Polsk baptistmenighet med kuturdag utenfor rådhuset

En god venn av meg, bosatt i Polen, kan fortelle at Baptistkirken i byen Kozalin, inviterer til informasjonsmøte på Rådhusplassen i dag og i morgen. Møtet vil gi byens befolkning anledning til å bli bedre kjent med menighetens arbeid. Arrangementet disse to dagene er et kulturarrangement, hvor menigheten gjennom sang og musikk, vil vise byens befolkning hva den har å tilby.

Byen Kozalin, som har ca 100.000 innbyggere, har en baptistmenighet som ble grunnlagt i 1947. Menigheten har 250 medlemmer, og egen kirke.

Det var nybyggere fra de østlige grenseområdene som grunnla menigheten i 1947, men det var først på slutten av 1960-tallet at myndighetene gav dem tillatelse til å bygge sin kirke. Siden den gang har menigheten vokst raskt.

I går presenterte regionavisen for dette området av Polen, menigheten med nesten en halv side. Det er oppsiktsvekkende. Som regel er det Den romersk-katolske kirken polske aviser skriver om. Oppslaget var positivt vinklet, forteller min venn.

Baptistmenigheten i Kozalin driver et arbeid blant hjemløse, narkomane og besøker jevnlig fengsler. På bildet ser vi pastor Arkadiuz Sobasz og Daniel Harasym med krus som skal brukes på informasjonsstanden. Daniel Harasym har organisert opplegget for disse to utadrettede dagene.

La oss huske våre venner i forbønn, om at de to dagene de skal møte mange av byens innbyggere, må få mange gode samtaler, som kan føre noen til en levende tro på Jesus.

Israel i endens tid, del 1

Israel er uten tvil verdens viktigste land. Fra et sekulært synspunkt er Israel broen mellom det asiatiske og afrikanske kontinentet, og er det eneste demokratiet i et hav av diktaturer. Det lille landet er i mediens søkelys daglig, og avisens overskrifter handler ofte om Israel. Økonomisk er landet er supermakt. Israels økonomi er 10 ganger større enn Egypts, Jordans og Syria tilsammen.

For en bibeltroende er landet viktig av helt andre årsaker. Mye viktigere enn USA, Storbrittania, Russland, Kina - av en eneste årsak. Det er nemlig til Israel Jesus kommer tilbake!

"På den dagen skal Hans føtter stå på Oljeberget, som ligger vedt mot Jerusalem fra øst ..." (Sak 14,4)

Vi finner det samme i Det nye testamente. Når Jesus har faret opp til himmelen, står to engler blant de fortumlede disiplene og sier:

"Galileiske menn, hvorfor står dere og stirrer opp mot himmelen? Den samme Jesus som ble tatt opp fra dere til Himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så Ham fare opp til Himmelen." (Apgj 1,11)

Hvor var disiplene da dette skjedde? Vi finner svaret i det neste verset: "Da dro de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som er kalt Oljeberget, som er i nærheten av Jerusalem, en sabbatsreise derfra." (v.12)

Når Jesus setter sine føtter på Oljeberget, vil Han sette seg på Davids trone i Jerusalem, og derfra vil Han styre alle verdens nasjoner. Denne hendelse innleder det Bibelen kaller tusenårsriket. Hit til Jerusalem skal folkeslagene komme:

"Det skal skje at alle som blir igjen av alle folkeslagene som kom opp mot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, hærskarenes Herre, og for å feire Løvhyttefesten." (Sak 14,16)

Her forutsier også profeten Sakarja det som Bibelen også omtaler andre steder. I endens tid skal nasjonene gå imot Israel for å ødelegge landet.

Denne tidsperioden kaller Bibelen for Jakobs trengselstid:

"Ve! For den dagen er stor, ingen er som den. Det blir en trengselstid for Jakob, men han skal bli frelst ut av den." (Jer 30,7)

Mer om dette i neste artikkel

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 15

Fred med Gud er en Åndens frukt! Det er ikke bare vakre ord som gjengis i Efeserbrevet, det er også virkelige ord:

"For Han er vår fred ..." (Ef 2,14)

Det er korset - intet annet, absolutt ikke noe annet, som gjør det mulig å forsone oss med Gud. Ingen egen fortjeneste, intet strev - det hjelper ikke at vi er gode, og gjør vårt aller beste heller. Ikke noe av dette kan forsone oss med Gud. Kun Jesus og korset.

"For det var etter Faderens velbehag at hele fylden skille bo i Ham, og - ved Ham - forlike alle ting med seg selv, ved at Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, enten det er de ting som er på jorden eller de ting som er i himlene ..." (Kol 1,19-20)

Vi finner det samme i Romerbrevet:

"Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus... For da vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige." (Rom 5,1 og v.6)

I dag er det mange som hevder at det finnes mange veier til Gud. Det er ikke kristen tro. Det finnes kun en vei - Jesus, og Hans kors.

Til de kristne i Kolossæ skrev Paulus:

"Og dere som var døde i deres overtredelser og uomskårne menneske har Han gjort levende sammen med Ham. Og Han har tilgitt dere alle overtredelsene, og Han slettet skyldbrevet som sto imot oss med bud, det som vitnet imot oss. Og Han tok dt bort, ved at Han naglet det til korset." (Kol 2,13-14)

Dette er hva frelsen handler om, og det er dette - kun dette, som gir oss fred med Gud.

(fortsettes)

Korset i flagget kan bli borte

Så er vi kommet mye nærmere det jeg har skrevet om på bloggen ved flere anledninger: Korset i det norske flagget skal vekk!

Dagen/Magazinet skriver i dag at flagg med kors er truet av Strasbourg-domstolen etter en dom mot bruk av kors i italienske skoler. Blir den italienske dommen stående kan det komme krav om at flaggene til 17 europeiske nasjoner må endres! Så mange nasjoner har nemlig korset i sitt flagg.

37 europeiske jusprofessorer har uttalt seg, og ifølge Dagen/Magazinet sier disse: "at alle religiøse symboler i det offentlige rom kommer under press dersom dommen blir opprettholdt."

Argumentet blant de juridiske ekspertene er at den europeiske Menneskerettighedsdom-stolen introduserte begrepet "rett til ikke å bli fornærmet" som en ny kategori i menneskerettighetene. En kategori som professorer mener åpner en stor dør til søksmål mot alle typer av religion i den offentlige sfære.

Så langt har altså sekulariseringen kommet i Europa. Når korset i flagget vårt er borte, skjer det nok også noe med alle sangene som handler om Gud, som skal synges i det offentlige rom. Det er en trist, trist utvikling vi går i møte.

Må Herren forbarme seg over Norge!

Se også:

http://www.vl.no/samfunn/article24010.zrm

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10008625

Nytt bokprosjekt - denne gang om Salmene

Jeg har nå tatt fatt på et nytt bokprosjekt. Boken om Jesusbønnen er snart ute for salg. I tomrommet som oppstår etter en slik skriveprosess, har jeg gitt meg i kast med en ny bok som tar for seg en del av Bibelen som jeg er blitt veldig glad i: Salmene.

Salmenes Bok er jo Bibelens egen bønnebok. Når man ber Salmene blir man en del av en ubrytelig lenke med mennesker som har bedt dem siden de ble skrevet. Bønnepraksisen med å be Salmene er jo noe den kristne kirke har arvet fra vår eldre bror: jødene.

Salmenes Bok inneholder det meste. De 150 salmene gir oss Gudsåpenbaring fra forskjellige perioder i Det gamle testamente: skapelsen, patriarkenes tid, kongetiden, og tiden før og etter fangenskapet i Babylon. Her får vi høre om glede og sorg, krig og fred. Her er tilbedelse, lovsang og klagesang. Profetier og løfter om den kommende Messias danner en sterk understrøm gjennom alle de 150 salmene som Salmenes bok består av.

Det er heller ingen tilfeldighet at jødene kaller boken "Sefær tehillim" - lovprisningsboken.

Boken jeg skriver om tidebønnspraksisen blir ingen kommentar til alle de 150 salmene. Men jeg velger ut noen, og da særlig de som er brukt i jødisk tradisjon til Herrens høytider, og salmer som har hatt og har betydning i eget liv. Når boken blir ferdig har jeg ingen formening om nå, men jeg skal holde bloggens lesere orientert om hva som skjer underveis. Ennå har jeg mye igjen på boken om anabaptistene. Jeg tar en dag ad gangen.

Et mer nyansert bilde av det som skjer i Israel/Gaza

Hittil i år har mer enn 12.000 trailerlass med humanitær gått via Israel til Gaza. Dette er ikke noe vestlig sekulær presse, og i hvert fall ikke norske medier, interessert i å fortelle om. Og for å gi deg hele bildet:

De siste 18 månedene har mer enn en million tonn humanitær hjelp gått via Israel til Gaza. Dette inkluderer hjelpen fra FN og Røde Kors. Dette tilsvarer omtrent et tonn for hver mann, kvinne og barn på Gazastripen.

Direktøren for Pasche Institute for Jewish Studies at Criswell College in Dallas, Jim Sibley, setter nå ord på det som skjer i verden med hensyn til hatet mot Israel. Han kaller det en ny anti-semittisme. Mens den gamle anti-semittismen for det meste handlet om rase, er den nye anti-semittismen politisk basert.

