Uro og spenning for svenske metodister og baptister

For mange svensker er det knyttet mye spenning og uro rundt denne helgen. I morgen kan nemlig svensk kirkehistorie skrives da en ny kirke er tenkt grunnlagt av tre frikirkesamfunn, alle med røtter tilbake til 1800-tallet. Noen er begeistret over tanken, andre opplever dette svært vanskelig og urovekkende. Det gjelder ikke minst medlemmer av Metodistkyrkan og Det svenska Baptistsamfundet. Som jeg har skrevet på bloggen tidligere opplever enkelte metodister at de forsvinner helt om det nye kirkesamfunnet blir en realitet, mens baptistene er urolig over det som skjer både med hensyn til dåpssynet og den lokale forsamlingens suverenitet.

Denne uken ble det også kjent at Det svenska Baptistsamfundet har bedt Evangeliska Frikyrkan om ikke å ta imot forsamlinger fra Baptistsamfunnet som ønsker å melde seg inn i denne sammenhengen. Misjonsstyret for Baptistsamfundet har bedt ledelsen i Evangeliska Frikyrkan om ikke å godta medlemssøknader fra forsamlinger som tilhører Det svenska Baptistsamfundet på to år. Dette har opprørt mange baptister i Sverige. Flere forsamlinger har allerede - før det ble kjent at misjonsstyret har henvendt seg til Evangeliska Frikyrkan - bestemt seg for å melde overgang til Evangeliska Frikyrkan, fordi dette kirkesamfunnet praktiserer troende dåp. Misjonsstyret i Svenska Baptistsamfundet skrev et brev til Evangeliska Frikyrkan i mars om dette, og innholdet av brevet ble kjent denne uken.

Brevet følger her:

"Svenska Baptistsamfundet (SB) har under några års tid varit inne i en process tillsammans med Svenska Missionskyrkan (SMK) och Metodistkyrkan i Sverige (MK), där målet har varit att bilda en ny gemensam kyrka, här kallad GF-kyrkan (Gemensam Framtid). Under 2010 gjordes en remissrunda, från vilken vi erhöll ca 500 svar, mestadels från församlingar, men även från andra samfund och enskilda personer. Vi är tacksamma för att även Evangeliska Frikyrkan (EFK) tog del av remissen och avgav ett svar på de frågor som ställdes. Eftersom ett samgående mellan tre samfund knappast kan vara slutmålet för det ekumeniska arbetet i Sverige är det av stor betydelse att vi fortsätter att utveckla relationerna till andra kyrkosamfund, särskilt dem som vi redan står nära genom gemensamma församlingar. Vad vi förstår är det över 50 församlingar och närmare 5.600 medlemmar som EFK har gemensamt med GF-samfunden. Det finns därför all anledning att bevara den goda gemenskap vi har med varandra.

GF-processen är för närvarande inne i ett känsligt läge. Vid konferenserna 2-5 juni kommer de tre samfunden samtidigt, men var för sig, fatta ett beslut om ja eller nej till en ny kyrka utifrån det förslag som nu håller på att formuleras. Om det blir ja från samtliga beräknas det nya samfundet bildas vid ett gemensamt möte den 4 juni. Det faktiska startdatumet är ännu inte beslutat men kommer av allt att döma att ske under första halvan av 2012. Underlag för beslutet är två texter: Teologisk grund och Stadgar för GF-kyrkan. Dessa texter är resultatet av den remissrunda som gjordes 2010 och har fått ett brett erkännande i våra församlingar. Vi bedömer det högst sannolikt att det blir ett ja till GF från SB och de andra GF-samfunden.

Alla församlingar är dock inte positiva till att SB ska upphöra och bilda en ny kyrka. En del av dem överväger därför att lämna SB, ofta för att istället gå in i EFK. För en del församlingar är det helt enkelt så att de redan tillhör både EFK och SB. Av dem har några haft en faktisk relation med enbart EFK. Vid bildandet av en ny kyrka har frågan därför aktualiserats om det inte är mest praktiskt och rimligt att enbart tillhöra ett samfund. Vi har full förståelse för sådana beslut. Men det finns andra församlingar som har en aktiv relation med båda samfunden och församlingar som enbart tillhör SB men överväger att gå över till EFK. I de fallen skulle vi önska att de väntade med sitt beslut tills frågan om GF är beslutad och den nya kyrkan (om det blir en sådan) har hunnit med att starta. I nuläget vet ingen fullt ut vad det är man säger nej till.

Vi är fullt medvetna om att dessa frågor är församlingarnas egna beslut. Vi kommer inte hindra någon att lämna SB och har redan konstaterat några utträden med anledning av GF. Samtidigt är vi angelägna om att inga förhastade beslut ska fattas. Vi tror på den nya kyrkan och dess möjligheter att skapa bättre förutsättningar för församlingsutveckling och församlingsplantering; att vara ett redskap för Guds Mission i världen. Därför är det förstås också vår bön och förhoppning att de församlingar som utgör SB är med och bidrar till – eller åtminstone prövar – denna vision. Vi uppmuntrar därför våra församlingar att vara kvar tills man vet vad man tar ställning till. Vi önskar också att EFK, i respekt för vår process, avvaktar med att ta emot församlingar som lämnar SB under perioden 2011-2012, utöver de fall där reell förankring till SB saknas.

