Menigheten - omsorgsfellesskap for hele mennesket

I går kom jeg over noe T. Avery Long (bildet), evangelist innen Brethren in Christ på 1900-tallet, skrev i boken "Biblical and Practical Themes" om menigheten, som jeg synes var så godt at jeg gjerne vil dele det med bloggens lesere:

"Menigheten skulle være hode og ikke hale i alle rettferdiges arbeid. Det vil si alt som vil gjøre det bedre for dens medlemmer... Ingen av hennes medlemmer skulle bli tvunget til å arbeide eller være tjenere for ugudelige mennesker. Ingen av hennes folk skulle bli tvunget til å låne penger av syndige mennesker... Ingen av hennes enker eller foreldreløse skulle befinne seg i nød. Ingen av hennes elskede skulle noensinne måtte bo i dårlige hus."

Om de første kristne leser vi:

"Hele flokken av de troende var av ett hjerte og èn sjel. Heller ikke var det noen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. Og med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse. Og stor nåde var over dem alle. Det var heller ikke noen blant dem som led mangel ..." (Apg 4,32-34a)

Er det evangeliet vi forkynner i tråd med Jesu radikale fredsbudskap?

I Bergprekenen sier Jesus: "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9) Dette budskapet fulgte de første kristne, og preget den før-konstantinske tidens kristendom. Den etter-konstantinske tiden har vært preget av vold, rettferdiggjort gjennom stat/kirke systemet og pavemakten.

31.mai til 2. juni ble det holdt en konferanse ved Notre Dame College i Baltimore. Her deltok blant annet Brian McLaren, Anthony Bartlett, Michael Hardin og Suzanne Ross med flere.

Brian McLaren (til høyre) liker å sitere Ivan Illich, en australsk prest, filosof og samfunnskritiker, som har sagt: "Hvis du ønsker å forandre et samfunn, da må du fortelle en alternativ historie."

Del av den alternative historien McLaren forteller er denne: Vår Gud er ikke voldelig.

Talerne på konferansen i Baltimore var opptatt av at kristne trenger å tenke igjennom på nytt hvordan vi ser på volden i verden. Kirken trenger på nytt å gripe Jesu visjon av fred.

Michael Hardin (til venstre på bildet), en av talerne på denne konferansen i Baltimore, vil også tale på årskonferansen til Mennonite Church i USA i Pittsburg 4.-9. juli. Her vil han også gi bort boken han har skrevet, The Jesus driven life. Håpet er å istandsette pastorer og lekfolk til å ta del i samtaler om tradisjonelle anabaptistiske synspunkter på ikke-vold og hvordan dette synet har influert anabaptistisk teologi.

Michael Hardin er opptatt av at menighetene skal modellere en freds-teologi:

"Hensikten med det vi driver med er å få mennesker til å gjennomtenke synet på vold, og at en ikke-volds teologi er rammen som er i overensstemmelse med det radikale evangeliet - fredens evangelium. Det evangeliet Jesus forkynte," sier Michael Hardin.

Hvordan anabaptistene så på frelsen, del 1

Vi skal i denne artikkelen og kommende artikler på bloggen se nærmere på hvordan døperbevegelsen - anabaptistene - så på frelsen.

1. Anabaptistene trodde at tro er bare noe voksne kan forstå. Dette fikk betydning med hensyn til dåpen, som anabaptistene mente skulle sees på som et ytre tegn på bevisst indre tro.

2. Anabaptistene mente at det var en tydelig sammenheng mellom tro og det å høre Guds ord forkynt og omvende seg. Men mer enn bare det å tro, mente anabaptistene at det å komme til tro handlet om å bli født på ny, en aktiv åndelig prosess om inkluderte et bevisst valg.

3. Anabaptistene mente at sann tro måtte være fruktbærende i hverdagslivet.

Så selv om anabaptistene var enig med de protestantiske reformatorene at syndere blir frelst ved tro på Kristus, forstod de frelsesprosessen på sin egen måte. Dette ledet frem til en annen type kirke:

"Hvis vi skal bli fri i ånden og sunn i sjelen så må det finne sted gjennom en gjenfødelse." (Balthasar Hubmaier, bildet)

Anabaptistene var ikke enige i den kalvinistiske utvelgelseslæren: at noen er utvalgt til frelse, andre til fortapelse. De trodde at Gud tilbød frelse, men tvang den ikke på noen. Mennesket hadde i følge dem fri vilje og kunne velge eller avvise Guds trosgave.

Bloggen Monastisk har hatt 1000 besøkende på en måned

Det er tydelig at interessen for den tidlige kirkens historie og radikal kristen tro er stor. På en måned har den nystartede bloggen "Monastisk" hatt 1000 besøkende.

Bloggen "Monastisk" oppdateres ikke så ofte som denne bloggen, men den vil bli jevnlig oppdatert også i sommer. Oppdateringen kunngjøres her på bloggen, og på Facebook. Det er også mulig å legge seg til som "følger" av bloggen. Bloggen "Monastisk" vil også få gjesteskribenter etter hvert. Det vil også bli annonsert enkelte seminarer og retreater, samt en del reiseskildringer. Etter hvert vil vi også presentere en del artikler som vi håper det vil bli litt debatt rundt. Artiklene jeg presenterer på Monastisk er ikke nødvendigvis uttrykk for min mening eller teologiske ståsted. Hovedhensikten med denne bloggen er å presentere artikler som gjenspeiler den tidlige kirkens historie.

Du finner bloggen Monastisk her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Kinesiske baptistmenigheter i USA og Canada planlegger å plante 800 nye menigheter innen 2020

Pastorer og diakoner fra kinesiske baptistmenigheter i USA og Canada har satt seg som mål å plante 800 nye menigheter innen 2020.

Det kom frem på Sørstatsbaptistenes årskongress i Phoenix i Arizona 14. juni. The Chinese Baptist Fellowship, som for kort tid siden feiret sitt 30 års jubileum, har 260 menigheter som medlemmer av fellesskapet.

"Hvis en stat plantet en menighet i året, ville vi nå målet," sier Peter Leong (bildet), som i 23 år har vært pastor for Southwest Baptist Church i Houston og som er president for det kinesiske baptistfellesskapet, og legger til:

"Jeg vet at dette er en stor og vanskelig utfordring, men vi kan gå bønnens vei. Gud har alt det personell Han trenger og alle ressursene. Og så har vi god støtte fra Det nordamerikanske og internasjonale misjonsstyret."

Tankene om den storstilte menighetsplantingen samstemmer med planene Sørstatsbaptistene har om en ny offensiv for å grunnlegge nye menigheter i både USA og Canada. Andelen kinesere i USA har økt kraftig de siste årene. I 1980 var det en million kinesere i USA. I dag er det fire millioner. Nå kommer kineserne ikke lenger fra Taiwan og Hong Kong, men fra det kinesiske fastlandet.

Og kineserne venter ikke med å sette planene om nye menigheter ut i livet med det samme! Nå planlegges det seminarer i menighetsplanting i Chicago; Dallas/Fort Worth; Edison, N.J.; Honolulu; Houston; Los Angeles; New York City; og Oklahoma City.

Hvert femte minutt drepes en kristen for sin tro!

Hvert femte minutt blir en kristen drept på grunn av sin tro!

Og da telles ikke de med som dør tilfeldig på grunn av andre årsaker.

De sjokkerende opplysningene fremkom på møtet til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeide i Europa (OSSE), som nylig ble holdt i Bodello i Ungarn. Massimo Introvigne, som er mennesrettighetsrepresentant i OSSE fortalte at 105.000 mennesker drepes hvert eneste år på grunn av sin tro. Statistisk sett betyr det at en kristen drepes hvert femte minutt. Slik har situasjonen vært de siste 10 årene. Det betyr at ca 10.500.000 mennesker har gitt sitt liv for Jesus siden 2001.

Flere matyrer har gitt sitt liv for Jesus i det 20. århundre enn i alle de 19 andre århundrer sammenlagt. Verden er mer antikristen enn noensinne, og vår tid ligner mer og mer på den første kristne tiden hvor menigheten ble forfulgt og de kristne led martyrdøden nærmest som en uunngåelig følge av sin kristne tro.

Drapene på kristne skjer i hovedsak i muslimske land, men kristne forfølges også blant annet i Kina, Nord-Korea og Eritrea.

Ulovlig å delta på bønnemøter om du reiser til India på turistvisum!

The Times of India melder at tre amerikanske kristne kvinner og en 15 år gammel jente, er bedt om å forlate landet etter at hinduer har klaget til politiet om at kvinnene har forsøkt å omvende noen til den kristne tro, i Alappuza distriktet i Kerela provinsen.

Kvinnene kom til India på turistvisum. En talsmann for politiet sier at de ikke har noen bevis for at kvinnene har drevet med det de anklages for av hinduene, men de var i ferd med å delta på noen bønnemøter. Turistvisumet gir dem ingen tillatelse til å delta på noen møter av noe slag, heller ikke bønnemøter. I følge politiet valgte de amerikanske kvinnene å forlate India.

