I lille Burundi finnes det 557 kirkesamfunn

Republikken Burundi i Øst-Afrika, med grenser til Rwanda i nord, Tanzania i øst og sør og Den demokratiske republikken Kongo i vest, er et tragisk eksempel på splittelsen i Kristi kropp.

En undersøkelse viser at den lille afrikanske nasjonen på 28.000 kvadratkilometer med 9,8 millioner mennesker, har 557 praktiserende kirkesamfunn!!

Nå krever myndighetene, med president Pierre Nkurunziza, som skal være en gjenfødt kristen, at man minst må ha 500 medlemmer for at menigheten kan bli offisielt registret og at menigheter som grunnlegges av utenlandske misjonærer må ha minst 1000 medlemmer.

Alle disse menighetene har vokst frem etter den forferdelige borgerkrigen i landet i 2005 som tok livet av mer enn 300.000 mennesker.

Bildet viser medlemmer av en pinseretning i Burundi.

En bønn fra en som kjente lidelsessamfunnet med Kristus

Jeg har kommet over en bønn, skrevet av Peter Riedemann (1506-1556), som jeg har forsøkt å oversette. Riedemann regnes som den andre grunnleggeren av den gren av Døperbevegelsen som kalles Hutterianerne. Han var biskop, misjonær og en fremragende teolog. Peter Riedemann døde 55 år gammel i Bruderhof Protzko i Slovakia. Da hadde han tjent som forkynner av Guds ord i 27 år. Han ble fengslet en rekke ganger, og led mye, og døde sannsynligvis som følge av den lidelse han hadde vært igjennom.

Her er Peter Riedemann's bønn:

Hjelp oss å kjempe, Herre, i disse onde tider! Hold oss med din høyre hånd, slik at vi ikke trer til side når kampen begynner for alvor.

Tenn en brann i oss med din kjærlighet og la den brenne til vi er helt rene!

Renset med kjærlighetens ild, la oss leve i sannhet! La oss elske hverandre i enhet og fred.

La ditt lys som skinner i oss Herre, belyse veien. Hele verden ligger i dødens mørke, men du bringer klarhet og syn. Kvelden avsluttes med deg. Skodde som kveler verden må flykte fra din utstråling med en gang.

Din Ånd vekker oss Herre, og vi blir barn av dagen. La oss marsjere videre i glansen av ditt lys med ukuelig glede!

Forny våre hjerter. Send oss ​​din Ånd og gjør oss sterke! Selv om verden hindrer oss, la oss presse på gjennom store trengsler til vi når målet.

La oss ikke tillate synd eller skyld å lage flekker på klærne våre.

Ta bort lidelsens gru, så vi gir ikke opp i kampen - så vi kan gå inn til bryllupsfesten med din Sønn.

Uansett hvor vi er, i angst og smerte, gi oss Talsmannen.

Gi oss brød fra himmelen og gjør oss sterke.

La oss holde feltet! La oss kjempe tappert til vi gripe den evige krone!

Gjenopprettelsens tider

Drømmer kan være så mye. En natt denne uken drømte jeg at jeg reiste omkring for å forkynne om gjenopprettelse.

Jeg så meg selv med en åpen Bibel forkynne de profetiske ordene fra Apg 3,19-21:

'Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut. Da skal det komme tider med LINDRING fra Herren, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han må være i himmelen til tiden kommer da ALT DET BLIR GJENOPPRETTET som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn'.

Egentlig har dette budskapet - budskapet om 'gjenopprettelsens tider' vært noe jeg har vært opptatt av siden 1970-tallet. Jeg var så heldig at Gud sendte noen i min vei som hadde åpenbaringens lys over hva Guds ord lærer om den nytestamentlige menigheten. Ja, som ikke bare forkynte dette, men levde det ut i praksis.

Det skjer altså noe mellom Kristi himmelfart og Jesu gjenkomst. Det er menighetens tid. Men for alle som leser kirkens historie og følger med i sin egen samtid, så er dette også en tid av forfall og frafall. Igjen og igjen må Gud utøse sin hellige Ånd for å GJENOPPRETTE.

Gjenopprette det som har gått galt, sette i stand igjen det som mangler. For menigheten ligger på Guds hjerte.

'... da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham ...' (Ef 1,9-10)

'... alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle'. (Ef 1,22-23)

Jeg lengter mer og mer etter at Kristi kropp skal bli gjenopprettet til å bli lik den som fremsto i Jerusalem på pinsefestens dag, full av Helligånd og kraft, et koinonia - et samfunn, et fellesskap, Kristi kropp på jord. Hvor man hadde alt felles, hvor bønnens ånd var sterk, hvor brødet ble brutt og hvor den apostoliske læren ble levd ut.

Er det flere som drømmer om slike ting?

Nordmann visepresident for verdens baptister

Det skrives historie i Det norske Baptistsamfunn når Jan Sæthre (bildet) nå er blitt valgt til visepresident i Baptistenes Verdensallianse.

Valget ble gjort på årskongressen til Baptistenes Verdensallianse i Izmir denne uken.

Det er ingen førstereisgutt som er blitt valgt. Jan Sæthre har gjort en formidabel jobb som Baptistsamfunnets 'utenriksminister' i flere år, og har hatt en rekke tillitsverv  i Den europeiske baptistføderasjonen, og ellers på verdensplan. Til daglig er han rådmann i Siljan kommune.

Valget gjelder for perioden 2015-2020. At Norge nå får et av toppvervene i Baptistenes Verdensallianse, med sine nærmere 40 millioner medlemmer i 228 baptistunioner i 121, betyr blant annet at man får en viktig stemme som kan ha mye å tilføre når det gjelder kampen for tros- og samvittighetsfrihet i land hvor kristne blir forfulgt.

Til president for Baptistenes Verdensallianse valgte årskongressen 53 år gamle Ngwedla Paul Msiza fra Petroria i Sør-Afrika. Han er den andre afrikaneren som er blitt dette tillitsvervet til del. Den første var William Tolbert fra Liberia fra 1971 frem til 1980 da han ble drept under et militærkupp i landet.

Msiza er pastor for Peniel-Salem Baptist Church i Pretoria, og er utdannet fra University of Witwatersrand, The University of South Africa, The Baptist Theologival Seminary of Southern Africa og The Baptist Bible Institute.

(Foto: Det Norske Baptistsamfunn)

Åndelig sommerlesning, del 12

I vår tolvte lesning lar vi også Henri Nouwen (bildet) få ordet:

Ånden sier oss ikke bare at at Gud er 'Abba, Far', men også at vi tilhører Gud som Hans elskede barn. Ånden oppretter i oss den relasjonen som gir alle andre relasjoner sitt innhold.

Abba er et svært intimt ord. Den beste oversettelsen er 'pappa'. Ordet Abba uttrykker tillit, trygghet, tilhørighet, og først av alt: nærhet. I det finnes ikke de antydninger om autoritet, makt og kontroll som vi ofte leser i ordet 'far'. Tvert om, Abba assosieres med en generøs og fostrende kjærlighet.

Denne kjærlighet omfatter og går langt utover all den kjærlighet vi får av fedre, mødre, brødre, søstre, ektefeller, venner og elskere. Det er Åndens gave.

Målrettet forbønn i krisen mellom Israel og palestina-araberne

Fra våre bedende venner i Israel, har jeg fått en del innspill til hvordan de ber i den særdeles spente situasjonen Israel og de palestinsk-arabiske områdene gjennomlever akkurat nå.

Det er store lidelser på begge sider, og gjennom vårt arbeid har vi gode kontakter blant bedende venner både i de messianske- og de arabiske menighetene.

Bedere i Jerusalem forteller at de synger: 'Vi bringer takksigelsesoffer inn i Herrens hus', og at de velger å prise Herren uavhengig av hva de føler og hvilke omstendigheter. De velsigner Gud for at Han er den samme i går, som i dag, ja til evig tid. De fremsier 4.Mos 23,19 når de ber:

'Gud er ikke et menneske, så Han skulle lyve, eller en menneskesønn, så at Han skulle angre. Har Han talt, uten å gjøre det? Eller har Han talt uten å sette det i verk?'

De gir også uttrykk for at de tror det Guds ord erklærer, at uansett hva som skjer så har Gud full kontroll:

'Herren har grunnfestet sin trone i himmelen, og Hans rike hersker overalt'. (Salme 103,19)

De siterer også Salme 115,1-3:

'Ikke oss, Herre, ikke oss, men gi Ditt navn ære, for Din miskunnhets skyld og for Din sannhets skyld. Hvorfor skulle hedningefolkene si: Hvor er nå deres Gud? Men vår Gud er i himmelen. Han gjør alt som behager Ham'.

