En vekters oppgave

Herren har satt enkeltpersoner i sin kirke som vektere. De tar sine poster på murene i våre liv som en representasjon av Guds barmhjertighet. Den tolkende linsen som en sann vaktmann ser på verden rundt er Guds kjærlighet. Når vekteren gir sin advarsel, kan det forstyrre forutsetningene til de som ennå ikke ser det vekteren ser.

«Når vektere ser fienden komme, slår han alarm for å advare folket» (Esekiel 33:3). Esekiel fortsetter å formidle Guds instruksjon og sa til Esekiel "Hvis de som hører alarmen nekter å handle, er det deres feil hvis de dør" (vs.4). Herren gir alltid sitt folk en vaktmanns advarsel om å kunngjøre konsekvensen av deres synd.

Den største synden er taushetssynden fra en vekters side når de ser en fiende nærme seg og velger å tie, "Men hvis vekteren ser fienden komme og ikke slår alarm for å advare folket, er han ansvarlig for deres fangenskap. De skal dø i sine synder, men jeg vil holde vekteren ansvarlig for deres død” (vers 6). Når en fiende nærmer seg, innhenter en rettferdig frykt for Gud vekteren som motiverer dem til å erklære sannheten om det de ser skje, uansett hvilken avvisning eller hån de måtte motta fra kunngjøringen.

Etter å ha gitt disse instruksjonene, ga Herren Esekiel en personlig livsoppgave: «Nå, menneskesønn, jeg gjør deg til vekter for Israels folk. Hør derfor på det jeg sier og advar dem for meg» (vers 7). En vekter må være i stand til å høre og deretter overføre det Herren sier uten noen personlig lakk eller forbedring som bare tilbyr den enkle sannheten.

Denne samtalen om vektere avslører en viktig ting - Guds hjerte: "Så sant jeg lever, sier den Suverene Herre, jeg har ingen behag i onde menneskers død. Jeg vil bare at de skal omvende seg fra sine onde veier, så de kan leve» (vers 11). Når advarslene blir kunngjort av Hans vektere, tilbyr Gud en rensing av tidligere synder og sier til dem som vil adlyde hans advarsel: "Ingen av deres tidligere synder vil bli tatt opp igjen, for de har gjort det som er rett og rett, og de vil leve i sannhet» (vers 16). Selv de verste og mest avskyelige av tidligere synder blir tilgitt av Guds kjærlighet hvis noen hører advarselen og adlyder.

Når en vekters advarsel blir hørt og adlydt med et angrende hjerte, vil det bringe frihet. Hvis en vekter snakker uten å forstå Guds hjerte, vil de gi lyden av en religiøs ånd som bare søker å straffe tilhørerne, ikke redde og forløse dem. Å høre og forstå Guds hjerte vil forberede oss på det som kommer, vel vitende om at vi nå hviler i Guds trofaste armer.

- Garris Elkins/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

 

Hvordan leve midt i verden?

"Hvordan lever du som en åndelig person midt i et dekadent samfunn? Har ditt hjerte alltid vendt mot det guddommelige, finn glede i ham, og ikke i alt som er tilstede [og distraherende] foran deg. Det er ikke ytre stillhet som gjør deg til en munk, men taushet i hjertet."

Amma Theodora av Alexandria

(4. århundre)

Profetisk: Du som er sliten

 Jeg ser deg. Du føler at du blir sliten på grunn av fiendens grusomhet. Ditt hjerte har blitt tynget av denne verdens ondskap som øynene dine har sett og ondskapen som har knust hjertet ditt. Jeg så deg tynget av fiendens grusomhet.

Jeg oppmuntrer deg i dag, at Gud allerede har ordnet ting. Grusomheten må ta slutt. Det vil ta slutt! Herrens rettferdighet har kommet og byrden vil bli fjernet.

Jeg så et banner med ordet "Justice" skrevet på. Den stiger opp midt i disse stormene. Og han vil reise seg for å vise deg medfølelse. For Herren er en rettferdighets Gud. Han reiser et banner for dem som frykter ham; at det kan vises i sannhet.

Jeg ble tiltrukket av disse versene for oppmuntring:

"Gi flyktningene fra Moab-helligdommen med deg. Vær et trygt sted for dem som er på flukt fra drepemarkene.

  "Når alt er over," svarer Juda, "veltet tyrannen, drapet til slutt, alle tegn på disse grusomhetene er for lengst borte,

En ny regjering av kjærlighet vil bli etablert i den ærverdige David-tradisjonen. En hersker du kan stole på vil lede denne regjeringen, en hersker som brenner for rettferdighet, en hersker som er rask til å ordne opp."

Jesaja 16

Han har allerede ordnet ting og vi vil se hans herlighet manifestere seg på jorden!

«Nå var det en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, og Sauls hus ble svakere og svakere.»

II Samuel 3:1

Du vokser deg sterkere i ham. Du er ikke svak. Du er sterk i ham. Og hans rettferdighet vil rulle videre som en elv og rettferdighet som en evig strømmende bekk. Og når du gir etter for hans rettferdighet og for prosessen med hans utfrielse, vil du komme til kunnskap om Guds Sønn. Og for den som seier: Et fullkomment menneske, i mål av Kristi fyldes vekst. (Ef 14; Amos 5; Salme 60:4)

​- Amy Thomas Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Du er sett

 Når vi ser på Gud og virkelig møter ham, merker vi at han alltid ser på oss først og møter oss med et blikk fullt av kjærlighet. "Videntem videre", sier Augustin: Vi ser ham som ser på oss. Blikket hans kommer først, og det omfatter alt. Jeg er alltid kjent av Gud før jeg kjenner ham. Vi lærer ikke Gud å kjenne ved å se på ham, men ved å la ham se på oss og holde ut under blikket hans. Vi blir ikke kjent med sola ved å stirre rett inn i lyset, men ved å slå blikket ned og utsette oss for solstrålene. Det er Guds blikk som gjør oss til det vi er. Han er alltid først.

Hvert eneste menneske bærer i seg en dyp lengsel etter å bli sett og møtt med en kjærlighet av en annen. Det hører med til kjærlighetens vesen at man ikke vil skjule noe for den man elsker. Man vil avsløres fullstendig, med lys og mørke, og bli bekreftet med kjærlighet slik man er. 

Det ligger en helt spesiell glede i å la seg gjennomlyse av Gud og bevisst oppgi all motstand. Hans blikk er fylt av kjærlighet og gjør oss helt gjennomsiktige. 

Vi kan si at det kristne livet ikke er noe annet enn å leve under Guds kjærlige blikk, øyeblikk for øyeblikk. Der kan intet urent bestå. Hvis du våger å utlevere deg til hans blikk og lar han se ned i ditt innerste dyp, da blir du ren uten at du selv vet hvordan. Men alt avhenger av om du virkelig lar ham få se alt. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 28

Mystikk: å være beruset av Gud

 En mystiker er en som tilhører Gud så fullstendig at Gud kan gjøre hva han vil i ham og gjennom ham. En mystiker er en som ikke lenger lever sitt eget liv. Gud lever mystikerens liv, han har tatt over styringen. Paulus har gitt en uovertruffen definisjon på mystikk: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg" (Gal 2,20).

Mystikerne lærer oss at det kristne livet er mye rikere enn vi tror. "Ikke nøy dere med så lite," sier de til oss. "Lev ikke et forminsket liv, dere er større enn dere aner." 

Vi trenger disse Guds nære venner for at de skal riste opp i oss, vi som så ofte innskrenker det kristne livet til visse bud og plikter. de har et budskap til oss. 

"Stakkars deg," sier de. "Hvorfor står du der og fryser? Still deg i sola, nyt varmen. Hvorfor lider du av tørste? Gå bort til den brusende vannstrømmen og drikk. Der er det vann i overflod. Livet ditt trenger ikke å være så fattig. Du tror at Gud er langt borte. Men du trenger ikke å lete etter ham. Du har ham inni deg. Du bærer på en skatt. Er det ikke på tide å våkne?"

