Nord-koreansk avhopper oppdaget at faren var en hemmelig kristen

En nord-koreansk avhopper minnes at hennes far alltid lukket sine øyne og sa noe mens han holdt en skje i hånda før han skulle spise.

Hun husker også en sang hennes far pleide å synge når hun var liten, og at hun hørte den igjen etter at hun hadde klart å flykte til Sør-Korea. Den var en kristen salme.

Til sin store overraskelse oppdaget hun at hennes far var en undergrunns-kristen.

Det er pastor Eric Foley, medstifteren av en kristen organisasjon som arbeider for forfulgte kristne, som forteller dette. Og historien til denne kvinnelige avhopperen er ikke enestående. Foley og andre som møter avhoppere fra Nord-Korea hører ofte slike historier som denne. Når disse avhopperne ser tilbake og husker episoder med sine foreldre og besteforeldre inne i Nord-Korea så oppdager de til sin store overraskelse at deres familiemedlemmer faktisk har levd som undergrunns-kristne.

Her er historien til den kvinnelige avhopperen. Pastor Eric Foley skriver: 'Tenk på denne historien når du frokost denne morgenen med dine barn eller barnebarn og de stille legger merke til din oppførsel':

'Faren min studerte medisin ved et universitet i Japan. Når han var uteksaminert åpnet han et sykehus i Nord-Korea og arbeidet der som en helseminister. Moren min var husmor. På grunn av min fars bakgrunn levde jeg godt som ung og hadde nok å spise. Moren min kom også fra en velutdannet familie. Fordi faren min var lege, var han vel respektert av mange. På denne tiden raste Korea-krigen og vi endte opp med å bli atskilt fra min far og vi visste ikke hva som hadde skjedd med ham. Jeg ble etterlatt sammen med min mor og søstre, mens mine brødre var sammen med min bestemor. Vi hadde blitt fordrevet og levde atskilt. Vi hadde ingen som helst kontakt med vår far og visste ikke hva som hadde skjedd med ham.

Når jeg husket faren min, så var det en ting jeg husket bedre enn  noe annet. Faren min pleide å lukke øynene sine mens han holdt en skje i hånden, rett før vi skulle spise. Jeg var bare fire år gammel den gangen, og jeg visste ikke hva han gjorde. Men nå vet jeg at han ba til Gud foran hvert måltid, og sangen han sang var en lovsang. Det forstod jeg når jeg var kommet til Sør-Korea og forstod at denne sangen var en salme. Jeg husker en setning fra salmen: 'Gjør meg hvitere enn snø', og jeg fant den igjen i en salmebok. Jeg ble så overrasket når jeg hørte igjen denne salmen at jeg ropte ut: 'Å, dette er sangen som far sang'. Det viser seg også at en slektning av meg var eldste i en menighet. Han ble drept under krigen. Jeg trodde at navnet hans var 'eldste', det er først senere at jeg forstod at han var en eldste i en menighet'.

La oss fortsette å be for våre nord-koreanske trossøsken. Gud gjør under i dette landet.

Her er originalposten slik den ble publisert på Eric Foley's egen blogg:

http://dotheword.org/2014/10/13/a-north-korean-defector-realizes-years-later-her-father-was-an-underground-christian-his-breakfast-spoon-was-the-giveaway/

Kloke ord om livet i en kommunitet eller fellesskap

'En kommunitet eller et fellesskap er som et orkester: hvert instrument er vakkert når det spilles på alene, hver gitt sin egen vekt i sin tur, vil resultatet bli mer enn vakkert.

En kommunitet eller et fellesskap er som en hage full av blomster, bukser og trær. Hver bidrar til å gi liv til de andre'.

(Jean Vanier i Community and Growth, side 251).

'Vi må alltid huske; En kommunitet eller et fellesskap er aldri et mål i seg selv; det er den enkelte person som er viktig. Og folk kan vokse i hellighet og fellesskap med Gud midt i et ødelagt, døende samfunn, og gjennom forfølgelser av alle slag'.

(Jean Vanier i Community and Growth, side 234)

Ni kvaliteter hos en forbeder, del 2

Her er andre del av artikkelen som Eddie Smith har skrevet om det som skal karakterisere en forbeder:

4. Å være objektiv og vise empati
Objektivitet og empati er vanskelig. Begge er nødvendige, men de må holdes i balanse. Hvis vi er forbedere fulle av empati som ikke er nøytrale når vi ber, vil vi snart bli fortært følelsesmessig og til slutt bli overveldet av de bønnebehovene vi bærer. Husk ordene til den gamle sangen "Leave It There" av Charles Albert Tindley: ". Bær din byrde til Herren og la den være der"

På den annen side, hvis vi er objektive forbedere uten empati, som ikke kan føle behovene til dem for hvem vi har fått i oppdrag å be, vil vårt bønneliv bli bedervet og til slutt tørke opp.

5. Vennlighet
Å vise vennlighet er helt livsnødvendig for en som står i forbønnens tjeneste. Jeg kan illustrere dette med følgende historie:

En gammel mann gikk rundt med en liten boks med olje overalt hvor han gikk. Hvis han gikk gjennom en dør med hengsler som skrek, tok han litt olje på hengslene. Hvis porten var vanskelig å åpne, helte han litt olje på låsen.