Sammen med Esek 36,22-23:

'Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld Jeg gjør dette, Israels hus, men for Mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant folkeslagene der dere kom. Jeg skal hellige Mitt store navn, det som er blitt vanhelliget blant folkeslagene, det som dere har vanhelliget iblant dem. Folkeslagene skal kjenne at Jeg er Herren, deres Gud, sier Herren Gud, når jeg blir helliget midt iblant deres øyne'.

De ber også ut Salme 94,22:

'Men Herren har vært min borg, og min Gud har vært min tilfluktsklippe'.

Jeg regner med at bloggens lesere er rimelig godt oppdatert på det som skjer, både i Israel og på Gazastripen. Forbedere vi har kontakt med forteller at det er 'rød alarm' - altså ytterste alarmberedskap i Sderot, Ashkelon og Ashdod, men også i Beit Shemesh, Jerusalem, Haifa, Cæsarea, Tel Aviv, Nes Tziona, og Rishon L'Tzion, og mange andre steder, inkludert også Hebron. Det er ubekreftede rykter om en rakett ble sendt ut mot Hebron, men at den falt ned i den arabiske landsbyen Daharia, i åsene i det sørlige Hebron, og drepte tre arabere.

Frykten er stor i Israel blant mange, og det er den også blant sivilbefolkningen på Gaza-stripen. Mange liv er gått tapt der. Etter det vi forstår mest kvinner og barn.

La oss be for alle som lider - på begge sider. La oss be om beskyttelse for våre trossøsken - enten de er messianske jøder eller arabiske kristne.

Åndelig sommerlesning, del 11

I vår åndelige sommerlesning denne fredagen, skal vi lese en tekst sammen som er skrevet av Henri Nouwen, og som jeg har oversatt til norsk:

Å si 'Abba, Far' til Gud er noe annet enn å gi Ham et av de vanlige navnene. Å si 'Abba' til Gud er å gå inn i samme, intime, uredde, tillitsfulle og sterkeste forhold til Gud som Jesus hadde. Relasjonen kalles Ånden, og denne Ånd har vi fått av Jesus, og sammen med Ham får vi rope: 'Abba, Far!'

Å si 'Abba, Far' til Gud (se Rom 8,15 og Gal 4,6) er å rope fra hjertet, å be en bønn fra sitt innerste. Det har ingen ting å gjøre med å gi Gud navn, men handler om å se Gud som kilden, opphavet til at vi er den vi er. Det er ingen plutselig innsikt eller tilkjempet overbevisning - det er Jesu Ånd som samvirker med vår egen ånd. Det er å gi kjærligheten stemme.

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 6

Her kommer sjette og siste del av artikkelen til Julie Meyer om den profetiske forbønnstjenesten. Del fem ble publisert i går:

'Aimee Semple McPherson's (bildet) liv var merket av en enestående djervhet som sa:

- La oss ikke kaste bort tiden på å diskutere metoder eller lære.

Hun fullførte det ingen mann hadde vært i stand til å gjøre og bygget et gudshus med 5000 sitteplasser, og fylte det fire ganger hver søndag og to ganger i uken. De som eide teater-bygninger i Hollywood var grønne av misunnelse over denne bygningen. Hun betjente også mennesker i helbredelsesmøter som var svært etterspurte. Hun nådde de unådde og åpnet dører for Kristus som ingen mann hadde gjort før henne gjennom media.

Det er interessant å merke seg at samme år som Aimee lanserte sin radiostasjon, hadde Kathryn Kuhlman nettopp begynt å preke. Da var hun en tenåring, og Maria Woodworth-Etter hadde akkurat trukket sitt siste åndedrag.

Dette er vår historie. Dette er vår historie og reisen som ligger foran oss gjennom bønn, og vi setter oss selv i denne store historiske linjen gjennom tidene og ønsker velkommen Den enda større oppvekkelsen og ønsker Jesus - Den kommende Kongen - velkommen tilbake.

I Love To Tell The Story
Text: Katherine Hankey, 1834–1911
Music: William G. Fischer, 1835–1912

I love to tell the story of unseen things above,
Of Jesus and His glory, of Jesus and His love.                                                     I love to tell the story, because I know 'tis true;
It satisfies my longings as nothing else can do.

I love to tell the story, 'twill be my theme in glory,
To tell the old, old story of Jesus and His love.

I love to tell the story; more wonderful it seems
Than all the golden fancies of all our golden dreams.
I love to tell the story, it did so much for me;
And that is just the reason I tell it now to thee.

I love to tell the story, 'twill be my theme in glory,
To tell the old, old story of Jesus and His love.

I love to tell the story; 'tis pleasant to repeat
What seems, each time I tell it, more wonderfully sweet.
I love to tell the story, for some have never heard
The message of salvation from God's own holy Word.

I love to tell the sory, 'twill be my theme in glory,
To tell the old, old story of Jesus and His love.

I love to tell the story, for those who know it best
Seem hungering and thirsting to hear it like the rest.
And when, in scenes of glory, I sing the new, new song,
'Twill be the old, old story that I have loved so long.

Dette var min drøm'.

Toyohiko Kagawa - en kristen pasifist fra Japan

I disse dager hvor tusener på tusener er på flukt fra krigens redsler, eller gjemmer seg for raketter som hvisler over deres hoder og slår ned blant sivilister og dreper uskyldige barn, kvinner og menn er godt å minnes Toyohiko Kagawa (bildet).

I går var det 126 år siden den japanske kristne pasifisten ble født. Han levde blant de fattige, og forstod seg på arbeiderklassens kår. Kagawa som levde etter Bergprekenen, etablerte skoler, sykehus og menigheter.

Han ble født i Kobe i Japan 10.juli 1888. Begge hans foreldre døde mens Kagawa var ung, og han ble sendt til en skole, hvor han fikk undervisning av to amerikanske misjonærer.

Fra disse to misjonærene - Harry W. Myers og Charles A. Logan - lærte han engelsk. Han kom til tro på Jesus gjennom en bibelstudiegruppe. Da var han ganske ung. Kagawa studerte teologi ved Tokyo Presbyterian College, og senere ved Kobe Theological Seminary. Mens han studerte der ble han svært frustrert over enkelte av studentenes opptatthet av tekniske detaljer i lærespørsmål. For ham handlet den kristne tro om handling, og utålmodig henviste han til Lignelsen om den barmhjertige samaritan. Fra 1914 til 1916 studerte han ved Princeton Theological Seminary.

I 1909 flyttet han tilbake til Kobe. Til slummen. Intensjonen var å arbeide som misjonær, sosialarbeider og sosiolog. I 1914 reiste han til USA for å studere måter å bekjente årsakene til fattigdommen. To år senere publiserer han en artikkel: Researches in the Psychology of the Poor, som baserer seg på hans erfaringer fra å leve i slummen, en helt ukjent side for den japanske middelklassen. Blant annet praksisen med å ta seg betalt for å ta vare på barn, for så å ta livet av dem.

I 1921 og 1922 ble han arrestert for sitt engasjement for den japanske arbeiderklassen. Etter dette arbeidet han med å organisere hjelpearbeid i forbindelse med det store jordskjelvet i Kobe i 1923.

Han organiserte Den japanske arbeiderføderasjonen og Den nasjonale antikrigsligaen i 1928.  Dette skjedde samtidig med at han fortsatte sitt arbeid med å evangelisere blant de fattige, kvinners stemmerett og kallet for en fredelig utenrikspolitikk. I årene 1926 til 1934 fokuserte han sitt evangeliske arbeid gjennom 'Guds rike bevegelsen'.

I 1940 publiserte han en offentlig unnskyldning overfor Kina for Japans okkupasjon av landet, og ble arrestert for dette. Etter at han ble løslatt dro han til USA for å gjenta forsøket om å forhindre krig mellom disse to nasjonene. Han vendte så tilbake til Japan for å kjempe videre for kvinners stemmerett.                                                                                           

Toyohiko Kagawa skrev over 150 bøker, flere av dem oversatt til norsk. Metodistenes forlag sto for oversettelsen i sin tid. Han ble nominert for Nobels litteraturpris i 1947 og 1948, og Nobels fredspris i 1954 og 1955.

Kagawa er også kjent for sitt arbeid med å skape et alternativt økonomisk system, et alternativ til kapitalisme, stats-sosialisme og fascisme. 

I lange perioder led mye på grunn av en hjertesykdom. 23. april 1960 - i en alder av 71 år falt han om bevisstløs flere ganger. Han våknet opp, smilte til kona og nære medarbeidere rundt seg. De siste ordene hans var disse: 'Vær så snill og gjør det beste for verdensfreden og kirken i Japan'.

Søster Grace - 'mor godhjerta' blant de fattigste av de fattige

Mens jeg ventet på min sønn i går, ble jeg sittende i bilen å lytte til BBC. Historien jeg fikk fortalt gjorde at tårene strømmet, og jeg gjorde ikke noe for å hindre det heller.