ABWE - en trosmisjon for å nå verden med evangeliet, del 3

Etter at Wendel Kempton ble pensjonist i 2001 ble Michael Loftis (til høyre) ny leder for Association of Baptists for World Evangelism. Han var en sterk visjonær leder, som ønsket å doble antall misjonærer og antall nasjonale medarbeidere, blant annet for å kunne plante nye menigheter.

Michael Loftis fullførte sin presidentperiode i juni i år. 7. juni ble Al Cockrell, et tidligere styremedlem for ABWE, valgt til interim-president inntil ny president er valgt for denne misjonsorganisasjonen.

I dag tjener 450 ektepar og 100 single personer som misjonærer i ABWE i mer enn 70 land. Bak disse står omlag 500 uavhengige baptistmenigheter som sørger for underholdet. Hovedmålet er å plant nye menigheter som igjen kan lede til en misjonsbevegelse til Guds ære.

Nettsiden til ABWE finner du her:

http://www.abwe.org/

Eldstetjenesten, del 7

En av de tingene som apostelen Paulus ber de eldste i Efesos være spesielt oppmerksomme på er de glupske ulvene!

"For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken. Også blant dere selv skal det stå frem menn som fører falsk tale for å dra disiplene etter seg selv." (Apg 20,29-30)

Det er viktig å merke seg at apostelen taler om både en ytre og en indre fiende. Det er kanskje lettest å forholde seg til den ytre, enn det er til den indre. Apostelen er likevel tydelig: "... også BLANT DERE SELV ..." Judas beskriver den indre fienden - femte kolonnen - på denne måten: "For noen mennesker har sneket seg ubemerket inn, slike som for lenge siden ble oppskrevet til denne dommen: De er ugudelige som forvender Guds nåde til løsaktighet og fornekter den eneste Herre Gud og vår Herre Jesus Kristus." (v. 4)

Disse som har sneket seg inn og angriper menigheten innenfra angriper menigheten både:

1. Læremessig
2. Moralsk

Paulus sier rett ut: "De fører falsk tale." I dag får vi stadig høre mantraet: "Alt er relativt". Det er noen som tror at det faktisk er et bibelsitat, men det er det ikke. Guds ord sier det motsatte: Alt er ikke relativt. Det finnes noe som er sant, og noe som er løgn, noe er ekte og noe er falskt. Den som er satt til å forvalte denne sannheten er menigheten. I 1.Tim 3,14 kan vi lese om "Den levende Guds menighet". Den karakteriseres på følgende måte:

"sannhetens støtte og grunnvoll".

De som er satt til å ta vare på denne sannheten, og vokte menigheten mot vranglære, er menighetens eldste. Det er deres hovedansvar. Det handler om både et ansvar for det vårt Nytestamente omtaler som "apostlenes lære", slik den blant annet beskrives i Ef 4,3-6:

"... og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd! Det er èn kropp og èn Ånd, slik som dere ble kalt i ett håp ved deres kall, det er èn Herre, èn tro, èn dåp, èn Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle."

Men vranglæren sniker seg også inn i menigheten med hensyn til moralske og etiske spørsmål. Også disse forholdene er menighetens eldste satt til å hanskes med. Et av problemene i vår tid er at man ikke lenger holder seg til hva Guds ord sier, og på den andre siden er man så redd for å støte noen, at man lar være å ta opp de tingene som er vanskelige. Slik var det ikke i den første kristne forsamlingen. Der utøvde man menighetstukt.

Billedtekst: Dette symbolet gjengir på tysk ordene fra Ef 4 som er gjengitt i teksten over.

(fortsettes)

Kallet til et enklere liv og en enklere livsstil

Jeg holder på å lese en svært utfordrende bok for tiden: "Beyond the Rat Race" av Arthur G. Gish (bildet). Den ble oversatt til svensk for mange år siden med tittelen: "Ut or ekorrhjulet". Dessverre finnes det ingen oversettelse til norsk.

Boken handler om den enkle livsstilen som et alternativ som kan befri mennesker fra konkurranse- og karrieretenkning i dagens komplekse samfunn. Forfatteren blottlegger tomheten og den åndelige fattigdommen i vårt vestlige velferdssamfunn og presenterer et radikalt alternativ basert på Guds ord, ikke minst gjennom den undervisningen Jesus gir om Guds rike i Bergprekenen. Boken er skrevet for mange år siden, men innholdet er langt forut for sin tid. Det er nå den trengs, og burde leses av alle som vil leve radikalt for Jesus.

Forfatteren Arthur G. Gish er nok ukjent her i Norge. Men i mange land har han og kona Peggy, satt djupe spor etter seg i manges liv. Det gjelder ikke minst i land preget av stor urett begått mot ulike folkegrupper, og i land hvor krig herjer.

Church of the Brethren

Arthur - eller Art - som han ble kalt, ble født i Lancaster County i Pennsylvannia, USA, og vokste opp på en bondegård. Oppveksten på gård skulle følge ham livet ut. Han elsket å se ting gro og vokse, særlig dyrking av organiske produkter som asparges. Han ble en av de som grunnla Athens Farmers Market, hvor bøndene kunne få solgt det de produserte. I to år - fra 1958 til 1960 - arbeidet Art i Europa for å hjelpe funksjonshemmede barn.

Art Gish hadde sin bakgrunn hos en anabaptistisk gruppe som kalles Church of the Brethren, som er en av de historiske fredskirkene med anabaptistiske og pietistiske røtter i Schwarzenau an der Eder, Tyskland (Nord Rhein-Westfalen). I denne sammenhengen var han ordinert pastor. Church of the Brethren er nokså lik de mer kjente mennonitene. Det som særpreger dem er at de døper med full neddykkelse tre ganger, i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. De praktiserer det urkristne kjærlighetsmåltidet, som består av fotvasking og fellesmåltidet, og som en del av dette måltidet feirer de nattverden. De legger også sterk vekt på fellesskapet mellom de troende, og at de troende skal være atskilt fra verden, på ikke-vold og at kristne ikke skal avlegge ed.

Kommuniteten i Ohio

Et fellesskap av troende vokste fram på gården der Peggy og Art levde sine liv. Med utgangspunkt i dette fellesskapet var de begge svært aktive i fredsarbeid både i Israel og Irak.

Min venn, Peter Hoover, som jeg har skrevet om flere ganger her på bloggen, og som leder den anabaptistiske kommuniteten Rocky Cape Christian Fellowship i Australia, forteller at han besøkte Art og Peggy Gish i januar i fjor. Ekteparet Gish bodde da på en skogkledd ås i Ohio med en blendende vakker utsikt til Hocking Hills og byen Athens. En del av hovedhuset er bygget i glass, og her fantes møtesalen og undervisningsrommene til den anabaptistiske kommuniteten New Covenant Fellowship. De store glassvinduene gav en utrolig flott utsikt til åskammene og dalen som omgir stedet. En peis gav varme til den kalde januardagen, hvor landskapet rundt huset var dekket av snø. Peter la merke til at det på veggen hang plankett fra Eberhard Arnold, grunnleggeren av den anabaptistiske kommuniteten Bruderhof. Her fantes også vakkert sangbøker for skolebarna. Kona til Art, Peggy, var i Irak som utsending for Christian Peacemaker Team.

Ulykken

Onsdag morgen, 28. juli 2010, gikk Art Gish ut for å arbeide i hagen med sin gamle traktor, da han kjørte for langt ut på en kurve slik at traktoren veltet, og Art havnet under den. En mann ved navn David som arbeidet på gården på denne tiden løp bort til traktoren for å forsøke å hjelpe Art, men begge innså at David alene kunne ikke klare å hjelpe Art som lå fastklemt under traktoren. David løp til hovedhuset for å ringe etter hjelp, men da han kom tilbake hadde tratoren begynt å brenne og Art hadde gått hjem til Gud. Peggy befant seg i Irak da dette skjedde.

Lørdag 7. august ble han gravlagt fra First United Methodist Church i Athens. Art Gish ble 70 år. En av de som kjente ham sa: "Han var den personen av alle jeg kjente som var mest lik Jesus!" Det er litt av en attest å få. Helt til det siste var han levende opptatt av å leve radikalt for Jesus

Brann i bedehus i Russland påsatt

7. juni ble Bedehuset til baptistene i landsbyen Khandyga (bildet) i Thomponskij regionen i Jakutsk, som ligger 5000 kilometer øst for Moskva og 450 sør for polarsirkelen, ødelagt av brann. Brannen var påsatt etter at innsbruddstyver hadde vært på ferde inne i bedehuset. I følge et av medlemmene, Irina Kapylova, var brannen påsatt inne i bygningen og den gjorde store skader på veggene, gulvet og taket. Brannvesenet klarte å redde bygningen fra å brenne ned. Menighetens pastor, Edward Sevryukov, forteller at et keyboard som menigheten eide er blitt stjålet.

