenner i vår del av verden i det 21.århundre. Du finner ikke noe ekstravagant ved Rosalynn og Jimmy Carter. De har vært gift i 72 år. Han går nå i sitt 94'de år, hun blitt 91. De bor i det samme huset de bygget i 1961. Helt opp til nå har de vært eneste år - selv mens Carter var president - satt av noen uker i deres private sommerferie - til å bygge hus for hjemløse.

Ekteparet Carter har med egen innsats, med hammer og sag, hjulpet til med å renovere 4.300 hjem i 14 land, gjennom organisasjonen Habitat for Humanity, som ble startet av baptistpastoren Clarence Jordan.

Når journalisten til The Washington Post møter dem så er ekteparet hos en av naboene på middag. Laks og brokkoli står på menyen, servert på papptallerkener, og med et glass vann til. Fra middagsmåltidet går de hånd i hånd hjemover. Hun med en stav i hånden for aller første gang. Han litt lut i ryggen. Begge tindrende klare i hodet. Han er kledd i olabukser og rutete skjorte.

Når Jimmy Carter var ferdig med sin presidentperiode dro han hjem til det lille stedet Plains, til peanøttproduksjonen på gården sin. Her bor det 700 mennesker. Og så fortsatte han med det han også gjorde mens han var president - lede søndagsskoleklassen for voksne i baptistmenigheten på hjemstedet. Det gjør han fremdeles. Da han kom tilbake til Plains hadde han en million i gjeld, og var tvunget til å selge virksomheten som peanøtt-bonde.

"Det har aldri vært min ambisjon å bli rik", sier Jimmy Carter, ved middagsbordet

Ulikt andre eks-presidenter tar han ikke skyhøye honorarer for å holde taler.

Men nå har han til salt i maten. Ekteparet lever romslig på honorarene han har fått gjennom salget av sine bøker. Men her er ingen sløsing. Huset de bor i har to soverom, og er mindre verdt enn de to bilene til sikkerhetsvaktene som er plassert utenfor. Selv om han av og til flyr venners privatfly, tar han oftest vanlig rutefly, og stiller gjerne opp på selfies. Carter har ikke engang en føderal pensjon fordi han arbeidet for regjeringen for fire år, som er mindre enn de fem årene som kreves for å få det, De føderale myndighetene betaler for en vakt som skal ta seg av Carters sikkerhet.

Men Carter bidrar til fellesskapet gjennom The Jimmy Carter National Historic Site, som har 70.000 besøkene i året og som genererer fire millioner amerikanske dollar tilbake til samfunnet.

Ekteparet Carter går sin sedvanlige tur hver eneste dag - nedover Church street - som de har gjort siden 1920-tallet.

Man kan trygt si at de lever det de lærer. Det står det respekt av!

Skremmende signaler fra justisministeren

Det kommer skremmende signaler fra justisminister Tor Mikkel Wara. Han vil nå frata statlig økonomisk støtte til ikke bare muslimske trossamfunn, men det han kaller "ytterliggående kristne"!  Det fremkom, i følge Dagen, under en debatt i forbindelse med Arendalsuka.       

Hvem er så de? Og hvem skal definere hvem som er "ytterliggående kristne". De er i hvert fall ikke en del av den offisielle norske kirke, men er selvsagt en del av de frie menighetene i Norge.

Vi har sett denne trenden lenge, og man behøver ikke være profet for å forstå at menigheter som ikke vil vie samkjønnede eller bøye seg for andre andre statlige direktiver eller lover, vil komme til å miste inntektene fra kirkeskatten. Egentlig er det jo ikke snakk om noen offentlig støtte, men den delen av kirkeskatten som vi skulle ha betalt til Den norske kirke, om vi hadde vært medlemmer av den.

Frie menigheter er alltid blitt stemoderlig behandlet i Norge. Mens Den norske kirke har hatt sitt eget kirkedepartement og egen kirkeminister, har norske frimenigheter hørt inn under Justisdepartementet - det av alle departement - som om vi var kriminelle.

Men, om justisministeren, skulle få støtte i Storting- og regjering for sitt forslag, vil det bety at vi beveger oss inn i et samfunn hvor det er myndighetene som sitter med definisjonsmakten om hvem som er 'akseptable kristne'. Det betyr også at tros- og religionsfriheten er truet.

