Jeg holder Bibelen for å være Guds evige, uforanderlige, autoritative og endelige ord. En av årsakene til at jeg tror at Bibelen er bokstavelig sann, er Jesu Kristi, vår Herres eget vitnesbyrd.
Den liberale teologien har hele tiden hevdet tesen om at Bibelen inneholder Guds ord, og at vi må lete etter å finne hva som er Guds egentlige ord, i Bibelen. I følge dem skal Skriften inneholde feil og motsetninger. Nye strømninger i tiden, som deler av den nye nådelæren, hevder det samme. Men hvem skal da avgjøre hva som er Guds ord, og hva som ikke er det? Den til enhver tid strømning i tiden?
En av disse representantene for den nye nådelæren skriver: ""Oppskriften på en sekt er blant annet å ha bibelen som eneste veiviser.", og videre er det: "rett og slett farlig å kun bruke bibelen som sin veiviser". Vedkommende setter også et kunstig skille mellom Bibelen og Jesus, som Jesus ikke ville stått inne for.
Men det er ikke noe større vitne om Skriftens sanne natur enn Han som døde og oppstod fra de døde! Hvis vi godtar det Jesus underviste og lærte, må vi også godta vår Herres lære om Bibelen. Faktisk hviler Skriftens autoritet på Kristi guddom. Når vi mottar Jesus som vår Frelser og Herre, så er spørsmålet om hva som er autoriteten i ens liv ordnet.
Ifølge Jesus selv er Skriften guddommelig åpenbaring:
"For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav, eller den eneste tøddel i loven forgå, før det har skjedd alt sammen." (Matt 5,18)
"Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne." (Matt 19,4)
" ... for Skriften kan ikke gjøres ugyldig." (Joh 10,35)
Det mest overbevisende argumentet for Bibelens verbalinspirasjon er det faktum at Jesus betraktet Skriften og behandlet den ut fra dette syn.
"Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft." (Matt 22,29)
"Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod, like til blodet av Sakarja, Barakias' sønn, han som dere slo i hjel mellom tempelet og alteret." (Matt 23,35)
"Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene har gitt videre." (Mark 7,13)
"Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og Salmene." (Luk 24,44)
"Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg." (Joh 5,39)
Det er ingen tvil om at Jesus både trodde og lærte at Skriften var ufeilbarlig. Hele hans jødiske bakgrunn tilsa at dette var hans syn. Han betraktet den som guddommelig autoritet. Det ser vi klart av den måten Han bruker Skriften på. Stadig hører vi Ham stille spørsmålet: "Har dere ikke lest?" eller: "Det står skrevet..." Han setter også sitt stempel på Bibelen som en historisk bok og som åpenbaring fra Gud. Han betrakter f.eks Jona, Daniel og Lot, som historiske personer. I kraft av å være Guds Sønn kommer Han med supplementer, men Han fortrenger aldri Skriften, og Han setter heller aldri noe spørsmålstegn ved dens autoritet.
Og noe annet som er interessant er dette: Jesus setter aldri Skriften til side til fordel for et møte med Gud. For Jesus var Skriften middelet til og selve prøven på dette møtet med Gud. Jesus hadde fullstendig tiltro til det vi kaller Det gamle testamentes skrifter. I Matt 4,4 siterer Han for eksempel direkte fra 5.Mos 8,3 for å vise oss Guds vilje med våre liv:
"Men han svarte og sa: DET STÅR SKREVET: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."
(fortsettes)