Jeg fikk fortalt historien om søster Grace (bildet), en katolsk nonne som arbeider blant de fattigste av de fattige i Sør-Sudan.

Det var en lytter som hadde skrevet inn til BBC og lurt på om de ikke kunne lage en reportasje om denne 'mor godhjerta'. Og når BBC hadde gjort sine forundersøkelser ble også de grepet av barmhjertighetsarbeidet denne lille nonnen fra India utfører.

Når hun kom til Khartoum - jeg tror det var en gang på 1980 tallet (jeg hadde ikke noe å skrive på så jeg husker ikke helt), så ga myndighetene beskjed om at hun måtte ut av landet etter 14 dager. Slik skulle det ikke bli. Søster Grace (Nåde) fikk bli. De forstod vel at hennes uegennyttige innsats var til fordel for landet.

Hun hadde ikke vært der mange dagene før en liten gutt forsøker å få hennes oppmerksomhet. Om hun ikke kunne bli med ham? Søster Grace følger med gutten og finner en kvinne, bare skinn og bein, liggende utenfor. To barn suger på hennes utmagrede bryst. Kvinnen var død. Barna levde. Gråtende forteller søster Grace om kvinnen, om nøden rundt henne.

Med små midler tar hun fatt på det krevende arbeidet. Drivkraften: Jesu kjærlighet.

Når arbeidet hun hadde startet opp i Khartoum kunne stå på egne bein, hørte hun om nøden i Wau i Sør-Sudan. Der var det ingen som hjalp til. Det var en plass for søster Grace. Så hun dro, og hun ble.

Samme arbeidet blant de nødlidende og de fattigste av de fattige. Nå har hun fått på beina Sør-Sudans første jordmorskole, og søster Grace gir seg ikke med det. Hun vil bygge sykehus!

Hun fortviles over kamphandlingene som pågår i Sør-Sudan, og hun taler med alle om den fred som bare Kristus kan gi.

Dette må være en fremtidig kandidat for Nobels fredspris!

Hva er det med katolske nonner og barmhjertighetsarbeid? Det er noe der som vi trenger å gripe! De har fått se noe av Jesu hjertelag for de fattigste av de fattige. De ser Jesus i dem.

Det tror jeg er hemmeligheten.

Det er nok ikke siste gangen du hører om søster Nåde på denne bloggen!

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 5

Noe forsinket fortsetter her artikkelserien til Julie Meyer om den profetiske forbønnstjenesten. Forrige del ble publisert søndag 29. juni:

Ambulansesjåføren talte til meg igjen og sa:

'Fortell, fortell de gamle historiene. Husk, husk de gamle historiene og se deg selv i den historiske linjen til grev Zinzendorf og Moravianerne, John Wesley, George Whitefield og Charles Spurgeon, og mange andre bønnens menn og kvinner  - Charles Finney, Maria Woodworth-Etter, Smith Wigglesworth, Aimee Semple McPherson, Kathryn Kuhlman.              

Du er i deres historie. Deres historie er din historie; for du er svaret på deres bønner; for et herlig og bedende folk, en skinnende og bedende Brud, som vil reise seg på jorden som elsker bønn, og dette bønnens rop vil føde fram Den enda større oppvåkningen og ønske Ham velkommen tilbake'.

Jeg kan fremdeles høre sangen bli sunget:

 I love to tell the story
'Twill be my theme in glory
To tell the old, old story
Of Jesus and His love

Det var nesten som om jeg hørt bønnene fra fortiden - disse som ble ropt ut for de som skulle ta stafettpinnen videre inntil vår Herre Jesus Kristus kommer igjen.

Rop, som sier: 'La et folk som elsker bønn ønske Ham velkommen tilbake!'

La et bedende folk løfte sin røst for vekkelse - la en milliard mennesker komme inn i Guds rike.

Dette er vår historie. Dette er vår historie. Dette er vår tid - til å ta stafettpinnen og be, og så, se vekkelse springe frem. Vi er i deres historiske livslinje og de i vår.

Siste del av denne artikkelen publiseres i morgen.

Åndelig sommerlesning, del 10

Teksten jeg har valgt ut i dag er en helt sekulær tekst, men likevel inneholder den en svært viktig åndelig sannhet for vår tid. Den er skrevet av den tsjekkiske forfatteren Milan Kundera (bildet):

'Hvorfor er langsomhetens glede blitt borte? Akk, hvor ble det av flanørene fra fordums tid? Hvor er de, disse dovne heltene fra folkesangene, disse landstrykerne som sleper seg fra den ene møllen til den neste og sover under åpen himmel?

Er de blitt borte sammen med de landsens stiene, med engene og lysningen i skogen, med naturen?

Et tsjekkisk ordtak definerer deres liflige ørkesløshet ved hjelp av en metafor: De betrakter den gode Guds vinduer.

Den som betrakter den gode Guds vinduer, kjeder seg ikke, han er lykkelig. I vår verden har ørkesløsheten forvandlet seg til lediggang, og det er noe annet: Den som går ledig, er frustrert, kjeder seg og er på konstant jakt den bevegelsen man savner'.

(Milan Kundera: Langsomheten. Aventura forlag 1996, side 7)

Kristen kvinne som er medlem av et lovsangsteam forsøkes tvangsgiftet

En 32 år gammel ugift kristen kvinne fra Tadsjikistan, medlem av et lovsangsteam i en av de lokale menigheten, kan nå bli tvangsgiftet.

Hennes muslimske foreldre fortviler over at hun har 'antatt en fremmed tro', og kritiserer henne til stadighet. En kvinne i hennes alder er for lengst giftet bort, og de mener at det er på grunn av hennes kristne tro at hun ikke har fått seg en mann. De presser henne nå til å bli den andre kona til en nominell muslim.

Det er den amerikanske avdelingen av Åpne Dører som melder dette i dag.

I Tadsjikistan kommer forfølgelsen av kristne oftest fra nær familie. La oss huske denne kvinnen som man av sikkerhetsmessige årsaker kaller Parvina. Det er ikke hennes egentlige navn.

SISTE: Muslimske slektninger forsøker å bevise at Meriam er muslim

Det går ikke så bra for Meriam Yahia Ibrahim (bildet), den kristne legen fra Sudan som ble dødsdømt fordi hun hadde giftet seg med en kristen mann.

Siste nytt er at hennes muslimske slektninger nå arbeider hardt med å bevise at hun er muslim. Lykkes de vil dette ytterligere forsinke muligheten til å emigrere til USA.

Saken vil nemlig måtte prøves for retten. Slektningene vil ha ekteskapet annullert fordi de mener det er ulovlig etter Sharia-lovene.

Advokat Abdel Rahman Malek er hyret inn av Meriam's muslimske familie for 'å bevise at Meriam tilhører hennes muslimske far og hans familie', opplyser nyhetsbyrået Reuters.

La oss fortsette å be - Gud hører bønn og gjør fremdeles under!

SISTE: Tre nye iranske kristne arrestert av sikkerhetspolitiet

Iransk sikkerhetspoliti har arrestert tre nye konvertitter som er medlemmer av en gruppe som kaller seg Den iranske kirke, i kystbyen Anzali (bildet).

I følge våre kilder ble de tre arrestert den 5.juli.

En av de som ble arrestert er Seyed Alireza Ali Haghnejad, som er pastor for denne gruppen. Hans tilnavn er Matteus. Han ble arrestert sammen med Mohammad Roghangir, kjent som Vahid og Soroush Rezayi, hjemme i huset til Matteus. Sikkerhetspolitiet har også beslaglagt Bibler, brosjyrer og datamaskinen til Matteus.

Nylig ble Yousef Khani, medlem av samme kirke, arrestert og dømt til døden.

La oss huske disse spesielt i våre forbønner. De er nye kristne og har ikke lest så mye i Guds ord. Be om at de må bli bevart.

Åndelig sommerlesning, del 9

I dag tar vi en liten pause fra lesningene fra 'Den andliga ängen', for å dele noen tanker av Jean Vanier (bildet), som jeg har oversatt:

'Når vi kan sette ord på tidligere hendelser og følelser oppdager vi at vi ikke ansvarlige for alt som gikk galt.

Vi kan bli mer objektive, sette ting og situasjoner mer i sitt rette perspektiv. Vi kan se tilbake på tidligere erfaringer mer sannferdig, og de-mystifisere dem. Vi frir oss fra 'monstrene' og 'demonene' som utøvde makt over oss, som knuste livet og gjorde at vi følte oss skyldige'.

(Jean Vanier: Seeing Beyond Depression, side 67)

Enten vi lever eller dør hører vi Herren til

Jeg leste noe her om dagen som gjorde et så sterkt inntrykk på meg.

Fader Tryphon, en bekjent av meg med norske aner - som er abbed for All-Merciful Saviour Orthodox Monastery i Vashon, Washington - skrev om en venn av ham: fader Leo Joseph (bildet).