Det skjer noe positivt i Danmark

Det skjer noe gledelig i Danmark! På grunn av fosterdiagnostikk og abort var det i 2015 tale om at barn med Downs-syndrom var i ferd med å forsvinne helt i Danmark. Men nå velger flere kvinner å beholde sitt barn som får diagnosen.

I 2014 og 2015 var det bare to kvinner i Danmark som valgte å føde sine barn når de fikk vite at de hadde Downs-syndrom. I 2016 valgte ni kvinner å beholde barn med Downs-syndrom og i fjor var det 13 foreldre som gjorde det.

Man vet ikke helt hva som er årsaken til dette, men nå gis kommende foreldre, hvis barn har fått denne diagnosen, mulighet til å møte en familie som har valgt å bli foreldre til et barn som har Downs. Slike møter kan være svært positive. Dessuten er det flere kvinner som føder barn i høy alder, og sjansen for å få et til blir mindre. Og sist, men ikke minst, er det mange danske forbedere som har bedt om at den negative trenden snur og at alle barn får en mulighet til å leve. Barn med Downs-syndrom beriker et samfunn!

Den Hellige Ånds gjerninger, del 4

Dåp i vann og dåp i ånd er to forskjellige ting, men hører likevel sammen. I hvert fall om man skal følge det nytestamentlige mønsteret. Da kom man til tro, ble døpt i vann og ble så bedt for slik at man fikk del i Åndens dåp.  Vi ser dette mønsteret blant annet i forbindelse med vekkelsen i Samaria:

"Da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. Da de var kommet ned, ba de for dem at de skulle få Den Hellige Ånd. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd." (Apg 8,14-17)

Den Hellige Ånd meddeles ved håndspåleggelse. Dette kommer tydelig frem i det neste verset:

"Men da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse ..." (v,18)

I denne artikkelen skal vi følge opp det jeg skrev i den forrige artikkelen, hvor jeg la vekt på at Jesus er den som DØPER i Den Hellige Ånd. I Det nye testamente brukes verbet "baptizo" om å døpe. Det er viktig at vi forstår hva dette ordet betyr, om vi skal forstå hva det vil si å bli døpt i Den Hellige Ånd.

"Baptizo betyr 'dykke ned, dykke under, dykke seg ned, vaske seg' (Bauer) Ble i klassisk gresk også brukt om å drukne, omkomme, gå under (Kittel). I Septuaginta er baptizo blant annet brukt i 2.Kong 5,14 om Na'aman som 'dukket seg. I NT brukes dette ordet om dåp..." (Egil Strand: Håndbok til Det nye testamente. Filadelfiaforlaget, 2.opplag, side 273-274)

Åndens dåp er pinsens ild og fylden av Jesu gjerning som gis oss som gave, og pinsens ild er den kraften som Jesus ber sine disipler om å vente på der oppe på Øvresalen:

"Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere..."

Det er noen forskremte, ja, virkelig redde disipler som gjemmer seg bak stengte dører, på en Øvresal, et sted i Jerusalem, før pinse. Forandringen er formidabel etter at Ånden faller på pinsedag. Hvilken djervhet når Peter står fram og forkynner evangeliet!

Det er tre ting som er viktig å få med seg i denne forbindelse:

1. Den Hellige Ånd er ingen upersonlig kraft. Den Hellige Ånd er en person. Den tredje personen i guddommen. Som en person har Han en personlighet. Bibelen sier at vi både kan gjøre Ham sorg, og slukke Ham ut. Vi skal komme tilbake til det senere i denne artikkelserien.

2. Ånden gis når vi blir født på nytt. "Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike." (Joh 3,5) Uten Den Hellige Ånd kan ingen høre Jesus til.

3. Ved håndspåleggelsen døpes man, forenes man, med Den Hellige Ånd, man meddeles kraft fra det høye. Hensikten er å istandsette oss til tjeneste. "... og dere skal være mine vitner..." (Apg 1,8)

(fortsettes)

Det gryr en morgen

Det gryr en morgen
da dødens klamme hånd må slippe tak,
da alle hav skal stilne,
og alle stormer ebber ut.

Det gryr en morgen
da lyset flommer på Guds jord
og mørket viker
og freden overtar.