Vi tror att denna hållning från EFK:s sida ger en viktig signal till våra församlingar om den samhörighet som vi har i vårt gemensamma uppdrag från Jesus Kristus och samtidigt borgar för en god fortsatt gemenskap och samverkan mellan våra samfund.

För Svenska Baptistsamfundets missionsstyrelse

Karin Wiborn Per Westblom
Missionsföreståndare Nationell Missionssekretetare."

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=263173

Frikirken avklarer sitt forhold til Kirkens jødiske røtter og dens apostolitet

Den evangelisk lutherske frikirke har utgitt et svært interessant hefte som omhandler kirkesamfunnets syn på Skriften og kirken. Jeg har lest igjennom dette heftet flere ganger, og finner det svært interessant.

I et av kapitlene i heftet beskrives skriftsynets betydning for kirkesynet. Jeg har i den sammenheng merket meg to ting:

1. Den evangelisk lutherske frikirke er opptatt av å understreke de jødiske røttene. De skriver: "Da kirken sto fram på pinsedag var det i en jødisk kontekst og under en jødisk fest... Det er viktig for kirken å holde fast på denne historien, ellers står kirken stadig i fare for å havne i en falsk åndelighet som ikke holder fast på Gud som historiens Gud."

2. Den evangelisk lutherske frikirke er også opptatt av kirkens apostolitet. Om dette skriver de blant annet:

"Apostlene sto fram som autoriserte vitner fra Jesus selv, om hans liv og virke, død og oppstandelse. De hadde vært øyenvitner til det hele og mottatt undervisning fra Jesus selv. Deres tolkning av Jesu liv, død og oppstandelse er derfor forpliktende for kirken også i dag. Vi finer apostlenes tolkning, ledet av Den Hellige Ånd, i evangeliene og den øvrige nytestamentlige litteratur. Et rett skriftsyn kommer derfor til rette med den apostoliske lære. Og det er kirkens oppgave til alle tider å arbeide med og studere den apostoliske arv også i møte med nye åndsstrømninger. Skal mennesker komme til tro, må kirken stå i vedvarende sammenheng med det apostoliske vitnesbyrd om Kristus og merke seg nøye hvordan det ble nedfelt i de syv første økumeniske konsilier (der lærespørsmål ble avgjort i den udelte kirkens tid). En rett apostolisk forståelse betyr at kirken forutsetter apostlenes sendelse ved stadig å kalle nye mennesker til tro og etterfølgelse."

Jeg merker meg med stor interesse og glede at Frikirken henviser til de syv første økumeniske kirkemøtene og Den udelte kirkens tro som sitt læregrunnlag. Det gir et spennende perspektiv.

Er menigheten blitt en hurtigmat leverandør?

Brady Boyd (bildet), pastor for en av de såkalte "mega-kirkene" i USA stiller seg selv et meget betimelig spørsmål for tiden:

"Har vi, amerikanske pastorer, gitt opp vårt kall som hyrder og uten å vite det blitt hurtigmat entreprenører som har bygget opp en religiøs business og ikke en menighet?"

Boyd er opptatt av at amerikanske pastorer er så fiksert på tall, på hvor mange som kommer til deres gudstjenester og hvor stor menigheten deres er.

"Menigheten er ikke et produkt som skal konsumeres på samme måte som et medlemsskap i et treningssenter, men en hellig samling av syndere som blir hellige på grunn av Guds nåde. Vi ønsker å bli det Eugene Peterson kaller 'et pastor-lag' ikke en gjeng skopussere."

Det er flott at pastor Brady Boyd setter dette på dagsorden. Det er svært nødvendig. Men like nødvendig som dette er å sette søkelyset på hva pastorene serverer fra talerstolen hver søndag! Er det virkelig Guds ord folket får, eller er det fordrag om hvordan de kan få bedre selvbilde og være lykkelige og ikke minst lykkes i livet? Hvor er forkynnelsen av korset blitt av?

Hva hjelper det om man stuver sammen en stor mengde mennesker i et lokale, hvis det de serveres der er noe annet enn evangeliet om Guds rike? Og gjøres det disipler?

Bloggen Monastisk er oppdatert

På bloggen Monastisk finner du en del av Den guddommelige liturgien som feires i Den ortodokse kirke på Kristi himmelfartsdag. Dagen kalles også Kristi tronbestigningsdag.