På menighetsmøtet søndagen etter ble det bestemt at menigheten ikke vil bygge opp igjen det gamle bedehuset, men de ser seg om etter en annen bygning de kan kjøpe. Politiet har foreløpig ingen opplysninger om verken tyveriet eller brannen. Det eneste de vet er at brannen er påsatt.

Den treenige Gud

I dag er det Treenighetssøndagen. Det er en kristen festdag som faller på den første søndagen etter pinse, og dagen har vært feiret i hvert fall siden 1000-tallet.

De aller fleste kirker bekjenner seg til troen på en treenig Gud: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Troen på Treenigheten definerer Gud som ett vesen, men tre personer.

Læren om Den treenige Gud ble et hovedtema på det økumeniske kirkemøtet i Nikea i 325, og Den nikenske trosbekjennelsen er i hovedsak skrevet som en definisjon av Treenigheten. Den nikenske trosbekjennelsen definerer personene som «homoousia» - hvilket betyr: "av samme vesen".

I Trosbekjennelsen fra Nikea heter det, og det er ekstra godt å bekjenne innholdet av den på en dag som denne:

Jeg tror på èn Gud, Den allmektige Fader, Skaper av himmel og jord, alt synlig og usynlig.

Og på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, og sto opp igjen på tredje dagen i følge Skriftene, fòr opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende.

Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og Livgiver, som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte ved profetene..."

Jelena Bonner - russisk dissident og menneskerettighetsforkjemper er død

Med Jelena Bonners død, er en epoke over for de gamle russiske dissidentene.

Jelena Bonner døde i Boston i går, i en alder av 88 år, etter lang tids sykdom. Hun døde i sitt hjem etter å ha gjennomgått en tredje hjerteoperasjon.

Sammen med sin mann, Andreij Sakharov, som fikk Nobels fredspris, var de blant de mest toneangivende menneskerettighetsaktivistene i det tidligere Sovjetunionen. For sitt uredde engasjement ble Jelena Bonner blant annet tildelt professor Thorolf Rafto's minnespris.

Men Jelena Bonner sluttet ikke med sitt engasjement for menneskerettighetene da det kommunistiske regimet falt i grus. Hun ble også en sterk kritiker av Vladimir Putin.

Jelena Bonner, som var datter av jødiske revolusjonære aktivister, tjente som et viktig bindeledd mellom Vesten og kontakten med hennes mann, kjernefysikeren Andreij Sakharov og andre russiske dissidenter på 1980-tallet. Det var Jelena Bonner som mottok Nobels fredspris i Oslo på vegne av sin mann, etter at han ble nektet å reise utenlands. Jelena Bonner ble født i Turkmenistan, og vokste opp under det blodige Stalin-regimet. Hennes far var en ledende intelektuell innen det russiske kommunistpartiet, ble henrettet da Jelena var 14 år gammel, og hennes mor tilbrakte åtte år i en kommunistisk konsentrasjonsleir.

Andreij Sakharov døde i 1989, 69 år gammel. Jelena Bonner skal gravlegges ved siden av sin mann ved Vostryakovo gravlunden i Moskva.

Vi lyser fred over hennes gode minne.

Forblir trofaste mot Jesus tross hard motstand og forfølgelse

Troende i Sør-Asia blir ofte forfulgt for sin beslutning om å følge Jesus, men mange forblir sterke og faste i troen. Til tross for motstand og trusler mot sine familier velger disse troende å holde fast ved Jesus selv om de står ansikt til ansikt med frykten.

En misjonær støttet av misjonsorganisasjonen , Evangeliet til Asia (Gospel for Asia), Padmesh Chopra, risikerte livet for å dele evangeliet med en kvinne i en landsby i Sør-Asia. Etter å ha hørt de gode nyhetene om Jesus valgte denne kvinnen, Gajra Dutta, og hennes familie å følge Jesus.

Som tilfellet er med mange nye troende i Sør-Asia, førte Gajras beslutning om å følge Jesus til mange til mange vanskeligheter for henne. Landsbybeboerne begynte å forfølge henne på den måten at de holdt henne innesperret i landsbyen og hindret henne fra å komme seg på jobb. En dag presset de henne mer enn vanlig til å gå tilbake til sin gamle religion, men Gajra holdt fast ved troen på Jesus. Da truet de henne med å nekte henne å fortsette med å bo i landsbyen.

Senere, da Padmesh kom tilbake for å besøke landsbyen hvor Gajra Dutta bodde, ble han stanset av politiet som ville vite om han kjente henne. Landsbybeboerne truet så med å henge ham om han delte evangeliet med flere. Garja på sin side ba om forbønn slik at Gud kunne forandre hjertene til de som bodde i landsbyen, og at hun selv kunne være frimodig og djerv når hun vitnet om Jesus.

Så fant landsbyens innbyggere ut at selveste tempelpresten, Akash Pillai, hadde blitt en kristen. Også ham prøvde de å presse til å vende tilbake til avgudsdyrkelsen, men hans svar var: Nå når jeg endelig har funnet Jesus slipper jeg ikke tak i Ham!

Før Akash ble en kristen hadde han problemer med å sove om natten, og han slet også med problemer i familien. Takket være kvinnearbeidet til Evangeliet for Asia kom et team fra dem til landsbyen og delte evangeliet. De leste Bibelen sammen med Akash og etter at han tok imot Jesus som sin Frelser og Herre opplevde han en forunderlig fred. Og det som forstyrret ham og fratok ham nattesøvnen forsvant. Nå kommer hele hans familie til gudstjeneste.

Bildet viser noen av de som blir forfulgt for sin tro i Sør-Asia.

Sørstatsbaptistene fraråder bruken av ny bibeloversettelse

Årskonferansen til Sørstatsbaptistene fraråder bruken av 2011 utgaven av New International Version i sine menigheter. Det ble besluttet på årskonferansen til Sørstatsbaptistene som nå pågår i Phoenix, Arizona.

Sørstatsbaptistene mener at denne bibeloversettelsen ikke holder mål. Og det handler ikke bare om det kjønnsnøytale språket, men like mye om at hundrevis av vers er oversatt på en slik måte at det endrer meningen i dem. Men det er ikke bare Sørstatsbaptistene som reagerer. Oversettelsen møter også sterk motstand fra en ressursgruppe som The Council on Biblical Manhood and Womanhood, som har funnet mer enn 3000 kjønnsrelaterte oversettelsesproblemer i den nye oversettelsen.

Sørstatsbaptistene sier at de ikke kan overse de problemene denne oversettelsen reiser all den tid dette er den mest populære bibeloversettelsen i USA. Den vil dermed påvirke svært mange bibellesere. Førsteopplaget til Biblica og Zondervan, som står som utgivere, er på 1,9 milloner eksemplarer. Sørstatsbaptistene har anmodet alle sine bokhandlere, som kalles Lifeway, om ikke å selge denne bibeloversettelsen.

Politiet tyr til voldsbruk mot kristne i Usbekistan

Politiet tyr nå til regelrett voldsbruk i den kraftige forfølgelsen av kristne i Usbekistan. Mens foreldrene ble forhørt på politistasjonen for sine religiøse aktiviteter, angrep politiet datteren i deres hjem og sparket henne gjentatte ganger i hodet til hun ble bevisstløs.

I hovedstaden Tashkent truet en politimann med å drepe baptisten Anvar Rajapov om han ikke godtok en bot på 80 ganger månedslønn, som han har fått på grunn av det politiet kaller "religiøse aktiviteter".

"Jeg har gjort i stand en øks for deg, og jeg vil løpe etter deg og observere deg, og om nødvendig, drepe deg," har denne politimannen sagt.

I Tashkent har politietterforskeren Aleksandr Ten truet sønnen til et medlem av en baptistmenighet med at han vil "banke ham opp og sette ham i fengsel i tre måneder" om han ikke ville skrive under på et dokument med uttalelser mot menighetens pastor og kasserer som Ten ønsker å reise sak mot.

La oss be for våre hardt prøvede trossøsken i Usbekistan.

ABWE - en trosmisjon for å nå verden med evangeliet, del 2

I 1935 fikk Association of Baptists for Evangelism in the Orient (ABEO) sin første president på fulltid. Det skjedde etter at Mrs Peabody ble pensjonist. Harold T. Commons (til venstre) ble valgt. Frem til nå hadde veksten i misjonsarbeidet vært liten. Når Commons begynte sitt arbeid var det mindre enn 20 misjonærer som arbeidet på tre forskjellige steder på Filippinene. I 1939 begynte ABEO et arbeid langs Amazonas i Peru. Siden arbeidet ikke lenger kun dreide seg om Asia skiftet også misjonsorganisasjonen navn til Association of Baptists for World Evangelisation (ABWE). Til tross for vanskeligheter i forbindelse med 2. verdenskrig så man vekst i arbeidet, både i antall misjonærer og misjonsfelt.