Det gryr en morgen
da alle tårer tørkes av,
alle krykker settes bort,
og skjelvende menn og kvinner retter ryggen og går rak.

Det gryr en morgen
da det aldri mer skal tas farvel
men alle flokke seg om Ham.

Det gryr en morgen
da alle hvorfor skal få svar
da alle gåter løses
og hver en bønn får svar.

Gjøvik 16. august 2018
Bjørn Olav Hansen

Den strålende morgenstjernen og håpet

I dag våkner jeg med disse ordene: "... den strålende Morgenstjernen." (Åp 22,16) - og jeg kjenner en slik glede!

Den strålende Morgenstjernen. Det er Jesus!

Profeten Jesaja beskriver et stummende mørke: "Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene" (Jes 60,2) Og det er virkelig mørkt på jorden i dag. Det er nok til å bli deprimert, nedslått og fryktsom. Men, fortsetter Jesaja, "Herren stiger opp over deg. Hans herlighet åpenbares over deg."

Det går ikke en dag uten at media er fulle av nyheter om katastrofer, menneskelig elendighet, forferdelige ulykker, sykdom, krig, terror. Man skal lete lenge etter de virkelig gode nyhetene. Og folk sprer dette videre via sosiale medier, og håpløsheten og angsten sprer seg.

Dette er en tid for å forkynne EVANGELIET!

De GODE NYHETENE OM JESUS!

Du husker sikkert ordene fra juleevangeliet: "Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere EN STOR GLEDE. EN GLEDE FOR HELE FOLKET! I dag er det født dere en FRELSER..." (Luk 2,10-11)

Det er dette vi skal løfte fram! Jeg ber til Gud om at han må gi deg krefter og mot, midt i stor kroppslig svakhet, til å forkynne om denne GLEDEN, det HÅPET som finnes i JESUS!

Nå bruker jeg STORE BOKSTAVER - for å rope det ut.

For mørket seirer ikke til slutt, den onde vinner ikke, men det gjør 'den strålende Morgenstjernen." Håpet ligger i Herrens gjenkomst.

I dag skal jeg dvele ved og grunne på ordene i Ord 4,18:

"De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag."

Og så har jeg bestemt meg for å holde frem lyset, håpet og frelsen!

Gud har ikke glemt sine løfter til Israel

For ganske nøyaktig 10 år siden skrev jeg noe på bloggen, som det er mange gode grunner til å minne om enda en gang:

Iain H. Murray siterer Robert Leighton, en puritaner fra det syttende århundre, i sin bok: The Puritan hope. A study in Revival and the Interpretation of Prophesy, om Israels fremtidige rolle. Sitatet burde fange vår oppmerksomhet som lever i dag, det er særdeles tidsaktuelt:

"De som ikke daglig ber om at jødene skal omvende seg, glemmer et vesentlig poeng hva angår menighetens herlighet. Det jødiske folk skal utvilsomt nok en gang bli befalt å reise seg og skinne, og deres tilbakevending skal bli 'til rikdom for verden', og det skal bli herligere tider enn hva Guds menighet noen gang har sett."

Den Evige er ikke ferdig med sitt folk. Tvert imot. Israel har en strålende fremtid! Det Pilatus skrev og hengte over korset var profetisk. "Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa: Er du jødenes konge?" (Joh 18,33) "Pilatus sa til ham: Men konge er du altså? Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vite for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst." (v.37) "Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset. Der sto det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge." (Joh 19,19) Det skulle med andre ord slås fast for samtiden og ettertiden at det var jødenes konge som ble korsfestet, og dette ble slått fast både på hebraisk (jødenes språk), gresk (hedningenes) og latin (rettsspråket). Til dags dato er dette faktum at Jesus er jødenes konge, skjult for deres øyne, og det vil være det inntil Jesus setter sine føtter på Oljeberget: "Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte bønnens og nådens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en som sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte." (Sak 12,10)

Jesus taler selv om denne begivenheten, i Matt 23,38-39: "Se, huset deres skal bli liggende øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!"

Som kjent ble Israels hus lagt øde da Templet ble ødelagt i år 70 e.Kr, og jødene spredt til verdens fire hjørner. Men landet er tilbake på jødiske hender, og jødene vender hjem fra diasporaen. Det skjer i våre dager, rett foran våre øyne.