"Uansett er det fremdeles snakk om anti-semittisme fordi det er et hat mot Israel ene og alene fordi det er en jødisk stat," sier Jim Sibley, som legger til:

"Staten Israel, lik ethvert annen sekulært styre vil være gjenstand for kritikk, men vi må støtte det jødiske folk og deres rett til deres egen regjering i Løftets land."

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 14

I Rom 14,17 leser vi at "Guds rike består ikke i å spise og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd."

Jeg siterte dette verset i forbindelse med artiklene jeg skrev om den Åndens frukt som heter glede. Leser vi de to neste versene, leser vi hvordan den Åndens frukt som heter fred:

"For den som tjener Kristus i disse ting, er velbehagelig for Gud og består sin prøve for mennesker. La oss derfor ivrig søke etter det som tjener til fred, og det som fører til oppbyggelse av hverandre."

Ivrig søke etter fred! Det er en del av vårt kall! For Guds rike består i fred. Derfor skal vi som borgere av Guds rike gjøre det vi kan for å skape fred. Når vi gjør det er vi salige, sa Jesus. Se Matt 5,9.

Men det å skape fred ligger ikke til vår kjødelige natur. Til menigheten i Rom skriver apostelen Paulus:

"For kjøttets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred." (Rom 8,6)

Sinnelag kan også oversettes vilje eller attrå. Den menneskelige naturen er selvsentrert, og når vi lever etter vårt kjød, så dras vi inn i alle mulige slags minefelt hvor stridigheter gjerne oppstår. Slik er det ikke om vi følger Guds Ånd. Da skapes det liv og fred. Det er frukten av Helligåndens gjerning i oss. Det er denne Åndens gjerning Paulus beskriver i Fil 4,7:

"Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus."

Det viktigste vi dog kan få er å ha fred med Gud. Mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)

Opplever vi begynnelsen på GOG-krigen?

Det er interessant å se hvordan Det rabbinske rådet i Judea vurderer den eksplosive situasjonen med "freds"-armadaen og Tyrkias og Irans sterke engasjement i sakens anledning. 4. juni kom dette rådet med en uttalelse hvor det heter at dette kan lede til GOG-krigen, slik den beskrives i Bibelen.

Profeten Esekiel profeterer om en stor hær som vil angripe Israel fra nord. Du kan lese om dette i Esek 38-39.

Det rabbiske rådet i Judea mener at det som nå skjer godt kan være begynnelsen til denne krigen, som er forutsagt i Guds ord.

Uttalelsen kommer omtrent samtidig med nye harde utfall fra det despotiske regimet i Iran. I dag møttes Irans president Mahmoud Ahmadinejad og Kirististans president Nursultan Nazarbayev Tyrkias president Abdullah Gul. I den forbindelse sa Ahmadinejad:

"Israel kan begynne nedtellingen for sin eksistens. Landet har vist at det ikke hører hjemme eller har noen plass i Midtøsten, og at ingen ønsker å leve sammen med det. Ingen land i verden anerkjenner det, og sionistregimet står bak den diktatoriske verdensordenen."

Se også:
http://www.vl.no/verden/article23834.zrm http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10001398

Dansk far får lov å ta med datteren på gudstjeneste

Kristeligt Dagblad skriver i dag at den danske justisministeren, Lars Barfoed (bildet), har underkjent avgjørelsen i Statsforvaltningen Syddanmark, hvor en fraskilt far er blitt fratatt samværsretten med sin datter. Denne avgjørelsen ble tatt i favør av moren og etter hennes ønske, at hun ikke ville at datteren skulle være med faren på møter i en pinsemenighet.

Nå fastslår den danske justisministeren at staten ikke kan frata en far samvær med sin datter på grunn av hans religiøse liv.

I følge Kristeligt Dagblad uttaler justisminister Barfoed: "En forælders religion kan og må aldrig alene være tungen på vægtskålen, når forældre efter en skilsmisse strides om retten til at være sammen med børnene."

Det skulle da bare mangle også! Men i et Europa som blir mer og mer sekularisert og fiendtlig innstilt mot den kristne tro, ser det ut til at myndighetspersoner er villig til å gå langt for å krenke religionsfriheten. Det vi har sett i Danmark bør være en vekker for oss. Heldigvis finnes det fremdeles oppegående politikere som denne jusisministeren, men vi må ikke ta noe for gitt i tiden framover. At vi står foran en forfølgelse av kristne også i den vestlige delen av Europa er jeg ikke i tvil om.

Jeg skrev om denne saken 16. og 18. mai. Om du ikke har lest de to artiklene finner du dem i arkivet.

Du kan lese mer om denne saken her:

http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/369424:Kirke---tro--Minister--Religion-maa-ikke-koste-samvaer-med-barn

Foto av justisministeren: Kristeligt Dagblad.

Hvordan be for en nasjon i krise? Del 3

Her følger tredje og siste del av Floyd McClungs undervisning om hvordan vi ber for nasjoner i krisetider. De to andre ble publisert 24. og 27.mai:

De to mektigste avsnittene i Daniels bok er de som omhandler Daniels bønner. Fra disse to bønnene i kapitel to og ni, lærer vi hvordan vi skal be for en nasjon i krise. Du finner disse bønnene i Dan 2,20-22 og 9,3-19.

Hvordan be i en tid av krise:

1. Fokuser på Guds karakter. Anerkjenn Guds godhet, og at Han har fullstendig kontroll. (Dan 2,20-22 og 9,4 og v.7 og v.9) Ikke la deg overvelde av synd og ondskapsfulle mennesker og onde herskere, la deg imponere av Guds godhet og storhet. Tro for en nasjon i krisetider kommer fra å bli imponert av Gud, ikke omstendighetene.

2. Takk Gud for det Han har vist deg forut for krisen når du har bedt for din nasjon (Dan 2,23 og 9,3) Hvis du ikke har bedt og fastet i sønderknuselse for ditt land, be Gud om tilgivelse.

3. Proklamer for Gud i tro at Han reiser opp konger og presidenter, og Han fjerner konger og presidenter (Dan 2,21) Daniel trodde at hans egen konge i Jerusalem var fjernet, og at Babylons konge var reist opp for å dømme Israels folk. Gud styrter regjeringer hvis de ikke styrer rettferdig. Gud bruker onde nasjoner til å bringe dom over Hans folk.

4. Bekjenn din nasjons synder i ydmykhet. Sett navn på folkets synder. Legg merke til at Daniel identifiserer seg med sitt folks synder. Når han ber, ber han: "Vi har syndet ..." (Dan 9,3-6 og v.9 og v.13)

5. Anerkjenn at Guds dom over folket er fortjent på grunn av deres synder (Dan 9,11-15)

6. Kall på Guds nåde og tilgivelse. Daniel trodde at det bare var ett håp for nasjonen, og det var håpet om Guds nåde. Han bad Gud om å være nådig (Dan 9,4 og v.9 og v.18-19)

7. Be for Guds egen skyld, for Hans ære. Når du ber, vær mer opptatt av Gud, enn folket og deg selv. Altfor ofte handler våre bønner om det vi ønsker og det vi føler; bønnene våre blir selvsentrerte. (Dan 9,18-19)

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 13

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred ..." (Gal 5,22)

På gresk brukes ordet "eirenè" - uttales irenè - og det er brukt hele 88 ganger i Det nye testamente. Det er interessant å merke seg at i klassisk gresk var dette ordet et svært negativt ord. I datidens Hellas var eirenè motsetningen til krig og fiendskap, og det var slett ikke populært hos grekerne. For spartaene og aternerne likte å sloss, og de likte å føre krig.

Men ordet hadde også en annen betydning på gresk. Det ble brukt om fred i sinnet - i betydningen at sinnet var fritt for begjær og følelsenes innvirkning. Det var heller ikke noe grekerne satte pris på. De elsket at følelsene ble berørt, slik at de kunne hengi seg til sine lyster og begjær. Når sinnet var fritt for slikt begjær, da kalte de det eirenè, og det var noe negativt.

Det er ikke uvanlig at ord som i utgangspunktet har en negativ betydning, får et positivt innhold når den krustne tro skal ikles ord.

På hebraisk finnes et tilsvarende ord, og det er ordet shalom. Dette er i aller høyeste grad et positivt ladet ord. I Septuaginta blir shalom oversatt med eirenè. For i bibelsk betydning er eirenè en positiv fred, en fred som bringer ro i sinnet.

Hos profeten Jesaja heter det:

"Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frykt er hvile og trygghet til evig tid." (Jes 32,17)

Og videre i Jes 66,12:

"For så sier Herren: Se, Jeg leder fred til henne som en elv, og hedningefolkenes herlighet til henne som en flommende elv. Da skal dere få die. Ved hennes bryst skal dere bæres, og bli vogget på hennes knær."

(fortsettes)

VIKTIG OPPDATERING: Situasjonen til de kristne i Iran har forverret seg. Flere pastorer er fengslet og blir utsatt for tortur og livstruende sykdommer.

Se: http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Unge amerikanere hjelper tusenvis av mennesker denne sommeren

84 studenter sendes ut av misjonsstyret for Sørstatsbaptistene for å lede 21 team som skal arbeide i USA, Canada og Puerto Rico. De 21 teamene utgjør tilsammen 21.000 mennesker som skal drive med bygningsarbeid, menighetsplantingsprosjekter og annet menighetsarbeid.