Hver dag fant han en rekke måter å bruke sin flaske med olje til andres fordel. Naboer trodde han var eksentrisk, men han fortsatte sin gjerning, og gjorde alt som sto i hans makt for å smøre de harde stedene og gjorde livet enklere og morsommere for andre.

Bær vi med oss olje av menneskelig godhet? Når det er kø i trafikken, når dagligvarebetjeningen er uhøflig eller sjefen din bestemmer seg for å ta deg, det er da du trenger gledens olje. Gå videre og bruk den. Det vil gjøre dagen  mye bedre.

(fortsettes)

3038 anabaptister drept i Nigeria

Mer enn 3000 medlemmer av Church of the Brethren er blitt drept av terrorister. Church of the Brethren hører med i den anabaptistiske kirkefamilien.

Kirkesamfunnet - kjent som Ekklesiyar Yan'uwa a Nigeria eller EYN - rapporterte 29. september at angrepene fra den islamistiske terrororganisasjonen Boko Haram hadde tvunget dem til å stenge 26 av 50 distriktsråd etter at så mange som 3038 av deres medlemmer er myrdet.

Presidenten for EYN, Samuel Dali (bildet) frykter et 'folkemord' på kristne i det nordlige Nigeria.

Det skjer nå ukentlige angrep på landsbyer hvor EYN har sine medlemmer, og det uten at nigerianske myndigheter griper inn.

'EYN er sterkt preget av det som skjer', sier Samuel Dali til Mennonite World Rewiew. 'Hele Lardin Gabas, det historiske senteret til Ekklesiyar Yan'uwa a Nigeria, er nesten helt ødelagt. Vær så snill å be om at Herren kan øke vår tro og gi oss styrke til å bære lidelsene'.

Hvor mange som er døde er ennå usikkert. Det kan være flere enn de 3038 de kjenner til. Mange av dem er ennå ikke begravet.

Samuel Dali har reist en del rundt i de berørte områdene i det nordlige Nigeria, og han er svært rystet over det han er vitne. I tillegg til de døde medlemmene er også åtte av kirkesamfunnets pastorer drept, 180 medlemmer er kidnappet, 21 lokale menighetsbygg brent ned. Mer enn 2287 private hjem tilhørende medlemmene er også ødelagt av brann.

Hva ville skjedd i Norge om et av våre kirkesamfunn hadde mistet over 3000 av sine medlemmer?
Hvem vil være med på å be for våre lidende trossøsken i Nigeria denne helgen?

En morgen- og en kveldsbønn

En morgenbønn:

Gud, velsign himmelen over oss, jorden under oss, Ditt bilde dypt inne i oss, dagen foran oss.
(Ray Simpson)

En kveldsbønn:

Støtt oss, Herre, gjennom hele livets dag, inntil skyggene blir lange og kvelden kommer, når livets brann er over og vårt arbeid er gjort. Herre, gi oss da i Din nåde hellig hvile og fred som varer.
(Etter en bønn av kardinal Newman)

Ni kvaliteter hos en forbeder, del 1

Eddie Smith er grunnlegger av U.S Prayer Center. Han har skrevet en svært god artikkel om forbønnstjenesten og i den gir han oss ni kjennetegn på en forbeder.

Jeg har oversatt artikkelen til norsk og tror den vil hjelpe mange som enten kjenner kallet til å bli en forbeder, eller som allerede lever i dette kallet:

1. Innvielse
En forbeder må ha sin forpliktelse til Kristus, til andre mennesker og til forbønnens oppgave. Det finnes ingen erstatning for dette engasjementet. Som Phillip Brooks en gang sa: 'Hvis menneske er menneske, og Gud er Gud, så er det å leve uten bønn ikke bare en forferdelig ting, det er en uendelig tåpelig ting'.

2. Pålitelighet
Det er ikke vår evne Gud ser etter, men vår tilgjengelighet. Paul Daniel Rader sa ved en anledning: 'Hvis du kan slå djevelen med å be hver dag, kan han da få deg til ikke å be kan han muligens slå deg hvor som helst'. Eller som en landsens predikant sa: 'Hvis dagen er mettet med bønn, er det mindre sannsynlig at den vil rakne'.

3. Integritet
I boken til min kone, Alice Smith, 'Beyond the Veil', skriver hun: 'Hvis vi godtar et oppdrag fra Gud, kan vi være sikker på at Han vil forsøke å bygge integritet inn i livene våre. Alice simpelthen elsker Salme 26,11-12: 'Men jeg vandrer i min uskyld. Forløs meg og vær meg nådig. Min fot står på jevn grunn. I forsamlingene vil jeg prise Herren'.

Dette vil jeg omskrive slik: 'I det offentlige rom vil jeg vandre rettskaffent og ha full oppmerksomhet på sannhet, ærlighet, rettferdighet og nåde. Jeg vil ikke legge onde planer eller fremme min egen sak. Jeg vil være tro mot integriteten til Guds ord, og jeg vil leve et moralsk troverdig liv privat så vel som offentlig. Jeg står fast på prinsippene for korrekt oppførsel, og vil ikke vike fra dem'.

(fortsettes)

To baptister dømt til 10 dagers fengsel for å ha distribuert kristen bok

Baptister i Kasakhstan er blitt dømt til 10 dagers fengsel for å ha vært i besittelse av hva myndighetene kaller en 'ekstremistisk' bok.