Uten mystikerne er det en fare for at vi ser på kristendommen som et kalt og dødt skjelett av læresetninger og moralske oppfordringer. Mystikerne viser oss at skjelettet faktisk er en levende kropp, og at kristendommen er fylt av liv som gjør oss lykkelige. Ved sitt eget eksempel lærer de oss at Gud kan gjøre et menneske beruset av kjærlighet og glede.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 40

Bønn forandrer en nasjon

 Guds kall om å "IKKE SLØS BORT GUDS KRAFT I ÅNDELIG NYTELSE - BØNN FOR K E N Y A S  F R A M T I D ! Høy bønn! EN VISJON - etter en profetisk adresse:

"Bare den overnaturlige kraften i bønnene til mitt folk kan avverge vanskelighetene som rammer Kenya!"

Konklusjonen: At Gud gjennom denne visjonen ga oss en forsikring om at han hadde hørt våre bønner – og ville gripe inn på vegne av landet. Senere hendelser .. har bevist at det er slik." I januar 1964 kom .. en nøyaktig oppfyllelse.

Når Derek Prince i juni 1972 skriver

  «Historien til Kenya og dets nabostater viser en nøyaktig oppfyllelse av visjonen Gud ga ..1960!

Guds inngripen til fordel for Kenya kom gjennom en gruppe kristne som, ifølge Skriften, forente seg i bønn for regjeringen og for skjebnen til landet deres.

Mens du grunner på denne historien om Guds trofasthet, husk ordene som Wilsons visjon endte med:

"BARE DEN OVERNATURLIGE KRAFTEN I BØNNENE TIL MITT FOLK KAN AVVERGGE DE VANSKELIGHETENE SOM ER I GANG TIL Å SKJE!"

Vi må svare på disse ordene til nå for å redde vårt elskede Sverige! (Og Norge)

- Hentet fra Harry Anderssons Facebook-side/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Profetisk: Bølgenes dans

 Jeg hører lyden av henne danse på tidløse bølger

Hun synger ikke lenger melodier av håpløse, endeløse graver

Herren gjenopprettet hennes formuer, Hun er den som drømmer

Innredet nå med kraft, er ærbødighet hennes tema

Å bære en mors sang:

som Hanna, som profeterte og gråt og trodde

Og Maria, Jesu mor som holdt

engelens ord før henne

Kraftig som Sara til å motta løftet ved tro

For dette er dagene

av makt

Det er timen

Sky om dagen og søyle om natten

Denne brannen vil føre oss inn til:

Begunstig som Ester å stå foran kongen

Sett som en signaturring, et tegn på Hans suverenitet

Guds pust for dybde som Salomo

Bestemmelse som Paulus

Igangsetting som Esekiel for å stå opp.

Vekkelsessanger er på leppene hennes, hun maler en sterk kommando

Dannet i virvelvinden, stabilisert av skaperens hånd

Hele himmelen forenes med torden som rister jord og hav

For det er et støt i hennes hvisking: "Hellig, hellig er han."

Denne brølende endeløse lyden,

Er en hellig oppfordring

Tegning fra ildlampene

Hun flytter en generasjon...

Å bli og regjere

Liv og fred gjenstanden for hennes visning

Kledd i ærefrykt og ærbødighet

Se, en rest utsmykket med hans hengivenhet

Kalt... For en tid som denne

- Amy Thomas Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

En rolig rytme

 Stress er en slags vold, en vold mot tiden. Hvert menneske har sin naturlige rytme. Denne rytmen må du tilpasse deg hvis du ønsker fysisk, psykisk og åndelig utvikling. Naturligvis havner du av og til i situasjoner der du må øke tempoet. Men vanligvis bør du være følsom for din egen rytme. 

Et stresset menneske lar aldri handlingene få tid til å modnes. Derfor blir de tomme og innholdsløse og bærer ingen gode frukter, verken for den som utfører dem eller for andre. Den som er stresset, kaster handlingene sine ut med voldsom kraft. Men den som lever etter sin egen rytme, lar rolig handlingene vokse fram fra dypet.

Vi har alle muligheten til å bearbeide og overvinne vår hang til stress. Selv om ytre omstendigheter pålegger deg en altfor rask rytme, kan du av og til gjøre en aldri så liten pause for å hente fram kreftene og finne igjen deg selv og din egen rytme. Kanskje finner du Gud også. En indre bønnestund, kort eller lang er den aller beste formen for pause. Der finner igjen Skaperens egen rytme! 

Naturen kan lære deg mye om respekten for den riktige rytmen. Tenk på hvor rolig og fredfullt såkornet vokser i åkeren. Det vokser uten hastverk, av egen indre voksekraft. Hvis en plante ville vokse fortere enn den indre kraften tillot, så ville den bli stresset. Men slik er det aldri med planter. Det lønner seg ikke å bryte opp en blomsterknopp med vold. Det bare ødelegger blomsten. En levende organisme kan aldri forseres.

Slik er det med deg også. Du kan bare bli det du er ment å være hvis du følger den takten Gud har gitt deg.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 33

Kampen om kornet

 Jeg tenker uvilkårlig på ordene fra Åpenbaringen 6,6 i disse dager. Ord som er svangre og profetisk ladede: "Og inne blant de fire livsvesener var det som jeg hørte en røst si: Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar..." En denar tilsvarer en hel dagslønn. Like for våre øyne skjer det noe som kan få store konsekvenser for verdens matvareforsyning. Russland er i ferd med å overta rollen som verdens største eksportør av hvete og korn. Det er et scenarium Vladimir Putin ønsker seg. Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 har Russland klart å styrke sin rolle som storeksportør av korn. Suspensjonen av Svartehavsavtalen om ukrainsk korneksport i august i fjor har styrket Russlands rolle som globalt matkammer ytterligere. Dette er en prosess som har pågått helt siden konflikten mellom Russland og Ukraina startet i 2014.

Kornet har blitt Russlands våpen i kampen om politisk innflytelse i verden - leverer du korn til verden, får du makt. 

Det sier daglig leder i Agri Analyse og førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Christian Anton Smedshaug, til VG. Smedshaug poengterer følgende: 

"Russland har senket ukrainsk kornproduksjon. Siden etterspørselen i verden må dekkes på annet vis, har Russland også økt sin egen produksjon og blitt viktigere i verdenssammenheng. I tillegg tvinges det ukrainske kornet inn over nabolandenes grenser, noe som presser prisene der, og blir en kime til konflikt mellom de fire landene og EU- kommisjonen."

Det alle frykter er en global hungersnød. Dermed er ordene fra Åpenbaringsboken aktuelle som aldri før. La oss derfor, når vi ber, atter en gang be for den globale matvaresituasjonen.

Guds synlige usynlighet

Veien til Faderen går gjennom Jesus Kristus, ja, Kristus ER veien til Faderen. Denne betoningen av Kristus er et grunnleggende kjennetegn som skiller den kristne bønnen radikalt fra andre former for bønn eller meditasjon. "Ingen kommer til Faderen uten ved meg", sier Jesus (Joh 14,6). 

Hvis vi vil møte Gud, må vi gå den veien Gud selv har staket ut. Riktignok er Gud større enn det vi sanser og forstår. "Sannelig, du er en Gud som skjuler seg", står det hos Jesaja (45,15). Han "bor i et lys dit ingen kan komme", skriver Paulus (1.Tim 6,16). Men det betyr ikke at han ikke gjør seg kjent for oss. Han har åpenbart seg og fortalt hvem han er, på vårt eget språk. Gud er ikke bare Den Absolutte og Den Uoppnåelige. "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er av Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." (Joh 1,18) 

Det vil virkelig være tåpelig å tro at vi bare kan finne Gud langt borte, i en annen virkelighet. I Jesus Kristus har han jo vist oss seg selv, på en nesten skremmende tydelig måte. Jesus forklarer ikke Guds vesen bare med ord, men med alt han er og gjør. 

Gud er helt annerledes enn oss mennesker. Men for en kristen ligger ikke det uforståelige ved ham i det at det er umulig å si noe om ham. For det er mulig. Det uforståelige er aller mest det at Gud har klart å uttrykke seg så fullkomment i et menneske at dette menneske kan si: "Den som har sett meg, har sett Faderen" (Joh 14,9).