Disse "sommermisjonærene" vil koordinere logistikk, lede lovsang og hjelpe til med å fullføre 122 ulike prosjekter.

Vær på vakt mot Herodes' surdeig - den politiske kristne, del 6

Effekten av avholdsbevegelsens arbeid var kortlivet. 23. mars 1933, etter at president Franklin Roosevelt hadde signert den nye loven om salg av alkohol, sa han offentlig: "Nå er det tid for en øl." Sønnene til Billy Sunday endte opp med å leve skandaløse liv, og ble alle involvert i de syndene som faren så ivrig hadde kjempet mot. Effekten av de kristnes involvering i politikken skulle likevel få enda større konsekvenser. En etter en forlot sine ikke-voldsprinsipper.

Ved utbruddet av 2. verdenskrig finnes det likevel mange eksempler på heroiske historier fra anabaptistiske menigheter som sto fast på overbevisning, og det til tross for sterkt politisk press fra de som sto rundt dem. Amerikanske kirker generellt var på dette tidspunktet inne på kompromissets veier. De ville kjempe for verdslige løsninger. Nok en gang begynte man å snakke om rettferdig krig, og om noen krig var rettferdig, så måtte det være denne. Hvilken skikkelig amerikaner ville ikke støtte en sterk motstand mot Hitler? Og enda mer: amerikanske menigheter fryktet virkelig de onde konsekvensene hvis ikke Hitler ble stanset.

Så skjer det hele om igjen - slik det har gjort siden keiser Konstantins tid: sammenblandingen med verden fører til bitre konsekvenser. I et forsøk på å styrke seg selv ved å inngå allianse med staten, endte den amerikanske kristenhet opp med å gjøre dødelige kompromisser og inngå vanhellige allianser. For hva skjedde? For å bekjempe nazismen inngikk som kjent USA samarbeide med Josef Stalin. Stalin på sin side overgår Hitler tre ganger i antall myrdede mennesker. Og kristne sto på hver side og meide hverandre ned i det ene blodige slaget etter det andre.

De første kristne gikk ikke i noen allianse med denne verden. De var tydelige på at de tilhørte et annet rike, som stod for verdier som var helt motsatt av denne verden. Det er først etter at keiser Konstantin kommer til makten, at kirken endrer karakter. Også på dette punktet.

I Ord 14,12 leser vi følgende:

"Det kan være en vei som synes rett for mannen, men enden på den er dødens vei."

Hvor sant ble ikke det for The Church of the Brethren og for alle andre som gikk kompromissets vei, og ble en del av "rettferdig krig" tesen. Som kristne representerer vi Guds rike, og vårt kall er å fremme dette ved å be om at det må komme, og søke dette riket først. Da vil vi få alt det andre i tillegg.

Til slutt i denne artikkelserien hvor jeg har skrevet om surdeigen til Herodes, som Jesus advarer oss mot og som Han så innstendig ber oss om å være på vakt mot, vil jeg sitere fra Luk 13,31-32:

"Samme dag kom noen av fariseerne og sa til Ham: Gå bort og reis herfra, for Herodes vil drepe deg. Da sa Han til dem: Gå og si til den reven ..."

Reven er lur! Det systemet som Herodes representerer har vist oss så mange ganger at det vil kontrollere kirken. Med keiser Konstantin fikk staten makt over kirken, og kirken ble en lydig tjener for staten. Dette er Det nye testamente og Kristi forsamling helt fremmed.

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 12

Det finnes en egen himmelglede! Den har sin årsak i at navnene våre er skrevet i de himmelske bøkene, og det skal vi glede oss over, sa Jesus. Navnet innskrives i de bøkene den dagen vi tar imot Jesus som vår Frelser, og gjør Ham til Herre i våre liv.

Men himmelgleden handler også om det som venter oss i en nær fremtid. Om dette skriver apostelen Peter i 1.Pet 1,6-9:

"Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, Han som etter sin rike miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig, uten flekker og uvisnelig, som er oppbevart i Himmelen for dere, dere som ved Guds kraft blir bevart ved troen, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. Over dette jubler dere, selv om dere nå, en liten stund, om så skal være opplever sorg ved mange forskjellige prøvelser, for at den prøvede ekthet i deres tro - som er mye mer dyrebar enn gull som forgår, selv om den lutres ved ild - må bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. Selv om dere ikke har sett Ham, elsker dere Ham. Selv om dere ikke nå ser Ham, tror dere likevel på Ham. Dere fryder dere med en usigelig glede full av herlighet, når dere vinner fram til målet for deres tro, sjelenes frelse."

Denne gleden over frelsen og himmelen - det er den fullkomne gleden, skapt av Helligånden. Glede og Den Hellige Ånd hører nemlig sammen! I Apgj 13,52 leser vi:

"Og disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd."

Apostelen Johannes skriver om Jesus - Han som ble åpenbart - det evige livet, som var hos Faderen og som ble åpenbart ved inkarnasjonen, og om fellesskapet med Faderen og Sønnen. Så skriver han:

"Og dette skriver vi til dere, for at deres glede kan være fullkommen." (1.Joh 1,4)

En slik glede som dette gir oss også styrke. I Neh 8,10 leser vi:

"Sørg ikke, for gleden i Herren er deres styrke."

Derfor oppfordrer også Paulus oss til å glede oss i Herren. (Fil 3,1)

I neste artikkel skal vi se nærmere på den Åndens frukt som kalles fred.

(fortsettes)

Nettverksdag i Sverige

Det svenske Nätverket för klassisk baptism og kristen tro inviterer til egen nettverksdag lørdag 17. juli kl.10.00-19.00 på Stenungsögården (bildet) i Stenungsund. Dagen settes av til samtaler og bønn. Nettverket får stadig nye medlemmer, og nå begynner også nordmenn å melde seg inn. Det planlegges også en samling for nettverket 4. september. Det er gode muligheter for overnatting i
Stenungsögården, for dem som skulle trenge det. For flere opplysninger om Nätverket för klassisk baptism og kristen tro, se under "Interessante linker" til høyre på bloggen.

4000 ventet til evangeliseringskonferanse i Cape Town

Et sterkt fokus på Kristus er Lausannebevegelsens svar på vår tids misjonsutfordring! 16.-25 oktober arrangeres den tredje konferansen for global evangelisering, denne gang i Cape Town, Sør-Afrika. Første konferanse ble arrangert i Lausanne i Sveits i 1974, med evangelist Billy Graham og den kristne statsmannen John Stott, som initiativtagere. Neste konferanse ble holdt i Manilla i 1989.

Bevegelsens nåværende leder, Doug Birdsall, er krystallklar i sin tale når han presenterer Lausanne-bevegelsens ståsted:

"Lausannebevegelsen tror på Jesus Kristus som verdens frelser, korsfestet, død, begravet og oppstanden, og vi venter Hans gjenkomst. Dette evangeliet vil vi nå ut til alle verdens mennesker med."

Doug Birdsall tar selvkritikk på bevegelsens vegne:

"Misjonsoppdraget må grunnes på teologisk refleksjon, et sted der Kristus er i sentrum og Skriften er autoritet. Vi ble nok for pragmatiske på 90-tallet."

4000 deltagere er ventet til konferansen.

Du finner mer om konferansen her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=214885

http://www.lausanne.org/

Herrens gjerning i Romania, del 1

Guds rike går fram i Romania! Gjennom gode venner og kontakter, får vi stadig oppmuntrende nyheter om hva som skjer i dette kontrastenes land. Her er det blendende vakker natur, og hjerteskjærende fattigdom. Her er det massevis av ressurser, og samtidig store behov både materielt og åndelig. Vi skal i denne og noen arikler fremover se på noe av det Gud gjør blant rumenerne i eget land.

Da den anabaptistiske vekkelsen brøt løs i kjølvannet av reformasjonen på 1600-tallet, startet også forfølgelsene mot dem. Enkelte anabaptister fant et skjulested i Transsylvania. Her forble de til 1762, da de igjen måtte flykte på grunn av forfølgelser som var brutt ut i Russland. De anabaptistiske vitnene etterlot seg et tydelig Kristus-vitnesbyrd hos de rumenerne som stiftet bekjentskap med dem. Gjennom dem fikk de høre om Jesus, og lese Guds ord på egenhånd. Et spirekraftig frø var sådd i rumensk jord.

Men det går noen år før det skjer noe som skulle få dette frøet til å spire og bære frukt. I 1856 flytter en tysk familie til Bucarest. De er en del av en bølge tyske innvandrere som kommer til Romania på denne tiden. Denne familien danner den første tyske baptistmenigheten i Romania. Seks år senere, i 1862, kommer det baptister fra Ukraina til det sørlige Dobrogena-området, og i landsbyen Catolai grunnlegger de den første ukrainiske baptistmenigheten i Romania. I 1870 starter de opp et misjonsarbeid i Bucarest - Tulsea Baptistkirke. Tyske og ungarske baptistmisjonærer starter så opp et arbeid i Transylvania, og i 1874 var det grunnlagt menigheter i landsbyen Salonta Bihor. Denne landsbyen bestod i all hovedsak av ungarere.