Fader Leo, anglikansk prest og fransiskaner, har tilbrakt mer enn 44 år på sitt eneboersted, tilbaketrukket i bønn og kontemplasjon.

Han har en sjelden krefttype og fikk beskjed av legene han bare hadde seks måneder igjen å leve. Det var for fire år siden!

'Mange som får en slik beskjed ville ha sluppet tak i alt, satt opp en liste over alt en ville ha gjort, og forsøkt å gjøre det før man døde', skrev fader Tryphon. Så legger han til:

'Ikke slik med fader Leo. Han nektet å gjennomgå strålebehandling, men fortsatte i stedet å tjene Saint John's Episcopal Church i Lakeport, California, alle disse årene. Magen hans er full av svulster, og han har vært nær ved å dø en rekke ganger. Men ved Guds nåde fortsetter han å tjene Gud, mens han kjemper med det som skjer her på jorda. Vær snill å be for fader Leo'.

Når jeg leser dette tenker jeg på ordene fra Rom 14,7-8:

"For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.  8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til."

Jeg vil leve slik som fader Leo.

Erkebiskop dro rett tilbake til krigshelvetet i Syria

Det er sterkt å lese om den syrisk-ortodokse erkebiskopen, Selwanos Boutros Alnemeh (bildet). Han må være en sann hyrde for sin flokk.

Rett etter at han deltok på en kristen fredskonferanse blant anabaptister i fredfulle Harrisonburg i begynnelsen av mai, dro han rett tilbake til krigens grusomheter i hjemlandet for å ta seg av flokken sin. Med stor fare for eget liv og helse.

Fredskonferansen i Harrisonburg samlet 180 deltagere, inkludert seks andre fra Syria. De 180 deltagerne representerte 36 land. Erkebiskopen skulle delta på et seminar om helbredelse av traumer, da han fikk vite at hjembyen Homs som var blitt overtatt av opprørerne nå igjen var i regjeringsstyrkenes hender. Det betydde at det nå var mulig å vende tilbake for å begynne å gjenoppbygge denne byen som har ligget i ruiner.

Da kunne ikke erkebiskopen være på konferansen. Han måtte hjem til sine. Og slik ble det.

11. mai sto han og flere andre kirkeledere foran ruinene av kirken hvor han er hovedprest, bygget for et par århundrer siden, oppå en undergrunns-kirke datert til år 50 e.Kr!

Når erkebiskopen blir spurt om hvilken side han står på i den svært blodige krigen i Syria, svarer han:

'På fredens side for alle Syrias folk'.

Koptere angrer støtte til landets nye president

Mange koptere undrer seg på om de ikke tok feil når de gav sin støtte til Abdel Fattah al-Sisi (bildet) som Egypts nye president.

De er i hvert fall ikke like optimistiske som før. Den nye regjeringen har implementert en serie med omfattende restriksjoner overfor media. Selv kristne medier begynner å lide under dem. To kristne er også blitt arrestert de siste ukene 'for falsk informasjon' om Islam.

Mange koptere vil fortelle oss at alt annet er bedre enn Det muslimske brorskapet. Derfor kom den store støtten til den tidligere general al-Sisi ikke som noen stor overraskelse. Men nå når regjeringen innfører restriksjoner som vil kvele en fri presse, så kan det hende at kopternes massive støtte til al-Sissi vil vise seg å være en stor feilberegning.

Og kopterne berøres også av andre restriksjoner. For to uker siden ble en koptisk lærer dømt til seks måneders fengsel for å ha krenket Islam. 23. juni ble en kristen konvertitt som er journalist dømt til fem år i fengsel for angivelig å ha feilinformert om diskriminering av koptere. Og dagen etter ble en 29 år gammel kopter fra Øvre Egypt dømt til fem års fengsel for å ha likt en Facebook-side laget av kristne konvertitter.

La oss huske våre hardt prøvede trossøsken i våre forbønner.

Åndelig sommerlesning, del 8

Prolemais er en by i Fønikia. I nærheten finnes en by som heter Parasema der det bodde en fremstående abba.

Han hadde en disippel med navnet Johannes som også betydningsfull og utmerket seg for sin lydighet.

En dag sendte den gamle ham for å utrette et ærende og ga ham noe brød som han skulle leve av på reisen. Disippelen utrettet ærendet og kom tilbake med brødene uten at han hadde rørt dem. Når abbaen så brødene utbrøt han:

'Hvorfor har du ikke spist av brødene jeg gav deg, mitt barn?'

Disippelen falt på kne og sa til abbaen:

'Tilgi meg, fader, men du sendte meg i vei uten å velsigne meg og du sa heller ikke at jeg kunne spise brødene, så derfor har jeg ikke spist dem'.

Forundret over disippelens omdømme gav den gamle ham sin velsignelse.

Etter abbaens død fikk broderen et syn fra Gud, etter å ha avsluttet en 40 dagers faste. I synet fikk han høre følgende:

'Hvem du enn legger hendene på skal bli helbredet'.

Når morgenen grydde kom en mann med sin hustru som hadde brystkreft. Mannen ba broderen om å helbrede hans kone. Broderen svarte:

'Jeg er en syndig mann som ikke er verdig til å gjøre noe slikt'.

Kvinnens ektefelle fortsatte å be ham om å oppfylle hans ønske og forbarme seg over hans hustru. Da la broderen sin hånd på den syke kvinnen og gjorde korstegnet og hun ble øyeblikkelig helbredet. Etter den dagen gjorde Gud mange tegn gjennom ham.

Etniske menigheter i USA satser på disippeltrening

Initiativet kommer fra Mennonite Mission Network og spansktalende mennoniteforsamlinger i Virginia. De kaller det 'relasjonelt disippelskap' og består av tre personer:

En person som er aktivt involvert i menighetens liv, en som er fast besøkende og en som er helt ny. Disse kommer så sammen for å samtale om ukens utvalgte bibelsteder, troen i deres hverdagsliv og annet som opptar dem.

Gjennom disse gruppene vokser deltagerne i troen, og målet er at hver og en som deltar skal ligne mer og mer på Jesus!

Seks menigheter - tre i Miami, to i New York og en i Harrisonburg har implementert opplegget, og utfordrer andre til å gjøre det samme.

Dette har jeg stor tro på! Jesus kalte oss til å gjøre disipler. Det er noe med gudstjeneste- og møteformen vår som gjør oss passive. Det er få - om noen - muligheter til å delta aktivt, stille spørsmål, dele ting. Jo, vi har smågrupper til dette, men disse kan også bli upersonlige og mer sosiale møtesteder - som vi også trenger. Disse 'triplettene' er aktiv disippelgjøring.

Åndelig sommerlesning, del 7

Når vi var i Antiokia hørte hørte vi en av prestene i kirken at patriark Athanasios hadde fortalt følgende:

En munk ved Abba Severianos' kloster ble sendt for å gjøre tjeneste i Eleutheropolisområdet. Han flyttet inn hos en bonde som elsket Kristus. Denne bonden hadde en datter som var hans eneste barn. Mor var død. Når munken hadde vært noen dager i i bondens hus gav djevelen, som alltid ligger i strid med menneskene, urene tanker hos broderen. Denne fikk sitt begjær etter jenta tent og søkte etter tilfeller hvor han kunne komme nær henne. Og djevelen som kjempet mot ham var beredt til å legge det slik til rette.

Jentas far bega seg i vei til Askalon i forbindelse med et viktig anliggende der. Da broderen visste at ingen andre enn jenta og han var i huset nærmet han seg henne for å tvinge seg på henne. Når jenta merket hvor tent han var og at han brant av begjær etter henne sa hun til han:

'Vær ikke så opprørt og gjør ingen ting skammelig mot meg. Far kommer ikke tilbake verken i dag eller i morgen. Men hør først hva jeg vil si til deg, og så vet Herren at jeg skal gjøre det som du ønsker'.

Hun begynte så å resonnere med ham og sa:

'Du bror, hvor lenge har du vært i klosteret?

Han svarte: '17 år'.

Hun sa: 'Har du kommet nær noen kvinne?'

Han svarte at det hadde han ikke. Jenta sa da til broderen:

'Og nå vil du ødelegge alt ditt arbeide for en eneste times nytelse? Hvor mange ganger har du ikke felt tårer for å kunne fremstille din kropp ren og uflekket for Kristus? Og nå er du beredt til å sette alt over styr for en kortvarig nytelse? Og om jeg gjør som du vil og du faller i synd med meg, har du da alt som trengs for å ta ansvar for meg og sørge for meg?'

Broder erkjente at det hadde han ikke, og da sa jenta til ham:

'Det er virkelig ingen løgn at om du skjender meg blir du årsak til mye ondt'. Munken sa da: 'På hvilken måte?'