En dag skal Hosiannaropene høres i Jerusalems gater. Kongen kommer! Dette er bestemt i Guds evige rådslutning og kan ikke forandres, selv ikke om hedningenasjonene vil gjøre alt de kan for å hindre det. Salme 2, som er en profetisk salme, lyder slik:

"Hvorfor raser folkeslagene, og hvorfor planlegger folkene det som er nyttesløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår sammen med hverandre mot Herren og mot Hans Salvede. Og de sier: La oss ribe Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss!" (v 1-3) Hvordan reagerer Den Evige på dette? "Han som troner i himlene, ler. Herren spotter dem. Så skal Han tale til dem i sin vrede, og i sin dype harme skal Han slå dem med angst." (v.4-5) Det er nemlig slik at "Jeg, Jeg har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg." (v.6) Ingen kan omstyrte det Gud har fastsatt. Riket for Israel vil bli gjenopprettet, helt og fullt. Da er hedningenasjonenes herskertid definitivt slutt. Da vil Israel få hele landet som var lovet Abraham, og grensene vil bli slik Gud har satt dem. Da vil Israel komme fullt inn i det kall og den utvelgelsen som Gud har hatt og har for dem:

"I dag har Herren sagt deg at du er Hans eiendomsfolk, slik Han har lovt deg, og at du skulle holde alle Hans bud, og at Han vil sette deg høyt over alle folkeslag som Han har skapt, til lovprisning, for å gi deg et navn, og gi deg ære, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som Han har sagt." (5.Mos 26,18-19)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 3:

"De fleste kristne kjenner Jesus som Frelseren og Sønnen, men i mange menigheter har Jesus aldri blitt løftet opp som den som døper i Den Hellige Ånd."

Det skriver Michael Harper, en anglikansk prest som skulle bli en av de mest markante skikkelsene i den karismatiske fornyelsen Gud sendte til de historiske kirkesamfunnene i det 20.århundre. Harper, som senere ble ortodoks prest skrev flere bøker. Sitatet er hentet fra en av dem, "Kraft for Kristi legeme", som daværende Troens Bevis forlag ga ut i 1971, året før jeg selv ble en kristen. Boken fikk stor betydning for mitt eget kristenliv, og jeg vil tro for mange andre som gjennom den fikk solid undervisning om Bibelens lære om Åndens dåp.

Det er ikke alltid de fire evangelistene gjengir alt likt, eller får med alle detaljene. De er forskjellige hver på sin måte, og vektlegger ulike ting, blant annet fordi de har ulike lesere for øye. Men akkurat når det gjelder løftet om at Jesus skal døpe oss i Den Hellige Ånd, så har alle med dette:

"Jeg døper dere med vann til omvendelse, men Han som kommer etter meg, er mektigere enn meg. For Ham er jeg ikke engang verdig til å bære sandalene. HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND OG ILD." (Matt 3,11)

"Han (altså Johannes) forkynte å sa: Det kommer en etter meg som er sterkere enn meg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned for å løse sandalremmen Hans. Jeg har døpt dere med vann, men HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND." (Mark 1,7-8)

"Jeg døper dere med vann. Men Han som er sterkere enn meg, skal komme. Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen Hans. HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND OG ILD." (Luk 3,16)

"Ham som du ser Ånden komme ned og bli over, HAN ER DEN SOM DØPER MED DEN HELLIGE ÅND." (Joh 1,13)

Siden alle fire evangelieforfatterne nevner dette helt konkret og spesifikt må det være særdeles viktig. Alle fire fremstiller altså Jesus som den som DØPER i Den Hellige Ånd.

Michael Harper skriver: "Det er viktig at vi i stedet for erfaringer søker etter løftene. Det er mange som har sunket ned i erfaringenes kvikksand, som ikke hadde noe grunnlag i Skriftene. Det er bare hvis denne velsignelsen på en tydelig måte er lovet i Guds ord at vi med trygghet kan motta den og glede oss over dens fordeler." (Michael Harper: Kraft for Kristi legeme. Troens Bevis Forlag 1971, side 20)

Og grunnlaget for en dåp i Den Hellige Ånd finnes tydelig beskrevet i Den Hellige Skrift.