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 12
 

Hvorfor vi taler - om den profetiske tjenesten

 Jeg studerer profetenes liv. Jeg vil vite hva de gikk gjennom da de ble kalt til å levere et utfordrende ord til Guds folk. Dette er territoriet der en profetisk gave frigjøres og enten aksepteres eller avvises. Ydmykhet må ta styringen av vår vilje hvis dette er vårt kall, ellers vil vi ikke snakke med Guds hjerte og kjærlighet.

Når et vanskelig ord skal deles av en Guds profet, kan de oppleve en tid med isolasjon før de får beskjed om å snakke. Livet til Esekiel er et eksempel på denne isolasjonen. «Ånden løftet meg og tok meg bort. Jeg gikk i bitterhet og uro, men Herrens grep om meg var sterkt. Så kom jeg til kolonien med eksil-Judea i Tel-Abib, ved siden av Kebar-elven. Jeg ble overveldet og satt blant dem i syv dager» (Esekiel 3:14-15). Esekiel satt blant dem i stillhet. Herren ville at Esekiel skulle føle hvordan livet i opprør mot Gud føltes før han åpnet munnen og talte i Herrens navn.

Gud bestemmer varigheten av profetisk isolasjon. «Etter sju dager ga Herren meg et budskap» (vers 16). Isolasjon og dens tiltenkte hensikt er der en profet venter på å høre budskapet Herren vil at de skal levere. En tid med isolasjon og spekteret av følelser vi vil oppleve i den isolasjonen forbereder oss til å høre Herrens ord. Den avslører en hensikt med både typen melding og tidspunktet for leveringen.

På slutten av en uke med stillhet talte Herren til slutt til Esekiel: «Menneskesønn, jeg har satt deg til vekter for Israel. Hver gang du mottar en melding fra meg, advar folket umiddelbart” (vers 17).

  Det er en personlig konsekvens for de som trenger å høre Herrens ord og for profeten som har hørt ordet, men velger å tie av frykt. «Men hvis du unnlater å levere advarselen, vil de dø i sine synder. Og jeg vil holde deg ansvarlig for deres død” (vers 18). Hver synd Gud ønsker å rette opp har en konsekvens, både for den som hører og for profeten. Et profetisk budskap vil levere disse konsekvensene til tilhørerne, unyansert. Dette er aldri et gledelig øyeblikk for en profet hvis deres hjerte er på linje med Gud. Det er rå lydighet.

Vi er på nippet til en overflod av profetiske advarsler som vil bli gitt ut til Kirken. Denne Herren klargjør og omorganiserer sitt folk for å tilpasse seg oppdraget han har for dem når vi går inn i det nye året. Noen av dere vil bli kalt, i kjærlighet, til å tale Guds sannhet til sitt folk. Hvis dette er oppdraget ditt, utfør oppdraget med stor ydmykhet og rask lydighet. Det er mye som står på spill.

​- Garris Elkins/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Kristus, svaret på dine spørsmål

 Jesus sier at han er verdens lys (Joh 8,12). Dette innebærer at han er verdens og menneskehetens mening. Alt som var mørkt, meningsløst og absurd, har fått en mening i ham. Hans lys skinner over alt som finnes og over alt som skjer. I ham blir alt klart. 

Johannesprologen sier at Jesus er Logos. Det betyr at han er både mening og ord på en gang. Han er Faderens Ord, og gjennom dette Ordet får alle ting sin mening og alle spørsmål sitt svar. Hva er meningen med livet, Hvorfor lever jeg? I vår tid stilles dette spørsmålet som aldri før. Svaret er Jesus Kristus. Meningen med livet er Kristus, å vokse inn i livet med ham, for siden, når tiden er inne, å gå til Faderen og inn i hans evige liv.

Hva er meningen med lidelsen? Igjen er Kristus svaret. Med din lidelse kan du delta i Kristi lidelse, den lidelsen han bar i kjærlighet for å frelse verden. Kristus hang på korset, gjennomboret både kroppslig og åndelig. Siden dette er ingen smerte uten mening.

Kanskje du sier at ingenting virkelig er forandret i verden etter at Kristus kom. Hvor er hans lys i denne mørke verden? På en måte er alt som før, men samtidig er alt annerledes. Akkurat som når sola plutselig bryter gjennom skydekket og lyser på landskapet: Ingenting er forandret, det er de samme åkrene, husene, skogen og sjøen. Men samtidig, for en forandring!

Kristus har forandret alt. I ham er alt forklart. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 11/avskrift: Bjørn Olav Hansen 

Dine tre gaver

 Stjernetyderne fra Østerland bar fram gull, røkelse og myrra til det ukjente gudebarnet de ville tilbe. Du som virkelig vet hvem Barnet i krybben er, du kan gi ham mer passende gaver. 

Du vet at dette barnet er din Skaper. Å skape er å lage noe av intet. Hvis du virkelig vil tilbe Barnet som din Skaper, så gi ham ditt intet. Gi ham din indre tomhet, din avmakt og din udugelighet. Han kan ikke skape deg hvis han ikke får ditt intet. Med ditt intet gjør han ditt liv til sitt verk.

Barnet i krybben er også Ordet. Han er Faderens Ord. Ordet vil bli hørt, det søker dem som vil lytte. Du kan tilby ham din åpenhet, din stillhet og ditt øre. 

Barnet er også Kristus, din Frelser. Han kommer for å lege dine sår, for å befri deg fra din synd. Du kan aldri lære ham å kjenne hvis du ikke avslører dine synder for ham. Den tredje gaven du kan gi til Barnet, er ditt behov for hans helbredelse. Da forvandler han din synd til et lysende tegn på hans kjærlighet.

De beste gavene du kan gi til Gud, er nettopp det som tømmer deg for alt ditt eget: ditt intet, din stillhet, din erkjente synd. Disse gavene gir ham mulighet til å bli alt det han vil være for deg. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 15

Landet ville han beskytte

 Våre forbønner er den beste og største gaven vi kan gi vårt land og våre ledere!

Som kristne er vi kalt til å be for øvrighet. Faktisk er det vår første prioritet. Vi kan være rykende uenig i hva politikken angår, men kallet vårt er likevel å be for vår land og vårt folk: "Jeg formaner da fremfor alt at det holdes bønner og påkallelser, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og for alle i høye stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og sømmelighet. Dette er godt og tekkelig for Gud, vår Frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhetserkjennelse." (1.Tim 2,1-4)

Kristne har lett for å kritisere, det må vi bare erkjenne, men følger vi den apostoliske formaningen, om å be og velsigne landet vårt? Ha det som en prioritert oppgave: "...Fremfor alt..."? Har vi rett til å kritisere når vi ikke ber?

De første kristne levde under en forferdelig okkupasjonsmakt, likevel formaner Guds ord dem til å gi kongen - keiseren ære. Formaningen gis både i Romerbrever og i 1.Peters brev, hvor det tales om hvilke holdninger vi skal ha til øvrigheten. Det finnes lover en kristen ikke kan bøye seg for. Da må man lyde Gud mer enn mennesker, men generelt sagt, er en kristen kalt til å være en god samfunnsborger som lyder landets lover. Vi er kalt til å velsigne, ikke forbanne. Til å tale vel om, og fremsnakke.

Ved årets begynnelse vil jeg gjerne anbefale Facebook-siden: Bønnedugnad for Norge og landets kommuner. Der kan du sammen med over 600 andre løfte fram Norge i bønn hver dag, og har du ikke lest Håvard Sands bok: 'Drømmen om Norge', så anbefales den på det aller varmeste. Boken er Norges historie sett med profetiske øyne.

Kristus går foran oss

 "Men ettersom Kristus er veien er han alltid framfor oss!" 

Ordene tilhører bror Matthew, som har tatt over som leder for kommuniteten i Taize etter bror Alois. 