Harold T. Commons ledet arbeidet i utrolige 35 år! Da han gikk av med pensjon i 1971 ble Dr. Wendell Kempton (til høyre) valgt til ny president. På dette tidspuntet var det omtrent 350 misjonærer som hadde sin tjeneste i 12 land.

På de 30 årene Dr Wendall Kempton ledet ABWE vokste antallet misjonærer til over 1000 som arbeidet i over 50 land.

(fortsettes)

Mange besøkende og løftesavleggelse i Taize

4000 gjestet Taize i forbindelse med Kristi himmelfartsdag. De kom fra mange forskjellige kanter av verden. Og 300 deltok i en pinsefeiring hvor en broder fra Tyskland, avla løftet om å forbli i kommuniteten livet ut.

Til de mange besøkende sa bror Alois, som nå leder Taize-kommuniteten:

"Her, i bønn, har vi gleden av å komme sammen med mange andre. Å synge sammen vekker en djup bønn inne i oss."

Han fortalte om en av brødrene som bor i Algerie i den kommuniteten som Taize har der, og som nylig var på besøk i Taize:

"Menneskene der fortalte hvor viktig det var for dem å vite at i mange land i verden fantes det mennesker som var oppmerksomme på dem og som støttet dem."

Varsku her: Hver eneste uke legges en frikirkeforsamling ned i Sverige!

Hver eneste uke legges en frikirkeforsamling ned i Sverige! Det er den usminkende sannheten som viser alvoret i den åndelige situasjonen i nabolandet vårt.

Dette fremgår av en undersøkelse som Öyvind Tholvsen, lederen for forsamlingsprogrammet til Evangeliska Frikyrkan har gjort. Undersøkelsen er riksdekkende. Det eneste lyspunktet er at antallet medlemmer ikke minsker i samme takt.

Til svenske Dagen sier han:

"I Sverigeundersökningen kan man bland annat se att 333 församlingar, mer än en per vecka, har lagts ner. Det är 50 procent mer än församlingsminskningen mellan 2000 och 2005. Som exempel kan man ta Jämtland där en fjärdedel av alla församlingar försvunnit på fem år. För landet i stort gäller 13,2 procent."

En av årsakene til at antallet forsamlinger som legges ned øker mener Tholvsen å finne i det faktum at det er mindre prestisje i dag å legge ned en forsamling enn det bare var for noen få år siden. Men påpeker også at det er en strukturforandring som holder på å skje:

"År 2000 fanns 1 100 församlingar med 25 medlemmar eller färre, i dag är siffran endast 820. Antal medlemmar har minskat med 7 100 personer de senaste fem åren. En genomsnittlig församling har 91,3 medlemmar, för fem år sedan var genomsnittet 87,6.- Antalet församlingar minskar betydligt mer än antal medlemmar. Vi har 10 procent färre församlingar, men bara 3,2 procent färre medlemmar. Detta är hoppingivande," sier Tholvsen til Dagen.

Om samme undersøkelse ville blitt gjort i Norge ville man antageligvis ha kommet frem til samme resultat. Det er urovekkende med tanke på den åndelige situasjonen for fremtidens Sverige og Norge.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=265256

Hva er apostlenes lære? Del 7

I motsetning til dagens forkynnere og forkynnelse, var apostlene tydelige også når det gjelder forkynnelsen av Dommen.

I listen over det som hører med til "den mer grunnleggende læren om Kristus", nevner Hebreerbrevets forfatter dette:

"evig dom". (Hebr 6,1-2)

I Apg 24 ser vi at apostelen Paulus ikke tar hensyn til hvem han taler til, og på den måten kompromisser med evangeliet. Han står fremfor landshøvdingen Feliks og hans jødiske kone Drusilla. Det står at Feliks sendte "bud på Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus." (v.24)

Hadde dette vært i 2011 hadde Feliks og Drusilla mest sannsynlig fått servert en tale om Guds kjærlighet, og den alene. Men apostelen serverer salt mat!

"Mens han la ut om rettferdighet, avhold og den kommende dommen ..." (v.24)

La oss stanse opp litt. Hvem er det Paulus forkynner for? Det er ingen hvem som helst. Det er selveste landshøvdingen. Denne Feliks var opprinnelig en slave hos Antonia, mor til keiser Klaudius. Da han ble frigitt giftet han seg med en sønnedatter til M. Antonius og den egyptiske dronning Kleopatra. Slektskapet med keiseren gjorde at han raskt steg til høye stillinger i statens tjeneste. Han var kjent for sin grusomhet. Når han gifter seg for tredje gang er det med Drusilla. Selv i møte med så fornemme mennesker forkynner apostelen et uavkortet evangelium og det innebærer også at man forkynner at livet har to utganger: evig liv eller evig fortapelse. Det er ingen vei midt i mellom.

Til og med i det som kalles Den lille Bibel møter vi dette:

"For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, Den Èneste, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Her settes "evig liv" opp mot "fortapelse", og en dag kommer det en dom hvor utfallet skal bestemmes.

Hebreerbrevets forfatter beskriver det som skal skje den dagen vi er kommet dit i den menneskelige historien at alt er sluttført og vi har nådd målet, med disse ordene:

"Men dere er kommet til Sions berg og til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til en talløs skare av engler, til festforsamlingen og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til Gud, alles Dommer ..." (Hebr 12,22-23)

Her beskrives Gud som "alles Dommer". Dette er også en side av Guds vesen. Apostelen Peter beskriver det slik: "Og når dere påkaller Vår Far, Han som uten forskjell dømmer etter enhvers gjerning, så gå med frykt all den tid dere er utlendinger her." (1.Pet 1,17)

I neste artikkel skal vi se nærmere på hvilke prinsipper Gud dømmer etter, og hva som kan frikjenne oss fra dommen.

(fortsettes)

Bloggen Monastisk er oppdatert

Nedenfor finner du en artikkel jeg har skrevet om behovet for åndelige veiledere. På bloggen Monastisk finner du en oppfølging av denne artikkelen: Staretsen Silouan's betraktning om skriftefaderens tjeneste, og om en munks opplevelse av å se en skiftefar til i mot skrifte.

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Behovet for medvandrere som selv har gått veien

En gang i livet, om du er heldig, møter du noen som er større enn livet, noen som er forbundet med Gud, og som med sin modenhet, innsikt og visdom hjelper deg videre på Veien. Som ikke overkjører deg, men som har gått et veistykke og lært gjennom lidelse, forsakelse og tro - og som kan veilede. Være en medvandrer. Som gjennom eget liv har modelert noe som synes.

Dette ser jeg som det aller største behovet i Kristi kirke på jord i dag.

Men slike åndelige fedre eller mødre finnes det ikke mange av. Årsaken er jo at de fleste liker seg best i rampelyset hvor de får oppmerksomhet. Få er de som velger å trekke seg tilbake for å leve i bønn, og leve innfor Guds ansikt. Men det er jo disse vi trenger! Mer enn de som søker plattformen eller prekestolen. Jo - vi trenger grundig bibelforkynnelse! Derom hersker ingen tvil. Men jeg ser at behovet er enda større for mennesker som kan være veivisere! Ikke teoretikere, men praktikere! Mennesker som selv har gått veien, og som er i stand til å leve levd liv med andre. Og som forstår at den veien de selv har gått, ikke nødvendigvis er samme veistykket andre skal gå, men som gjennom den erfaring de selv har ervervet kan peke på Veien - den alle må gå. Den veien er Kristus.

Jeg ser en kirke som blir mer og mer utarmet og fragmentert. På den ene siden sliter vi med de store utfordringene som liberal teologi representerer, og som ødelegger innenfra. På den andre siden opplever vi en åndelig armod fordi det som serveres fra talerstolen er en så tynn suppe, at få overlever som troende på den. Og livet ellers er så stresset for mange at de ikke har tid for å vandre med hvilepuls.

Derfor trenger vi åndelige veiledere. Staretser. Mennesker som lever med Gud på en slik måte at det er synlig for andre, og som gjennom det livet de lever har mat å gi andre.

Jeg ber om at menn og kvinner kalles av Gud til å trekke seg tilbake, at de må leve med Gud og formes av Ham, slik at de i neste omgang kan bli åndelige fedre og åndelige mødre, som kan hjelpe oss ut av vårt uføre.

Billedtekst: En russisk ortodoks munk. Maleri av Aleksandr Kosnichyov, 2006)

Millioner på millioner av mennesker trenger Jesus!

David Platt (bildet), mannen som har skrevet boken "Radical", som jeg har omtalt på bloggen en rekke ganger, talte på morgenmøtet onsdag i forbindelse med årsmøtet til Sørstatsbaptistene i Phoenix.