Den aller første rumensk-språklige baptistmenigheten ble grunnlagt i 1886 i landsbyen Chesa. Nå fikk evangeliet føtter å springe på i Romania. Evangeliet spredte seg som ild i tørt gress, særlig i Bihar og Arad området. Lokale menigheter dannes overalt. Den rumenske baptistunionen ble grunnlagt i 1919.

I 1922 viser statistikken at baptistunionen i Romanian har 22.228 medlemmer, i 1930 er tallet steget til 60.562 og i 1942 er tallet steget til 93.842 medlemmer.

(fortsetter)

På bildet ser vi medlemmene av en nystartet baptistmenighet i Bosco. På det lille bildet døpes en mann som nylig er kommet til tro på Jesus.

Vær på vakt mot Herodes' surdeig - den politiske kristne, del 5

En anabaptistisk guvenør var noe aldeles nytt. For en bevegelse som så tydelig har brutt med denne verdens måte å tenke og styre på, var dette noe uhørt. Så fikk det da også store konsekvenser. Først i anledning av at guvenør Martin G. Brumbaugh (bildet) måtte ty til miliære styrker for å slå ned et opprør i Pittsburg, som jeg var inne på i forrige artikkel.

Flere av de konservative medlemmene av The Church of the Brethren, som Brumbaugh var en del av, mente at Brumbaugh måtte bli disiplinert av kirken. Likevel, diskusjonen som fulgte på årskongressen til The Church of the Brethren, førte til at den lokale forsamlingen i Philadelphia som var Martin G. Brumbaugh's hjemmemenighet fikk bestemme hvordan de skulle håndtere dette problemet. I prakis betydde denne beslutningen at ingenting ville bli gjort.

Før noen rakk å reagere var hele dette kirkesamfunnet influert av Brumbaugh's tenkning. På en skremmende måte fikk en se Jesu ord i Mark 8,15 gå i bokstavelig oppfyllelse:

"Da advarte Ham dem og sa: Vær på vakt, og vokt dere for fariseernes og Herodes' surdeig!"

Hvordan kunne verden tro at The Church of the Brethren var en ikke-voldelig menighet, når deres mest fremstående medlem hentet inn militære styrker for å slå ned et opprør, og ikke bare det: Brumbaugh krevde også av sine medarbeidere og rådgivere at de avla ed. Dette er også noe anabaptister avviser på det aller sterkeste. Jesus advarte oss jo mot å avlegge ed:

"Igjen har dere hørt at det er sagt til fedrene: Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde det du med ed har lovet Herren. Men Jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt, verken ved Himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er Hans fotskammel, heller ikke ved Jerusalem, for den er den store Konges by. Du skal heller ikke sverge ved ditt hode, for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller svart. Men la deres ja være ja og deres nei være nei. For det som er mer enn dette, er av det onde." (Matt 5,33-37)

Mange konservative innen The Church of the Brethen så med stor sorg på at Brumbaugh også ville stille som presidentkandidat mot Woodrow Wilson. Når Brumbaugh kunne gjøre dette, ja da var det det vel heller ikke så farlig om man også lot seg innrullere i de amerikanske styrkene for å kunne kjempe da 1.verdenskrig brøt ut? Så skjedde også det. Mange av medlemmene av The Church of the Brethren gikk inn i det militære, og brøt med det med sin egen tro.

(fortsettes)

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 11

Glede og enkel livsstil hører sammen! Det er det motsatte av det verden sier. Men den Åndens frukt som heter glede, er bundet uløselig sammen med det enkle livet. Det handler om å glede seg over det vi har.

"Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi hadde ingenting med oss inn i denne verden, og det er sikkert at vi ikke kan bære noe med oss ut. Og når vi har mat og klær, skal vi være tilfredse med det. Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelser og snarer og i mange dårlige og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til all slags ondskap. På grunn av denne har noen i sin griskhet kommet bort fra troen, og de har gjennomboret seg selv med mange plager." (1.Tim 6,6-10)

Vi ser her tydelig hvordan det enkle livet - som er tilfreds med det en har - gir glede. Det er de som gripes av begjær etter mer, som ikke er tilfredse med de klærne man har og den maten man spiser, som faller i fristelser og snarer. Og de fristelsene og snarene bringer en bare inn i bundethet, og man kommer i situasjoner hvor man har "gjennomboret seg selv med mange plager." Nattsøvnen blir tatt fra en, man bekymrer seg over det meste og man drives hele tiden etter noe mer. Det er et ordtak som sier: "mye vil ha mer", og det er sant.

Ordene "forsakelse og tro", har nærmest utgått på dato i vår tid. I hvert fall ordet forsakelse. Når hørte du det ordet nevnt i en preken de siste fem årene?

(fortsettes)

På bildet ser vi våre venner Marian og Nelson Torkelsson, gode representanter for mennesker som har valgt å leve et enkelt liv, i forsakelse og tro.

Stor økumenisk samling på Toten med Peter Halldorf

Jeg kjenner på en djup takknemlighet til Herren for den fantastiske søndagen vi fikk være med på i går. I går kunne vi virkelig snakke om en gudstjenestefeirende forsamling. Gårsdagens økumeniske gudstjeneste i Toten Frikirke samlet lutheranere, pinsevenner, baptister, katolikker, og medlemmer av frie forsamlinger som Josvakirken og Sentrumkirken.

Det ble begynte klokken 16.30 med en samling for prester, pastorer og andre med ansvar i menighetene. Vi hadde den store gleden av å ha Peter Halldorf med oss, som delte sitt vitnesbyrd. Etter en kort bespisning, kunne vi feire en nattverdgudstjeneste med fullsatt kirke, hvor Peter Halldorf talte om pinsedagen og den enkeltes erfaring av Den Hellige Ånd. I forbindelse med gudstjenesten deltok representanter fra alle de tilstedeværende kirkesamfunnene med tekstlesning, bønn og lovsang. Jeg hadde en også en kort orientering om Kristi himmelfartskapellet.

Dette var en gudstjeneste virkelig preget av enhet og mangfold, og det var spesielt sterkt å kunne feire nattverden sammen.

Etter gudstjenesten dro mange av deltagerne ut til Eina for å delta i en forbønnsstund for Kristi himmelfartskapellet. Det var meningen at kapellet ved denne anledningen skulle vigsles, men siden ikke alt er avklart med hensyn til hvor kapellet skal stå, venter vi med denne. Men vi leste Guds ord, sang og bad sammen. Peter Halldorf ledet an i dette.

På bildets ser du noen av deltagerne inne i kapellet. Jeg kommer tilbake med flere detaljer fra søndagens stormønstring på Toten. En stor takk til Peter Halldorf som tok seg tid til å gjeste oss. For meg var det spesielt hyggelig at han ville ta turen ut for å se kapellet og stedet der vi håper kapellet skal stå. Som vanlig talte Peter Halldorf varmt, inderlig og med stor innlevelse.

Vær på vakt mot Herodes' surdeig - den politiske kristne, del 4

I serien om Herodes' surdeig gjør vi nå et langt sprang fra Middelalderen og frem til vår egen nære historie. En ting er å forholde seg til keiser Konstantin og middelalderens mørke, noe annet er det når vi bringer dette aktuelle tema inn i vår egen tid. Et eksempel som vi har noe å lære av finner vi i historien til The Church of the Brethren tidlig på 1900-tallet.

The Church of the Brethren er en anabaptistisk retning som ble grunnlagt i 1708, og stod i utgangspunktet for anabaptistenes ikke-voldslinje.

På slutten av 1890-årene ble kampen mot alkoholen i det amerikanske samfunnet intensivert, og svært aggressiv. Blant metodistene, baptistene, presbyterianerne og kongregasjonalistene, var dette et tema som engasjerte. Predikanter som Billy Sunday (bildet) dro fra by til by og oppildnet folk til kamp mot alkoholen. Det hele kulminerte i et vedtak i Kongressen 18.desember 1917 hvor alkohol ble forbudt.

Forut for lovvedtaket i den amerikanske kongressen dannet ildfulle engasjerte evangeliske kristne små grupper som ble kalt "avholds-ligaer". Disse aktivistene dro fra dør til dør, og ba folk om å skrive under på opprop for å få regjeringen til å få slutt på salget av alkohol.

I utgangspunktet var de ulike anabaptistiske gruppene i USA imot disse aksjonene. De sa at de ikke trodde at denne verdens synder kunne løses ved politiske vedtak. Men etter som tiden gikk, og engasjementet var stort, fantes det de som slo seg sammen med disse aktivistgruppene. Dette gjaldt i all hovedsak The Church of the Brethren. Ikke så lang tid etter at dette skjedde, begynte enkelte også å engasjere seg politisk i andre saker og stilte til valg for ulike politiske verv. Dette var noe helt fremmed for anabaptistene, som helt siden reformasjonstiden har vært svært tydelige på skillet mellom religion og stat. De stemmer heller ikke ved valg. Det sterke engasjementet til enkelte innen The Church of the Brethren, førte til at hele dette kirkesamfunnet ble influert av den nye tenkningen.

Det hele kulminerte med at en av deres egne - Martin Grove Blumbaugh - ble valgt til guvenør for Pennsylvania.