Bloggen finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Den bortgjemte dagen i kirkeåret

Pinsen er blitt kalt "kirkens glemte høytid", og det kan være noe i det. Men om pinsen er "glemt" er Kristi himmelfartsdag "bortgjemt". Få om noen feirer dagen. Jeg har kikket på møteannonser, men jeg ser kun noen ytterst få som feirer dagen. Det ser ut som om dagen sees på - også blant kristne - som kun en ekstra fridag i året.

Det er trist. Og av flere grunner.

For det vitner jo om med all tydelighet at man ikke har forstått hva som hendte denne dagen, og dermed forstår man heller ikke hvorfor den er så viktig.

I trosbekjennelsen heter det:

",,, fòr opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende." (Nikea 325/Konstantinopel 381)

Er ikke dette noe å feire? Ja, da vet jeg ikke hva som ellers skulle feires. Vår Frelser og Herre steg på denne dag opp fra jorden og satte seg ved Faderens høyre hånd. Han er nå blitt Allherskeren. Nå sitter Han på æresplassen i himlene og derfra er det Han går i forbønn for oss. På denne æresplassen sitter Han inntil den dag kommer da Han igjen skal sette sine føtter på Oljeberget.

Om Herrens himmelfart heter det i liturgien for denne dagen:

Du fòr opp i herlighet, Kristus, vår Gud, og disiplene gledet. Du med løftet om Den Hellige Ånd, og med velsignelsen styrket Du dem i troen på at Du er Guds Sønn og verdens Frelser.

Da Du hadde oppfylt alt som var beredt for oss, og hadde forènet det jordiske med det himmelske, fòr Du opp i herlighet, Kristus, vår Gud, uten å forlate oss, for Du forblir uavlatelig med oss, og dem som elsker Deg, lover du: Jeg er med dere og ingen kan skade dere.

Klapp i hendene, alle fol, syng for Gud med fryderop. - Vi høyloer Deg, livgivende Kristus, og vi ærer Din legemlige og guddommelige oppstigning til himmelen.
(Fra Ortodoks bønnebok, side 141)

Jeg skal feire dagen i Kristi himmelfartskapellet, et skogskapell som vi ønsker å ta i bruk til gudstjenester. Det står ennå ikke helt ferdig. Vi mangler blant annet den resterende summen med penger for å gjøre det helt i stand. Men, sammen med gode venner, skal vi i dag feire denne dagen og lovprise Ham som tilkommer all ære og pris. Det ser jeg frem til.

Mann stilte sin lille ettroms leilighet til disposjosjon for barnemøter - 32 barn med sine mødre dukket opp

I går leste jeg en gripende historie fra landsbyen Salistea i Romania (bildet). De siste seks månedene har mange mennesker kommet til tro på Jesus i denne landsbyen, og møtelokalet til den evangeliske forsamlingen på stedet begynner å bli i minste laget. Det foreligger planer om å utvide forsamlingslokalet. Det samme er tilfelle i landsbyen Gura Raului og Geoagiu.

Men det jeg skal fortelle om fant sted i landbyen Orlat. Her finnes det ingen evangelisk menighet. I desember i fjor besøkte Jonathan Keslo stedet sammen med en rumensk broder ved navn Andi Cippasiu. De besøkte sigøynerkvartalet og oppsøkte der en mann på 39 år med en kronisk hjertelidelse. Han heter Ghita. De fikk en god prat og fikk bedt sammen med ham. Under samtalen kom de til å nevne at de ønsket å starte opp med et barnearbeid i landsbyen. Ghita ble så begeistret for dette at han tilbød de to brødrene at de kunne få bruke hans bittelille leilighet til disse møtene.

Etter at samtalen var over tok Ghita de besøkende til sin mors hjem. Der var det flere på besøk, og Jonathan Keslo og Andi Cippasiu fikk en god anledning til å forkynne evangeliet for dem. De fikk også en invitasjon til å bli med på et møte senere på kvelden. Syv av dem benyttet seg av tilbudet.

Søndag kveld hadde Ghita invitert barn til å komme på barnemøte i hans et roms leilighet. 32 barn med sine mødre dukket opp!

Barnearbeidet i landsbyen Orlat er dermed i gang. Mange av disse barna har aldri før hørt om Jesus. La oss huske dette viktige arbeidet i bønn, og be om at Ghita må bli frelst.

Hva er apostlenes lære? Del 5

Til "apostlenes lære" hører håndspåleggelsen. Jesus instruerer jo sine apostler: "På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet." (Mark 16,18b)

Vi ser denne forbønnshandlingen utført f.eks i Apg 9 hvor disippelen Ananias legger hendene på Saulus, slik at han får synet tilbake (se v.12 og v.17-18)
Men håndspåleggelsen handler ikke bare om en forbønnshandling for syke. Håndspåleggelsen er i Det nye testamente et symbolsk handling for å formidle velsignelse, autoritet og helbredelse.