Jenta svarte: 'Du kommer til å ødelegge din sjel og du må svare for min sjel. For at du skal forstå dette, skal jeg overbevise deg med en ed. Om du skjender meg så sverger jeg ved ham som sa: 'Du skal ikke vitne falskt' at jeg kommer til å henge meg. Da blir du skyldig i mord, og du kommer til å bli dømt som en morder. I stedet for å forårsake så mye ondt bør du gå tilbake til ditt kloster. Du kommer til å ha fullt opp med å be for meg'.

Broderen ble seg selv igjen og fikk tilbake sin vanlige sinnstilstand. Han forlot bondegården og gikk til sitt kloster der han kastet seg fremover innfor sin abbed og ba om aldri mer å behøve og forlate klosteret for resten av sitt liv.

Han levde i tre måneder og så gikk han hjem til Gud.

Spredte Bibelglede - ble brent på bålet

I dag er det ganske nøyaktig 645 år siden Jan Hus, reformasjonens forløper, ble brent på bålet som kjetter. År 1400 ble han presteviet i Den romersk-katolske kirke. Blant presteskapet var et et stort forfall. Hus ba om en vekkelse blant prestene. Hus var en mann som var djupt rotfestet i Den Hellige Skrift. Det preget hans skarpe kritikk av den romersk-katolske kirkes korrupte lederskap på denne tiden. Og det preget også hans forkynnelse og åndelige veiledning.                                                                                        

Du kan lese mer om ham her: http://www.monastisk.blogspot.com

Kinesisk husmenighetsleder døende - nektes legehjelp

Lederen for et av Kinas største husmenighetsnettverk, er døende.

Pastor Gong Shengliang (bildet) som har tilsynsansvar for nettverket 'Sør-Kinas kirke' som teller 100.000 medlemmer, lider av følgende av svært høyt blodtrykk, og en hodeskade etter et kraftig slag. Han får ikke den medisinske hjelpen han er i stort behov av. Hans datter Huali Gong,  forteller at farens helse forverrer seg raskt. 'Men fengselsmyndighetene nekter ham livsnødvendig hjelp, og konsekvensen av dette er at min fars sykdom bare blir verre og verre'.

Det kraftige slaget Gong Shengliang fikk har gjort at 62 er lam i den ene siden, og etterlot ham stum.

Pastor Gong Shengliang har vært fengslet siden 2001. Sammen med fire andre menighetsledere i dette nettverket er han dømt til døden for det myndighetene kaller 'kult virksomhet'.

La oss be for våre kjære bror.

Åndelig sommerlesning, del 6

Tre fedre kom for å hilse på Abba Stefanos, presten.

Og mens de holdt på å tale om slikt som er nyttig for sjelen forholdt han seg taus. De sa til ham:

'Du svarer oss ikke, fader. Vi kom for å få råd'.

Da svarte han:

'Tilgi meg, men jeg visste ikke hva de talte om før nå. Men jeg kan tale om for dere hvordan det er med meg; jeg kan ikke se noe annet verken dag eller natt enn vår Herre Jesus Kristus på korset'.

De gikk sin vei svært oppbygget.

Vietnamesisk politi stormet menighet og mishandlet 72 pastorer og teologistudenter

9.- 10 juni ble en særdeles tøffe dager for mennonitene i Vietnam.                         

Da stormet uniformerte- og sivilkledde politimenn en stor samling med pastorer og teologiske studenter i byen Ben Cat Binh Duong provinsen, omlag 20 kilometer nord for Ho Chi Minh City. Mennonitene har ikke offisiell godkjennelse i Vietnam. Ved 23-00-tiden, etter at deltagerne på konferansen hadde lagt seg for kvelden, sto politiet utenfor og brukte megafon for å be Le Thi Phu Dung og Tran Minh Hoa om å komme ut for å åpne porten. Pastor Phu Dung er den administrative lederen for menigheten, og kona til den tidligere pastoren, Nguyen Hong Quang, som nå har ansvaret for undervisningsopplegget i menigheten. Tran Minh Hoa er menighetens pastor.

Men de rakk aldri å åpne porten før lederen for sikkerhetspolitiet i Ben Cat, Major Hoa, brøt opp låsen og politiet stormet inn. De ga ordre om at lyset skulle settes på.

Samtlige av de 72 studentene og pastorene som befant seg i bygningen ble arrestert, og hver av dem ble ledsaget av to politimenn ut i ventede lastebiler og kjørt bort. Før politiet forlot kirkebygget ødela de alle vinduene, og kastet steiner på taket, slik at det ble gjennomhullet og ødelagt. Over 300 politimenn deltok i aksjonen.

På politistasjonen ble samtlige banket opp av politiet. De ble løslatt dagen etter å ha blitt truet på livet. 20 av dem måtte behandles på sykehus for de skadene de hadde pådratt seg.

Bildet viser koret Bahnar, som består av medlemmer av Mennonitekirken i Vietnam, i forbindelse med en konsert i 2012.

80 kristne nord-koreanere henrettet fordi de eide en Bibel

Det er svært foruroligende nyheter som kommer fra Nord-Korea: 80 personer skal være henrettet offentlig, ene og alene fordi de eide en Bibel!

Det er Norea Radio som melder dette. Deres kilde er den sørkoreanske avisen JoongAng.

Den sørkoreanske avisen Korea Joongang Daily skriver at de såkalte "kriminelle" ble drept i syv byer i Nord-Korea. I gjennomsnitt ble 10 personer drept i hver by. Mydighetene dekket til ofrenes hoder med hvite poser, bandt dem fast til påler og skjøt dem med maskingevær opptil flere ganger. De offentlige tjenestemennene tvang en folkemengde på over 10,000 til å se på massakeren. Blant disse var små barn.

Du kan lese mer her:  http://www.norea.no/radio/aktuelt/les/article/725031

Norea er engasjert i kristne radiosendinger inn mot verdens mest lukkede land, Nord Korea. 

La oss be for disse radiosendingene. Det er også mulig å støtte dette arbeidet økonomisk. Se linken og du finner informasjon om dette der.

Har du takket Gud for at du eier en Bibel i dag? Og at det ikke skaper problemer for deg?

Åndelig sommerlesning, del 5

Theopolis hadde en patriark som hadde medfølelse og var barmhjertig. Han het Alexander.

En gang stjal en av hans sekretærer gull fra ham, flyktet i frykt og kom til Thebais i Egypt. Når han vandret omkring ble han oppdaget av de blodtørstige barbarene i Thebais og Egypt. De tok han med seg vil landets mest avsidesliggende avkrok.

Når den fromme Alexander fikk høre dette løste han ham ut av fangenskapet for 85 gullmynter.

Når fangen vendte tilbake var biskopen så vennlig og kjærlighetsfull mot ham, at en mann sa til ham: 'Det finnes ingen ting som er mer innbringende og lønnsomt for meg enn å synde mot Alexander'.

En annen gang var det en diakon som klandret den fromme Alexander innfor hele presteskapet.

Men den fromme Alexander kastet seg ned foran ham helt langflat og sa: Tilgi meg, min bror og herre'.

God oppslutning om bønneseminar i Stavern

Da er vi vel hjemme igjen fra Sommerfesten til Det Norske Baptistsamfunn i Stavern.

På formiddagen talte jeg på et seminar om vårt personlige bønneliv. Auditoriet hvor seminaret ble holdt var ganske fullt, og det var åpent og godt å undervise.

Det var hyggelig å treffe igjen venner, og kunne tilbringe tid sammen med dem.

En liten tur langs Kyststien ble det også tid til, men jeg kom ikke så langt. Den lille bakken vi gikk var nok til at jeg fikk et nytt angina-anfall, og da er det ikke så mye pust igjen til å gjøre noe særlig.

Det var også fint å se Mariakapellet, bønnekapellet på Fredtun som ble innviet for kort tid siden.

Jeg kjenner også på en djup takknemlighet for gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet torsdag kveld. Vi var 14 samlet i vårt lille kapell denne torsdagen, hvor vi feiret minnet om apostelen Tomas.

Bildet er tatt i forbindelse med turen til et utsiktspunkt langs Kyststien i ettermiddag. (Foto: May Sissel Hansen)

Åndelig sommerlesning, del 4

Det fantes en abba som levde i Abba Eustorgios' kloster, og ham ville vår hellige erkebiskop av Jerusalem gjøre til klosterets abbed. Men han ville ikke, og sa: 'Jeg vil heller være på fjellet Sinai og be'.

Erkebiskopen forsøkte først og få ham til å bli abbed, og så reise til fjellet, men abbaen vil ikke la seg overtale. Erkebiskopen gav ham da tillatelse til å gi seg i vei, men la til at han måtte ta på seg oppgaven som abbed når han kom tilbake.

