En nord-koreansk avhopper minnes at hennes far alltid lukket sine øyne og sa noe mens han holdt en skje i hånda før han skulle spise.
Hun husker også en sang hennes far pleide å synge når hun var liten, og at hun hørte den igjen etter at hun hadde klart å flykte til Sør-Korea. Den var en kristen salme.
Til sin store overraskelse oppdaget hun at hennes far var en undergrunns-kristen.
Det er pastor Eric Foley, medstifteren av en kristen organisasjon som arbeider for forfulgte kristne, som forteller dette. Og historien til denne kvinnelige avhopperen er ikke enestående. Foley og andre som møter avhoppere fra Nord-Korea hører ofte slike historier som denne. Når disse avhopperne ser tilbake og husker episoder med sine foreldre og besteforeldre inne i Nord-Korea så oppdager de til sin store overraskelse at deres familiemedlemmer faktisk har levd som undergrunns-kristne.
Her er historien til den kvinnelige avhopperen. Pastor Eric Foley skriver: 'Tenk på denne historien når du frokost denne morgenen med dine barn eller barnebarn og de stille legger merke til din oppførsel':
'Faren min studerte medisin ved et universitet i Japan. Når han var uteksaminert åpnet han et sykehus i Nord-Korea og arbeidet der som en helseminister. Moren min var husmor. På grunn av min fars bakgrunn levde jeg godt som ung og hadde nok å spise. Moren min kom også fra en velutdannet familie. Fordi faren min var lege, var han vel respektert av mange. På denne tiden raste Korea-krigen og vi endte opp med å bli atskilt fra min far og vi visste ikke hva som hadde skjedd med ham. Jeg ble etterlatt sammen med min mor og søstre, mens mine brødre var sammen med min bestemor. Vi hadde blitt fordrevet og levde atskilt. Vi hadde ingen som helst kontakt med vår far og visste ikke hva som hadde skjedd med ham.
Når jeg husket faren min, så var det en ting jeg husket bedre enn noe annet. Faren min pleide å lukke øynene sine mens han holdt en skje i hånden, rett før vi skulle spise. Jeg var bare fire år gammel den gangen, og jeg visste ikke hva han gjorde. Men nå vet jeg at han ba til Gud foran hvert måltid, og sangen han sang var en lovsang. Det forstod jeg når jeg var kommet til Sør-Korea og forstod at denne sangen var en salme. Jeg husker en setning fra salmen: 'Gjør meg hvitere enn snø', og jeg fant den igjen i en salmebok. Jeg ble så overrasket når jeg hørte igjen denne salmen at jeg ropte ut: 'Å, dette er sangen som far sang'. Det viser seg også at en slektning av meg var eldste i en menighet. Han ble drept under krigen. Jeg trodde at navnet hans var 'eldste', det er først senere at jeg forstod at han var en eldste i en menighet'.
La oss fortsette å be for våre nord-koreanske trossøsken. Gud gjør under i dette landet.
Her er originalposten slik den ble publisert på Eric Foley's egen blogg:
http://dotheword.org/2014/10/13/a-north-korean-defector-realizes-years-later-her-father-was-an-underground-christian-his-breakfast-spoon-was-the-giveaway/
Rådsmøtet i Norsk Luthersk Misjonssamband var samlet på Fjellhaug skole i Oslo 10.-12. oktober. Siden starten i 1891 har bibeltroskap vært et viktig anliggende for oss. Dette har også preget rådsmøtet denne gang.
Selve uttrykket er etterhvert blitt omstridt og har fått mye kritikk. Vi vil fastholde at troen på Jesus innebærer troskap og lydighet mot Guds ord. Med tanke på vår tid vil vi understreke følgende:
1) Bibelen er Guds avsluttede åpenbaring
Bibelen gir seg ut for å være Guds inspirerte Ord. (2. Tim 3,16) En rekke ord fra Jesus viser oss at han anerkjenner Det gamle testamente som fullt ut troverdig og pålitelig. Vi vil frimodig gjøre det samme, også når det gjelder det gamle testamentes omtale av historiske hendelser.