6.oktober begynte Vyacheslav Cherkasov og Zhasulan Alzanov å sone en 10 dager lang fengselsstraff for å ha delt ut en bok som religiøse 'ekspert analytikere' i Kasakhstan mener inneholder 'elementer som inneholder religiøst hat'.

Det er Forum 18 som melder dette.

Boken det er snakk om er 'Jesus - mer enn en profet', som er forbudt etter kasakhisk lov.

La oss be for våre trossøsken i Kasakhstan som stadig utsettes for trakassering og forfølgelse.

Svenske katolikker gir bort millioner for at flyktningebarn kan gå på skole

Her er dagens gladmelding: Svenske katolikker sørger for at 2500 barn får gå på skole i krigstrette Aleppo i Syria.

Siden fasteaksjonen i vår har de klart å samle inn over tre millioner kroner til syriske flyktninger. Talsmannen for Caritas Sverige, dominikanerpateren Henrik Alberius (bildet) forteller til svenske Dagen at 2,1 millioner kroner kom inn i forbindelse med fasteaksjonen og nå har ytterligere 860.000 kroner som er blitt videresendt til arbeidet blant flyktninger i Irak.

Pengene skal fordeles slik:

* 600.000 har gått til et prosjekt som skal gi skolemateriell og støtteundervisning til Aleppos nærmere 2000 elever i barne- og videregående skole og 750 universitetsstudenter. Dette får stor betydning siden mange av disse elevene ikke har fått gått på skole på grunn av krigen.

* 250.000 har gått til Caritas Tyrkia og de syriske flyktningene der

* Caritas Jordan og Caritas Libanon har hver fått 750.000

Alle prosjekter det er gitt penger til skal brukes til barns og ungdoms skolegang.

Foto: Opdacia.org

Blant poeter og profeter en regntung oktoberdag

Jeg sitter inne en regntung hustrig oktoberdag og leser den walisiske poeten R.S Thomas (bildet). Få har skrevet så sterkt om tvil og tro som ham. Dette er ærlighetsteologi på det beste.

Ronald Stuart Thomas (1913-2000) var en anglikansk prest med djupe røtter i sitt elskede Wales som utforsket de gåtefulle og skjulte sidene ved Gud, og våget seg på å skrive om Guds fravær. Det er modig, det er troverdig, for alle møter vi spørsmålene når troen prøves gjennom lidelsen.

Thomas henter sitt språk og sine bilder fra heiene og og liene i det walisiske fjellandskapet, fra tidevannet og bølgene, fra fuglene og menneskene som bor i dette landskapet.

Vi er så heldige at vi har fått gjendiktet flere av diktene til norsk, takket være teologen og bibeloversetteren Hans Johan Sagrusten. La meg gi deg en liten smakebit:

Heia

Ho var som ei kyrkje for meg.
Eg steig inn med mjuke steg,
heldt anden lik ei huve i handa.
Det var stilt.
Den Gud som var der, lèt meg kjenne han,
endå eg ikkje høyrde han, i reine fargar
som gav væte til auga,
i vinden som rørte seg gjennom graset.

Det er forlaget Efrem som gav ut denne gjendiktingen i 2013, med tittelen: 'Ein stad mellom tru og tvil'.

I 1990 gav Solum forlag ut boka: 'Efter Jeriko', som inneholder utvalgte dikt av R.S Thomas i Henning Kramer Dahls gjendiktning.

Jeg har begge bøkene framfor meg nå lånt på det lokale biblioteket, og skal bruke tiden framover på å bli bedre kjent med denne poeten. Jeg har funnet ut at profeter og poeter har mye til felles, og deres gaver hører sammen! Det ser man tydelig hos R.S Thomas.

Jeg leser også en essaysamling av Seamus Heaney, den irske nobelprisvinneren fra 1995, som skriver om 'Sansen for plassen'.

Rotløsheten er nemlig vår tids største utfordring - også åndelig sett. Jeg skal komme tilbake til hva Seamus Heaney skriver om dette, fordi det her også er mye åndelig visdom å hente. Vi hører hjemme et sted, og når vi slår rot der, formes vi av landskapet som omgir oss. Det er dette som kommer så sterkt frem i diktene til R.S Thomas.

Fordi vi ikke har tid til å slå rot blir vi frustrerte, desillusjonerte og fragmenterte.

Nå skal jeg fyre opp i peisen og brygge meg en god kopp tea og lese R.S Thomas. Jeg kommer nok tilbake til ham på bloggen, og i prekener framover.

Å sammenfatte alt i takknemlighet

Tema for oktober for de av oss som har tilhørighet i Kristi himmelfartskapellet er hentet fra Joh 6,35:

'Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre og den som tror på meg skal aldri tørste'.

Vi søker måter vi kan leve ut disse ordene på, og i denne søken etter å sette ordet ut i et hverdagslig liv kom jeg over noe Wilfrid Stinissen (bildet) har skrevet og som ble til stor hjelp for meg:

'Når Jesus innstifter nattverden, tar Han brød og vin og takker Gud. Han takker Faderen for brødet som er Hans kroppen og for vinen som er Hans eget blod. Han vet at dette skal gi evig liv til alle dem som Faderen har betrodd Ham. Akkurat som ved graven til Lasarus, takker Jesus for at Han får være oppstandelsen og livet for hele verden.