En som så dette, og lenge før pinsevekkelsens tid, var kongregasjonalisten R.A. Torrey (bildet). Han hadde gjort seg en erfaring av Åndens dåp. Torrey (1856-1928) skriver:

"Jeg er alltid mistenksom når det gjelder djupsindig skriftforklaring, forklaring som krever en lærd mann eller filosof for å forstå den. Bibelen er skrevet for den vanlige mann og kvinne. I minst 99 av 100 tilfeller ligger meningen på overflaten, den betydning som enhver enkel mann og kvinne eller barn, som virkelig ønsker å vite sannheten og lyde den, ser i den, det er hva skriftordet egentlig betyr. Jeg har stor sympati med barnet som hørte en lærd mann som prøvde å bortforklare den klare betydningen av Skriftordet. Det lille barnet sa: 'Dersom Gud ikke mente hva Han sa, hvorfor sa Han da ikke hva Han mente?' Vel, Gud sier alltid hva Han mener, akkurat slik som du og jeg ville begripe det, dersom våre viljer virkelig var overgitt til Gud, og vi virkelig ønsket å vite nøyaktig hva Gud ønsket å fortelle oss, og ikke leser våre egne meninger inn i Bibelen." (R.A Torrey: The Power of Prayer. Zondervan 1924, side 196)

(fortsettes)

Drept av en av sine egne

Det grufulle drapet på abbeden i Makariosklosteret i Egypt, Anba Epiphanius (bildet) synes nå å være oppklart. Drapet skal ha blitt begått av en av munkene i klosteret. Han har samarbeidet med en tidligere munk i samme kloster, som nylig måtte forlate klosteret. Sammen skal de ha planlagt drapet.

Det er professor i kirkehistorie, Samuel Rubensson, som er preses for Johannesakademien som opplyser dette på nettsiden til Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Det hele er en djuppt tragisk katastrofe for den monastiske kommuniteten. Drapet fant sted 29.juli.

Anba Epiphanius var en svært lærd mann, og var kjent for sin stillferdige fremtoning. Han ble født i 1954, og var munk i Makariosklosteret siden 1984. I 2013 ble han så valgt til klosterets abbed og dermed biskop. Makariosklosteret fikk sin store fornyelse i moderne tid da Matteus den fattige eller Matta al-Miskin tok over ledelsen.

La oss huske våre venner i Makariosklosteret i forbønn i denne vanskelige tiden.

Grenseløs bønn - norsk/svensk bønnesamling

Søndag er planen at May Sissel og jeg skal være med på den store bønnesamlingen "Grenseløs bønn" i Øymark kirke (bildet), i nærheten av Halden. Hit kommer både svensker og nordmenn for å be for våre land. Innbydere er forbederne Gunnar Brudeli og Roland Moberg. Det er samlinger kl.11.00 og 14.00. Kanskje vi ser deg der?

La meg gi deg del i den spennene historien bak denne bønnesamlingen:

Broderfolkene var forberedt på krig

I 1905 var det krise i relasjonen mellom Norge og Sverige. Vi sto da på randen til krig. Hva gjorde de kristne da, på begge sider av riksgrensen? Jo, man kom sammen og vendte seg til Gud i felles inderlig bønn om fred.Det som skjedde i månedsskiftet mai/juni 1905, var bl.a. følgende.

Tusenvis var samlet til bønn

Det ble avholdt fire store bønnemøter langs grensen. I Charlottenberg var ca.1500 samlet i bønn. På Håfjellet, mellom Tøcksfors og Ørje kom 3000 sammen for å be. I Dals Ed var ca. 1500 samlet, og ca. like mange i Nøssemark. På disse «storbønnemøtene» ba man i ydmykhet om tilgivelse og nåde, og at vi skulle bli skånet fra krigens forbannelse. Det var selvfølgelig ikke bare langs grensen det ble bedt. Det var krise, og det ble bedt i både slott og koie i våre land. Den varmt kristne dronning Sofia var også en sterk bidragsyter til at det ikke ble krig. Vi er overbevist om at de kristnes bønner var med på å skåne oss fra krig i 1905.

Nå trengs bønn for oppvåkning, omsorg og håp.

Det er ikke krig som truer mellom våre to land nå. Men både Sverige og Norge opplever bølger av vold og kriminalitet, hat og drap, utskeielser og økende ondskap, og mange opplever et liv uten mening og håp.