Den Hellige Ånd og nådegaver formidles ved håndspåleggelse:

I flere tilfeller i Apostlenes gjerninger ser vi at Den Hellige Ånd og de åndelige nådegavene formidles gjennom en forbønnshandling med håndspåleggelse:

"Men når apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse ..." (Apg 8,14-18)

Som allerede nevnt ber Ananias for Saulus og da legger han hendene på ham: "... for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd." (Apg 9,17)

I Apg 19 leser vi om det som skjer i Efesos. Først blir 12 tidligere disipler av døperen Johannes som blir døpt, så legger Paulus hendene på dem og da "kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord."

Innsettelse av eldste i menigheten og utsendelse av misjonærer skjer ved håndspåleggelse:

Vi ser dette skje i menigheten i Antiokia. Etter at Gud har talt til menigheten, og kalt Paulus og Barnabas til misjonens tjeneste, leser vi: "Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem." (Apg 13,3)

Innsettelse av eldste skjer gjennom håndspåleggelse og bønn: "Og de valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overga de dem til Herren, som de var kommet til tro på." (Apg 14,23)

Og det samme skjer ved innsettelsen av menighetens diakoner: "Disse menn stilte de fram for apostlene, som ba og la hendene på dem." (Apg 6,6)

Hvem kan utøve praksisen med håndspåleggelse?

Det er noen ting vi skal merke oss når det gjelder håndspåleggelsen. Det ene er at det er ikke likegyldig hvem som gjør det, og det andre er at man skal være varsom med å gjøre det.

1. Jakob skriver i sitt brev at er man syk skal man kalle til seg menighetens eldste. Det er de som skal salve den syke og be for ham/henne, jfr Jak 5,14.

2. Jeg merker meg at det er to apostler som sendes ut fra menigheten i Jerusalem til Samaria for å be for de som er blitt omvendt der, og det er de som legger hendene på dem for at de skal motta Den Hellige Ånd. Vi ser dette i tilfellet med Timoteus. Det er apostelen Paulus som legger hendene på ham: "Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse." (2.Tim 1,6)

3) Timoteus, som altså var innsatt til tjeneste av apostelen Paulus, mottar fra denne en advarsel: "Vær ikke for snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren!" (1.Tim 5,22)

Man skal ikke ukritisk legge hendene på noen, særlig ikke når det er snakk om tjenester de skal ha i menigheten. Kravene til eldste og diakoner er klart og tydelig beskrevet i Det nye testamente, og vi har ingen rett til å sette disse kravene til side.

Det å meddele Guds velsignelse er ikke noe vi skal ta lett på. Tjenesten med å legge hendene på noen hører altså med til en tjeneste man selv er innsatt i med håndspåleggelse av en eldste.

(fortsettes)

Evangelisk menighet i Napoli opplever vekst

En evangelisk menighet er i ferd med å bygges opp i Napoli i Italia (bildet). Forsamlingslokalet de har var overfylt av mennesker ved to anledninger den siste tiden hvor det ble forrettet dåp. Barna satt på gulvet og de voksne var så mange at de måtte stå under hele gudstjenesten.

Menigheten ber om forbønn for en 16 år gammel jente ved navn Brenda, som tydelig var grepet og kalt av Gud, da hun var vitne til at hennes niese Antonella ble døpt. Menigheten ber også om forbønn for en nabo som har klaget til politiet fordi hun sangen fra menighetslokalet forstyrrer henne. Hun sliter med psykiske problemer.

Menigheten kan også fortelle om bønnesvar. Emanuele, sønnen til Noemi, som kommer fra Peru, ble nylig en kristen. Han er en tidligere alkoholiker, og på grunn av at han også var svært aggressiv skapte han mange problemer for sin mor. Nå forsøker han å vitne overfor sine venner. Mange av dem narkomane og mafia-medlemmer. Emanuele har nettopp bedt om å bli døpt og få en grundigere opplæring i kristen tro. Det er også flere andre som er blitt omvendt den siste tiden som nå ønsker å bli døpt.

Her er årsaken til at det gikk så galt med Harold Camping

En tidligere tilhenger av den falske profeten Harold Camping (bildet) har i et eksklusivt intervju med The Christian Post, fortalt hvordan Camping forandret seg fra å være en konservativ bibelforkynner til å gi seg i kast med spekulativ og i alle høyeste grad hjemmesnekret endetidsteologi.

Trevor Hammack, som i dag er pastor for Victory Baptist Church i Ovalo, Texas, ble kjent med Campings bibelundervisning etter at han var ferdig med sin militærtjeneste. Den nå 42 årige baptistpastoren bodde da hos en familie i Nebraska og de lyttet til sendingene fra Campings radiostasjon. Undervisningen den gang var solid bibelundervising hvor Harold Camping tok lytterne med på en vandring gjennom Bibelen vers-for-vers.