Så skjer noe veldig interessant, og som i anabaptistiske kretser er helt uhørt:

Det bryter ut regelrette opptøyer i Pittsburg, og det satte de anabaptistiske ikke-volds prinsippene på en virkelig prøve. Guvenør Blumberg må sette inn militære styrker for å slå opprøret ned. Dermed var en anabaptist for første gang kommet i den situasjonen at han må ty til den verdslige makt for å løse et problem, og det også med hjelp av militære styrker som må utøve vold. En tydelig grense er tråkket over. Når Den første verdenskrig bryter ut får da også dette kolossale konsekvenser.

"Da advarte Han dem og sa: Vær på vakt, og vokt dere for fariseernes og Herodes' surdeig." (Mark 8,15)

Mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 10

Jesu glede er også en glede under alle forhold. Den er ikke avhengig av de gode dagene, og av solskinn. Jordisk glede er avhengig av omstendighetene, det er ikke den himmelske. Derfor kan apostelen Paulus skrive i Fil 4,4-5:

"Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La deres milde sinnelag bli kjent for alle mennesker. Herren er nær."

Og her ligger hele hemmeligheten! Det er mulig å glede seg - alltid - fordi Herren er nær. Om Herren virkelig er nær, så har vi jo ingenting å frykte, ingenting som vi møter kan være for vanskelig. Og fordi den gleden vi nå snakker om er Jesu egen glede, som gis oss av Helligånden. Det betyr ikke at vi ikke møter vanskeligheter og prøvelser, sorg og savn. Men Herren er nær. Det er dette vi må holde fast ved - hele tiden.

Apostelen Peter skriver til oss:

"Dere kjære! Dere skal ikke undre dere over den ildprøven som kommer over dere, som om det hendte dere noe underlig. Men gled dere i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, slik at dere også kan glede dere med overstrømmende glede når Hans herlighet blir åpenbart." (1.Pet 4,12-13)

Selv i prøvelsene kan vi glede oss, for gleden er ikke avhengig av omstendighetene, eller noe i oss sev. Det er snakk om Jesu glede i oss.

Det er samstemmighet i det apostoliske vitnesbyrdet om dette. Jakob skriver:

"Mine søsken, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for forskjellige prøvelser." (Jak 1,2)

Hvordan er det mulig? Herren er nær.

(fortsettes)

Ukrainsk menighetsplanter opplever vekst i arbeidet

P. Nagirnyj er menighetsplanter i Ukraina. Arbeidet støttes av Evangeliska Frikyrkan i Sverige. Vinteren har vært svært tøff for Nagirnyj, blant annet fordi det har vært så mye snø. Men arbeidet bærer frukt. Snøen til tross, P. Nagirnyj har vært mye på reisefot og mennesker er blitt frelst. Han har holdt møter i skoler, militærleire, i jødiske bosetninger og i kirker. Det har også vært mulig å holde vinterleire for barn, og på bildet ser vi P. Nagirnyj sammen med noen av disse barna og medhjelpere.

Nå legges planene for sommerleire i Zelenky og Krasnopilky, og flere dåpshandlinger utendørs. Til tross for personlige vanskeligheter med alvorlig sykdom i familien, fortsetter arbeidet. Denne sommeren reiser også P. Nagirnyj til Saratov og Volgograd i Russland for å evangelisere. La oss huske ham i våre bønner.

Norske pinsevenner diskuterer synet på dåp og medlemsskap denne helgen

60 pinseledere er samlet på Hedmarktoppen denne helgen for å samtale om dåpen. Det var i forbindelse med årets predikantkonferanse at det ble nedsatt et utvalg som skal drøfte dåpspraksis og medlemskap. Spørsmålene burde interessere flere enn pinsevennene.

Problemstillingen er som følger:

Flere menigheter opplever en tilstrømning av nye mennesker som deltar aktivt i menigheten, men som ikke vil la seg døpe. De lever med sin barnedåp. Samtidig har man et stort antall passive medlemmer, som er troende døpt. Hva gjør man med dette? Skal man åpne opp for medlemskap, uten at den som blir medlem lar seg døpe på bekjennelsen av sin tro, men vedblir i sitt barnedåpssyn?

Ingen konklusjon rundt dette brennbare temaet er trukket. Denne helgen fører man læresamtaler om det teologiske synet for troende dåp, og man samtaler om hvilke konsekvenser ulike syn får.

Karl Inge Tangen fra Filadelfia Oslo innledet til samtalene i går. I følge nettutgaven til Korsets Seier sa Tangen blant annet:

- Det er problematisk at legfolket nå er blitt så økumenisk at mange ikke lenger anser menighetstilhørighet som viktig. Dette er ikke bare et uttrykk for økumenikk, men også for individualisme. I det senmoderne samfunnet finnes tendenser til en økende individualisering av trosinnhold, i den forstand at troens innhold i større grad blir forstått som en subjektiv konstruksjon. Eksempler på at folk lager sin egen påersonlige dåpsteologi har jeg dokumentert i min egen doktoravhandling og i personlige vitnesbyrd som er presentert i prosessen Filadelfia, Oslo har hatt i den prosessen vi har hatt rundt dåpsspørsmålet.

Det er derfor ikke overraskende at spørsmålet om dåp og medlemskap anses som en betydelig utfordring i flere pinsemenigheter og baptistiske menigheter i Skandinavia.

I vårt naboland Sverige er man nå kommet i en meget spesiell situasjon. Der ser det nå ut for at Svenska Baptistsamfundet, Missionskyrkan og Metodistkyrkan blir slått sammen. Hvordan de får dette til er det ikke like lett å forstå. Det betyr i praksis at de som står for troende dåp må vike for de som står for barnedåp. Dette har ført til at baptister som står for et klassisk baptistisk syn på dåpen, har dannet Nätverket for klassisk baptisme og kristen tro. En link til dette nettverket finner du under "Interessante linker" til høyre på bloggen.

Unik bønnekonferanse for Tadsjikistan

Det du er i ferd med å lese er unikt. For aller første gang i historien har tadsjikiske kristne arrangert en egen bønnekonferanse om vekkelse i sitt hjemland, det sentralasiatiske landet, Tadsjikistan. Bønnekonferansen ble holdt i Tioretetsk Krasnodar, 1.-3 mai. Fra ulike hjørner av det store russiske riket kom tadsjikere sammen for å be. Selv om deltagerne ikke bor i Tadsjikistan lenger, så er hjertene deres der. Som kjent er situasjonen for de kristne i landet svært vanskelig. Bønnekonferansen ble arrangert av lederen for Baptistkirkene i Tadsjikistan, Vervaet Alexander Davidovich og assisterende pastor Abdullaev Camille Ismatulloevich.

Det var stor glede blant de tadsjikiske baptistene over å kunne møtes og være sammen om å be. Men bønnekonferansen var også preget av stor nød for landets ufrelste, og det ble også gitt en innstendig annmodning til russiske baptister om å hjelpe til med evangeliseringen av landet.

I 1992 kjente man bare til to eller tre tadsjikiske kristne, i år 2000 var tallet flere hundre. Landet har 20 baptistmenigheter med ca 500 medlemmer, men flere av disse er russere, ikke tadsjikere. Det finnes syv pinsemenigheter med ca 350 medlemmer, og to lutherske kirker med ca 300 medlemmer. Tadsjikistan har en befolkning på 7,1 millioner.

På det lille bildet ser vi deltagerne på konferansen.

Vær på vakt mot Herodes' surdeig - den politiske kristne, del 3

Her fortsetter artikkelserien om Herodes' surdeig, som Jesus advarte mot. De to foregående artiklene ble publisert 21. og 22. mai. Synspunktene vekker forhåpentligvis debatt, for de berører forhold som kristne har vært og er opptatt av med hensyn til begreper som "rettferdig krig" og forholdet til Bergprekenen og Guds rike.

Den etter-Konstantinske kirke opplever mange tumulter. Augustin (bildet) klarte ikke å kontrollere den, og henvendte seg til den verdslige makt for å be om hjelp. I forbindelse med konsilet i Kartago i år 404 kommer han med en uttalelse som skulle få katastrofale følger for den kristne tro:

"Det er nå på høy tid for keiseren å sørge for den katolske kirkes trygghet, og forhindre de overilte menn fra å terrorisere folket, de de ikke kan forføre."

Det er etter at disse ordene falller at kirken mer og mer begynner å snakke om det de kaller "rettferdig krig". Et begrep som er Det nye testamente og den første menighet helt fremmed. Augustins synspunkte ble utfordret. Da svarte han:

"Det er selvsagt bedre at mennesket tjener Gud gjennom opplæring enn ved frykt, straff eller smerte. Men selv om det første er bedre enn det andre må de likevel ikke bli oversett ... Mange må bringes tilbake til Herren, lik onde tjenere, gjennom nåværende lidelser før de utvikler den høyeste grad av religiøs utvikling..."

De grusomme lidelsene som skulle følge av denne uttalelsen til Augustin er det nærmest umulig å beskrive. Følgende ble tortur, lemlestelse og en forderdelig død for tusener på tusener av menn, kvinner og barn. Uttalsene til Augustin brukes fremdeles den dag i dag til å begrunne "rettferdig krig" prinsippet.