Å være kristen betyr å tro på Jesus som sin frelser. Slik sett tror vi ikke bare på en bok, men på personen Jesus Kristus som denne boken åpenbarer. For det er fra Bibelen vi henter budskapet om Jesus som Herre, frelser og forsoner. Svekkes tilliten til Bibelen, går det ut over en frimodig forkynnelse. Paulus takker menigheten i Tessalonika for at de tok imot forkynnelsen «ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror» (1Tess 2,13. Se også Gal 1,11).
2) Vår bibeltolkning er ikke ufeilbarlig
Vi fastholder at Bibelen er Guds tale til oss. Det er ikke det samme som å mene at vår tolkning og forståelse av Bibelens ulike tekster alltid er korrekt. Her vil vi oppfordre til ydmykhet. Vi leser alltid tekster med en forutforståelse. Nettopp av den grunn må vi ha som målsetting at det ikke er vi som korrigerer Bibelen, men at den skal korrigere oss.
3) Samtidig Guds Ord og menneskeord
Den treenige Gud er evig, allestedsnærværende, allmektig og uforanderlig. Han alene er den som «har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme» (1 Tim 6,16). Ved Jesu unnfangelse og fødsel ble Guds sønn sant menneske under våre kår, men uten synd. Vi kan tenke på lignende måte om forholdet mellom Bibelens guddommelige og menneskelige side. Bibelen er Guds Ord gitt gjennom mennesker ved Den Hellige Ånd. Visse nyanser i synet på Bibelens ufeilbarlighet har eksistert innen NLM, og i beslektede sammenhenger. Det har likevel hersket stor enighet om Bibelens autoritet for lære og liv.
4) Bibelen er enhetlig
Bibelen består av 66 bøker, Det gamle og Det nye testamente. Nøkkelen til en sakssvarende bibeltolkning ligger i å lese alle tekster i lys av budskapet om Jesus Kristus vår frelser. Dette fordi Det gamle testamente peker fremover mot Guds frelsesplan i Kristus, mens Det nye testamente taler om oppfyllelsen av denne frelsesplanen. I vår evangelisk-lutherske tradisjon har en slik bibellesning alltid stått sterkt.
Iblant er bibeltolkning krevende. Vi må for eksempel ta på alvor at tekstene har ulike sjangre. Noen er ment å gjelde enkelte situasjoner eller enkelte tider, særlig fordi Det gamle testamente har blitt oppfylt i og med Jesus Kristus. Bibelen er enhetlig og klar. Det er derfor avgjørende at enhver tekst forstås i et helbibelsk perspektiv.
5) Bibelen som øverste autoritet
Det har alltid vært spenninger mellom Guds og menneskers tanker. Derfor er det avgjørende at ulike ideologier, allmennetiske refleksjoner eller åndelige åpenbaringer som går ut over Skriften, ikke anvendes til å overprøve eller sette til side Bibelens veiledning.
Å hevde at kristne i dag kan tenke annerledes enn Bibelen om sentrale tema som frelse, misjonens nødvendighet, fortapelsens realitet og samlivsetiske spørsmål, mener vi er uforenlig med bibeltroskap. Vi erkjenner likevel at det kan være uenighet blant kristne om hvordan vi konkret skal tolke enkelte tekster. Det som samler oss er overbevisningen om at Bibelen skal ha det avgjørende ord når det gjelder hva som er sunn og sann kristendom.
Avslutning: Mange av våre brødre og søstre som lever under forfølgelse og vanskelige livsvilkår, viser stor bibeltillit. De er forbilder til ettertanke og inspirasjon. Bibeltroskap må ikke bare fremstå som et teoretisk anliggende. Det handler først og fremst om forkynnelse og etterlevelse av Guds ord i våre hjem, misjonsfellesskap, institusjoner og i samfunnet forøvrig.
«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti» (Sal 119,105).












%2B(1).jpg)
.jpg)