Men gradvis begynte Harold Campings bibelundervisning å endre seg. Det skjedde da han en dag la ut Mark 4. Etter dette begynte Camping å utvikle et hermeneutic prinsipp som gikk ut på at siden Jesus talte i lignelser - og basert på Markus 4: bare i lignelser - så måtte det ligge en dobbelt betydning i alt det Jesus sa. I følge Camping måtte man derfor alltid se etter det åndelige prinsippet bak alt det man leser i Bibelen.

Og det var nå han rotet det til for seg, slik vi ofte ser med personer som kun holder seg for seg selv uten noen som man kan bryne meningene sine på, og uten noen kirkelig sammenheng ellers. Når man så i tillegg mener seg å alene sitte inne med sannheten, så går det så galt som i Harold Campings tilfelle.

Det er ingen garanti for om man begynner godt, at det ender godt. Derfor er det så viktig at vi hele tiden holder oss til Herren, og til den tro som en gang for alle er overgitt de hellige.

Troens vesen er hunger og tørst etter Gud

Mens det ble skumt utenfor tømmerveggene i den gamle tømmerbygningen jeg befant meg i forsøkte jeg å formulere noe jeg har tenkt på lenge:

Troen nås eller gis gjennom en indre erfaring, og troens vesen er hunger og tørst etter Gud.

Den setningen passer godt til noe jeg leste som Richard Foster (bildet), grunnleggeren av Renovare, har skrevet om bønn og den bedende erfaringen til de som hører til den klassiske åndelige tradisjonen:

"For den var ikke bønn noe man henga seg til noen minutter. Det var en måte å leve på. De så på bønn som en vei til å bli gjennomtrengt av Gud liv - å utvikle det Thomas av Kempis uttrykte slik: et nært vennskap med Jesus. Bønn var å oppleve en indre forvandling som fikk hele livet med dets begjær og lidelser til å forandres. Denne forvandling var forbundet med hva en del forfattere kaller 'en djup intensiv glede... Det er i dette lyset vi må lære oss til å se bønnen, snarere enn som noen bønneord man bruker nå og da for å manipulere Gud og få Ham til å ordne ting."

Etter å ha lest dette, ber jeg med disiplene:

Herre, lær oss å be!

Bloggen Monastisk oppdatert med artikkel om Justin Martyr og nattverden

Bloggen Monastisk er oppdatert med en artikkel om Justin Martyr og hans beskrivelse av den tidlige kirkens nattverdfeiring.

Du finner bloggen her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Abbas har avslørt seg selv: Palestina skal være "judenrein"

Det skal bli spennende å se om det i det hele tatt kommer noen form for reaksjoner fra stats- og utenriksministeren vår etter at Mahmoud Abbas avslørte sannheten om hva han virkelig står for denne helgen. Vi har jo visst det lenge, men nå sier han det også offentlig:

Den fremtidige palestinske staten skal være tømt for jøder og bosettere og fra ethvert israelsk nærvær både militært og sivilt! Med andre ord: Abbas vil skape et jøderent Palestina. Det minner sterkt om hva en annen mann snakket om. Han brukte det tyske ordet "judenrein".

Det var overfor Den arabiske ligas overvåkingsorgan som hadde sitt møte i Qatar i helgen at Abbas sa han han har ment hele tiden, men som norske naive politikere ikke har fått med seg. Skal vi igjen høre frasen om at dette bare er retorikk og at Abbas må si det slikt overfor araberverdenen, men at han egentlig vil ha fred med Israel, eller vil det under skje at Stoltenberg og Støre endelig innser hva Abbas egentlig er ute etter?

Etter denne talen til Abbas er det i hvert fall ingen som helst tvil om hva palestinernes president egentlig ønsker: Et Palestina (les Israel) rensket for alle jøder. Vil verden nok en gang tillate et folkemord på jødene?

Kristen i Algerie dømt til fem års fengsel for å ha fortalt naboen om Jesus

Siagh Krimo fra Algerie er dømt til fem års fengsel for å ha fortalt naboen sin om Jesus. Krimo fikk dommen sin sist uke i Djamel distriktet i Oran i Algerie.

Det var naboen som klaget til myndighetene over Siagh Krimo, og myndighetene var raskt ute for å anklage ham for proselytering.

De siste ukene har kristne i Algerie vært utsatt for et sterkt press, og myndighetene har bestemt seg for å stenge alle landets protestantiske kirker. Trakasseringen av kristne har også tiltatt i styrke. Det har nok sammenheng med den sterke vekkelsen som pågår flere steder i landet, hvor over 100.000 mennesker er kommet til tro de siste årene.

Krimo, som er gift og har barn, har nå 10 dager på seg til å forsøke å få omgjort dommen. La oss huske ham, hans familie og alle de kristne i Algerie i disse dagene hvor det ser ut til at en ny bølge av forfølgelse er på vei.

Bildet viser en kirke i Algerie.