Vi tror fortsatt på en bønnhørende Gud. Nå er bønneemnet at vi skal oppleve en ånd av barmhjertighet og omsorg, sannhet og rettferdighet,  positiv omtale av hverandre, samt glede og håp i hverdagen.

Dette vil vi be om, og vi vil takke Gud for alt det gode han gjør for oss. Bare evangeliet om Jesus Kristus gir håp om evig liv. Som kristne, på tvers av kirkesamfunnene, har vi alle et felles ansvar for å nå våre innbyggere med det glade budskap. Vi ber for våre menigheter og forsamlinger. Vi opplever at tiden er inne for å stå sammen og be om en vekkelse og fornyelse slik at folk i våre land forstår hva vi mister når troen på Gud ikke lenger har den samme plass som før.

Tverrkirkelig arrangement I Øymark kirke

Derfor har samtlige 60 kirker og menigheter, på begge sider av grensen, blitt kontaktet og innbudt til planlegging av et tverrkirkelig «storbønnemøte». Det blir i Øymark kirke søndag 19.august på formiddagen og ettermiddagen. Mat kan kjøpes i pausen. Vi ønsker å samle kristne fra fjern og nær, og fra alle kirker og menigheter på norsk og svensk side. Derfor har vi navnet «Grenseløs bønn» 

Vi ber med profeten i Det gamle testamentet, (Hab.3.2): Herre, det du har gjort. Gjenta det i vår tid.

50.000 døpt på 38 år

Saddleback Church, hvor Rich Warren er hovedpastor, har passert en milepæl. Siden starten av menigheten for 38 år siden har 50.000 mennesker kommet til tro og latt seg døpe. Det skjedde forrige søndag.

Pastor Warren forteller at de gjennomsnittlig har døpt fire mennesker hver eneste dag. Det er litt av et mirakel.

Saddleback er en del av Sørstatsbaptistene. Dåpstallene for dette kirkesamfunnet er derimot ikke like hyggelige. Der har de flere år på rad opplevd nedgang i antall døpte. I fjor ble 254.122 døpt, hvilket er en nedgang på 26,5 prosent fra 2007. Selv om en kvart million mennesker er et anseelig tall, så opplever mange sørstatsbaptister dette som en stor sorg. Derfor er det ekstra oppmuntrende at Saddleback stadig ser nye mennesker komme til tro, og at disse lar seg døpe.

En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm. For andre gang på noen uker drømmer jeg om løver. Det vil si en bestemt Løve. Og jeg som aldri har drømt om løver tidligere.

I drømmen blir det gitt meg et kjempesvært puslespill. Som et stort vakkert landskap. Jeg står foran dette landskapet, og beundrer det. I landskapet befinner det seg også en rekke dyr av ulike slag. Så er det som om noen overrekker meg puslespillet, som er så stort at jeg som står foran det blir ganske liten. Det er et tydelig puslespill, slik du ser det med oppmerkede biter i ulike størrelser.

Så, rett foran mine øyne brekkes bitene opp, og landskapet blir levende Det er plutselig blitt til et ordentlig landskap med levende dyr. Da er det at jeg ser den: EN MAJESTETISK LØVE.

Den vandrer inn i landskapet som om den eier det. Så vakker. Så fantastisk å se.

Så hører jeg ordene:

LØVEN AV JUDA HAR SEIRET!

Og det kommer en djup fred over hele landskapet.

Det står også et vakkert dikt på dette bildet. Klarer du ikke å lese det, klikk på bildet for å få det forstørret.

Den Hellige Ånds gjerninger, del 2:

En av de bemerkelsesverdige tingene som inntreffer pinsedagen i Jerusalem er at de som blir vitne til at Den Hellige Ånd blir øst ut er at de forstår det som blir sagt av apostlene: "Da ble de alle forskrekket, undret seg og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere? Og hvordan kan det da ha seg at vi hører, enhver av oss på vårt eget språk, det som vi ble født inn i? Partere og medere og elamitter, de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappedokia, Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyrene, besøkende fra Rom, både jøder og proselytter, kretere og arabere, vi hører dem alle tale på våre egne språk om Guds underfulle gjerninger." (Apg.2,7-11).