Platt, som er pastor for The Church at Brook Hills i Birmingham, kalte hver pastor som var tilstede på årsmøtet, om å lede menighetenes medlemmer til å nå de unådde med evangeliet. David Platt minnet tilhørerne på at omlag 6.750 folkegrupper regnes som unådde.

- Millioner på millioner av mennesker trenger Jesus, sa Platt, og understreket at det er pastorens oppgave å få menighetene de tjener til å engasjere seg i misjonsarbeid for verdens unådde folkegrupper.

Platt sa i sin tale at han ikke mente å undervurdere den oppgaven den enkelte menigheten har lokalt, men "på samme tid er global misjon tragisk neglisjert". Han viste til Jemen som et typisk eksempel:

"I Jemen bor det åtte millioner mennesker, men bare 20-30 av dem er kristne. Det er et problem. Millioner på milloner av mennesker har ikke tilgang på evangeliet."

David Platt gjør mer enn å påpeke dette. Deler av året tilbringer han ute blant de mest neglisjerte folkegruppene, ofte med fare for eget liv, for å gi dem evangeliet.

ABWE - en trosmisjon for å nå verden med evangeliet, del 1

I dag skal jeg til Oslo for å møte tilsynsmannen for Association of Baptists for World Evangelisation (ABWE) sitt arbeide i Europa. Vi har hatt et forhold til denne organisasjonen i flere år gjennom den gode kontakten med International Baptist Church i Sandvika. De ulike pastorene for denne flotte menigheten har vært utsendinger for ABWE.

Jeg gleder meg til dette besøket, både på grunn av at det alltid er hyggelig å treffe gode venner, men også fordi vi skal drøfte viktige spørsmål med hensyn til det som skjer i vårt eget kjære land. Hvordan skal vi nå flere med evangeliet, slik at flere mennesker blir borgere av Guds rike? Finnes det et viktigere spørsmål?

Historien til ABWE er en spennende troshistorie. Det hele startet med Dr Raphael C. Thomas (bildet), som var misjonær på Filippinene. Han arbeidet der som lege, og brukte legeyrket som et middel for å nå befolkningen med evangeliet.

Men i 1927 - etter 23 år i tjeneste - fikk han beskjed av misjonsstyret for den organisasjonen han ar utsendt for, at han skulle holde seg til arbeidet som lege alene og ikke drive med evangelisering ved siden av. Dette var utenkelig for dr. Thomas, som hadde en brann i sitt hjerte etter å nå andre med evangeliet. Han sa derfor opp stillingen sin. Fem andre misjonærer fulgte også etter og sa opp sine stillinger i sympati med dr. Raphael Thomas. De dro tilbake til USA. Der møtte de flere likesinnede for å snakke om hva de nå skulle gjøre. Utfallet av møtet, som ble holdt på Watch Hill i Rhode Island, var at en ny baptistisk misjonsorganisasjon ble født.

Dette var en trosmisjon. En eksekutivkomite ble nedsatt og den nye organisasjonen fikk navnet Association of Baptists for Evanglism in the Orient (EBEO). Mrs Lucy Peabody (bildet) ble misjonsorganisasjonens første president.

(fortsettes)

Historisk valg på visepresident hos Sørstatsbaptistene

Sørstatsbaptistene foretok et historisk valg tirsdag da en svart pastor ble valgt til første visepresident.

Fred Luter (bildet), som er pastor for Franklin Avenue Baptist Church in New Orleans fikk 77 prosent av stemmene under Sørstatsbaptistenes årsmøte i Phoenix, eller 1.558 stemmer. Motkandidaten, Rick Ong, som er diakon i First Chinese Baptist Church i Phoenix, fikk 441 stemmer.

Fred Luter er ikke et ubeskrevet blad hos Sørstatsbaptistene. I 1992 ble han den første afro-amerianeren som ble valgt inn i ledelsen for dette kirkesamfunnet, og i 2002 ble han den første afro-amerikaneren som har holdt hovedprekenen i årsmøtet. Enkelte mener at Luter har gode sjanser for å bli president for Sørstatsbaptistene neste år, når årsmøtet skal holdes på hjemstedet hans.

Bryant Wright, pastor for Johnson Ferry Baptist Church i Marietta, Georgia ble gjenvalgt på årsmøtet som president for Sørstatsbaptistene. Han fikk 95,39 prosent av stemmene og slo utfordreren, pastor Wiley Drake fra California, som hadde nominert seg selv. Han fikk 4,26 prosent av stemmene.

Les mer her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=265047

To artikler om Kristi seier over døden og dødsriket

På denne bloggen vil du nedenfor finne en artikkel om oppstandelsen, som er en del av den tro som kalles "apostlenes lære" i Apg 2,42. På bloggen Monastisk vil du finne en utdyping av denne artikkelen, i det jeg gjengir deler av Åttetoneboken, som hører med til Den ortodokse kirkes liturgiske tekster. Der berettes det om Kristi seier over døden og dødsriket. Jeg tror du vil finne denne teksten interessant.

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Hva er apostlenes lære? Del 6

Vi fortsetter serien om hva som er "apostlenes lære", slik den benevnes i Apg 2,42

I den siste artikkelen henviste jeg til Hebr 6 hvor det nevnes en rekke ting som hører med til det Hebreerbrevetes forfatter kaller "den grunnleggende læren om Kristus". Det nest siste som nevnes er:

"de dødes oppstandelse" (v.2)

Faktisk står alt og faller med dette! Hele troen vår bygger på det faktum at Kristus sto opp igjen fra de døde.

Apostelen Paulus er krystallklar:

"Og hvis ikke Kristus er oppstått, da er vår forkynnelse uten innhold, og troen deres er også uten innhold. Ja, og da blir vi regnet som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om Gud at Han har oppreist Kristus, som Han ikke har oppreist - hvis det altså er slik at de døde ikke oppstår. For hvis de døde ikke oppstår, da er ikke Kristus oppstått. Og hvis Kristus ikke er oppstått, er troen deres til ingen nytte. Dere er fortsatt i deres synder. Da er også de som er sovnet inn i Kristus, gått fortapt. Hvis det bare er i dette livet vi har satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkeligste av alle mennesker." (1.Kor 15,14-19)

Legg merke til de sterke uttrykkene i denne teksten. Om Kristus ikke er oppstått, da er:

1. Forkynnelsen uten innhold.
2. Troen uten innhold.
3. Vi er falske vitner
4. Troen til ingen nytte. Alt er bortkastet
5. Vi er fortsatt i våre synder, med andre ord redningsløst fortapt.
6. Vi er de ynkeligste av alle mennesker.

Så sentral er troen på oppstandelsen, slik vi bekjenner den med alle sanne troende: "Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden." (Trosbekjennelsen fra Nikea 325/Konstantinopel 381)

Uten Kristi oppstandelse er troen vår kun moral. Intet annet. Men nå er Kristus oppstanden fra de døde, og den seier Han vant over døden og dødsriket gjør at det også venter en oppstandelse for den som hører Kristus til.

I det samme kapitlet hvor apostelen Paulus så sterkt understreker Kristi oppstandelses betydning, skriver han:

"Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og Han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. For siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et Menneske. For slik som vi alle dør i Adam, slik skal alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin avdeling: Kristus er førstegrøden, deretter levendegjøres de som tilhører Kristus, ved Hans komme. Så kommer enden, når Han overlater riket til Gud Fader, når Han gjør slutt på all makt, all myndighet og alt velde. For Han må herske til Han har lagt alle fiendene under sine føtter. Den siste fienden som skal bli utslettet er døden." (v.20-25)

Oppstandelsen skjer altså i tre omganger:

1. Kristus oppstår først.
2. De som hører Kristus til oppstår ved Hans komme.
3. Så oppstår de som skal for dommen.

Til menigheten i Tessaloniki skriver Paulus:

"Men jeg vil ike at dere skal være uvitende, søsken, om dem som har sovnet inn, så dere ikke sørger som de andre som ikke har noe håp. For dersom vi tror at Jesus døde og sto opp igjen, så skal Gud føre dem som er sovnet inn i Jesus, sammen med Ham. For dette sier vi til dere med et Herrens Ord, at vi som lever og som blir igjen til Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i forveien for dem somer innsovnet. For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren. Derfor skal dere trøste hverandre med disse ord." (1.Tess 4,13-18)

Her ser vi hva som skal skje ved menighetens bortrykkelse. Alle de som er døde i Kristus oppstår før vi som lever også rykkes bort, og sammen skal vi være hos Herren for alltid.

(fortsettes)

Den tause arven - å være barn til overlevende etter folkemordet på armenerne

Svenska Dagbladet presenterte i går en sterk og gripende historie om de tragiske personlige følgene av det armenske folkemordet.

Suzanne Khardalian Holmquist har laget en dokumentarfilm om sin farmor. Nesten alle i den svenske journalisten og filmmakerens familie ble drept i det store folkemordet på armenere under første verdenskrig. Bare hennes farmor overlevde. Hun fortalte aldri hva som hendte med henne. Farmoren var en av tusentalls armenske kvinner som hadde spesielle tatoveringer i ansiktet. Det ble det aldri snakket om.