Meditasjoner over Salme 23, del 2

Jeg merker meg at David ikke ber om at Herren skal være hans hyrde. Enkelt slår David fast at Herren er hans hyrde. Tanken er nesten overveldende: GUD er en hyrde. Ser du kontrasten melllom Den Allmektige og Hyrden? Den ene stor, overveldende stor, og den andre liten og ydmyk og svært så menneskelig. Dette bildet har fulgt meg en tid nå.

Det er jo så mange av Guds karaktertrekk som beskrives i Den Hellige Skrift: Han er allstedsnærværende, Han er mektig, Han er allvitende - og så dette: en hyrde.

Men når Gud er hyrden, ja da kan en også være trygg. Jeg tenker på noe av det apostelen Paulus skriver om i Romerbrevet: "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom 8,38-39) Denne trygghet ser vi også David beskrive senere i Salmen, når han skriver om dødsskyggens dal.

Det andre jeg merker meg er at David beskriver forholdet til Gud personlig. Han er Davids hyrde. Selv har kong David gjetet sauer så han vet meget godt hva det innebærer å være en hyrde. Nå beskriver han Gud som hans egen personlige hyrde. Slik skal også vi få gjøre. Gud selv ønsker denne nære, personlige relasjonen, til oss. Til meg. Til deg. Gud er rik nok for alle som påkaller Ham. Han har plass til oss alle, og evner også å våke over alle og alle er like mye gjenstand for Hans oppmerksomhet og kjærlighet.

Disse dagene har det gjort godt å tenke på dette: Herren er min hyrde. I grunnen er det nok. Da trenger man ikke mer. Guds ord sier det slik: "For i ham er det vi lever og rører oss og er til." (Apg 17,28)

(fortsettes)

Jeg klarer meg ikke uten nattverden

De siste dagene har jeg brukt en del av min tid til å lytte til et par bibeltimer av Stephen Kaung (bildet). Han var en av Watchman Nee's sentrale medarbeidere, og er nå en mann som er over 90 år gammel. Jeg forundres over utstrålingen fra denne vennlige mannen, hans gode smil, hans varme stemme, gløden og begeistringen for Jesus som tydelig preger ham. Stephen Kaung er Kristuslik.

De to bibeltimene jeg har lyttet til ble holdt på en konferanse i Taipei på Taiwan i april i år, og tittelen som Kaung har satt på denne bibelundervisningen er i grunnen karakteristisk i seg selv: "Gjennom Ham" og "Til Ham." Dette er typisk Stephen Kaung: en sterk fokusering på Jesus selv.

Men nå var det ikke det jeg ville skrive om i denne anledning. Det er noe som Stephen Kaung sier ved innledningen til en av bibeltimene. Han er tydelig berørt når han snakker om hvor vanskelig han synes det er å tale etter at de har feiret nattverden sammen. Da er det som om det ikke er mer å si. Alt sies i grunnen når brødet brytes.

For meg ble dette en bekreftelse på noe av det jeg selv har opplevd dette året, mer enn de foregående årene jeg har tatt del i Brødsbrytelsen. Jeg har kjent et forunderlig Gudsnærvær hver gang jeg har feiret nattverden. Kristus har kommet så nær. Det har vært øyeblikk da jeg har kjent meg mettet, tilfredsstilt og hvor gleden har gjennomstrømmet meg. Rammen rundt det hele har ofte vært enkel, men innholdet så mektig. Og hver eneste gang har jeg kjent på dette: dette klarer jeg meg ikke uten.

Derfor ble så sterkt å se denne Herrens tjener være så grepet av det samme.

Sist jeg tok del i dette styrkende måltidet var vi bare to: en god venn og pastorkollega og meg, samlet rundt nattverdbordet, hvor vi gav hverandre brød og vin. Forent i Kristus, som brødre.

Men vi var ikke bare to: vi var tre. Og Kristi nærvær fylte stedet der vi sto. For noen uker siden sto jeg på samme plassen. Da var vi mange. Jeg var sliten, kroppen slet med sykdommen jeg bærer på. Men da jeg ble gitt brødet kjente jeg en sitrende lykke og jeg lot tårene falle der rundt nattverdbordet i Toten Frikirke.

Peter Halldorf med ny bok om kirkeåret

Pinsepastoren og prior for den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby har skrevet ny bok: "Heligt år". Den utkom på det svenske forlaget Libris i dag. Luther forlag utgir den på norsk i forbindelse med starten på det nye kirkeåret.