Han tok farvel med erkebiskopen og begynte reisen til Sinai-fjellet sammen med sin disippel. De gikk over Jordan-elven, men allerede før de hadde nådd den første merkesteinen begynte abbeden å skjelve av feber. Når han ikke kunne vandre videre fant de en liten grotte og gikk inn der, slik at abbaen kunne hvile. Han ble i denne grotten i tre dager, og kunne knapt røre på seg, feberhet som han var.

Mens han sov så han en skikkelse som sa til ham: 'Si meg, abba, hvor vi du dra?' Han svarte: 'Til Sinai-fjellet'. Da sa skikkelsen til ham: 'Jeg ber deg, reis ikke dit'.

Men når han ikke klarte å overtale abbaen forsvant han. Feberen steg. Neste natt kom samme skikkelse med samme utseende tilbake og sa: 'Hvorfor vedblir du med å lide på denne måten, min abba? Hør på meg: Gå ikke dit!'

Abbaen spurte: 'Hvem er du?' Skikkelsen svarte: 'Døperen Johannes, og det er derfor jeg sier til deg: Gå ikke dit! Denne lille grotten er større en Sinai-fjellet. Mange ganger kom vår Herre Jesus Kristus hit og hilste på meg. Gi meg ditt ord på at du skal stanse her så skal jeg gi deg helsen tilbake'.

Abbaen sa seg enig i dette og gav et høytidelig løfte på at han skulle forbli i grotten. Han ble frisk på et øyeblikk og forble der resten av sitt liv.

Han gjorde grotten til en kirke og samlet et brødreskap der. Stedet heter Sapsas. Til venstre, i nærheten ligger Wadi Chorath. Det var dit som Elia ble sendt under tørken, det ligger nær Jordan.

Bønneseminar på baptistenes sommerfest fredag

Etter gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet setter vi kursen mot Stavern (bildet), og baptistenes sommerfest.

Fredag formiddag skal jeg holde et seminar om bønn, med vekt på den enkeltes personlige bønneliv. Det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg også over at Det Norske Baptistsamfunn setter bønn på agendaen, og må vi arbeide for å få økt satsning på bønn i menighetene gjennom et eget bønnenettverk.

Gjennom flere år nå har jeg hatt gleden og privilegiet å undervise om bønn i en rekke menigheter og kirkesamfunn, og i egne samlinger for pastorer for flere kirkesamfunn. Det ønsker jeg å fortsette med i tiden fremover. Menigheter som ønsker å holde et slikt seminar, som gjerne kan legges til en lørdag og/eller søndag, kan ta kontakt med meg på denne adressen: bjornolav58@gmail.com

Om tiden strekker til vil bloggen bli oppdatert mens vi er vi er i Stavern. Vi setter kursen hjemover fredag kveld. Men om det ikke er mulig er jeg tilbake her lørdag med nye bloggartikler. Vær velsignet!

50 år siden loven om borgerrettigheter i USA

I dag er det nøyaktig 50 år siden president Lyndon B. Johnson satte signaturen sin på et stykke papir som i teorien skulle sørge for at svarte og hvite hadde like rettigheter i USA.

Jeg skriver 'i teorien' for det har vist seg at kampen for at dette skulle settes ut i praksis har vært lang og hard.

Men Borgerrettighetserklæringen var banebrytende. Loven om borgerrettigheter fra 3.juli 1964 sikret følgende: 'Alle personer har krav på full og lik tilgang på varer, tjenester, bekvemmeligheter, privilegier, fordeler og underbringelse på ethvert sted for felles benyttelse, som definert i denne seksjon, uten diskriminering eller skille på bakgrunn av race, farge, religion eller nasjonal opprinnelse.'

Wikipedia skriver følgende: 'Borgerrettigheter skiller seg fra menneskerettigheter og naturlige rettigheter. Borgerrettigheter er rettigheter som er gitt av nasjoner, til borgerne som befinner seg innenfor disses territorialgrenser, mens naturlige- og menneskerettigheter er rettigheter som mange hevder at individet får ved fødselen.'

En viktig side ved både borgerrettighetene og menneskerettighetene er tros- og samvittighetsfriheten. Dette er noe baptister har kjempet for i alle år. Og kampen ser ikke ut til å være avsluttet.

På bildet ser vi president Johnson sammen med representanter for den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Til venstre baptisten og nobelfredsprisvinneren Martin Luther King jr.

Protestantiske kristne i Donetsk trues på livet, fengsles og deres hjem og kirker konfiskeres

Kristne i Donetsk området blir truet på livet.

21. juni omringet bevæpnede militante separatister kirkebygget til Livets Ord menigheten i Sharkhtersk (bildet). De arresterte pastor Nikolai Kalinichenko. Han ble senere løslatt, men de beslagla bilen hans og truet med at han ville bli skutt om han fortsatte sin virksomhet.

Hele juni måned ble et eneste mareritt for kristne i Donetsk. Pastorer, deres koner og deres barn er blitt arrestert. Hjem og kirker er blitt vandalisert. Et kristent barnehjem og et rehabiliteringssenter er blitt hjemsøkt av separatistene, og en pastor i Mariupol døde av skadene etter fragmenter fra en bilbombe.

La oss se litt nærmere på det som har skjedd:

6. juni stormet representanter for 'Folkets republikk i Donetsk' barnehjemmet 'Håpets seil kristne barnehjem' i Slavjansk. I følge pastor Peter Dudnik i menigheten 'Gode nyheter' stjal menn i militæruniformer madrasser og puter, som hørte til barna. Bygningen som huset 50 hjemløse barn ble ødelagt, blant annet ved at de paramilitære styrkene ødela taket og alle vinduene. 'Gud, se i nåde til vårt Slavjansk', sier pastor Peter Dudnik.

8. juni: Mens medlemmene av 'Forklaringskirken' i Slavjansk feiret pinse kidnappet pro-russiske separatister flere menighetsmedlemmer. Ruvim Pavenko, Albert Pavenko, Victor Brodarsky, Vova Velichko ble tatt ut av gudstjenesten og ført til det tidligere hovedkvarteret for sikkerhetspolitiet. 27. juni var de fremdeles fanget der. Hva som er deres situasjon i dag vet jeg ikke.

14.juni dør pastor Sergei Skorobogach av skadene han pådrar seg når han passerer en bil, som blir sprengt i luften av en bilbombe. Han etterlater seg kone, og deres seks år gamle gutt.

16. juni avbrøt bevæpnede styrker fra 'Folkets republikk i Donetsk' bønnemøtet til Livets Ord menigheten i Gorlovka. Etter å ha holdt på en times tid, hvor de krevde at menighetens medlemmer åpnet alle rom og skap, ble de som deltok på bønnemøtet drevet ut av bygningen. De fikk nå forklart at menighetsbygget var beslaglagt og nasjonalisert! De ble også fortalt at alle protestantiske kirker i Gorlovka skulle stenges, og at deres tid nå var forbi.

Samme dag ble menighetslokalet til menigheten 'Ny generasjon' revet.

17 juni oppringer militante grupper 'Kveldslys rehabiliteringssenter'. Terroristene tar 27 personer til fange. De arresterer også direktøren og en assistent ved senteret. Politisjefen, ved navn Seleznev, klarte å forhandle med den militante gruppen som valgte å sette fri beboerne ved senteret etter to dager. Halvparten av dem er så syke at de trenger daglig medisinsk hjelp. Beboerne er nå flyttet til et tryggere sted.

19. juni ble lokalene til Livets Ord menigheten i Torez omringet. Bevæpnede menn i kosakkuniformer stormet kirken. De krevde at alt inventaret skulle tas ut og ødelegges, og sa at lokalene til slike 'sekter' ville bli stengt. De som var til stede ble truet med å bli henrettet om de laget bråk om det som var skjedd.

25. juni omringet mannskaper fra 'Folkets republikk i Donetsk' lokalene til menigheten 'Frelsesklippen'. Pastorene ble låst inne på et rom. De ble senere sluppet fri.

26 juni, klokka 10.00 på formiddagen, brøt maskerte og bevæpnede menn seg inn i lokalene til Seierskirken i Druzhkovka. De ga ordre om at pastoren skulle arresteres. En søster i menigheten som var tilstede ringte pastor Pavel Lisko, som kom til stedet sammen med sin kone Vasilina. De paramilitære styrkene beslagla så alle deres penger, dokumenter fra safen og datamaskin og førte de to bort til hovedkvarteret for de militære styrkene i Druzhkovka.

Dagen etter ble Vasilina tatt med til ekteparets hjem som ble ransaket. Personlige eiendeler ble konfiskert, og ekteparet sitter nå fengslet i hver sin celle. Pastor Pavel Lisko er syk og trenger daglig medisin, men blir nektet dette.

La oss huske våre hardt prøvede trossøsken i våre forbønner.