Ordene til Augustin brukes for alt de er verd gjennom hele Middelalderen. Den vanhellige sammenblandingen av stat og kirke, fører til at kirken med statens hjelp forfølger annerledes tekende og troende og dreper dem en for en. Ikke minst ser vi dette gjennom de såkalte korstogene.

Uttalelsene til pave Urban II er karakteristiske for konsekvensene av Augustins syn. Pave Urban II maner til krig mot muslimene, og han gjør det som Kristi stedfortreder, for å ødelegge dem. Han bruker så sterke ord som at Kristus befaler at alle mennesker tyr til våpen, og at de som dør for denne sak, enten det er på vei til Det hellige land, eller det er i selve krigshandlingene, de skal få sine synder umiddelbart utslettet. Dette garanterer pave Urban II "gjennom Guds kraft"."

Dermed kunne nedslaktingen av menneskene begynne - i Jesu navn!

Dette som nå skjer er nettopp det Jesus advarte så tydelig om, når Han sa:

"Da advarte Han dem og sa: Vær på vakt, og vokt dere for fariseernes og Herdodes' surdeig." (Mark 8,15)


(fortsetter)

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 9

Guds rike kjennetegnes av glede! I Rom 14,17 heter det:

"For Guds rike består ikke i å spise og drikke, men i rettferdighet og fred ig glede i Den Hellige Ånd."

Legg merke til hva apostelen skriver: "glede I DEN HELLIGE ÅND." Den gleden vi snakker om er altså noe som er knyttet uløselig til Helligåndens gjerning. Gleden hører Helligånden til! Dette er ikke ubetydelig. Dette er helt essensielt.

Det er det ene. Det andre er dette: Selve Gudsrikets substans, består altså av glede. Gleden er Gudsrikets herlighet.

Det finnes en ilddåp. "Han (Jesus) skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild." (Matt 3,11)

Ilden renser og lutrer, og den kommer til oss i form blant annet av lidelse.

Men Helligånden døper også i glede. I Salme 16,11 leser vi:

"For Ditt ansikt er gledens fylde. Ved Din høyre hånd er evig fryd."

Eller som det oversettes i Norsk Bibel: "Fylde av gled er det for ditt åsyn, livssalighet ved din høyre hånd i evighet."

Oppholder vi oss i Guds nærhet, vil vi få del i Himmelrikets glede. Foran Guds trone i himmelen er det glede og fryd - salighet. Her er ikke akk, men takk. Myriader av engler står der og lovpriser og tilbeder Den evige. Ser du englene danse?

Ordet glede, som på gresk heter chara, omtales hele 132 ganger i Det nye testamente. Rom 15,13 er et av disse stedene:

"Men håpets Gud skal fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan ha overflod av håp ved Den Hellige Ånds kraft."

Les det en gang til: Hvem er det som fyller oss med glede? Hvor mye glede kan vi få?

(fortsettes)

I går smilte min venn igjen

I går fikk jeg se min venn smile igjen! Han har verdens vakreste smil. Men livet har fart ille med ham en stund. I går besøkte jeg han på sykehuset. Usikkerheten om hva som feilet ham har vært stor. Det har vært tøffe dager for ham, for familien, og for vi som er hans venner.

Men i forgårs gikk det hans vei. En lege klarte å finne ut hva det var som forårsaket hans plager. I går natt ble han operert, og i går kunne jeg se om ham på et sykehus i Oslo. Jeg ble så glad når ansiktet hans eksploderte i et smil. Som sagt: han har verdens vakreste! Det er som om hel ham smiler. Jeg kjente tårene komme, for denne min venn, er meg så kjær. Vi takket Gud begge to.

I går satt jeg på sengekanten og vi snakket om fremtiden. Så godt det gjorde. For ham, for meg. Venner, er noe fantastisk.Noen som er fortrolige, noen man kan være helt seg selv sammen med. Det er viktig å ta vare på dem. Og på øyeblikk som i går. Resten av dagen, og på hjemreisen så jeg hans smil foran meg.

Nå er jeg veldig trett, og sliten. Uregelmessige måltider er en utfordring for en med diabetes. Det kommer noen nye bloggartikler litt senere i dag. Nå skal jeg finne senga.

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 8

"Dette har Jeg talt til dere for at Min glede skal bli i dere og for at deres glede skal bli fullkommen," sier Jesus i Joh 15,11. På gresk står det bokstavelig: "så min glede i dere kan bli værende."

Hvordan skal dette forstås? Det må jo vise til noe Jesus allerede har sagt. Og hva er det? I vers ni leser vi:

"Slik som Min Far har elsket Meg, på samme måten har Jeg også elsket dere."

Dette er grunnlaget for vår glede. Faderens kjærlighet til Sønnen, og Sønnens kjærlighet til oss. Ikke bare som noe teoretisk, men som erfart kjærlighet. Det er først når vi virkelig opplever Faderens og Sønnens kjærlighet at vi kjenner oss elsket. Og når vi kjenner oss elsket, blir vi trygge, og tryggheten bringer glede. Vi kan si at gleden spinger ut fra det faktum at vi er elsket. En slik kjærlighet kan møte hva som helst i livet. Apostelen Paulus skriver til forsamlingen i Rom:

"For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter, verken det som nå er eller det som skal komme, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom 8,38-39)

Den gleden Jesus snakker om er Hans egen glede. I sin yppersteprestlige bønn ber Han:

"Men nå kommer Jeg til Deg, og dette taler Jeg i verden, for at de skal ha Min glede fullkommen i seg." (Joh 17,13)

Gleden, Åndens frukt, er Jesu glede. Det er den vi får del i - og det er en glede som er fullkommen. Uavhengig av omstendighetene.

(fortsettes)

Tony Campolo og Egil Svartdahl til Jakobstad i Finland

Bloggens finske og svenske lesere bør merke seg det spennende besøket som Finlands Svenska Baptistsamfund inviterer til i Jakobstad onsdag 9.juni til søndag 13. juni.

Til Gemensam Frikyrkokonferens kommer en av vår tids mest innflytelsesrike kristne ledere, Tony Campolo (bildet), og Norges egen Egil Svartdahl.

Dette er en flott anledning til å høre to inspirerende talere, men som også har et aktuelt budskap inn i vår egen tid. Tony Campolo, som jeg nylig skrev om på bloggen, hadde jeg selv gleden av å være sammen med i Tyskland for noen år siden. Han er en virkelig radikaler som lever hva han preker, og som utfordrer sine tilhørere til å gjøre det samme. Campolo har et sterkt og tydelig engasjement for rettferd for jordens fattige og undertrykte. Jeg deler nok ikke alle hans teologiske synspunkter, men tar gjerne imot utfordringen han har når det gjelder et profetisk engasjement for nødlidende verden over.

Er du i nærheten av Jakobstad er dette noe du bør få med deg. Jeg vet at bloggen har flere finsk/svenske lesere.

Senter for radikal kristen tro i hjertet av London, del 1

Midt i travle London finner du en oase for radikal kristen tro: London Mennonite Center (bildet). For 57 år siden, i 1953, åpnet dette senteret sine dører. Men de anabaptistiske røttene i England er langt eldre enn hva disse 57 årene representerer. Det finnes eksempler på anabaptistiske røster i England før 1575. Det året ble nemlig en anabaptistisk forsamling ødelagt, og to anabaptister ble brent til døde. I 1853 publiserte engelske baptister boken "Martyrs mirror", en bok som dokumenterer historiene til martyrene fra kirkens grunnleggelse og frem til 1700-tallet. Det er også interessant å merke seg hvordan engelske baptister har influsert mennoniter. I Weierhof i Tyskland finnes det en mennonitekirke som er en tro kopi av Tottenham Baptist Church.

Under 2. verdenskrig drev amerikanske mennoniter hjelpearbeid i England. Det ble distribuert mat, klær og ulltepper. Dette arbeidet ble drevet av en mann som het John Coffman. Han giftet seg med en engelsk kvinne, og flyttet til Canada for noen år. Men de kom tilbake og startet opp et evangeliseringsarbeid i hjertet av London, som fikk støtte av misjonsstyret til Mennonitene.

Et resultat av dette arbeidet blant studenter i London ble kjøpt en eiendom som skulle brukes til å nå mennesker med evangeliet. 6.000 pund ble skaffet til veie for å klare dette.

(fortsettes)

VIKTIG OPPDATERING:
http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Radikal kristentro i 90 år

Den 21. denne måned er det nøyaktig 90 år siden den anabaptistiske kommuniteten Bruderhof kunne flytte inn i sitt første hus. Bruderhof kommuniteten var grunnlagt i pinsen 1920. En forretningsmann gav 30.000 mark "i den hensikt å grunnlegge et urkristent forsamlingsfellesskap". Pådriverne i dette arbeidet var Emmy og Arnold Eberhard. Bruderhof betyr "Brødrestedet". Arnold Eberhard var sønn av Carl Franklin Arnold, en lutheraner med doktorgrad i teologi, men etter studier i kirkehistorien ble sønnen Arnold en overbevist anabaptist.

90 års jubileet ble feiret på forhånd i kommuniteten i Sannerz i Tyskland. Landsbyen Sannerz var nemlig stedet hvor kommuniteten kunne flytte inn i egen bolig.