Disse ordene er en god begynnelse på det nye året. Ordene fremkommer i et intervju Peter Halldorf har med bror Matthew i siste nummer av tidsskriftet Pilgrim. For sammenhengens skyld tar jeg med følgende, her i min oversettelse:

"Jeg tenker ofte på noe som bror Roger pleide å si: 'Vi er ikke framme ennå.' Det gjelder alt kristent liv. Stabiliteten handler fremfor alt om vår tro, selv om troen også har sine daler og høyder. Men ettersom Kristus er veien er han alltid framfor oss. Vi er hele tiden på vei mot ham, men han går foran. All den stund vi tror vi har nådd fram begynner stagnasjonen. Det ligger en utfordring i dette, for vi søker alle trygghet, vi vil ha det bekvemt. Men spenningene er også kreative. Når noen av våre brødre nylig møtte pave Frans sa han: 'En del mennesker sier at Den Hellige Ånd kommer med fred. Ja, det gjør han, men Den Hellige Ånd forstyrrer også!'"

2024 - det dages mot kveld

 I det natt glir over til dag Julaften og 1.juledag kommer Herren så stillferdig og svøper meg inn i sitt nærvær. Tre ord kommer til meg, og jeg forstår at de tre ordene har med det nye året å gjøre. To morgener, tre like ord. Setningen jeg fikk er som følger: 'Det er en tid for Guds herlighet, hellighet og ærefrykt.' Jeg nevner dette bare nå, men vil utdype det senere.

Det er en tid for å grave djupere. Det er i tider hvor vi lever det usette skjulte livet i Gud, at vi går djupere. Det er skatter skjult i djupet - våg å grave djupere. Jeg ble minnet om ordene av apostelen Paulus i brevet han skriver til forsamlingen i Korint: "Men som det står skrevet: Hva intet øye har sett og intet øre hørt, det som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte, ja, hva Gud har gjort rede for dem som elsker ham - det har Gud åpenbart for oss ved Ånden, for Ånden trenger til bunns i alle ting også dybdene i Gud." (1.Kor 2,9-10) 

Natt til 1.nyttårsdag 2024 våkner jeg etter en drøm der jeg drømmer om apostelen Johannes på vei til klippeøya Patmos i Egeerhavet. Det var en svært mørk tid - som vår - men det var her i den beksvarte natta at Kristus åpenbarte seg for ham. 2024 er et ubeskrevet blad for oss alle, men Gud er den samme. 

Det var økt engleaktivitet ved Jesu første komme. Det blir ikke mindre engleaktivitet ved hans gjenkomst. Vi er ikke alene, og Herrens løfte er: "For han skal gi sine engler befaling om å vokte deg på dine veier." (Salme 91,11) 

Min bønn for det nye året er denne, hentet fra Salme 89, 16-17 i Pollestads oversettelse: "La dine tjenere se din gjerning, deres sønner din herlighet. Herren vår Guds sødme være over oss! Styrk våre henders gjerning, ja, styrk våre henders gjerning." Og så tar vi med oss til slutt begynnelsen på Salme 91,1: "Den som bor i den Høyestes skjul, finner nattely i den Veldiges skygge."

Gud velger det som ingenting er

 Nå på årets siste dag og når juletiden er i ferd med å avsluttes, la oss ta inn over oss Jesu radikale budskap: "Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres." (Matt 5,3) 

Det er en ugift kvinne som bærer Gud under kjolelivet. Det er hedninger fra Østen som gjenkjenner Gud. Det er arbeidere ute på markene som hører fra Gud. Det er et marginalisert nabolag som ønsker Gud velkommen. Gud velger det som ingenting er, for å gjøre det som er noe, til skamme. 

Seierskransen venter

 "La deg ikke bli forført angående kunnskapen om det som skjer etter døden: det du sår her, vil du høste der. Etter at du har avsluttet livsløpet, kan ingen gjøre fremgang. Her er arbeidet, der er belønningen. Her er kampen, der er seierskransen!"

Hl.Barsanuphius den store/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Be om visdom!

 "Jeg tror du og jeg kan forberede oss selv for fremtidige avgjørelser ved å posisjonere våre hjerter og vårt sinn til å bli rede for hva som helst Gud vil gi oss i fanget. Det kan være ufortjent, uventet, som det var for Salomo. Gud viste seg og sa: 'Du kan ha hva som helst', og han motsto fristelsen og valgte ikke å gjøre som enhver annen konge ville ha gjort: be om et langt liv og mange etterkommere. Han ba om visdom."

- fra en tale av Bill Johnson, oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

En ny tone fra himmelen

Et ord fra profeten Sefanja hører med til mine absolutte favoritter. Her i Kjell Arild Pollestads oversettelse: "Herren din Gud er i din midte, krigeren som bringer frelse. Han jubler i glede over deg, han viser deg på ny sin kjærlighet, han jubler over deg med frydesang." Jeg pleier å si at Herren synger sine lullabyes over oss. Følgende er hentet fra et profetisk budskap båret fram av Lisa Rickard den 26/12-2023, i min oversettelse::

"Jeg spiller en kjærlighetssang for deg, jeg spiller en kjærlighetssang bare for deg. Min kjærlighetssang jeg spiller for deg er designet for deg, min vakre, dyrebare og kjære deg. Du ser Min dyrebare, Min elskede, Jeg vet den nøyaktige melodien av kjærlighet som trengs for å helbrede ditt hjerte. Jeg kjenner den nøyaktige melodien til Min kjærlighet som vil sette ditt hjerte fri. Jeg vet den nøyaktige melodien av Min kjærlighet som ditt hjerte trenger å høre. Vær stille, vær stille, vær stille. Hører du Min kjærlighetsmelodi jeg spiller bare for deg? Jeg vil spille Min kjærlighetsmelodi for deg, for all evighet vil Jeg spille Min kjærlighetssang for deg. Hjertet mitt brenner av kjærlighet til deg. Jeg vil aldri stoppe å elske deg. Jeg vil elske deg i all evighet med flammen av Min altoppslukende kjærlighet som aldri kan matches, for Jeg er din Messias! Jeg er din frelser! Jeg er kjærlighetens evige bro som tok veien hjem; den eneste veien hjem til ditt sanne himmelske hjem. Jeg er din konge. Kjæresten til  din sjel. Jeg vil aldri forlate din side. Jeg vil aldri gi deg opp. Jeg lytter, jeg lytter, jeg lytter, jeg lytter til den vakre lyden av hjerteslag. Jeg spiller en kjærlighetssang for deg. Bare for vakre deg."

Korsbærere

 ~Noen mennesker tror at frihet betyr evnen til å gjøre hva man vil ... Mennesker som desto mer har tillatt seg å komme i slaveri under synder, lidenskaper og urenheter oftere enn andre fremstår som ildsjeler for ytre frihet, som ønsker å utvide lovene så mye som mulig. Men en slik mann bruker ytre frihet bare for å belaste seg selv med indre slaveri. Sann frihet er den aktive evnen til en mann som ikke er slavebundet av synden, som ikke er stukket av en fordømmende samvittighet, til å velge det bedre i lyset av Guds sannhet, og bringe det til virkelighet ved hjelp av den nådige kraften til Gud. Dette er friheten som verken himmel eller jord er begrenset til.~

Hl. Fialaret av Moskva

Som en engels ansikt

 Det glansede julepapiret har falmet, stemningen er mer dempet, vi rykkes ut av kosen, varmen og inn i realismens verden, 2.juledag. Da feirer kirken minnet om kirkens første martyr, diakonen Stefanus. Hans minnedag er ikke en fjern erindring om forfølgelsen av den tidlige kirken, men en høyst relevant og aktuell nåtidshendelse. Kirken er fremdeles en martyrkirke mange steder i verden. Kristne blir forfulgt og drept i antall som bare kan sammenlignes med de grusomme forfølgelsene i de første kristne tiden. Lenge, altfor lenge, har dette vært fortiet, men nå skriver også de store avisene verden over om vår tids kristenforfølgelse. Det er ikke mulig å tie lenger. 