Jesus er uendelig takknemlig for at Han får arbeide for sin Fars rike, selv om dette innebærer lidelse og død for Ham selv. Han takker for at Han får gi videre de ordene Han har tatt imot av Faderen (Joh 17,8), for at Han får åpenbare Faderens navn (Joh 17,6) og for at Han får fullføre det oppdraget Faderen har gitt Ham (Joh 17,4).

Alt det Jesus takker for, går i oppfyllelse i Hans totale utslettelse og fornedrelse. Han løfter kalken i takknemlighet til Gud, og vinen i kalken er blodet som renner ut av Hans åpne sår.

Hvis du av og til synes det er vanskelig å takke Gud for alt, kan du minne deg selv om hvordan Jesus bærer hele livet sitt fram som et takkoffer til Faderen. Han konsentrerer hele sin livskraft, sin vilje og sin kjærlighet i en takkebønn. Hvis du vil finne enhet og sammenheng i livet ditt, er det beste du kan gjøre å takke Gud for alt. Det betyr ikke at du skal resignere overfor alt som skjer. Det handler om en grunnleggende tillit til en som vet og forstår alt mye bedre enn du, en som elsker sin skapning og vil den vel.

Det er sannelig verdig og rett å takke Gud alltid og alle steder'.

Takk gode Gud for Misjonssambandet!

I dag kjenner jeg på en djup glede og takknemlighet til Gud for Norsk Luthersk Misjonssamband!

Ikke bare for det store misjonsengasjementet, men også for tydelighet i en utydelig tid med hensyn til Bibelsynet.

Jeg er så glad for at jeg ved ulike sammenhenger har hatt privilegiet med å tale i flere av Misjonssambandets misjonshus og misjonsforeninger. Og gleden blir ikke mindre når jeg i dag - i dagens utgave av Dagen - leser uttalelsen fra Misjonssambandets rådsmøte 10.-12. oktober om Bibelen. Hør bare:

Siden starten i 1891 har bibeltroskap vært et viktig anliggende for NLM. Dette har også preget rådsmøtet denne gang.

Rådsmøtet i Norsk Luthersk Misjonssamband var samlet på Fjellhaug skole i Oslo 10.-12. oktober. Siden starten i 1891 har bibeltroskap vært et viktig anliggende for oss. Dette har også preget rådsmøtet denne gang.

Selve uttrykket er etterhvert blitt omstridt og har fått mye kritikk. Vi vil fastholde at troen på Jesus innebærer troskap og lydighet mot Guds ord. Med tanke på vår tid vil vi understreke følgende:

1) Bibelen er Guds avsluttede åpenbaring

Bibelen gir seg ut for å være Guds inspirerte Ord. (2. Tim 3,16) En rekke ord fra Jesus viser oss at han anerkjenner Det gamle testamente som fullt ut troverdig og pålitelig. Vi vil frimodig gjøre det samme, også når det gjelder det gamle testamentes omtale av historiske hendelser.

Å være kristen betyr å tro på Jesus som sin frelser. Slik sett tror vi ikke bare på en bok, men på personen Jesus Kristus som denne boken åpenbarer. For det er fra Bibelen vi henter budskapet om Jesus som Herre, frelser og forsoner. Svekkes tilliten til Bibelen, går det ut over en frimodig forkynnelse. Paulus takker menigheten i Tessalonika for at de tok imot forkynnelsen «ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror» (1Tess 2,13. Se også Gal 1,11).

2) Vår bibeltolkning er ikke ufeilbarlig

Vi fastholder at Bibelen er Guds tale til oss. Det er ikke det samme som å mene at vår tolkning og forståelse av Bibelens ulike tekster alltid er korrekt. Her vil vi oppfordre til ydmykhet. Vi leser alltid tekster med en forutforståelse. Nettopp av den grunn må vi ha som målsetting at det ikke er vi som korrigerer Bibelen, men at den skal korrigere oss.

3) Samtidig Guds Ord og menneskeord

Den treenige Gud er evig, allestedsnærværende, allmektig og uforanderlig. Han alene er den som «har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme» (1 Tim 6,16). Ved Jesu unnfangelse og fødsel ble Guds sønn sant menneske under våre kår, men uten synd. Vi kan tenke på lignende måte om forholdet mellom Bibelens guddommelige og menneskelige side. Bibelen er Guds Ord gitt gjennom mennesker ved Den Hellige Ånd. Visse nyanser i synet på Bibelens ufeilbarlighet har eksistert innen NLM, og i beslektede sammenhenger. Det har likevel hersket stor enighet om Bibelens autoritet for lære og liv.

4) Bibelen er enhetlig

Bibelen består av 66 bøker, Det gamle og Det nye testamente. Nøkkelen til en sakssvarende bibeltolkning ligger i å lese alle tekster i lys av budskapet om Jesus Kristus vår frelser. Dette fordi Det gamle testamente peker fremover mot Guds frelsesplan i Kristus, mens Det nye testamente taler om oppfyllelsen av denne frelsesplanen. I vår evangelisk-lutherske tradisjon har en slik bibellesning alltid stått sterkt.