Leser vi videre i Apostlenes gjerninger finner vi den nådegave som kalles "tungetale" i betydningen et forstått språk, som her i Apg.2, men tungetalen omtales også av apostelen Paulus som det å tale "hemmeligheter i Ånden." Jeg skal komme tilbake til hva det siste betyr.

I går leste jeg noe som den angelikanske presten, Andrew White (bildet), forteller på sin Facebook-side:

Hans mor har vært igjennom en tøff tid med et lengre opphold på sykehus. Hun har vært svært deprimert og mistet håpet. Hans kone dro for å treffe henne. Andrews kone forteller at hun ønsket å be sammen med henne og synge i tunger. Moren sa at hun dessverre ikke kunne fordi hun i flere måneder ikke har vært istand til å synge. Men når Andrews kone begynte å synge i dette himmelske språket i noen få minutter begynte plutselig Andrews mor å synge på perfekt fransk. Nesten som en opera!

"Men min mor kan ikke et eneste ord på fransk! Min kone derimot snakker flytende fransk og hun kan fortelle at min mor sang om Guds kjærlighet: Voici l'amour voici mon Dieu"

På norsk blir det: Her er kjærlighet, her er min Gud.

Andrew White forteller at Guds hellige nærvær fylte rommet og de to kvinnene ble overveldet.

Historien Andrew forteller er sterk, men det finnes flere eksempler hvor kristne har talt i tunger uten å vite at de har snakket perfekt på et fremmed språk de ikke kan. Om mine lesere har opplevd noe slikt, må dere gjerne fortelle om dette i kommentarfeltet på Facebook om vi er venner der. Hvis ikke kan du skrive til meg: bjornolav58@gmail.com Vi trenger å fortelle hverandre om Guds undergjerninger.

fortsettes

- Trump har ikke forandret noe som helst

Shane Claiborne (bildet) har nylig vært i Sverige og har satt spor etter seg. 20 år etter at han startet den nymonastiske kommuniteten "The Simple Way", lever han fortsatt i dette bofellesskapet, og har gjort seg noen erfaringer med det - og med Donald Trump's Amerika.

I et intervju med svenske Dagen sier Claiborne:

"Trump har egentlig ikke forandret USA, men han har åpenbart hva vi er for slags land. Hans presidentskap har heller ikke forandret hvite, evangelikale kristne, men åpenbart hva de tror og tenker. Så mye av Trumps politikk er antitesen til Jesu budskap."

Claiborne mener utviklingen i USA er veldig urovekkende. Han forteller om sin kone som er lærer for niendeklassinger, og de er redde for fremtiden. Men han ser også lys i tunnelen, idet mange engasjerer seg og tar til gatene.

"Vi må fortsette å tro at det glade budskapet om Jesus fortsatt gjelder her og nå. At vi kan bli en bevegelse som viser Jesu kjærlighet i alt vi gjør og blir kjent for vår kjærlighet, ikke først og fremst for vår lære," sier Claiborne, som har deltatt på sommerfestivalen Frizon.

Når det gjelder hva han har lært om kommunitetslivet disse 20 årene, mener Claiborne at de har gapet over for mye og har lært seg til å gå fremover i et mer sakte tempo. De har lært seg at alt tar mer tid enn det de tror, og at det er viktig å slå røtter.

Hele intervjuet kan leses her:

http://www.dagen.se/nyheter/shane-claibornes-karlek-till-frizon-bestar-1.1184770

Hjemme hos Herren

Med bare noen få dagers mellomrom har to markante skikkelser i norsk kristenhet fått hjemlov: Norvald Yri (bildet) og Oddvar Tegnander (bildet), den ene lutheraner, den andre pinsevenn, men begge det vi kaller 'bibeltroende' kristne.

Norvald Yri døde i går. Han var en av oversetterne av den bibelutgaven som fikk navnet Bibelen - Guds ord, utgitt første gang av Bibelforlaget i 1997 og siste gang revidert i 2017. Yri oversatte også Det nye testamente til nynorsk i 2015.

Han ble utdannet ved Fjellhaug skole, ble cand.theol fra Menighetsfakultetet og fikk en doktorgrad i faget misjonsteologi fra det anerkjente Fuller Theological Seminary i USA. I mange år arbeidet han som lærer og forsker ved Fjellhaug, ved siden av et sterkt misjonsengasjement, ikke minst i Tanzania. Han var medlem av Den norske Lausanne-komiteen, misjonssekretær for Latin-Amerika for Norsk Luthersk Misjonssamband, prestelærer i Afrika, gjesteprofessor i USA og forfatter av en rekke bøker. Han er kjent for sin bibeltroskap og var en tydelig stemme i en uklar tid som vår. Hans forkynnelse var Kristus-sentrert.