Åndelig sommerlesning, del 3

Abba Polychromios, presten, fortalte om en annen abba som bodde i Abba Peters lavra.

Han var ofte å se på den hellige Jordans strender. Der oppdaget han en løvehule og la seg til å sove der.

En dag fant han tre løveunger i hulen. Han tok kappen sin og svøpte dem inn i den og tok dem med til kirken.

'Om vi holdt vår Herre Jesu Kristi bud', sa han, 'skulle disse dyrene være redd for oss. Men gjennom våre synder er vi blitt slaver, og det er i stedet vi som er redde for dem'.

Svært oppbygget vendte brødrene tilbake til sine huler.

----
Ordforklaring: En lavra er en klosterkommunitet som består av en klosterkirke, et sted hvor munkene spiser og små celler for den enkelte munk.

Oppfordrer til fornyet bønneinnsats for Behnam og Kristina Irani

Det oppfordres nå spesielt til å be for Behnam Irani og hans kone Kristina (bildet).

Som jeg har skrevet en rekke ganger her på bloggen har helsesituasjonen vært svært dårlig for Behnam Irani. Han er en av de fengslede kristne iranerne, som har vært utsatt for mest tortur over tid. Likevel har han aldri fornektet Jesus.

Hans kone, Kristina, opplever en tøff tid. Det er ikke lett å ha ektefellen i fengsel, verken for henne eller for barna. Be om at Gud helbreder sår.

Behnam Irani ble nylig overført tilbake til fengslet hvor han sitter, etter et opphold på sykehus.

ISIL befester sin makt og rykker fram

I går erobret den fryktede islamistiske terrorgruppen ISIL nok en by i Syria. Det dreier seg om den lille, men betydningsfulle, grensebyen Boukmal.

Erobringen kommer bare to dager etter at ISIL har utropt det Islamske kalifatet. Et transnasjonalt kalifat som mange ser på som det opprinnelige styresettet til Muhammed. ISIL sier nå selv at området de kontrollerer strekker seg fra det nordlige Syria til den irakiske provinsen Diyala, som ligger nordøst for Bagdad.

Og sporene etter terroristenes grusomheter begynner å vise seg. I den syriske byen Raqqa, hvor blant annet fader Paolo ble kidnappet, korsfester de nå mennesker på byens torg. Raqqa var en av de første byene som falt for disse grusomme islamistene, og regnes nå som deres høyborg.

Gruppens leder, som er utropt til den nye kalifen, irakeren Abu Bakr al-Baghdadi, er ikke snau når han nå lovpriser ISIL's store framgang og erklærer:

- Fortsetter dere vil dere erobre Roma og hele verden!

Jeg overraskes over de som mener at dette er bare noe forbigående. Vi har sett slike ting før, de kommer og går, sier de. Og glemmer den forferdelige tilstand tusenvis på tusenvis av mennesker nå gjennomlever. En trengselstid så stor. Verst av alt går det ut over de som bekjenner seg til Jesus, selv om dette også er en kamp mellom rivaliserende muslimske grupperinger som Shia og Sunni.

La oss tre inn som forbedere for de som nå lider, og lide sammen med dem, og la oss be om at lyset fra evangeliet nå må bryte igjennom dette beksvarte mørket.

Forbederen Rees Howells og det profetiske ordet om Israel

Jeg leser for tiden en spennende bok. Den er skrevet av Doris M. Ruscoe og handler om forbederen Rees Howells (bildet).

Ikke minst om alle bønnesvarene han og hans medarbeidere fikk del i.

Jeg skal komme tilbake med flere eksempler her på bloggen, men i dag vil jeg fortelle om Rees Howells og hans nød for Israel, jødene og hans lengsel etter å se det profetiske ordet gå i oppfyllelse.

I 1938, når Hitler og nazistenes jødeforfølgelser økte i intensitet og omfang økte bønnetrykket hos Reels Howells og bederene som kom sammen på bibelskolen i Wales. De stiftet også bekjentskap med jødiske barn som hadde blitt fratatt sine foreldre, og man visste ikke hva som hadde skjedd med dem. Den Hellige Ånd fylte Rees med en stor kjærlighet for disse barna, som befant seg hos fosterforeldre i ulike walisiske landsbyer.

Bibelskolen i Wales, som Rees Howells var leder for, arbeidet også med å redde jødiske barn fra kontinentet. Noen av dem ble adoptert av studentene på skolen, andre fikk plass i misjonærhjem.

Tidlig i januar 1939 kalte Rees Howells sammen til en spesiell bønnedag for det jødiske folk. Dette skulle være starten for en kontinuerlig bønneinnsats som skulle pågå gjennom hele krigen, og helt til dagen da Israel ble en nasjon igjen i 1948.

Når jeg leser dette blir jeg djupt grepet.

Og ikke minst på grunn av det Doris M. Ruscoe skriver i boken om bruken av Guds ord i denne sammenhengen. Doris M. Ruscoe var øyenvitne til det hele. Hør bare:

'Nytt lys ble gitt over profetiene i Jesaja, Jeremia, Esekiel og andre. Ofte leste han (altså Rees Howells) de store profetiene om den fremtidige gjenopprettelsen av Israels storhet, og vi slappet ikke av før vi så deres oppfyllelse ...'

Tenk det. Dette var i 1939. Først i 1948 så disse bederne oppfyllelsen av det de ba om, men Guds hellige Ånd hadde åpnet Skriftene for dem, og de ba over Guds løfter og holdt fast ved dem - inntil de så oppfyllelsen av det de ba om.

Åndelig sommerlesning, del 2

En av fedrene fortalte om en biskop som forlot sitt bispesete og kom ned til Theopolis. Der tok han på seg arbeidsklær og ble snekker.

På den tiden var Efraim statholder i Østen. En barmhjertig mann som gjorde mye godt. Han skulle nå bygge opp igjen de offentlige bygningene som var blitt ødelagt etter at byen var rammet av et jordskjelv. En natt så Efraim i sine drømmer hvordan biskopen lå å sov med en ildsøyle over seg som nådde helt opp til himmelen. Ettersom han fikk se dette synet ikke bare en gang men flere ganger ble Efraim svært forundret, for det var virkelig en overveldende åpenbaring.

Han undret seg over hva dette kunne være, for han hadde ingen tanker om at denne arbeideren kunne være en biskop. Hvordan skulle han kunne vite det, når han så det ustelte håret og de slitte klærne?  Dette var en mann som var rammet av fattigdom, nedbrutt av prøvelser, av store anstrengelser og arbeide, og som ikke det var nok, av tunge byrder.

En dag sendte Efraim bud etter arbeideren som en gang hadde vært biskop for å vite hvem han var. Han tok ham avsides og begynte å spørre ham hvor han kom fra og hva han het. Den tidligere biskopen sa:

'Jeg er en av de fattige i byen. Fordi jeg ikke har noe annet å leve av går jeg her som en arbeider, og Gud holder meg oppe gjennom mitt slit'.

Gud ledet Efraim til å svare ham:

'Tro meg, jeg kommer ikke til å la deg gå før du har fortalt meg hele sannheten om deg selv'.

Når han ikke kunne skjule det lenger sa biskopen til ham:

'Gi meg ditt ord på at du ikke vil si det til noen det du nå kommer til å høre fra meg så lenge som jeg er her i dette livet, så skal jeg fortelle om meg selv. Men jeg vil ikke si mitt navn eller navnet på byen min'.

Den fromme Efraim lovte ham: 'Jeg skal ikke fortelle til noen det du forteller til meg så lenge det behager Gud å holde deg i live'.

Den andre sa til ham: 'Jeg er biskop. På Guds befaling har jeg forlatt mitt bispesete og kommet til denne byen, fordi den var helt ukjent for meg. Her har jeg hatt det vanskelig og arbeidet med tarvelige ting. Gjennom mitt slit fortjener jeg litt brød, men legg gjerne til hva du kan gjennom en almisse. I disse dager kommer Gud til å sette deg på den apostoliske stolen i Theopolis for å bli hyrde for Hans folk, som Kristus, vår sanne Gud, har kjøpt med sitt blod. Som jeg sa, skal du ivre for barmhjertighet og kjempe for den sanne troen. Gjennom slike offer skal du bli velbehagelig for Gud'.

I løpet av skjedde det som var blitt forutsagt. Når den velsignede Efraim hadde hørt biskopen til slutt lovpriste han Gud og sa:

'Hvor mange skjulte tjenere har ikke Gud, og Han alene kjenner dem'.

(fortsettes)

Kildematerialet til serien om Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen

Noen har etterspurt kildematerialet jeg benytter meg av når det gjelder serien 'Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen'. Jeg skal forsøke å redegjøre for dette:

Først og fremst benytter jeg meg av hovedkilden: Daniels bok slik den er gjengitt i Bibelen Guds Ord 1997/2007

Aschehougs Verdenshistorie, bind 5, side 29-53.