Iblant er bibeltolkning krevende. Vi må for eksempel ta på alvor at tekstene har ulike sjangre. Noen er ment å gjelde enkelte situasjoner eller enkelte tider, særlig fordi Det gamle testamente har blitt oppfylt i og med Jesus Kristus. Bibelen er enhetlig og klar. Det er derfor avgjørende at enhver tekst forstås i et helbibelsk perspektiv.

5) Bibelen som øverste autoritet

Det har alltid vært spenninger mellom Guds og menneskers tanker. Derfor er det avgjørende at ulike ideologier, allmennetiske refleksjoner eller åndelige åpenbaringer som går ut over Skriften, ikke anvendes til å overprøve eller sette til side Bibelens veiledning.

Å hevde at kristne i dag kan tenke annerledes enn Bibelen om sentrale tema som frelse, misjonens nødvendighet, fortapelsens realitet og samlivsetiske spørsmål, mener vi er uforenlig med bibeltroskap. Vi erkjenner likevel at det kan være uenighet blant kristne om hvordan vi konkret skal tolke enkelte tekster. Det som samler oss er overbevisningen om at Bibelen skal ha det avgjørende ord når det gjelder hva som er sunn og sann kristendom.

Avslutning: Mange av våre brødre og søstre som lever under forfølgelse og vanskelige livsvilkår, viser stor bibeltillit. De er forbilder til ettertanke og inspirasjon. Bibeltroskap må ikke bare fremstå som et teoretisk anliggende. Det handler først og fremst om forkynnelse og etterlevelse av Guds ord i våre hjem, misjonsfellesskap, institusjoner og i samfunnet forøvrig.


«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti» (Sal 119,105).

Russland vil forby brysom menneskerettighetsorganisasjon

De var brysomme for Sovjetregimet. Nå ser det ut til at de også blir sand i maskineriet for Vladimir Putin. Han vil ha deres minne og Russlands hukommelse visket ut.

Det er tydelig at menneskerettighetene har og vil få trange kår under Putins regime. Mandag ble det nemlig kjent - via det russiske nyhetsbyrået Ria Novosti - at justisdepartementet i Russland vil forby Russlands eldste menneskerettighetsorganisasjon 'Memorial'.

'Memorial' ble stiftet 19.april 1992 av fredsprisvinneren, Andreij Sakharov, her sammen med kona Jelena Bonner. Sakharov, som fikk Nobels fredspris i 1975, grunnla denne organisasjonen for 'å fremme en offentlig samvittighet basert på demokratiske og rettsstatlige verdier fri for totalitære mønstre'.

Hva er det som gjør at justismyndigheter nå reagerer så sterkt?

Sakharov-organisasjonen har avdekket og dokumentert overgrep og terror som ble begått av Sovjet-regimet. Blant annet har de intervjuet overlevende for de grusomme arbeidsleirene, de såkalte GULAG-leirene. 'Memorial' har også satt opp minnesmerker.

Men de har ikke bare satt et kritisk søkelys på den russiske historien. Sakharov-organisasjonen har også avdekket brudd på menneskerettighetene i blant annet Tsjetsjenia. En av organisasjonens medarbeidere, Natalja Estemirova, ble i 2009 bortført og myrdet i Ingusjetia mens hun selv undersøkte brudd på menneskerettighetene.

Det er selveste justisministeren i Russland som har anmeldt 'Memorial' til Høyesterett. Det skjedde i går, 13. oktober, med følgende begrunnelse:

'På grunn av grove og gjentatte brudd på russisk lov har vi bedt Høyesterett om å forby historie og sivilorganisasjonen Memorial'.

Disse bruddene på russisk lov skal dreie seg om rene formaliteter, blant annet dreier det seg om hvordan denne organisasjonen er organisert.

Det er ingen tvil om at det er helt andre årsaker som ligger bak. Vladimir Putin vil viske ut de sidene ved russisk historie han ikke liker. Putin arbeidet i perioden 1975 til 1991 for KGB. Fra 1985 til 1990 var han stasjonert i Dresden i Øst-Tyskland. I juli 1998 ble han utpekt til sjef for FSB, det nye navnet på KGB. I forkant av den russiske invasjonen i Tsjetsjenia ble Putin i august 1999 utnevnt til statsminister. Det kan være at en organisasjon som graver i fortiden blir for brysom for en person som har mye å skjule.

Bønnevake i Kairo for å minnes de døde

En bønnevake ble holdt i Kairo torsdag i forrige uke for å markere at det er tre år siden 30 kristne ble drept i forbindelse med en protestdemonstrasjon mot et angrep på en kirke i Øvre Egypt.

Den gangen angrep hæren og sikkerhetsstyrkene demonstrantene og skadet minst 300 mennesker av de nærmere 10.000 menneskene som tok til gatene i Kairo. Tre år etter har man ennå ikke kommet i gang med etterforskningen.

I underkant av 100 mennesker deltok i demonstrasjonen torsdag. De 30 som ble drept for tre år siden var for det meste koptiske kristne.

Den direkte foranledningen til demonstrasjonen for tre år siden var atguvernøren av Aswan, Mustafa Kamel el-Sayyed kunngjorde at kirken var blitt revet fordi den var bygget uten tillatelse. Dette ledet til sterke protester blant kopterne, som mente at dette var feil. Dessuten krevde salafistene at de kristne skulle fjerne alle symboler som symboliserte den kristne tro, deriblant alle kors fra kirkebygg.