Den tidlige kirken hadde minnedager for sine martyrer. Diakonen Stefanus, "en mann full av tro og Den Hellige Ånd" (Apgj 6,5), ble kirkens første martyr. Han ble født, sannsynligvis i Jerusalem, omkring Kristi fødsel. Navnet hans betyr "krone". Han var en gresktalende jøde, og nevnes først blant de syv diakonene som velges til denne tjenesten i forsamlingen i Jerusalem. Det sies ikke noe mer enn det, og det faktum at Stefanus var kjent som en troens og Åndens mann. Det var noe folk la merke til. Hvis ikke hadde nok ikke Lukas nevnt det spesielt når han omtaler Stefanus. Anklagene mot ham fra Sanhedrin, det jødiske råd, går på gudsbespottelse.

Forsvarstalen Stefanus holder - gjengitt i Apostlenes gjerninger kapitel 7, bærer preg av en inngående kjennskap til Guds ord. Det er ikke bare en oppramsing av historiske kjennsgjerninger, men også av en dyp åpenbaring av Guds evige hensikt og plan. Han er skarp og djerv, og det er tydelig at hans forkynnelse skaper reaksjoner, salvet som den er av Den Hellige Ånd. Stefanus har også del i Åndens gaver, han ser syner ved Ånden: "Men han var fylt av Den Hellige Ånd, og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd."(Apgj 7,55)

Det er to ting vi spesielt legger merke til ved Stefanus' død. Han etterligner Kristus i Hans død, så totalt lever denne Stefanus med Kristus. Han sier: "Herre Jesus, ta imot min ånd! Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn." (v.59-60)

Stefanus viser stor Kristuslikhet. Han ber for sine overtredere, og han viser stor kjærlighet til det jødiske folk. Han vil ikke at de skal bli straffet fordi de tar hans liv.

En som bifalt og bivånet henrettelsen av Stefanus var Saulus, han som skulle bli Paulus. Henrettelsen av Stefanus skulle skape store traumer for Paulus senere og forvolde ham mye sjelesmerte.

I følge en overlevering fra 400-tallet skal martyriet ha skjedd få skritt fra Damaskus-porten i Jerusalem. Det skjedde syv måneder etter Kristi himmelfart, rundt år 34 eller muligens år 40. Tradisjonen som sier at stedet for martyriet var øst for Jerusalem, nær porten som siden har vært kalt Stefanusporten, oppsto først på 1100-tallet. Etter Stenfanus' død brøt det ut en omfattende forfølgelse av de kristne, og mange flyktet fra Jerusalem. Trolig var de fleste av dem grekere, for apostlene forble med sikkerhet i Jerusalem og ble ikke angrepet.

Minnedagen for Stefanus er svært gammel, den ble innført i år 380. Dessverre blir den nok forbigått mest i stillhet i våre protestantiske sammenhenger. Ikke mange går i kirke 2. juledag. Men kanskje vi kunne bruke denne dagen på nytt til å minnes de tusenvis av kristne som i dag lider for Jesu navns skyld, og som kanskje nettopp denne dagen blir pint og plaget, og kanskje noen også mister livet.

I en av antifonene for denne dagen synger kirken:

"I går ble Kristus født på jorden for at Stefanus i dag skulle bli født i himmelen."

De som var vitne til steiningen av Stefanus la merke til at hans ansikt var som en engels ansikt. Det strålte. Slik vitner martyrene, ikke bare med sine ord, men med sine liv. Det gjør de fremdeles.

Et barn er oss født

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt; herreveldet er lagt på hans skulder. Og til navn skal han ha: Underfull, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Og herreveldet skal bli stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike, så han kan grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferd fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herre skal gjøre dette i sin brennende iver. (Jes 9,6-7/Pollestads oversettelse)

Frelseren

 FOR MINE ØYNE HAR SETT DIN FRELSE

For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære. (Luk 2,30-32)

Både Gud og menneske

Om han ikke var menneske, hvem var det da som lå i krybben? Om han ikke var Gud, til hvem var det englene sang lovsanger? Om han ikke var menneske, hvem var det da som ble innbudt til bryllup i Kana? Om han ikke var Gud, hvem forvandlet vann til vin? Om han ikke var menneske, hvem var det som gråt ved Lasarus sin grav? Om han ikke var Gud, hvem var det som kalte ut han som hadde vært død i fire dager? 

- Ørkenfaderen Efrem Syreren, 300-tallet
 

Velsignet Kristi fødselsfest

May Sissel og jeg vil med dette få ønske alle våre venner, familie, forbedere og givere en velsignet Kristi fødselsfest. Samtidig vil vi få benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til å gjøre det mulig for oss og fortsatt få bo i vårt kjære hjem. Takket være generøse gaver fra gode venner og bekjente og et startlån i Husbanken, ble badet bygget om slik at det blir lettere for Bjørn Olav  og soverommet ble rehabilitert slik at vi fikk plass til en spesialseng og vi kan nå endelig flytte inn på soverommet etter at Bjørn Olav har tilbragt tre måneder i en hvilestol i stua dag og natt mens May Sissel har sovet på sofa ved siden av. Soverommet ble gjort i stand takket være fem gode, snille og flinke hjelpere i Toten frikirke. 

Det som nå gjenstår er innkjørselen til huset. Den må utbedres for rullestolbruk og for mulighet til å kjøre opp til huset. Dette arbeidet starter så snart snøen blir borte til våren.

Måtte dere alle få en god jul med familie og venner. Vi ser fram til å møte flere av dere i forbindelse med møter hvor Bjørn Olav skal tale i 2024.
 

Hvor skal vi gå?

 Apostelen Peter hadde gjort seg djupe erfaringer med Herren når han kunne si: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har jo det evige livs ord..." (Joh 6,69)

Vitnesbyrdet du bærer kommer fra strykene, ikke der elven går stille.

Vi som har vokst opp med Marie Monsens bok: 'En hjelp i trengsler', er også vokst opp med den reviderte oversettelsen av Bibelen fra 1930. Selv om jeg leste denne boken på begynnelsen av 1980-tallet har jeg ikke glemt det bibelordet som boken innledes med, hentet fra Salme 46,2: "Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor." Men jeg forsto ikke det siste. Hva betydde: såre stor?"

Så har livet gjort noen bråe svinger og av erfaring forstår jeg at han er alt jeg trenger i liv og død. 

I Pollestads oversettelse av Bibelen heter det i Salme 46,2 og jeg tar med vers 3 og 4 for sammenhengens skyld: "Gud er for oss en tilflukt, en styrke, en hjelper i nøden, alltid å finne. Vi frykter ikke om jorden ryster, om fjellene vakler i havets hjerte, om vannet buldrer og froder av skum, om fjellene bever i opprørt hav."

Djup takknemlighet

De siste ti årene har jeg ved ulike anledninger møtt mennesker fra utlandet som har et spesielt kall til å be for Norge. Nylig hørte jeg om et nederlandsk ektepar som har satt av 90 dager, for å be strategisk og målrettet for fedrelandet vårt. Tidvis med faste. Disse forbederne er en gave - gitt av Gud - til oss.

Jeg kjenner bare på en uendelig takknemlighet for at noen, helt uten røtter til landet vårt, får ett slikt kall. og avsetter av sin dyrebare tid til å løfte hellige hender til Gud og kjempe og stride for vårt kjære fedreland. Og samtidig forundrer det meg over at lille Norge blir gjenstand for slik forbønn. Gud må ha store planer for Norge og elske oss høyt.

La oss takke Herren vår Gud for alle de forbederne Han reiser opp og å be for Norge.

Hvor er vår lojalitet?

Kristne kan som gode samfunnsborgere komme i lojalitetskonflikter. Det skjer når lovgivningen i den nasjonen man tilhører kommer i konflikt med Guds ord. Da oppstår det en situasjon hvor man må gjøre et valg: skal en lyde Gud mer enn mennesker? For en som ikke bare har Jesus som sin Frelser, men som også har gjort Ham til Herre i sine liv, er valget enkelt! Guds ord er rimelig klart når det gjelder de valgene man må gjøre når man står overfor slike veikryss i livet:

"Peter og apostlene svarte: Man skal lyde Gud mer enn mennesker." (Apg 5,29 Pollestads oversettelse)

I en utydelig tid som vår vil kristne som vil lyde Herren bli stilt overfor mange situasjoner når man må velge. Omkostningene vil kunne bli store for mange. Troen vår og hvem vi er lojale mot vil bli satt på harde prøver. Noen vil miste jobben, andre vil kunne bli nektet jobb - også i Norge. For egen del  vet jeg at jeg er mistet taleoppdrag i enkelte menigheter fordi jeg har vært tydelig i spørsmål som handler om Israel og det profetiske ord, likekjønnet ekteskap og fosterdrap.