"Rundt farmor var det bare en taushet fylt med skam og sorg som førtes videre til nye generasjoner," forteller Suzanne Khardalian Holmquist.

I filmen som skal lanseres i høst møter Suzanne Khardalian Holmquist etnografen, doktor Verjine Svazlian i Jerevan i Armenia. Hun har samlet et hundretalls fortellinger fra armenske kvinner som bortført og tataurert:

"Flickorna kom från djupt religiösa familjer. De kidnappades, våldtogs och misshandlades. De konverterades till islam. De tatuerades med tvång, i ansiktet ner till naveln. Om fienden tagit hennes oskuld, våldtagit henne och berövat henne all värdighet – om hon sedan blivit gravid och fött barn, lämnat barnen och skaffat en ny familj, hur skulle hon då kunna tala högt om det hon varit med om. Hon var tyst. Hon höll det inom sig, som ett brännande sår”, säger Verjine Svazlian i filmen, i følge intervjuet med Svenska Dagbladet.

Det viser seg at farmoren er litt voldtatt på en båtreise over Eufrat. Suzanne Khardalian Holmquist får til slutt sin mor til å fortelle den rystende historien. Nå får seerne av filmen del i det som det aldri skulle snakkes om.

Les det sterke intervjuet med Suzanne Khardalian Holmquist her:

http://www.svd.se/nyheter/idagsidan/existentiellt/farmors-ode-blev-ett-sar-i-flera-slaktled_6239414.svd

Bildet er hentet fra filmen. Foto privat/Svenska Dagbladet.

Vassula Rydèn er utelukket fra Den ortodokse kirke

For de fleste norske kristne er navnet Vassula Rydèn (bildet) et ukjent navn. Men for de som kjenner til hennes angivelige budskap fra Jesus, var det oppsiktsvekkende å lese at hun talte i Normisjonens storstue i Oslo, Storsalen. Det skjedde i forrige måned. Da var hun også på besøk i Danmark. Hva som er foranledningen til besøket i Storsalen kjenner jeg ikke til. Kanskje var lokalene utleid til andre? For de som ikke kjenner Vassula Rydèn så er hun gresk, og har hele tiden hevdet at hun tilhører Den ortodokse kirke. På hjemmesiden hennes står det at hun er født i Egypt "og tilhører Den gresk-ortodokse kirken". Nå foreligger det en erklæring fra Synoden i Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel (bildet) at Rydèn er utelukket fra Den ortdokse kirke.

Jeg skal straks komme tilbake for å gjengi ordlyden i denne erklæringen, men først noen få ord om hvem Vassula Rydèn er og står for: Hun mener selv å ha fått en privat åpenbaring med budskap av Jesus til vår tid, nedskrevet i 107 notatbøker. Disse budskapene har fått tittelen "Sant liv i Gud". Hun sees på som en spesiell budbringer, og noe av det første hun gjorde i Norge var å berømme prinsessen for hennes kontakt med engler. Det i seg selv burde gi en pekepinn på hvor usunt dette er. Rydèn's budskap er i følge deres egen nettside: "Jesu guddommelige kjærlighet uttrykt i bryllupsterminologi, noe som er typisk for mystikken, men åpenbart i en stråleglans, der Kristus utgyter sin uutsigelige kjærlighet. Det faktum at Vassula, uten å ha mottatt noen som helst form for kateketisk opplæring, ei heller teologisk formasjon eller dannelse, er i stand til å skrive om slike dype, åndelige anliggender uten å begå noen feil, er i seg selv en kraftfull bekreftelse på at budskapene er ekte."

Utenfor Norges grenser er Vassula Rydèn et navn. Hun har talt til Kirkenes Verdensråd, til FN i New York og opererer i mer enn 70 land. I flere av disse sammenkomstene deltar det både buddhister, muslimer og katolske og ortodose prester, og hennes budskap passer godt inn i en tid med religionsblanding. Men det er ikke slik at Den romersk katolske- eller Den ortodokse kirke går god for henne. Den katolske Troslærekongregasjonen betrakter ikke Rydéns notater som guddommelige åpenbaringer. Og nå er hun også utelukket fra Den ortodokse kirke.

Uttalelsen fra Konstantinopel

Jeg gjengir uttalelsen uten kommentar fra min side da den er opplysende nok i seg selv:

”For at yde gavnlig beskyttelse mod farlig åndelig forvirring af hele det fromme, ortodokse folk, som ikke er inde i sager, som skjuler en risiko for åndeligt blændværk, udelukker vi fra Moderkirken Vasiliki Pentaki Paraskevis Ryden, i vide kredse kendt under navnet ’Vassula’, og hendes organisation, som er etableret under overskriften ’ Sandt Liv i Gud’, og som ubesindigt og overfladisk præsenterer en lære, baseret på en påstået ’direkte dialog mellem hende selv og Kirkens grundlægger, Jesus Kristus vor Herre.’ (Vi udelukker) ligeledes dem, som af hende er blevet vundet til at være forkæmpere for ”Sandt Liv i Gud”, som egenmægtigt afviger fra Kirkens Gud-givne lære, men som også vækker anstød hos fromme, troende ortodokse”. (Kilde: Den ortodokse kirke i Danmark)

Denne uttalelsen er utsendt den 16.mars.

Avisen Dagen hadde en god leder om dette som du finner her:

http://www.dagen.no/Meninger/Leder/tabid/250/Default.aspx?ModuleId=72495&articleView=true

Det er mange grunner til å være på vakt mot det Vassula Rydèn lærer.

Eldstetjenesten, del 6

I en tid hvor det i frimenighetene er en så sterk fokus på pastoren og dennes tjeneste i menigheten, er det viktig å få med seg hva apostelen sier om de eldste i Apg 20.

"Derfor, gi akt på dere selv og på hele den flokken som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet." (v.28)

Dette er altså ikke en enkeltmannsoppgave! Begrepet "eldste" står alltid i flertall i Det nye testamente. Det er aldri snakk om en eneste person. Det andre jeg merker meg er at Paulus understreker veldig sterkt at han har modellert et eksempel gjennom levd liv. I motsetning til det sterke pengefokuset det er i visse sammenhenger i dag, og hvor mange pastorer er blitt rike på gods og gull, leser vi dette om apostelen:

"Jeg har ikke traktet etter sølv eller gull eller klær fra noen. Ja, dere vet selv at disse hendene har sørget for mitt behov og for det behov de hadde som var med meg. Ved å arbeide slik har jeg på alle måter vist dere at dere må støtte de svake." (v.33-35a)

Så annerledes Paulus er. Gjennom hardt arbeid sørget han for seg selv og sine medarbeider, så han ikke lå noen til byrde. Dette er et eksempel til etterfølgelse, både for de eldste i Efesos, og alle som kalles inn i denne tjenesten. Dernest skal vi legge merke til det apostelen sier:

"dere må støtte de svake."

Vers 20 kan også oversettes: "Vær hyrder for Guds menighet".

En av hyrdens oppgaver er å gi sauene mat.

I Johannes 21 får vi innsyn i det kall og oppgave som apostelen Peter fikk fra Herren: "Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, sønn av Jona, elsker du Meg mer enn disse? Han sier til Ham: Ja, Herre, Du vet at jeg har Deg kjær. Han sier til ham: Fø lammene Mine! Han sier til ham igjen for andre gang: Simon, sønn av Jona, elsker du Meg? Han sier til Ham: Ja, Herre, Du vet at jeg har Deg kjær. Han sier til ham: Vokt sauene Mine! Han sier til ham for tredje gang: Simon, sønn av Jona, har du Meg kjær? Peter ble bedrøvert fordi Han den tredje gangen sa til ham: Har du Meg kjær? Om han sier til Ham: Herre, Du vet alt. Du vet at jeg har Deg kjær. Jesus sier til ham: Fø sauene Mine!" (v.15-17)

Legg merke til hva kallet og oppgaven gikk ut på:
1. Fø lammene
2. Vokt sauene
3. Fø sauene

Her har vi eldstetjenesten beskrevet med få - men dog så betydningsfulle - ord.

(fortsettes)

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen Monastisk er oppdatert med en artikkel hvor Efraim Syreren skriver om anger og bønn.

"Like forarget som du er på din neste, er Gud forarget på deg,"
skriver Efraim.

Du finner bloggen her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Menighet med flott verdigrunnlag

I Vancouver i Canada finnes det en baptistmenighet, som har arbeidet frem et verdigrunnlag som jeg synes var veldig godt. Menigheten: Grandview Calvary Baptist Church (bildet), ble grunnlagt i 1908. Jeg har forsøkt å oversette verdidokumentet deres her:

1. Vi verdsetter 'Guds velkommen' og søker derfor å skape rom for 'den andre' og den fremmede i blant oss: vi vil dele bordfellesskap, vi vil bry oss, og vi vil være en familie.