Fra introduksjonen til den svenske utgaven henter jeg følgende:

"Allt fler upptäcker hur kyrkoåret kan skänka rytm och riktning åt det kristna livet och kyrkans gudstjänst. Firandet av de stora högtiderna Julen, Påsken, Pingsten är långt mer än ett sätt att högtidlighålla minnen från det förflutna. I tillbedjan och gudstjänst sammanflätas våra liv med Kristi liv i hela dess rikedom. Tiden laddas med helighet. Varje kyrkoår blir en skola i Kristi efterföljd. I Heligt år ger Peter Halldorf bakgrunden till det kristna årets framväxt och vägledning till hur kyrkoåret kan fördjupa liv och gudstjänst. Vi tas med på en vandring genom det heliga årets olika tider. Fasta och fest, vardag och söndag, apostladagar och martyrdagar blir en väg som låter oss inträda i Guds rike. När firandet av de händelser i evangelierna, som varje liturgisk fest representerar, förnyar vår kärlek till Kristus har kyrkoåret uppnått sitt syfte, skriver författaren. I en tid när många församlingar söker vägar till en meningsfull gudstjänst kan återupptäckten av det heliga året motverka de trender som riskerar att göra gudstjänsten till en spegel av den omgivande populärkulturen. Peter Halldorf delar i denna bok också med sig av den vision av den kristna gudstjänsten som under senare år berikat hans eget liv och den gudstjänstfirande församlingen i Bjärka-Säby."

Meditasjoner over Salme 23, del 1

Salme 23 hører med til de mest, kanskje den mest, kjære salmene som finnes i samlingen av 150 salmer gjengitt i Bibelen. Mange kan den utenat. I en serie med det jeg vil kalle "meditasjoner" skal vi se litt nærmere på denne salmens mektige innhold. Den har betydd så mye for meg i ulike faser av livet, og i den senere tiden har jeg hentet den frem igjen. Jeg håper det jeg skriver her vil være til velsignelse og hjelp for noen.

I det første verset slår David an tonen med det samme. Han skriver ikke om en hvilken som helst hyrde, men om Herren selv. "Adonai Roi", skriver han, "Herren er min hyrde" og med klar henvisning til 1.Mos 49,24 hvor Gud beskrives slik: "Jakobs Veldige, av ham som er hyrden, Israels klippe." Om Gud selv er Israels hyrde så er de som følger Ham "den hjord han før". (Salme 100,3)

Fader Lev Gillet, som var en åndelig veileder for så mange på steder som Sveits, Libanon, Hellas og i hans hjemland Frankrike og England fra slutten av 2. verdenskrig og frem til sin død i 1980, holdt flere retreater med Salme 23 som utgangspunkt. Han sier:

"Salmen begynner med dette: Herren er min hyrde. Disse ordene etablerer en relasjon... På den ene siden handler dette om Guds hånd, på den andre siden handler det om en hyrde. Og det er jo en enorm kontrast mellom Herren vår Gud og en hyrde."

Jeg er enig med fader Gillet at kontrastene her er store. På den ene siden har vi Guds storhet, som representerer Hans allmakt, styrke. På den andre siden har vi oss selv og vår egen ubetydelighet og litenhet i forhold til Gud. Og så sammenlignes altså universets skaper og opprettholder med en hyrde!

En hyrde som skal ta seg av en saueflokk, som skal lede dem, gi dem føde, gi dem ly for stormen, beskytte dem mot farer. Hele hans liv er gitt til dette. Det inngir meg trygghet.

(fortsettes)

Hva er apostlenes lære? Del 4

I listen over de fundamentale tingene som utgjør apostlenes lære, nevner Hebreerbrevets forfatter: dåp.

Og han omtaler dåp i flertall. Dette fordi det på Jesu tid fantes ulike former for dåp: De jødiske renselsesbadene og Johannes-dåpen. Derfor var det nødvendig å tydeliggjøre hva den kristne dåpen gikk ut på.

Dette knyttes sammen med misjonsbefalingen Jesus gir sine disipler mot slutten av sin jordiske virksomhet:

"Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens, og Sønnens og Den hellige ånds navn." (Matt 28,19. Rev 2005)

Dette har den kristne kirke praktisert siden dens grunnleggelse. Det ser vi mange eksempler på i Apostlenes gjerninger.

Vi leser i Det nye testamente om Johannes Døperen, men den dåp han forrettet skiller seg fra den kristne dåp på to vesentlige punkter:

1. Den kristne dåp utføres i Den treenige Guds navn.
2. Den som døpes med den kristne dåp går inn i en større åndelig erfaring enn den som var mulig for den som kun kjente til den undervisningen som døperen Johannes gav. Den sanne kristne har ikke bare omvendt seg og bekjent sine synder, men gjennom tro på Kristi forsoningsdød og oppstandelse har han eller henne også blitt rettferdiggjort, det vil si: vedkommende har mottatt Kristi egen rettferdighet gjennom tro. Den kristne dåpen er altså et ytre tegn, en lydighetshandling som oppfyller den indre rettferdigheten, som man alt har fått gjennom Kristus. Den kristne dåpens sanne natur kan sammenfattes i det Jesus sier i Matt 3,15: "La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet."

Den kristne dåp er en dåp til Kristi død, og dermed et brudd med vårt gamle liv og alt hva det innebærer:

"Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv." (Rom 6,1-4)

Dette er apostolisk dåpslære og dermed en del av det som omtales som "apostlenes lære". Skal vi dermed være tro mot den overleverte troen så hører dåpen med. Det er da også flertallet av alle verdens kristne enige om, selv om vi er uenige om hvem som kan døpes når. Den problematikken drøfter jeg ikke her da jeg har belyst den i en rekke andre artikler.