I pinsen 1920 kom en gruppe ungdommer sammen på en åsrygg (bildet) sammen for å samtale om hva sann etterfølgelse av Jesus betyr. Noen av de som var til stede, og dette var ungdommer med mange forskjellige bakgrunner, mente at samtaler ikke var nok. De ville også begynne å leve dette livet i praksis, slik de første kristne på pinsedagen i Jerusalem. De var av ett hjerte og ett sinn og solgte alt de eide, og la det ned for apostlenes føtter. På samme måte ble Bruderhof kommuniteten grunnlagt, og kan nå altså feire 90 år.

Bruderhof bevegelsen er fortsatt levende. For tiden finnes Darvell Community i Robertsbridge i East Sussex i England, Danthona i Austraia, Woodcrest Community i Rifton i USA, og Sannerhaus i Sinntal-Sannerz i Tyskland.

I forbindelse med pinsen i år kom en gruppe sammen på samme åsrygg i Sannerz. Sarah L. Hine forteller at mens de satt der oppe på åskammen, med den vakre utsikten, fikk de et glimt av den umåtelige visjonen det er å arbeide for Guds rike på denne jord, og som var grunnlaget for at ungdommene i 1920 gav opp alt for å se kommuniteten bli en realitet.

"Vi følte ånden fra den gang så sterk," forteller Sarah L. Hine om samlingen i forbindelse med årets pinse, og legger til: "Hver av oss følte at fornyet trang til på nytt å overgi oss til det å følge Jesus og leve helhjertet for det vi står for."

En 18 år gammel jente ble opptatt i kommuniteten samme dag.

Jeg kommer tilbake med mer stoff om 90 års jubileet senere.

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 7

Vi har nå kommet til den Åndens frukt som kalles "glede". Da Charles Wesley satte seg ned for å skrive salmen som på nynorsk har fått tittelen "Guddoms kjærleik utan like", var det naturlig for ham at han i neste linje beskrev denne kjærligheten som "himmelglede". Kanskje ikke så underlig, for kjærlighet og glede henger jo sammen. Har du sett en som er forelsket som ikke samtidig er glad?

Men akkurat som kjærlighet er mer enn det å ikke hate, så er glede mer enn det å ikke være sorgfull!

Av og til hører jeg kristne omtale denne gleden som en indre glede. Jo, det er sant. Den Åndens frukt som heter glede, stikker mye djupere enn den sjeliske gleden. Men. For det er et men her. For den glede som Herren vil gi oss del i berører også hele mennesket - ånd, sjel og kropp. Noen ganger tror jeg vi blir så altfor redd følelser. Det vil si vi er redd for føleriet, og det skal vi være. Det er ikke noe å stå etter. Men vi skal ikke være redd for at Herren også rører ved vårt følelesliv. Det ville jo ha vært litt underlig om Han ikke også skulle røre ved det av og til - det er tross alt Han som har skapt oss med følelser!

Om Jesus heter det at Han "frydet seg i Ånden" (Luk 10,21) Har du tenkt på hvordan det var mulig uten at Han også ble følelsesmessig berørt? Hvordan er det mulig å fryde seg, uten å vise det? Og glede er smittsomt.

Det første og det største vi skal glede oss over er dette:

"Gled dere heller over at deres navn er skrevet opp i Himmelen." (Luk 10,20)

Er det noe du gleder deg over i dag?

Hvis ikke, be om at du må ha den frelsesgleden! David ba i Salme 51,14: "Gi meg igjen din frelses fryd", eller som det står i Bibelen Guds Ord: "Gi meg tilbake gleden over Din frelse ..."

(fortsettes)

Takk for forbønn - boken om Jesusbønnen er ferdig

En hjertens takk til alle dere som har bedt! Sent i går kveld klarte jeg å gjøre ferdig manus til boken om Jesusbønnen. I dag leses siste korrekturen, og boken oversendes forlaget til ombrekking, og så går den til trykkeriet. Fortsett å be for den videre prosessen med ombrekking og trykking.

I perioder har jeg virkelig fysisk merket at jeg er blitt bedt for. Boken er delvis skrevet fra sykesengen, og jeg har trengt all den nåde og kraft jeg fikk! Noen dager har det vært umulig å skrive på grunn av sykdom, mens andre dager har jeg hatt gode skriveperioder.

Jeg skal komme tilbake med mer informasjon om boken etter hvert som det er nytt å melde. Igjen: hjertelig takk til alle dere som har støttet meg i forbønn.

Åtte gode grunner til å boikotte Israel

Siden enkelte tar til orde for å boikotte Israel, tenkte jeg at følgende liste kunne være til hjelp. Her finner du gode råd til hva du må gjøre:

1. Rammes du av hjertestans, må du ikke få hjelp fra noen hjertestarter. Patentet tilhører blant annet Richard Schatz, en jøde. Så er du imot Israel, er det bedre å dø enn at noen forsøker å få start på hjertet ditt.

2. Du må ikke bruke mobiltelefon med kamera. Kast den med det samme. Chipen som brukes i de aller fleste mobiltelefoner med kamera er oppfunnet i Israel.

3. Har du en PC med Intel Microchip må du kvitte deg med den så fort det lar seg gjøre! Dette systemet er utviklet i Israel.

4. XP eller Vista må du slette fra PC'n din. Operativsystemet er utviklet i Israel.

5. Slett også virusbeskyttelsen din. De fleste av disse programmene er laget i Israel.

6. Kjenner du noen som bor i områder som kan bli rammet av tsunamier? Ring dem før du kvitter deg med mobilen. Et system som varsler slike tsunamier er laget i Israel, og Israel gir dem bort gratis. Det er bedre at tusenvis av mennesker blir drept av en tsunami, enn at vi får hjelp fra Israel.

7. Du må ikke finne på å legge deg inn på sykehuset for å få utført en hjerteoperasjon hvor de setter inn en stent etterpå, fordi denne stenten er laget i Israel. Da er det bedre å få hjerteinfarkt.

8. Skal du undersøke brystene, be da legen om å bruke det eldste utstyret. Det nyeste og beste er laget i Israel.

I grunnen så klarer vi oss veldig bra uten Israel, ikke sant!

Se også:
http://www.vl.no/verden/article23378.zrm
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10008190

Merkelige holdninger til syke fra kristne

Av og til møter jeg kristne med underlige holdniger til syke. En ivrig bidragsyter på svenske nettsteder representerer noen av disse holdningene. I en debatt som jeg har deltatt i kommer han med en del uttalelser, som på mange måter er karakteristiske for en del av de holdningene enkelte har til syke og kronisk sykdom. Her følger noen av disse uttalelsene:

”Din sjukdomsbild är inte ett dugg intressant för mig..”

Da jeg spør om Jesus ville ha svart på samme måte, svarer den svenske debattøren:

"Ja det tror jag han hade kunnat göra, han gjorde i princip det med den kannaneiska kvinnan när han sa, jag är bara sänd till israels hus! Vad han egentligen sa var, jag är inte sänd till din dotter, därför bryr jag mig inte!"

Skyll på Jesus, han avisade kvinnan inte jag, han svarade inte henne ens, utan lärjungarna fick säga till honom, att ge henne besked.

Din sjukdom är inte Guds första prioritet, för hade det varit det så hade han botat dig för länge sen. Kanske han vill att du skall se, att du kanske inte är så syndfri som du verkar tro, att du kanske har saker i ditt liv som han vill komma åt för att beria dig?

Det är naturligtvis tråkigt att du är hjärtsjuk, men jag går inte och tycker synd om alla som är sjuka och det gör inte Gud heller, däremot har han medlidande, men han bryr sig inte om självmedömkan."

Når jeg leser dette, tenker jeg: Så ulikt Jesus. Dette er ikke den Jesus jeg leser om i Det nye testamente. I Matt 9,35-36 kan vi lese dette:

"Deretter dro Jesus omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og alle slags skrøpeligheter blant folket. Men da Han så folkeskarene, ble Han grepet av dyp medlidenhet med dem, for de var utslitte, motløse og spredd omkring, som sauer uten hyrde."

Jesu møte med mennesker som var syke og plagede var preget av dyp kjærlighet, medlidenhet og forståelse. Ikke alle ble helbredet verken på Jesu tid, eller under apostlenes tjeneste, men ikke noe sted finner jeg noen bebreidelse fra Jesus, eller fra dem med hensyn til den syke. Ikke noen påstand om skjulte synder heller.

De holdningene mange syke møter hos enkelte kristne er belastende, og de blir ekstra belastende fordi det kommer fra medsøsken.

Vi trenger alle å bli mer lik Jesus, og vi trenger alle å tenke igjennom hvordan ordene våre kan såre andre, og legge nye, tunge byrder på ei skulder som allerede bærer tungt. Selv har jeg bedt om å bli helbredet mange ganger, og er blitt salvet og bedt for i mange slags sammenhenger. Jeg er fremdeles syk, og har lagt mitt liv i Herrens hender. Der er jeg trygg. Der kan intet ondt ramme meg.

Verdensevangelist til Norge?