Kari Vogt: Islams hus: Verdensreligion på frammarsj. 1993.

Knut S. Vikør: Ei verd bygd på islam. Oversikt over Midt-Austens historie. Samlaget 2004

Norman L. Geisler: Answering Islam. The Crescent in Light of the Cross. Baker Books 1993/2002

John Holen: Daniels bok. Profetisk perspektiv. Ansgar 1980

John Holen: Daniel og kritikerne. Filadelfiaforlaget 1973

Ron Cantrell: The Final Kingdom/Jerusalem 2000

John F. Walvoord: Israel in Prophecy, Zondervan Publishing House 1974

John F. Walvoord: The Nations in Prophecy. Zondervan 1975

Sist, men ikke minst, har jeg hatt gleden av å lese 'Dyret fra Midt-Østen' skrevet av Joel Richardson. Den er utgitt av Perleporten.org Dette er kanskje den beste boken som tar for seg denne fortolkningen av Daniels bok. Det er flere ting i denne boken jeg ikke deler synspunktene på, men boken er altoverveiende så god, velskrevet og faktaorientert at den bør studeres nøye av alle som er interessert i det profetiske ord.

Forsøk å les den uten de vanlige brillene du bruker. Det kan hende du blir overrasket, ja, provosert av forfatterens konklusjoner, men prøv dem på Guds Ord og historien! Denne boken inneholder langt mer dokumentasjon enn det min artikkelserie gjør. Min artikkelserie er ment å skape interesse for det profetiske ord, problematisere fastlåste konklusjoner og vekke til større bevissthet om Jesu snarlige komme.

Nå har ikke jeg for vane å lese politiske thrillere, men om du er interessert i slikt har Hermon utgitt en bok i denne genre, skrevet av Joel C. Rosenberg: Den tolvte imam. Jeg må innrømme at jeg synes den var veldig spennende, og i roman form forteller den samtidshistorie og avdekker noe av det vi står overfor i årene fremover.

Åndelig sommerlesning, del 1

En liten bok med et stort innhold følger med meg denne sommeren. Den ligger i ryggsekken, og tas fram når anledningen til å lese byr seg.

Boken er skrevet av Johannes Moschos, født i Damaskus på midten av 500-tallet, og munk i Hl.Theodosios kloster en knapp mil vest for Betlehem.

Jeg har lest 'Den andliga ängen' før, men denne helt spesielle reiseskildringen med små biografier om hellige menn og kvinners liv blir man aldri helt ferdig med. Sammen med munken Sofronios, som er en disippel av Johannes, legger han ut på en reise til Egypt og Sinai - langs kysten til Antiokia og Kilikia, og videre til Aleksandria. I forbindelse med denne lange reisen samler Johannes en stor mengde historier om munkenes og nonnenes liv, og disse beretningene velsigner, trøster og ikke minst utfordrer den leser som vil ta fatt på dem i 2014.

Som en liten åndelig reiselektyre denne sommeren vil jeg i dagene fremover gi deg en liten smakebit fra noen av disse historiene og biografiene. Jeg håper det kan være med å berike ditt andaktsliv på de late, gode dagene, hvor du henter hvile for den fortsatte pilegrimsvandringen.

Her er dagens lille historie:

'To munker ga seg i vei fra Egeon til Tarsos i Kilikia. Ved Guds ledelse kom de til et vertshus der de kunne få hvile ut i den dirrende heten. Der traff de tre unge menn som var på vei til Egeon og hadde en hore med seg. De to munkene satt for seg selv. En av dem tok opp det hellige evangeliet ut av sekken sin og begynte å lese høyt. Når horen som fulgte med den yngste av de tre så hvordan abbaen begynte å lese kom hun bort og satte seg ved hans side og forlot de andre mennene.

Abbaen forsøkte å flytte på seg og sa:

'Usle kvinne, jeg synes du er svært uanstendig. Skammer du deg ikke for å komme hit og sitte ved siden av oss?'

Hun svarte:

'Fader, tal ikke så harde ord til meg, selv om jeg er full av all slags synd. Mesteren, vår Herre og Skapelsens Gud, sendte ikke bort horen som kom til Ham'.

Abbaen svarte: 'Men den horen sluttet opp med å hore'.

Da svarte hun ham:

'Mitt håp står til Den levende Guds Sønn at jeg heller ikke skal forbli i den synden fra og med i dag'.

Hun forlot mennene og alt hun hadde og fulgte med munkene. De fulgte henne til et nonnekloster som heter Nakkiba, nær Egeon. Jeg så henne som en gammel kvinne med djup erfaring. Det var henne som jeg hørte alt dette fra, og hun het Maria'.

(fortsettes)

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 10

Det syvende kapitlet hos profeten Daniel, åpner slik, fra vers 2:

'Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt nattlige syn, og se: himmelens fire vinder pisket opp Det Store Havet. Fire store dyr kom opp fra havet, hvert av dem forskjellig fra de andre ...'

I forrige del av denne artikkelserien så vi nærmere på disse fire dyrene, og hvilke riker de representerer. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Det fjerde dyret med de 10 hornene som omtales i dette kapitlet. Vi blir fortalt at disse 10 hornene står for 10 konger eller 10 kongeriker. Tilsammen til disse utgjøre riket til den kommende Antikrist:

'Det fjerde dyret skal være et fjerde riket på jorden, et som skal være forskjellig fra alle andre riker. Det skal fortære hele jorden, trampe den ned og knuse den. De ti hornene er ti konger som skal oppstå fra dette riket'. (v.23-24a)

Etter å ha sett dette synet ser profeten Daniel enda et horn vokse fram fra de 10 hornene. Vi kan lese om dette i vers 8:

'Jeg la nøye merke til hornene, og se, det var enda et horn, et lite et som kom opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp for å slippe dette fram. Og de, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord'.

Vi får senere forklart (v.19-22) at dette 'lille hornet' førte krig mot de hellige. Dette kan ikke være noen annen enn Antikrist. Om Antikrist heter det i vers 26:

'Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov. Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid'.

Det fjerde riket som omtales her - som det riket som Antikrist skal stige frem av - stemmer det med Romerriket?

Det er et historisk faktum at det var Romerriket som ødela og knuste Jerusalem i år 70 e.Kr. Dette imperiet var brutalt. I kjølvannet av Jerusalems ødeleggelse ble jøder drept i hopetall, og resten av dem fordrevet til jordens ender, slik Jesus forutsa.

Men så lenge de jødiske provinsene betalte sin skatt og anerkjente keiseren, ble de ikke knust. Det er viktig også å understreke at de årene den jødiske nasjonen var under det romerske imperiet, levde jødene ikke i undertrykkelse hva deres religiøse tros utfoldelse angikk. De kunne fritt tilbe Gud. Vi kan heller ikke si at den kristne tro ble utryddet under Romerriket. Det er heller tvert om. Menighetene - til tross for tidvis hard forfølgelse - vokste fenomenalt.

Ser vi derimot på Islams imperium, enten vi nå taler om Babylon, Media-Persia eller Grekenland, ble det jødiske folk og den kristne kirke knust, ja, tråkket bokstavelig talt ned.

En av innvendingene som kommer mot det jeg har skrevet så langt i denne artikkelserien, kommer fra de som mener at Antikrist vil fremstå fra et gjenopprettet Romerike. Jeg forstår deres argumentasjon veldig godt. De mener at Antikrist vil komme fra det folket som invaderte Jerusalem og ødela det jødiske Tempelet. 'For,' som de sier: 'Det var ikke muslimene som invaderte Jerusalem'.

Det siste er sant, men likevel: Kan det være at vi likevel har tatt feil?

I neste del av denne serien skal vi se nærmere på 'folket til fyrsten som kommer', og se nærmere på dette.

(fortsettes) 

Amerikaner arrestert i Nord-Korea for å ha etterlatt Bibel på hotellrommet

Jeffrey Fowle (bildet), en hengitt 56 år gammel kristen fra USA, er fengslet i Nord-Korea, fordi han etterlot en Bibel på hotellrommet hvor han bodde.

Han er nå anklaget av nord-koreanske myndigheter 'for å ha begått en fiendtlig handling' mot den nord-koreanske staten.

Jeffrey Fowle lot Bibelen ligge igjen på hotellrommet, mens han reiste rundt i landet som turist. Nord-koreanske myndigheter opplyser ikke noe om det var Fowle's personlige Bibel det er snakk om, men det statlige nord-koreanske nyhetsbyrået opplyser at saken er under etterforsking. Myndighetene hevder at det Fowle har gjort strider mot det turist-visumet han har fått, mens hans amerikanske familie hevder at Jeffrey Fowle slett ikke var på noen misjonsreise men var i Nord-Korea som turist.

La oss huske ham og hans familie i våre forbønner.