2. Vi anerkjenner behovet for tid og rom for sønderbrutthet og behovet for et trygt ly for helbredelse, aksept bønn, slik at vi kan fjerne våre masker, smake på forsoning, og bevege oss framover i det vi uttrykker våre gaver og vår lengsel.

3. Vi anerkjenner vår avhengighet av Gud, og det å stadig vende tilbake til utgangspunktet: høre Guds ord og be, i det vi finner våre individuelle og kollektive historier bli ønsket velkommen inn i Guds store historie. I sentrum ser vi Kristi kors.

4. Vi anerkjenner den rike veven som Gud har vevet i vår midte - kreativitet fra hver en nasjon, ung og gammel, rik og fattig, og lar dette forme vårt lederskap, tilbedelse og teologi.

5. Vi kjenner behovet for enhet og kjærlighet for å binde sammen fellesskapet i tider av vekst. Vi ser potensialet for spenninger og splittelse over ulike typer lovsang, hvordan vår eiendom skal forvaltes og hvordan vi skal skape en ny forsamling i tillegg til den vi allerede har.

6. Vi lengter etter at våre handlinger skal springe ut av en teologisk refleksjon, og ut fra det at vi hengir oss til en felles prosess og en felles visjon.

7. Vi hengir oss til det stedet hvor Gud har plassert oss, i nabolaget til Grandview-Woodlands i det østlige Vancouver. Her ønsker vi at hver en av oss kan leve ut vårt daglige kall: sammen ta tak i de tingene som vi finner her, søke å trene og istandsette mennesker, gi næring til nytt liv og Guds rikes frukter, og ikke neglisjere de som ofte settes på sidelinjen. Vi ser på oss selv som brobyggere.

8. Vi bekrefter menighetens profetiske rolle: kalle hver en av oss til rettferdighet, elske nåde og vandre ydmykt for vår Gud.

Svensk erkebiskop skylder på baptistene for å forsvare samkjønnende "ekteskap"

Erkebiskopen for Den svenska Kyrkan, Anders Wejryd, skylder på liberale svenske baptister når han svarer Mekane Yesus kirken i Etiopia!

I august i fjor bestemte synoden i verdens største lutherske kirke å sende et brev til Den svenske kyrkan vedrørende spørsmålet om såkalte samkjønnede "ekteskap". Mekane Yesus kirken ble i sin tid grunnlagt ved hjelp av svenske misjonærer. Brevet ble sendt julaften i fjor, men først nå svarer erkebiskopen. Det sier vel også sitt. Mekane Yesus kirken er krystallklar: Ekteskapet er for èn mann og èn kvinne, og de står dermed på klassisk kristen grunn hva spørsmålet om ekteskapet angår. Etiopierne var derimot bekymret for sine svenske trossøsken - og med rette.

Erkebiskop Wejryd svarer:

"Svenska kyrkan är till exempel en majoritetskyrka till vilken en stor del av befolkningen hör, åtminstone nominellt, skriver han och menar att homosexuella relationer därmed finns i kyrkan på alla plan och måste tas hänsyn till."

I sitt svar peker også erkebiskopen at Den svenska kyrkan var ikke først ute med å flagge sitt nye syn på ekteskapet, det var det svenske baptister som sto for. Og det er sant, og det er tragisk. Ekstra tragisk fordi man burde kunne forvente at baptister av alle sto på bibelsk grunn og forsvarte ekteskapet. Men så er ikke tilfelle i Sverige.

Den svenske Dagen hadde før pinsehelgen et intervju med misjonsforstanderen i Det svenske baptistsamfundet, Karin Wiborn, som nå er valgt til leder for Sveriges kristne råd. Hun er selv skilt. I intervjuet med Dagen sier Wiborn at hun sliter med at "man skapar stötestenar genom att hävda att man absolut måste ta Bibeln bokstavligt."

I intervjuet fremgår det ellers at hennes fremste synd "är till exempel dålig på att komma ihåg födelsedagar. Det är en brist hos mig."!!! Når en leder for et kirkesamfunn og nå leder for Sveriges kristne råd ser det som sin største synd at hun ikke husker hvem som har fødselsdag, så sier det litt om hva slags teologi denne personen står for. Det står det virkelig dårlig til. Da er det ikke noe merkelig at man også vanner ut Guds ord med hensyn til ekteskapet. Så har hun sa også et liberalt syn på fortapelsen: "- Jag tror inte på ett evigt straff. När mina barn var små och frågade vad som hände efter döden, svarade jag: "Du kom från Gud och du går till Gud." Og frelsen definerer hun som " det handlar främst om att befria människor, att hjälpa dem leva som Jesus gjorde."

Nå skal det bli spennende å se hvordan synoden i Mekane Yesus kirken reagerer. Det er mye som tyder på at det blir et brudd med Svenska Kyrkan.

Billedtekst: Erkebiskop Anders Wejryd (til venstre) står her sammen med Karin Wiborn. De to andre på bildet er: Anders Arborelius, biskop for Stockholms katolske stift og Tikhon Lundell, protosingel i Serbisk-Ortodoxa kyrkan. Disse utgjør styret for Sveriges Kristne Råd. (Foto: Sveriges kristne råd)

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=264686

Politiet i Aserbajdsjan stormet baptistmenighet 1.pinsedag

Mens vi satt trygt i benkeraden stormet politiet og lokale myndigheter en baptistmenighet i byen Sumqayit i Aserbajdsjan 1. pinsedag. Dette skjedde samtidig som den norske kronprinsen og en norsk delegasjon var på besøk i landet, og hvor de nettopp skulle ta opp menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan. Sumqayit ligger like i nærheten av hovedstaden Baku.

Da medlemmer av baptistmenigheten spurte om å få se ransakingsordren, repliserte lederen for myndighetenes representant: 'Jeg er tillatelsen!"

Omlag 100 mennesker var tilstede på pinsedagsgudstjenesten, da omlag 20 politimenn stormet lokalet. Menighetens medlemmer var i bønn da politiet uten noe forvarsel kom. Alle utganger til lokalet ble stengt, og alle som var tilstede ble tvunget til å oppgi sine personopplysninger. Politiet filmet også alle som deltok på gudstjenesten. Politiet gjorde også beslag i alt hva menigheten hadde av kristen litteratur. Menigheten hadde for tiden et stort lager av kristen litteratur beregnet på spredning mange steder i landet. Alle Bibler ble beslaglagt, men unntak av en del Nytestamenter. Det virket som om politiet var ukjent med at dette også var en del av Bibelen.

Et sterkt vitnesbyrd om hva det vil si å leve radikalt for Jesus

Jeg lar meg utfordre av mennesker som tar sin tro på alvor og er villige til å bryte opp for å leve radikalt for Jesus!

Forleden dag leste jeg om Sarah og hennes ektemann. Historien deres griper meg.

Sarah forteller at hun nettopp hadde lest boken til David Platt "Radical" (Boken skal visstnok være underveis til å bli oversatt til norsk). Etter å ha lest boken bestemte hun seg for at hun for resten av sitt liv ville leve 100 prosent for Jesus. Sammen med ektefellen - som hadde tatt samme beslutning - la de huset ut for salg. Sarah forteller at de visste ikke hvor de skulle flytte, bare at Gud kalte dem ut av komfortsonen deres!

Sarahs ektefelle arbeider som ingeniør. Han hadde hørt om eMi, en organisasjon med base i Colorado Springs. Han følte at han skulle stille sine kunnskaper og sin arbeidskraft til deres disposisjon.

Sarah forteller:

"Huset vårt er ikke blitt solgt, men vi har fått et helt annet syn på dets verdi. Vi holdt et garasjesalg og inntektene av dette gjorde det mulig for min ektemann å reise til Zambia for eMi. Har vært der i 16 dager. Jeg har vært hjemme med våre sønner på tre og ett år, men etter å ha lest Guds ord, bedt og lest boken Radicals på nytt, har også dette fått en ny mening for meg. Mens mannen min har vært borte har menigheten vi tilhører stilt opp for oss. De har lappet et flatt bildekk, sørget for å få den til bilreperatøren, og til og med laget mat til oss. Det at vi har begynt å tjene Herren har ført til at andre også har gjort det! Jeg pleier å si at jeg ikke hadde nok penger til å gi bort frivillig, men nå er også det endret. Jeg elsker å være midt i Guds plan."

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen "Monastisk" er oppdatert med en artikkel om Evagrios av Pontos, hvis minnedag er i dag. Foruten en introduksjon om hvem Evagrios var, finner du også et eksempel på hva han skrev om bønn.

Bloggen finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Kristen konferanse i Ukraina setter fokus på MS, Cerebral parese, DOWNS og slagpasienter

Den ukrainske baptistmenigheten i Luck har innledet et samarbeide med Joni and Friends og inviterer nå pastorer og menighetsledere til en konferanse om funksjonshemming.