Bønnevaken torsdag gikk stillferdig for seg.

Guds skapende stillhet

'Ut av den evige stillhet talte Gud Ordet, og ved dette Ord skapte og gjenskapte Han verden.

I begynnelsen talte Gud landet, havet, himmelen. Gud talte solen, månen og stjernene. Gud talte planeter, fugler, fisker, ville og tamme dyr. Til sist talte Gud mann og kvinne.

Så, i tidens fylde, ble Guds Ord, ved det er alt blitt skapt, menneske av kjøtt og blod og gav alle som tror, kraft til å bli Guds barn.

I alt dette bryter ikke Guds Ord Guds stillhet, men folder den ut i dens rikdom uten grenser. Et ord med kraft er et ord som springer ut av stillhet. Et ord som bærer frukt, er et ord som stiger fram fra stillheten og vender tilbake til den'.

Henri Nouwen i boken: The way of the Heart.

SISTE: Lance Lambert på bedringens vei

Her kommer en liten oppdatering til alle dere som ber for Lance Lambert (bildet):

Lance er på bedringens vei. I morgen kommer han til å bli uskrevet fra sykehuset i Athen hvor han har vært innlagt i 21 dager. Han vil ikke reise til Israel, hvor han har sitt hjem. men bli værende hos en familie i Hellas som er hans nære venner. Der vil han forbli inntil videre, og vil bli holdt under observasjon av legene som til nå har behandlet ham.

I følge meldingen fra Intercessors for Israel er Lance ved godt mot, men han er svak.

Det var søndag 5. oktober at jeg sendte ut anmodningen om å be for Lance Lambert. Jeg skrev da: 'Det dreier seg om en betennelse i bukspyttkjertelen, og situasjonen er alvorlig på grunn av svekkelse og andre komplikasjoner. Nyrene hans fungerer ikke som de skal, og Lance har vanskeligheter med å få sove'.

La oss takke Gud for at Lance er blitt bedre. La oss be om at han skal friskne helt til. Vi trenger denne gentleman i Guds rike. Han er internasjonalt anerkjent som en bibellærer med stor integritet.

Våger vi å leve Bergprekenen i dag? Del 18

'Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres', sier Jesus og så legger Han til:

'Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver alleslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere'. (Matt 5,10-12).

Guds rike er sannelig annerledes! Jesus saligpriser de som må lide for Hans og Himmelrikets skyld, og Han lover ikke sine etterfølgere en problemfri tilværelse! Her er ingen herlighetsteologi. Forsamlingens historie er et eneste stort vitnesbyrd om at Jesu ord er sanne. Evangeliet om Guds rike møter motstand med det samme.

'Samme dag brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle unntatt apostlene ble spredt utover bygdene i Judea og Samaria ...' (Apg 8,1)

Guds ord slår klart og tydelig fast: 'Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler ...' (Apg 14,22)

Leser vi historien om aposteltiden og urkirken frem til keiser Konstantin var det mer eller mindre en sammenhengende forfølgelsestid. Forfølgelsen av de kristne kom hovedsakelig fra to hold. Den kom først fra de jødiske lederne og senere fra de romerske myndighetene. En betydelig bølge av forfølgelse begynte under keiser Nero i år 54-70 e.Kr og varte i hele 250 år. Tusenvis av kristne led de mest grusomme kvaler.

Den unge kirken sto ansikt til ansikt med i hovedsak tre konfliktområder med hensyn til de romerske myndighetene. Den ble forfulgt og mange led martyrdøden fordi de avviste:

1) Tilbedelsen av keiseren
2) De nektet å avlegge ed
3) De nektet å avtjene militærtjeneste

År 314 skjer det dramatiske endringer av den kristne forsamlingen. Fram til da hadde den unge kirken gått gjennom ulike bølger av forfølgelse. Men dette har også vært en tid av enorm kirkevekst. La meg gi deg et eksempel: Menigheten i Korint, som ble grunnlagt av apostelen Paulus, startet med tre personer. Kirkehistorikerne mener at denne menigheten alene hadde så mange som 25.000 medlemmer. Forfølgelsene brakte vekst. Jo flere som mistet livet, jo flere ble lagt til menighetene. Hele området fra Israel til Rom ble evangelisert i løpet av 30 år. Lilleasia (dagens Tyrkia), Makedonia, Hellas, Kreta, Malta, Egypt, Nord-Afrika og Italia var sterkt berørt av de kristnes forkynnelse og liv. Også østover bredte evangeliet seg gjennom Syria, Persia (våre dagers Iran) og helt til India. Vi snakker om tusenvis på tusenvis av kristne.

Den ene keiseren etter den andre forsøkte å stanse Kristi forsamling. Gjennom forfølgelse. Men det hjalp ikke. Heller tvert om. Endringen kom med keiser Konstantin. Han gav kirken et pusterom. Spørsmålet er bare til hvilken pris?