De første kristne ble satt på slike prøver. De levde under en brutal okkupasjonsmakt, hvor innbyggerne i det romerske imperiet måtte sverge troskap til de romerske keiserne, som Nero her på bildet. Hvis ikke ble de truet med arrestasjon og døden. Vi leser om en slik hendelse i Apostlenes gjerninger: 

"Nå er de kommet hit også, de som har satt verden i opprør, og Jason har gitt dem husly. Og de handler alle stikk i strid med keiserens bud og sier at en annen er konge, en som heter Jesus. De ble skremt da de hørte dette, både folkemengden og styresmennene..." (Apg 17,6b-8/Pollestads oversettelse)

Slik ble de første kristne oppfattet i sin egen samtid. Slik vil også vi bli oppfattet om vi holder fast ved Guds ord. Det står et interessant ord i 1.Tess 2,13 i denne sammenhengen: 

"Og derfor takker vi Gud uten opphør for at dere, da dere fikk overlevert det gudsordet dere hørte av oss, tok imot det, ikke som et menneskeord, men som det gudsord det i sannhet er - virksomt som det også er i dere som tror."

Om Guds ord bare er menneskeord har det ingen annen verdi enn vakker poesi, men er det Guds ord står det om livet og evigheten. Hvor er din lojalitet?

Morgenrituale

 Hver morgen sitter jeg ved skrivebordet mitt og leser Skriften, minnes Jesus i nattverden og ber. I løpet av den tiden ser jeg både og lytter i ånden for å se og høre en bekreftelse på hans trofasthet. Han minner meg på nye måter om hvem han er for meg, min familie, og for noen av dere som leser disse ordene som aldri vil vite innholdet i bønnene jeg ber for deg i de foregående timene. Hver morgen blir jeg påminnet om at noe nytt alltid er mulig når Gud er vår konge.

“Stor er hans trofasthet; Hans barmhjertighet begynner på nytt hver morgen ”(Lamentations 3:23).

- Garris Elkins/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Klare trompetstøt!

Veien går ikke alltid rett fram i Guds rike. Ofte går den motstrøms! Det koster å følge Herren Jesus, og det vil koste mer i tiden som ligger foran oss. Allerede nå koster det å velge å holde fast ved Guds ord i upopulære spørsmål som handler om hvilken rolle Israel og jødene har i Guds profetiske plan for endens tid, synet på ekteskapet, fosterdrap - bare for å nevne noen av de tidsaktuelle temaene.

I de siste månedene har jeg flere ganger blitt minnet om ordene fra 1.Kor 14,8: "Og hvis trompeten gir en uklar lyd, hvem ruster seg da til kamp?" (Pollestads oversettelse)

I en uklar og utydelig tid som vår kreves det av oss at vi er våkne og årvåkne og våger å bli stående og holde fast ved de bibelske sannhetene, koste hva det  koste til. Det vil koste deg vennskap, men den som vil være verdens venn, kan ende opp med i bli Guds fiende.

En rakrygget profetisk skikkelse i nordisk kristenhet, Vello Vaim, satte standarden her om dagen i et Facebook-innlegg, hvor han skrev, her i min oversettelse: "Som bibeltroende kristen finnes det ikke noe annet alternativ enn å stå sammen med Israel. Det profetiske perspektivet er klart ved at de først kommer fysisk tilbake til sitt land som Gud også kaller mitt land, for så å bli åndelig gjenopprettet slik det profetiske ordet sier klart og tydelig og som nå blir opprettet før Jesu gjenkomst. La oss tenke på dette i bønn i adventstiden og innfor Jesu snarlige gjenkomst."

Så langt Vaim.

Betyr det at alt det Israel gjør er rett? Nei, slett ikke. Men vi fastholder at Gud er til å stle på medd hensyn til de løftene Han har gitt til Israels land og folk. De er evige.

Nå vil politikerne utide grensen for fosterdrapeet. Da gjelder det å ta stilling for barnet i mors liv. Det gjelder å være tydelig i en utydelig tid.

Martin Luther har sagt noe i denne sammenhengen som vi gjør vel verd å lytte til:

"Hvis jeg høyt og tydelig proklamerer alle sider av Guds sannhet, unntatt det som verden og djevelen akkurat angriper, da bekjenner jeg ikke Kristus, hvor frimodig jeg enn proklamerer ham. Hvor kampen står, der blir soldatens lojalitet prøvet. Hvis han ikke er trofast der, er han ingen soldat, selv om han er trofast ellers."

Lengselens makt

 Hvorfor venter Gud? Hvorfor gjør han ikke verden om til et himmelrike med det samme? Hvorfor oppfyller han ikke straks våre gode ønsker? 

Også salmisten klager: "Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?...Hvorfor skjuler du ditt ansikt?" (Salme 44,24-25).

Det er mye vi ikke forstår i Guds måte å handle på. Men av og til er det likevel mulig å ane noe. 

Når Gud venter, er det kanskje for at han vil gi deg muligheten til å lengte litt mer. Han vil at lengselen din skal bli dypere og større. 

Hvis noe vakkert og kostbart helt plutselig faller ned fra himmelen, blir du kanskje sprudlende glad. Men da er du knapt i stand til å ta helt og fullt imot det og verdsette hele innholdet. For å kunne ta imot noe virkelig verdifullt, må du forberede deg.

Lengselen er din forberedelse. Lengselen graver ut nye dyp i din evne til å ta imot. Et elveleie som bare er et par meter dyp, kan ikke romme så mye vann. Lengselen fordyper ditt indre elveleie. Den mobiliserer også kreftene dine, slik at all energien samles og rettes inn mot det etterlengtede målet.

Når et barn skal bli født, forbereder moren barnets komme med en lang, intens lengsel. Slik skal du også forberede Guds komme til jorden. Og jo mer du lengter, jo mer kan han fylle hele verden.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 364

Uten Jesus mister alt sin mening

 Kanskje du mener at du har det bra. Du klarer deg selv og har alt det du trenger. Da roper du ikke til Gud. Den som ikke har oppdaget sin dype nød, kan ikke virkelig be. 

Noen mennesker har gjennom Guds spesielle nåde fått bevisstheten om sin egen, dype nød risset inn i sjelen. Det er mennesker som helt fra de var barn har hatt en skarp og smertefull opplevelse av tomheten i det de fleste jager etter. Mennesker som vet at de er skapt for Gud, og som dermed opplever alt annet som uvedkommende. De opplever seg selv som en avgrunn som roper etter å bli fylt av Gud.

Men noe av denne bevisstheten finner vi vel hos alle mennesker? Vi ser den kanskje tydeligst i sin egen negasjon, nemlig den følelsen av meningsløshet som er så vanlig i våre dager. Særlig ungdommene våre synes at livet virker tomt. I grunnen er dette en sunn reaksjon. Alt blir virkelig meningsløst når ikke Gud er med. Jesus er selve meningen med menneskenes liv og med verden. Uten Jesus mister alt sin mening. Man kan ikke ta lett på Gud uten samtidig å frata livet sin mening.

Men nettopp denne meningsløsheten avslører vårt dype behov for Gud. Og jo mer vi blir klar over dette behovet, jo bedre forutsetninger har vi for å kunne be. I sann bønn er mennesket forsvarsløst, trengende, fattig. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 376

Hva det hele dreier seg om

 

Hvem er den gruppen som er mest kjent for ikke å gjenkjenne Jesus når han kom? Fariseerne og de skriftlærde. Hvem var det kong Herodes samlet rundt seg? Han samlet de religiøse lederne, og han stilte dem et spørsmål, som de besvarte: hvor skal Kristus fødes? Betlehem.

Med andre ord: de hadde intellektuell forståelse. De hadde akademisk kunnskap, men ingenting av dette ledet dem til å overgi sine liv.