Det finnes evangelister, og så finnes det evangelister. Sammy Tippit (bildet) hører med til den siste kategorien. De som Gud ga "for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp." (Ef 4,11-12)

Sammy Tippit er nok en ukjent navn i Norge - dessverre. Internasjonalt er han kjent. Han er født i 1947 i Baton Rouge i Louisiana, USA, og har 40 år bak seg i tjeneste. Sammy Tippit har forkynt evangeliet i mer enn 80 nasjoner. Men aldri i Norge. Det er sannelig på tide, så jeg har likesågodt invitert ham og Tippit har sagt seg interessert. I mars 1999 talte evangelist Tippit til 300.000 mennesker i Addis Ababa i en fire dager lang møtekampanje. I mai samme år samlet han fullt hus og vel så det på Maracana stadium i Rio de Janeiro, verdens største fotballstadium. Under kommunistregimet i Sovjet brakte Sammy Tippit håp til tusenvis av kristne. Tippit klarte å lure kommunistmyndighetene i 1973 og preket evangeliet på en stor kommunistisk ungdomsfestival i 1973, som samlet 100.000 ungdommer. Han var den første til å preke på en stadion i Romania i mai 1990. I september samme år preket han i en møtekampanje i Moldova, som nådde hele nasjonen. Det var første gang i Moldovas historie at noe slikt skjedde. Sammy Tippit er også den første til å tale ved store bykampanjer i Russland, Ukraina og Albania. Han holdt også den første kristne møtekampanjen i Rwanda etter folkemordet. Han har også hatt store møtekampanjer i Brasil, i Egypt - hvor 120.000 mennesker kom for å lytte til evangeliet! Tusener er kommet til tro på Jesus i hans møter, og vunnet for evigheten.

Siden 2001 har han talt på store nasjonale konferanser i USA om vekkelse.

Sammy Tippit er en utradisjonell amerikansk evangelist. Helt ulik de TV-evangelistene vi har hørt om, og sett. Han har ingen stor stab, ingen livvakter, ikke noe privat-fly, ikke er han rik heller. Det har ikke vært noen skandaler knyttet til hans navn. Han har vært gift med en og samme kvinne i 42 år, de har to barn og fire barnebarn. Hans tjeneste bæres oppe av bønn. Simmy Tippit er selv en som ber mye, og resultatene ser man jo. Evangelist Tippit har bakgrunn som sørstatsbaptist.

Kanskje står Norge for tur. Vil du være med å be om at det blir mulig?

På det store bildet ser du evangelist Tippit tale i baptistkirken i Orada, Romania.

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 6

Den kjærlighet vi skal elske med er agape - den kjærlighet som elsker på tross av, ikke på grunn av. Den kjærligheten strekker seg også ut til våre fiender. Det er et radikalt budskap Jesus formidlet til sine disipler:

"Dere har hørt at det er sagt: Øye for øye, tann for tann. Men Jeg sier dere: Stå ikke imot et ondt menneske! Men den som slår deg på det høyre kinnet, ham skal du også vende det andre til. Og den som vil saksøke deg og ta fra deg kjortelen din, ham skal du få kappen din også. Og den som tvinger deg til å gå èn mil, med ham skal du gå to. Den som ber deg, skal du gi, og den som ønsker å låne av deg, skal du ikke vende ryggen til. Dere har hørt at det er sagt: Du skal elske din neste, og hate din fiende. Men Jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere. Slik skal dere være barn av deres Far i Himmelen. For Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og Han lar det regne over rettferdige og urettferdige. Hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da? Gjør ikke til og med tollerne det samme? Og hvis dere bare hilser på deres egne venner, hva mer enn andre gjør dere da? Gjør ikke til og med tollerne det samme? Derfor skal dere være fullkomne, som deres Far i Himmelen er fullkommen." (Matt 5,38-48)

Stardarden som er satt er høy. En kristen lever et annerledes liv, og fruken av dette livet viser seg i praktiske kjærlighetshandlinger - mot andre mennesker, også våre fiender, også de som gjør oss ondt. Vokser det slik frukt i ditt liv? I mitt?

Den guddommelige kjærligheten har også en annen side ved seg som er annerledes enn annen kjærlighet. Apostelen Peter skriver om dette i 1.Pet 4,7-8:

"Men avslutningen på alle ting er kommet nær. Vær derfor sindige og edruelige i deres bønner. Og ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre, for: Kjærligheten dekker over en mengde synder."

Den guddommelige kjærligheten søker ikke etter å finne feil hos trossøsken! Om vi slipper Jesus til i våre liv, vil Ånden sørge for inderlig kjærlighet mellom oss, og da vil kjærligheten dekke over når et menneske faller, og hjelpe vedkommende opp igjen.

I neste artikkel skal vi se nærmere på den Åndens frukt som heter glede.

(fortsettes)

Troen trenger fysiske uttrykk

I Velsignet Helg - helgebilaget til Dagen/Magazinet - helgen som var, hadde pastor Ulf Ekman (bildet), en meget interessant andakt. Leste du den? Den hadde tittelen "Troen trenge fysiske uttrykk", og Ekman tar utgangspunkt i inkarnasjonen:

"Sentralt i kirkens vesen er inkarnasjonen og forsoningen. Den jødiske troen hadde vanskelig for å ta dette til seg, ettersom det virket som en hån mot den monoteistiske tro. Grekerne synes at ideen om at Gud kunne bli menneske var dåraktig. Det var altså noe revolusjonerende nytt da apostlene forkynte at Ordet som var Gud, ikledde seg et menneskes skikkelse og ble inkarnert. Gud kom ikke hit som en flyktig besøkende, i tilfeldig lånte fjær, men i vårt kjøtt. Han ble forent med vår menneskelige natur. I Marias mage tok Han opp sin menneskelighet fra henne i løpet av de ni månedene Han ble formet der. Denne menneskelige kropp skulle Han aldri siden skilles fra. Han oppstod kroppslig fra de døde, ikke bare som en åndelig ide. Han tok med seg dette forherligede legemet til himmelen. Det er den kristne tros store og velsignede mysterier at Sønnen bærer denne kroppen for evig i himmelen. At Gud og menneske har inngått en evig forening i Kristus og at Han på denne måten velsigner menneskeheten med tilgang til guddommelig natur."

Videre er Ekman inne på heretikerne som avviser at Jesus er Gud kommet i kjød. "Men," som Ekman skriver, "inkarnasjonens sannhet har alltid seiret."

Så skriver Ekman om det kroppslige i den kristne tro. Og det er jeg veldig glad for. Dette er et tema som har opptatt meg mye i de siste årene. Protestantisk kristentro har en tendens til å åndeliggjøre det meste. Man kan av og til merke en gnostisk innflytelse som hadde en veldig forakt mot kroppen i visse protestantiske sammenhenger.

Men troen trenger jo fysiske uttrykk. Vi er jo skapt som ånd, sjel og legeme. Ulf Ekman skriver:

"Ofte bærer vi med oss en ubevisst forakt for det fysiske. Vi tror det er feil å uttrykke vår tro fysisk. Vi vil gjerne åndeliggjøre og vender oss mot alle ytre former, mot bruk av drama, prosesjoner, bilder og kors, for å nevne noe. Vi glemmer at troen ikke bare er noe vi holder for sant intellektuelt, eller bare bygger på en indre, usynlig følelse. Troen trenger kroppslige og materielle uttrykk. Både i form av kjærlighetsfylte handlinger, og i symbolske handlinger. Dette har den karismatiske vekkelsen over hele verden gjenoppdaget."

For meg personlig er brødsbrytelsen et slikt sterkt fysisk uttrykk. Har du noen tanker om dette?

Jesus søkte seg ut i ødemarkene

I forbindelse med loftsrydding har jeg funnet igjen et Nytestamente jeg kjøpte i 1975, tre år etter at jeg hadde blitt en kristen. Dette er et Nytestamente som viser både den greske teksten, sammen med en ord for ord oversettelse til engelsk. Det er utrolig spennende å lese teksten på originalspråket på denne måten.

I går leste jeg begynnelsen på Evangeliet etter Markus. På slutten av det første kapitlet leser vi om Jesu virksomhet i Kapernaum. Jeg har vært der et par ganger i forbindelse med at jeg har vært i Israel. I Kapernaum trengte folk seg rundt Jesus på alle kanter. Etter å ha helbredet en spedalsk, og denne utbasunerer hva som har skjedd med ham i alle sammenhenger, leser vi at Jesus ikke lenger kunne gå åpenlyst inn i noen by.

Dette fører til at Jesus trekker seg tilbake.

I den oversettelsen jeg henviser til står det ordrett: "men utenfor (i) ørkensteder Han var, og de kom til Ham fra alle retninger." (Mark 1,45)

Jeg har tenkt mye på dette de siste årene. Om du virkelig har noe som mennesker vil ha tak i, vil de oppsøke deg selv i ødemarken!

Slik var det med profetene i Den gamle pakt, med døperen Johannes, med Jesus, og med ørkenfedrene. Folk søkte dem opp, selv på de mest utilgjengelige steder. Fordi de forstod at disse hadde noe viktig som de trengte. I dag har vi en kultur som dyrker scenen, rampelyset.

Men de som har med Gud å gjøre er ikke der. De skyr dette. Og søker ensomheten med Gud. Når de ikke fant Jesus i Kapernaum, søkte de Ham ute i Judeas ødemarker (bildet). Våger vi å trekke oss tilbake, eller er vi redd for at vi da blir borte, og ingen spør etter oss mer? Og hva så? Hvem lever vi for?