For det var festet en prislapp på keiserens tilbud om fred. Stat og kirke blir ett, keiseren blir dens høye beskytter. I min bok: 'En tro verd å dø for' (Frihet forlag 2012) har jeg pekt på fire store endringer fra det som fra originalutgaven. Det er fire ting som forsvinner fra kirken:

1) Troende dåp
2) Ikke-volds linjen
3) Man behøver ikke lenger være atskilt fra verden, 'alle' er jo nå 'kristne'.
4) Kirken kunne ikke lenger beholde sin renhet, den bestod nå av mennesker som ikke var gjenfødt, men av mennesker som ble tvunget til å være en del av den.

Og noe underlig skjer: Kirken går fra å være en som blir forfulgt til å bli en som forfølger. Til og med dreper troende av annen oppfatning enn den som Keiserkirken eller Storkirken representerte. Det gjaldt ikke minst de som stod for troende dåp. Og slik ble det: Opp gjennom kirkens historie sto Storkirken for forfølgelsen av kristne som ønsket å holde fast ved urkirkens dåps- og forsamlingsmodell.

Den store forfølgelsen av kristne under det grusomme Sovjetregimet er et særdeles mørkt kapittel i kirkens historie, som vi ikke må glemme.

I dag opplever vi en ny stor bølge av forfølgelse av kristne. Ingen tid ligner så mye på vår egen som urkirkens. I dag må tusener av kristne bøte med livet. De tortureres på det mest grusomme, i tusentalls fordrives de fra sine hjem.

Alle disse er salige sier Jesus! Tenk det! Hvorfor? 'For himmelriket er deres'!

I dag forfølges kristne fra mange ulike kirkelige tradisjoner. Forfølgerne er ikke opptatt av hva slags kirkesamfunn de kristne kommer fra. Forfølgelsen i dag kommer for det meste utenfra: fra gudløse kommunister, islamister og fanatiske hinduer - for å nevne noen.

Apostelen Paulus utfordres oss som lever her i Vest, og som ennå ikke opplever de trengselstidene som våre trossøsken i Syria, Irak, Nord-Korea, Laos og deler av Afrika opplever - bare for å nevne noen steder:

'Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt'. (2.Tim 3,12)

La du merke til det lille, men dog så betydningsfulle ordet, 'skal'?

Så får vi spørre oss selv om vi virkelig lever gudfryktig siden vi ikke blir forfulgt.

(fortsettes)

I sommer emigrerte 284 jøder fra Ukraina til Israel

Operation Exodus opplever en ny oppsving i arbeidet: I løpet av juni og juli i år hjalp Ebenezer Emergency Fund 284 jøder til å utvandre til Israel fra Ukraina.

'Det er mange år siden vi har sett tilsvarende tall', sier Jon Olav Østhus som er nasjonal koordinator for Ebenezer-Operation Exodus i Norge.

Østhus opplyser også at siste 12 månedene var den totale innvandringen til Israel nærmere 25.000 personer, nesten 10 prosent flere enn forrige 12 måneders periode.

'Dette bidrar til å opprettholde det jødiske flertallet i Israel. Det har ligget nokså stabilt på om lag 75 prosent de siste årene', ifølge Jon Olav Østhus.

Gratulerer med 70 års dagen - du djerve Guds kjempe og Guds venn!

I dag fyller en av plogspissene i Guds rike 70 år. Alv Johan Magnus (bildet), er en mann av Guds hjerte med en sjelden pionerånd.

Raus, ydmyk, en mann som ser og bekrefter andre, trofast, full av humor og glede. Og med en sjelden profetisk penn. I tiden han var ansvarlig redaktør for Mot Målet skrev han leder- og kommentarartikler med djup innsikt og profetisk brådd, og hjalp oss til å se hvordan det egentlig står til både med verdenssituasjonen og her hjemme i Norge - sett med Guds øyne.

Jeg er glad for å kalle Alv en god venn. En usvikelig venn. I mange år har vi stått sammen om de nasjonale bønnekonferansene på Grimerud. Det var til Alv jeg gikk når jeg opplevde at Gud gav meg visjonen om Nasjonalt bønneråd, som skulle være et forum for landets ulike bønnenettverk hvor lederne kunne komme sammen for å dele fellesskap og lytte til Guds stemme. Sammen tok vi initiativet til Nasjonalt bønneråd.

I disse årene har jeg sett Gud bruke Alv til så mye velsignelse. Jeg har sett en mann sønderknust innfor Guds ansikt, med djup lengsel etter å lære Gud å kjenne, etter å bøye seg for Hans ord, eller å lytte til Jesu hjertelag for Norges befolkning. En mann på kne i bønn om vekkelse og fornyelse. En mann ydmyk nok til å innrømme feil, og la seg korrigere. En mann med et budskap, skapt i omgangen med stillheten innfor Guds trone.

Vi er mange som har mye å takke Alv Johan Magnus for på 70 års dagen. Få har betydd så mye for så mange i Norge. Takket være Alv har unge mennesker blitt tatt på ramme alvor og har fått gjøre en innsats i Guds rike, som har båret rik frukt.

Om han ikke lenger er leder for Nasjonalt bønneråd eller Ungdom i Oppdrag, er han og blir han en av Guds vektere på muren, en eldste, i ordets rette betydning. Alv har gjort Jesus kjent i denne nasjonen, men det er fordi han også kjenner Jesus. Og er elsket av Ham. Av den grunn bærer han Guds hjerte med seg ut til folket.