All innsikt, all åpenbaring, alle møter med sannheten, er en invitasjon til å overgi oss til Guds nåde, for pågående møter som forvandler oss. Det handler ikke bare om å sitere læremessige sannheter, og vite at han skal fødes i Betlehem, og gjøre det og det. Det handler ikke om dette. Det handler om det du vet bringer deg til det punkt hvor du overgir deg til Herren.

- Fra en tale av Bill Johnson oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Åndelig visdom

 "Den som tar frem Bibelen skulle ikke bare søke å forstå Bibelen, men også Bibelens Gud." (Sim Yoder fra Santa Fe Mennonnite Church)

"Djevelen bryr seg ikke om hvordan han gjør det, alt han bryr seg om at vi skal bli frafalne." (Joseph Yoder fra Pelkie Mennonite Church)

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Rasputin og sjaman Durek

Grigorij Jefifimovitsj Rasputin - etternavnet betyr 'den utsvevende' - populært kalt 'den gale munken', kom med sine okkulte evner til å øve stor innflytelse på Romanov-familien og dermed på hele tsar-Russland. Jeg har tenkt mye på dette når jeg har bedt for Norge, og det har slått meg at det finnes en viss likhet med den åndelige innflytelsen Rasputin øvde på tsarfamilien og Russland og den innflytelsen sjaman Durek har over det norske kongehuset - og dermed Norge. Åndelig sett. Med sjamanen, som beskriver seg selv, ikke som et menneske, som et reptil, har Norge åpnet seg opp for en okkult forbindelse.

Det siste utspillet fra sjamanen har vakt berettiget oppsikt. Sjamanen påstår at ånder kan bosette seg i barn. Dette skal ifølge Durek gjelde uregjerlige barn, hva han nå mener med det. Foreldrenes skal da holde barnet fast, se det inn i øynene og tale, ikke til barnet, men til ånden eller 'inntrengeren' og be den forlate barnet. Hvor skremmende må ikke dette være for et barn? Her skal altså barnet holdes fast, og det skal oppleve at deres nærmeste pårørende - de som de har mest tillit til - skal stirre dem inn i øynene og tale til åndsmakter som har inntatt dem. Det er et ord for dette og det er overgrep!

Og den som gir rådet er en som selv praktiserer okkultisme og som selv er den som skal drive de okkulte åndene ut! 

Du husker kanskje at Jesus ble beskyldt for at Han drev ut onde ånder ved hjelp av en åndefyrste. Hva svarte Jesus? "Hvert rike som kommer i strid med seg selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med seg selv, kan bli stående." (Matt 12,25)

Det er tid for å søke Gud og be om at det norske hus ikke må komme i strid med seg selv.

Et ord fra Herren

 For noen år tilbake ble jeg gitt Obadjas bok i en profetisk drøm med vekt på vers 21, som fremhevet den snart fremveksten av «befriere». Disse vil være Guds forkjempere som bærer hans hjerte, natur og evner som budbringere for hans rike. Obadja 1:21 erklærer:

Befrierne skal bestige Sions berg for å dømme Esaus fjell, og riket skal være Herrens

Himmelens erklæring for denne sesongen er å befri de fattige og trengende fra deres naturlige og åndelige lidelser. Dette direktivet gjelder både for de fattiges naturlige behov og nødene til de åndelig fattige i hjertet. Videre vil det være en spesifikk salvelse som fungerer som en ildflamme for å fortære åndelige halmstrå som er identifisert i henhold til Esaus ånd. Markus 9:49-50 erklærer:

For alle skal saltes med ild. Salt er bra; men hvis saltet blir usalt, med hva vil du da gjøre det salt igjen? Ha salt i dere, og vær i fred med hverandre.

- Paul Kaith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Mot i mørkets tid

Den åttende natten av Hanukkah, 1931, i Kiel, Tyskland, tok en kvinne et bilde av menorahen i vinduet deres, med det lokale nazistiske hovedkvarterets flagg, over gaten, i bakgrunnen. Den systematiske slaktingen av mennesker hadde ennå ikke begynt – det var bare politikere og media som spredte frykt, la grunnlaget. Men tegnene var tydelige. På baksiden av bildet skrev fotografen, "flagget deres ønsker å se Judas død, men Juda vil alltid overleve, og vårt lys vil overleve flagget deres."

- Bodie og Brock Thoene/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c) 
 

Hvilken lykke og salighet

 ~Å, hvilken stor lykke og salighet, hvilken opphøyelse det er å henvende seg til den evige Fader. Sett alltid pris på denne gleden som har blitt gitt deg av Guds uendelige nåde, og glem den ikke under dine bønner; Gud, englene og Guds hellige menn lytter til deg.~

Hellige Johannes av Kronstadt

Laodikea-tiden

 Jeg tror de fleste vil være enige i at den laodikeiske kirken beskrevet i Åpenbaringen 3 mest nøyaktig skildrer tilstanden til dagens kristendom. Det ser ut til at det store flertallet i den laodikeiske kirken var fornøyd med sin nåværende åndelige tilstand. Deres tillit så ut til å være til de ytre tingene de hadde.

Likevel kommer Herren med denne fantastiske erklæringen i Åpenbaringen 3:20: «Se, jeg står ved døren og banker på; Hvis noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og spise med ham, og han med meg.»

Dette formidler den aktive involveringen av Herrens nærvær og behovet for en individuell respons. Vi har alle mottatt mange velsignelser fra Herren. Men vi lengter etter og oppdager de tingene "som følger med frelse." (Hebreerne 6:9)

Å bevege seg utover den nominelle kristendommen til et sted med overnaturlig tilgang til herlighetsriker som er personlig erfaringsbasert og transformerende i naturen. Vi er privilegerte som lever på dagen for Herrens "Parousia". Forut for Herrens komme kommer hans "åpenbare nærvær" som er tilgjengelig i denne nåværende time for å gjøre et folk klart for denne storslåtte fullbyrdelsen.

- Paul Kaith Davis (bildet), oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Alt er nakent og bart for Gud

 "Alle ting er nakne og åpne for Gud." Gud utfrier noen ganger på den måten som vi tror han vil ødelegge. Det kan virke rart, da han ville utfri Israel, hisset han opp egypternes hjerter til å hate dem. Kan dette være en sannsynlig måte? Men på denne måten ble befrielsen innledet. Så nå er manges hjerter opprørt til å hate Guds folk, til å hate pakten. men Gud kan bruke deres makt og raseri, som han en gang gjorde av yppersteprestens ondskap og Judas' forræderi; til vår større fordel. Det var ingen måte for Jona å bli frelst, men å bli svelget; han seiler trygt til land i hvalens buk. Gud bringer sitt folk mange ganger til land på de ødelagte stykkene av skipet. Gud kan få fiendene til å gjøre sitt arbeid; noen ganger spiller han sitt eget spill for hånden deres. Så må vi rope ut sammen med apostelen; "Å,  dyp av rikdom, både av visdom og kunnskap om Gud!" Gud vil ikke gjøre oss kjent med hans råd, hans vei er i dypet. Hvis vi ikke kan se en årsak til saksgangen hans; la oss sensurere vår egen grunnhet, ikke hans dybde......Thomas Watson (Guds anatomi på menneskets hjerte)

Av stor profetisk betydning

Jeg kom over denne i går og følte meg straks tilskyndet til å oversette den.

I forgårs kom jeg til å tenke på det amerikanske forfatterekteparet Bodie og Brock Thoene, som har skrevet så mange romaner som har vært til så stor velsignelse for meg personlig. Ja, ikke bare for meg, men for millioner av mennesker verden over. Når jeg i går også ble minnet om den, undrer jeg meg på om ikke Herren har noe spesielt å si oss. Det var da jeg kom over denne artikkelen, som jeg har oversatt til norsk: 

28., 29. november er datoer av enorm profetisk åndelig betydning for nasjonen Israel. På denne datoen i 1941 møtte Hitler Haj Amin Husseini, stormuftien i Jerusalem. I det møtet ble planene lagt for å utrydde alle jøder.