Oddvar Tegnander er kanskje først og fremst kjent for sin store interesse for eskatologien. Han skrev en rekke bøker om tidens tegn og Jesu gjenkomst, og om Israels plass i det profetiske ordet. Helt siden han var en liten gutt forkynte Oddvar Tegnander Guds ord. Han var forstander for flere pinsemenigheter, startet opp Bethel-seminaret i Trondheim og var rektor for bibelskolen i Sarons dal.  Også Oddvar Tegnander markerte seg med en klar og tydelig stemme i viktige teologiske spørsmål, og hadde en sterk overbevisning om familievekkelse i tiden før Jesus kommer igjen.

Nå er de begge hjemme hos Herren. Savnet etter dem vil bli stort, først og fremst for deres aller nærmeste, men også i norsk kristenhet. Hvem tar nå opp fanen og løfter frem troskapen mot Bibelen?

Løpet er endt, seierskransen fortjent!

Den Hellige Ånds gjerninger, del 1

Vi skal ikke lese mye i Apostlenes gjerninger - vår første kirkehistorie - før vi oppdager at et overnaturlig liv - med tegn og undergjerninger - hører med til det normale. Vi derimot - og da snakker jeg i all hovedsak om oss i Vesten - er det normale blitt unormalt! For mange av oss er det heller oppsiktsvekkende når vi opplever under og guddommelig inngripen. Men når vi leser om urkirkens erfaringer av guddommelig ledelse, helbredelser, sterke bønnesvar, skaper det en djup lengsel hos mange av oss.

Vi skal heller ikke lese mye i Apostlenes gjerninger før vi oppdager at hemmeligheten til dette guddommelige livet er Den Hellige Ånd. Boken burde heller ha blitt kalt: Den Hellige Ånds gjerninger.

Den kristne menigheten fødes i bønn på Øvresalen, og døpes i en dåp i Den Hellige Ånd pinsedag i  Jerusalem. Det gikk ikke ubemerket hen:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind som fylte hele huset der de satt. Så viste det seg tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale..." (Apgj 2,1-4)

Litt senere i denne vår første kirkehistorie leser vi om vekkelsen i Samaria. Den var kjennetegnet av store folkeskarer som blir vitne til tegn og undergjerninger som ledsager forkynnelsen av evangeliet. Lukas forteller oss at "mange som var vanføre og lamme, ble helbredet." (Apg 8,4) Og mennesker med urene ånder ble satt fri.

Men det var likevel noe som manglet.

Når apostlene som var i Jerusalem, fikk høre om vekkelsen i Samaria sendte de Peter og Johannes dit. Vi leser fra Ap.gj.8,15-17: "Da de var kommet ned ba de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem og de fikk Den Hellige Ånd.

I denne serien skal vi se litt nærmere på Den Hellige Ånds gjerning og spesielt det som kalles dåpen i Den Hellige Ånd. Men la meg før vi går videre gjenfortelle noe Randy Clark forteller i forordet til boken om Kina-misjonæren Dennis Balcombe:

Randy Clark forteller at han ved en anledning møtte syv av topplederne for et av de mange nettverkene til undergrunnskirkene i Kina. Disse syv mennene hadde ledet mange til Kristus. Nettverket de var ledere av besto nå av 25 millioner troende. Selv om de hadde begynt sitt evangeliseringsarbeid på begynnelsen av 1970-tallet, var omlag 80 % av disse 25 millionene kommet til tro på Kristus siden 1988. Randy Clark spurte dem da hva som hadde skjedd i 1988. Deres respons var dette: Dennis Balcombe kom til oss og introduserte for oss Den Hellige Ånd.

Jeg tror at dette er selve hemmeligheten: Om vi ikke er kjent med Den Hellige Ånd, og da mener jeg ikke teoretisk, må vi erfare ham.

(fortsettes)

Billedtekst: Kina-misjonæren Dennis Balcombe ber for kinesere om at de må bli døpt i Den Hellige Ånd.