Så har ikke livet vært enkelt for Alv. Særlig ikke de siste årene. Han har blitt prøvd med sykdom. Likevel er han ukuelig optimist, og gir seg selv som et velbehagelig offer for Gud, som Herren tar imot, fordi Alvs liv bringer Gud ære - også i lidelsene.

Gratulerer med dagen, gode venn og Herrens stridsmann!

Foto: Ungdom i Oppdrag.

En mann som var opptatt av å behage Herren - ikke mennesker

Bob Jennings (bildet) er for meg et nytt bekjentskap, men jeg har brukt noen dager nå til å lytte til hans sentrale evangeliske bibelundervisning, og blitt så velsignet av hva jeg har hørt.

Sjelden har jeg hørt noen preke så godt om forsoningen i Kristus, om frelsen, om det evige livet og om himmelen. Og få har snakket så troverdig om døden og om det å dø. Om det som når alt kommer til alt virkelig betyr noe.

Men så var da også Bob Jennings en merket mann. Merket av to ting: av korsets sentralitet og etterfølgelsens radikalitet, men også av det faktum at han selv skulle dø - av kreft i bukspyttkjertelen.

Hans fremste mål med sitt liv: at Kristus skulle bli æret i alt.

Han ble 63 år gammel.

Dette er hva jeg har klart å finne ut om ham - så langt: Han begynte sin pastortjeneste i Kirksville i Missouri i 1978, i den menigheten som nå møtes i Lake Road Chapel. I 1983 flyttet han til Sedalia i Missouri for å være pastor for en liten flokk som Gud hadde reist opp i den byen, og som nå møtes i Highway M Chapel. Han forble pastor for denne menigheten frem til at Herren hentet ham hjem.

Bob Jennings, som møtte Herren som sin Frelser tidlig på 1970-tallet - det var hans bror som ledet ham til tro - ble mye brukt som konferansetaler i USA og i Øst-Europa. Han drev også med evangelisering på ulike universiteter i mange år. Herren velsignet Bob og hans kone Terri med fem barn. Han var kjent for sin gudfryktighet.

En person som møtte ham beskriver dette møtet i en bloggartikkel, slik:

'For en tid tilbake kom broder Bob Jennings for å tale på vår årlige Camp Meeting (hvis du ikke vet hva en Camp Meeting er for noe så se for deg flere sammenhengende dager med non stop forkynnelse, unger som leker, god mat, høylydt sang, og en tettpakket hall full av kjærlighet og godt fellesskap).

Når vår broder Bob Jennings reiste seg for å tale for første gang var jeg helt uforberedt for det jeg skulle komme til å høre. Du forstår, Bob Jennings, virket så enkel. Han snakket med tynn stemme. Han gikk med en rutete skjorte og bukseseler. Han så veldig ordinær ut. Når han var ferdig med å tale var jeg målløs. Her var en broder som opptatt av en ting: å behage Herren, ikke mennesker'.

Det er slik jeg også opplever ham når jeg lytter til budskapene som ligger ute på Internett.

Jeg liker slike enkle personer som Jennings, med rutete arbeidsskjorter!

Her finner du nettsiden til menigheten han var pastor for, og hvor du finner en del av hans taler på lydfil. Menigheten er en fri evangelisk menighet. Jeg vil tro broder Jennings har anabaptistisk bakgrunn. Personlig synes jeg det er veldig interessant at denne menigheten feirer Kjærlighetsmåltidet eller Agapemåltidet ved hver søndagsgudstjeneste, og i forbindelse med dette måltidet feirer de også Brødsbrytelsen. Som de av dere som leser mine bloggartikler vet så holder jeg fast ved at dette er den urkristne måten å feire nattverden på.

http://www.hwymchapel.org/index.html

Her er en video-opptak fra begravelsen:
http://bobjenningsjournal.com/

Her finner du en tale han holder med tema: Salige er de som dør i Herren, bare to måneder før Herren henter ham hjem til seg:
http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=G4ytaUrCMTA

Og her er en tale han holder om kraften i Jesu blod og i forsoningen:
http://www.youtube.com/watch?v=BNsjDMxv_N8

Søker du ham opp på YouTube vil du finne mange taler av ham, det samme på
SermonIndex: http://www.sermonindex.net/sitesearch.php?search=Bob%20Jennings

Så håper jeg du blir like velsignet av å lytte til den bibeltro og svært så sentrale undervisningen til Bob Jennings som jeg er blitt.

SISTE: Kidnappet katolsk prest løslatt - satt i husarrest

Hanna Jallouf (bildet), den syrisk fransiskanske pateren som nylig ble kidnappet sammen med 20 av menighetens medlemmer er satt fri men overført til husarrest.

Det er det katolske nyhetsbyrået Fides som melder dette.

Pater Jallouf er blitt satt i husarrest i St.Josefs friary i den syriske landsbyen Qunyeh.

Det var forrige søndag at bevæpnede islamister fra Jabhat al-Nusra slo til og kidnappet pater Jallouf, som selv er syrer og har arbeidet fredelig i hjemlandet de siste 12 årene.  Ganske så overraskende ble han løslatt i dag og overført til husarrest.

Flere kvinner ble løslatt samtidig. Det foreligger ingen informasjon om hva som har skjedd med mennene som ble kidnappet sammen med ham.

Ifølge biskop Georges Abou Khazen skal det etter forholdene stå bra til med pater Jallouf.