Hitler satte i gang SS-trening av muslimske terrorister i Midtøsten.

I dag er det barnebarna til de SS-trente islamske terroristene som planlegger å ødelegge Israel, og drepe alle jøder og kristne.

6 millioner jøder omkom da den onde planen ble vedtatt.

Seks år senere, 29. november 1947, stemte FN for gjenopprettelsen av den jødiske staten Israel.

Samme natt ble den eldgamle Jesaja-rullen fra Dødehavets huler båret av en hyrde til en lærd som innså betydningen!!!

På denne jubileumsdagen, 29. november, fortsetter Hitlers ånd å kjempe for å drive jødene i havet.

Be om Guds velsignelse og beskyttelse over Israel og over jøder og kristne som er målet for det onde. 1. Mosebok 12:1-3!

Alt betyr noe!

Bjørn Olav Hansen (c)

Kom opp hit!

 Det er en varig herlighet som vil bli betrodd modne troende for å sette i gang denne neste delen av himmelens plan. Åndelige dører er åpne med invitasjonen om å "komme opp hit" for å se hva han vil si.

En "portal" er ganske enkelt en annen betegnelse for en åndelig dør. I synene Johannes hadde på øya  Patmos så han en dør stå åpen i himmelen og hørte Guds stemme gå ut fra den. Åndelig tilgang ble gitt ham og gjenspeiler vår nåværende invitasjon for denne sesongen. Åpenbaringen 4:1 sier:

ETTER DETTE så jeg, og se, en dør stod åpen i himmelen! Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en krigstrompet sa: Kom opp hit, og jeg vil vise deg hva som må skje i fremtiden — Åpenbaringen 4:1

Ordet "dør" i denne passasjen er det greske uttrykket "thura" og definert av Strongs ordbok som "en portal eller inngang som tillater en åpning eller lukking og kan være bokstavelig eller figurativ. Det er oversatt dør eller port.»

Vi tilbys guddommelig tilgang til å komme høyere opp i Gud for en ny åpenbaring av Hans herlighet som vil forvandle oss og få oss til å reflektere Hans lys. Det er rettferdighetens lys! I likhet med Johannes hører vi hans stemme si: "Kom opp hit."

- Paul Keith Davis. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Bytt plog

I over tjue år har jeg gått på stiene ovenfor hjemmet vårt. I forrige uke skjedde det noe uventet. Mens jeg gikk, kikket jeg oppover og så en gammel, forlatt plog. Den var utenfor min normale synslinje og kunne lett bli savnet. En plog som satt midt i en skog uten åker i sikte var veldig uvanlig. Da jeg så plogen, visste jeg at den hadde en melding vedlagt.

Noen ting vi gjør har gått sin gang. De må bli etterlatt. Der det en gang var en produktiv åker som vi pløyde, og høstet dens åndelige råvarer, har feltet for den høsten endret plassering. Det beveger seg inn i fremtiden. Vi kan gjøre dette mens vi holder på det grunnleggende i vår tro som aldri forandrer seg.

På et tidspunkt vil de som for tiden driver tjenesteplogene, både individuelt og selskapsmessig, måtte være villige til å legge bak seg det som virker produktivt nå, men vil ikke bære oss inn i det fremtidige feltet hvor innhøstingen av Misjonsbefalingen venter. Vi trenger en ny plog for å forberede den innhøstingen.

Israel ble instruert om å reise minnesmerker av stein å etterlate seg som skulle erklære for fremtidige generasjoner at Gud hadde vært trofast på deres reise. Ministry av noe slag handler aldri om å parkere oss i nuet og sette opp en evig leir. Feltet beveger seg alltid fremover i fremtiden. Det vi er villige til å etterlate oss i dag vil bli et vitnesbyrd til fremtidige generasjoner om vår intimitet med Gud og hans trofasthet til å oppfylle det han har lovet.

 - Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Sentrum i adventstiden

 "Adventstiden er håpets høytid. Vi skal øve oss i å legge egne planer til side, og se verden med Guds øyne...Jeg tror det vesentligste for oss som kristne, er at vi vokser inn i et dypt vennskap med Jesus."

- Anders Arborelius sitert fra adventsbilaget til Vårt Land

Kirkeåret

 Menneskelivet bygger på rytme. Rytme innebærer alltid en veksling mellom sterke og svake tider.

Kirkeåret tilbyr oss en fast rytme, med tider for bot og tider for jubel, med hverdager og søndager, med vanlige uker og den stille uke. Det er vi som bestemmer om denne rytmen bare skal være intetsigende formalisme, eller om den skal få inspirere oss til et mer inderlig forhold til Gud. 

Uten høydepunkter kan livet bli grått, ensformig og banalt. Men det går heller ikke an å alltid leve på høyden. Vi kan ikke alltid være jublende glade og brennende i ånden. Det er bra å alltid ville leve på toppen. Men hvis vi vil nærme oss dette målet og gradvis nå et høyere nivå, er den beste metoden å følge ydmyk med på kirkeårets rytme av mer eller mindre intensive perioder.

De kirkelige høytidene danner et jevnt kretsløp som stadig gir oss muligheter til å trenge dypere inn i Guds mysterier. Mysteriene henger uløselig sammen med hverandre. Hvert enkelt av dem reflekterer også noe av de andre. I julen ser vi Jesus naken og fattig i krybben, og der aner vi allerede noe av korset. Hver høytid møter vi det kristne mysteriet i all sin fylde. Egentlig feirer vi alltid det samme, men sett under forskjellig synsvinkel.

Denne enheten i mysteriene gir kirkens rytme en fullkommen harmoni. Gud er enhet i et mangfold. Hvis du vet at det er han som strømmer gjennom alt som skjer, blir hele livet ditt en harmonisk rytme.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 362

Det dyrebareste vi eier

 Det mest dyrebare som er gitt oss er Bibelen. Guds ord uten åpenbaring gjør at vi tørker opp. Den Hellige Ånd uten Guds ord gjør at vi blåses opp, men gjennom Ordet og Ånden vokser vi opp.

Det store frafallet vi har i Kristi kropp handler om at man sporer av fra Guds ord og lar seg påvirke av tidsånden i verden. Den kommer inn midt i kirken og blant dens forkynnere. 

Men vi vil ha åpenbaringens Ånd. Den holder oss på sporet.

Å meditere på Guds ord er en hemmelighet for oss. Ikke bare lese det, men grunne på det. Da er det som et frø som går fra hodet og ned i vår ånd.

- Fra en tale av Kjell Haltorp, pastor i Zion Vanse, Lista pinsemenighet 30. november 2023

Vær stille!

 

Gud har så mye å si oss, men han kan ha problemer med å bli hørt i alt det bråket vi lager i oss og rundt oss. Å lytte er bare mulig for den som er taus. Bare i tausheten kan vi komme ordentlig til oss selv.

Når du vender deg bort fra indre og ytre prat og går inn i sentrum av deg selv, da oppstår det en indre enhet og taushet i deg. 

I vår ordrike og pratesyke tid er det viktig at du om og om igjen lytter til den indre oppfordringen: 'Vær stille! Kast ikke bort kreftene dine på tomme ord og en overflod av unødvendige tanker!'

Du skal ikke legge alt for stor vekt på det som blir sagt og tenkt. Du skal la ordene og tankene ligge og i stedet være i din egen kjerne, eller stadig vende tilbake dit. Der, i ditt eget dyp, skal du lytte til budskapet fra en høyere og mer interessant verden.

Elisabeth av Treenigheten (1880-1906) har skrevet en av de vakreste bønnene i den kristne fromhetstradisjonen. Her sier hun: 'Evige Gud, min Guds Ord, jeg vil bruke mitt liv til å lytte til deg. Jeg vil bli lutter øre for deg, slik at jeg lære alt av deg.'

Hvis du lytter til Ordet, Jesus, lærer han deg alt. Du får lære Faderen å kjenne, for Ordet uttrykker Faderens vesen. Du får lære Den Hellige Ånd å kjenne, det er jo han som åpner din sjel for å ta imot Ordet. Jesus fører deg inn i treenighetens indre liv, og lar deg finne et hjem der.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 363