Konferansen vil bli holdt 4.-5. juli med ekteparet Jeff og Kathy Makneyery som hovedtalere. Jeff Makneyery er professor og leder for Det kristne instituttet for mennesker med funksjonshemming, mens kona Kathy er spesiallærer. De arbeider for Joni and Friends, som har sin base i California, USA. Mange husker sikkert Joni som ble lam fra livet og ned etter en stupeulykke. To bøker om hennes liv ble for mange år siden utgitt på norsk.

Ved siden av undervisningen til ekteparet Makneyery blir det seminarer med temaer for de som arbeider med mennesker som har MS, Cerebral parese, DOWNs syndrom, og slagpasienter.

La oss be for denne konferansen som er unik i sitt slag. Det er fantastisk å se en menighet som tar et ansvar for de funksjonshemmede, og ser hvilke muligheter de har som menighet for å hjelpe dem i deres hverdag. Måtte de bli mange menigheter i Ukraina som deltar på denne særdeles viktige konferansen!

Eldstetjenesten, del 5

I den forrige artikkelen så vi nærmere på versene 22-24 i Apg 20. Ut fra disse versene finner vi at:

1. Kristus-sentrerte ledere følger Åndens ledelse selv om de ikke fullt ut forstår hva det innebærer for dem selv.

2. Kristus-sentrerte ledere er ikke opptatt av å ta vare på sitt rykte.

3. Kristus-sentrerte ledere er villige til å ta på seg lidelse.

Om det siste skriver apostelen Paulus følgende til menigheten i Kolossæ:

"Som en slik (tjener) gleder jeg meg nå i mine lidelser for dere og oppfyller ved min kropp det som ennå mangler i Kristi trengsler, for Hans kropps skyld, som er menigheten. Gor den ble jeg en tjener etter den Guds forvaltning som ble gitt meg for dere, å oppfylle Guds ord, mysteriet som i tidligere tider og for tidligere slekter har vært skjult, men som nå er blitt åpenbart for de hellige." (Kol 1,24-26)

La oss nå se på resten av versene fra Apg 20, nemlig versene 25-35:

To ganger i dette avsnittet brukes ordene: "nå vet jeg" og "derfor".

Det første han vet er at han ikke kommer til å se de eldste i Efesos igjen. Derfor overdrar han dem det ansvaret han selv har hatt: de skal ta seg av menigheten. Og for det andre: legg nå merke til hva som ligger Paulus på hjertet i denne sammenhengen:

1) De er innsatt i menigheten. Dette er altså ikke noe de er valgt til for en periode, slik det praktiseres i en del sammenhenger, men de er innsatt eller vigslet til en slik tjeneste og innsettelsen er bekreftet av Den Hellige Ånd.

2) De er innsatt som tilsynsmenn. Vi skal senere i denne artikkelserien se nærmere på hva som ligger i dette, og har allerede beskrevet visse sider ved denne tjenesten i de punktene vi har satt opp.

3) De skal vokte menigheten. Det er med andre ord et betydelig ansvar som pålegges de eldste.

4) Og dette forsterkes ytterligere ved at apostelen Paulus understreker at de menneskene som utgjør menigheten er kjøpt med Kristi dyrebare blod. De som er innsatt som eldste må sørge for å ta vare på mennesker som er så dyrebare for Gud! Et slikt kall og en slik tjeneste kan man ikke ta lett på.

En eldste, sier Paulus, må ta vare på seg selv. Han må sørge for at ens eget liv holder mål i den forstand at man har et nært forhold til Jesus. En eldste prioriterer sitt åndelige liv, er en beder og en flittig student av Guds ord. Jeg slutter ikke med å forundre meg over å finne at eldste ikke deltar på menighetens bønnesamlinger. Tenk hvilket kraftig signal de sender til resten av menigheten, når de som er kalt og innsatt i tjeneste, ikke deltar på menighetens egne bønnesamlinger. De sier - uten å bruke ord - at dette ikke er så viktig. En eldste må gjennom levd liv være et eksempel for andre.

En eldste skal "vokte Guds menighet". Her kommer vi inn på det ansvaret en eldste har for læren, og dermed for å holde glupske ulver (vranglærere) borte fra menigheten. Dette skal vi komme tilbake til senere i denne serien.

(fortsettes)

Det nye testamente oversatt til marokkansk for aller første gang

Offisielt finnes det ingen kristne i Marokko. De kristne har gått under jorden i dette muslimske landet. Nå har de fått sin egen oversettelse av Det nye testamente. Det er første gangen at det kommer et offisielt skrift på markokansk, som er både landets talespråk og en arabisk dialekt. Og det er jo intet mindre enn fantastisk at den aller første boken som foreligger på marokansk er akkurat Det nye testamente! Tenk hvilken mulighet dette gir til at folk flest kan lese evangeliet.

Oversettelsen av Det nye testamente har vært en lang og krevende prosess som har tatt 15 år. Oversetterne har arbeidet med base i Mexico men har hatt jevnlig kontakt med teologer verden over på mail eller Skype slik at tekstene skal være teologisk korrekte. Tekstene er så blitt lest inn på tape og så korrigert språklig av lokale kristne der hvor det har vært nødvendig. Nå pågår forhandling om trykking, som må skje et annet sted enn i Marokko. Teksten vil også legges ut på Intenett.

Det er Det internasjonale Bibelselskapet og Wycliffe som har stått for selve oversettingen.

Marokko, som er et kongedømme, hadde i 2009 i overkant av 36 millioner mennesker.

Hvor mye mer skal Faderen gi Ånden som gave

Det er et ord av Jesus som jeg er blitt minnet om for min egen del denne pinsen:

"Hvis dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer, skal da deres Himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham!" (Luk 11,13)

Dette er et interessant ord av mange årsaker: 1) Det å få Den Hellige Ånd sammenlignes med det å få en god gave. 2) Det er tydelig at vår himmelske Far vil gi Den Hellige Ånd i rikt mål. Jeg elsker dette uttrykket som Jesus benytter seg av her: HVOR MYE MER! Det er ikke noe Gud heller vil enn å gi Den Hellige Ånd og mer av Den Hellige Ånd. 3) Det å få Den Hellige Ånd er knyttet til det å be om det.

Den første menigheten fødes på et bønnemøte:

"Alle disse holdt seg samstemmig til bønnene og påkallelsen ..." (Apg 1,14)

Det er mens de oppholder seg på Øvresalen i bønn at Ånden faller:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra Himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt..." (Apg 2,1-2)

Faderen er altså villig - mer enn villig - til å utøse Ånden. Men det skjer først ved at vi begjærer det. Ber om det. Og trenger vi å erfare Ånden mer enn en gang. Vi oppfordres jo til å "fylles av Ånden".

"Men bli ikke fulle av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden." (Ef 5,18)

"Mennesket lever for å få i eie Den Hellige Ånd," sa Serafim av Sarov, den russiske staretsen fra 1800-tallet.

Om vi bare hadde oppdaget dette, og dybdene av dette. Tenk hva ordene fra 1.Kor 2,10: For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud."

En velsignet pinse til alle bloggens lesere! Må pinseilden brenne!

Eritreiske kristne mishandles i egyptiske fengsler - hvem bryr seg?

Eritreiske kristne som flykter fra sitt hjemland til Egypt blir fengslet, torturert og seksuelt misbrukt. Det melder Barnabas Fund, som støtter den forfulgte kirke verden over. Barnabas Fund anslår at hundrevis av eritreiske kristne på flukt har vært utsatt for forferdelig misbruk etter at de ankom Egypt.

Egypt er det mest populære landet å flykte til for eritreiske kristne som blir forfulgt. Eritrea er et av de mest fiendtlige landene i verden til kristne, og i særlig grad til evangeliske kristne siden disse blir sett på som en trussel mot den nasjonale sikkerheten fordi de vil lyde Gud mer enn mennesker. Som et resultat av dette blir mange av dem arrestert og torturert under de forferdeligste forhold. Mange av dem stues sammen i containere som blir glohete i det varme været. Der kan de bli sittende i dagesvis uten tilgang på mat og vann. Forfølgelsen av kristne i Eritrea er blitt mer intensiv den siste tiden, men det er få kristne som synes å bry seg om dem.

Hver eneste måned risikerer hundrevis av eritreiske kristne livet for å flykte til Egypt. Håpet for mange av dem er å komme seg fra Egypt inn i Israel.

Barnabas Fund mener at det finnes så mange som 500-600 eritreere i egyptiske fengsler for tiden, og flesteparten av disse er kristne. 200 eritreere skal være tatt til fange av menneskehandlere som driver med traficing. Løsesummen for disse skal være 20.000 USD. Betales ikke denne ender ofrene opp som prostituerte eller blir drept. Beduingruppene som driver med dette er kjent for sin brutalitet mot ofrene.