I neste artikkel skal vi se nærmere på betydningen av håndspåleggelsen.

(fortsettes)

En presentasjon av verdens 10 eldste kirker

Kristeligt Dagblad presenterer på sin nettside en serie med bilder hvor de presenterer 10 av de eldste kirkene i verden. For alle de av mine lesere som er interessert i kirkehistorie er dette vel verd å se.

Bildet her er fra Dura Europos i Syria og viser utgravinger av en huskirke som kan dateres tilbake til 235 etter Kristus.

De øvrige kirkene som presenteres er:

Megiddo-kirken i den israelske byen Tel Megiddo, Hl. Antonios klosteret i Egypt, Saint-Pierre-aux-Nonnain i Frankrike, Hl Maria av Zion i Etiopia, Trier-katedralen i Tyskland, Hl Simeon kirken i Syria, Hagia-Sofia i Tyrkia, Hl Katharia klosteret i Egypt og Fødselskirken i Betlehem.

Du finner bildene og omtalen her:

http://www.kristendom.dk/artikel/418801:Billeder--Billedserie--De-10-aeldste-kirker-i-verden?image=0#image

Herre, fri meg

I går - på 100 års dagen for Anne Skau Berntsens fødsel - leste jeg et dikt som betydde så mye for henne, og som ble en bønn hun stadig vendte tilbake til. Det er en bønn mange av oss til ha utbytte av å be!

"Herre fri meg ...
fra ønsket om at jeg må bli spart for hver storm på livets sti, fra frykt når jeg med planer står, fra fall når veien oppad går. Fra eget selvstrev fri du meg, som stridsmann vil jeg følge deg.

fra kjærlighet til verden her, fra overfladisk lærdoms vær. Det ingen styrke skjenker meg for det var langt fra korsets vei. Og alt som svekker Golgata må du Guds Lam befri meg fra!

Gi meg en kjærlighet som ser, og fasthet som kan tåle mer. Gi håp som aldri knust kan bli, gi glød som bare du kan gi. Ja, stå som lys for deg jeg vil: Så tenn meg du, Guds egen ild.

I dag 100 år siden Annie Skau Berntsen ble født

På gudstjenesten i Toten frikirke i formiddag minnet pastor Ivar Johnsen oss om at det i dag er nøyaktig 100 år siden Annie Skau Berntsen ble født.

Vi er mange som har mye å takke søster Annie for. Min generasjon husker TV programmet "Dette er ditt liv", hvor Annie Skau Berntsen ble landskjent i løpet av sendingen. En av gjestene i programmet var vekkelseskjempen Frank Mangs. På en enkel, men svært gripende måte, vitnet søster Annie om sin kjære Frelser og fortalte om de mange under hun hadde opplevd i sitt liv og tjeneste både i Kina og Hong Kong. På den tiden da TV programmet som Harald Tusberg ledet, ble sendt, arbeidet jeg som journalist i avisen Samhold her på Gjøvik. En av naboene mine var en bror av søster Annie og avisen bestemte at vi skulle lage et intervju med ham om sin berømte søster. Annie Skau Berntsen var flere ganger på besøk hos broren, og i den anledning møtte vi henne. Hun hadde et spesielt hjerte til en funksjonshemmet gutt som også er en av mine gode venner. Det sier noe om hennes store hjerte, både for Jesus og for de minste i samfunnet.

En annen som hadde mye å takke Annie Skau Berntsen for var Ngai Sau Chun To. I et intervju med Ingunn Rui i Misjonsbladet forteller hun:

"Var det ikke for søster Annie Skau Berntsen, hadde jeg aldri blitt en kristen."

Jeg siterer fra Misjonsbladet fra 12. august 2009:

" Hun tilhører den første generasjon kristne i Misjonsforbundet i Hong Kong. Sammen med ektemannen Wing Hang, datteren Tiffany, pastor Chan Lin Wu og sekretær Katherine Yeung besøkte hun Norge i juli. Vennebesøk på Sunnmøre, en snartur med tog til Flåm og fjortur til Gudvangen var blant innslagene på programmet. Omvisning i Oslo, inkludert Misjonsforbundets kontor, Oslo Misjonskirke, Vigelandsparken, Holmenkollen og Bogstad gård inngikk også. Viktig for kineserne var det dessuten å komme til Horten og søster Annie Skau Berntsens grav, selv om flertallet hadde vært der før.

- Jeg var blant elevene på Holm Glad Memorial College som Annie startet ungdomsarbeid for. Jeg var ti år og glemmer det aldri, forsikrer Ngai Sau Chun To, som kom til tro gjennom dette. Hun har senere vært en av søylene i Misjonsforbundet i hjembyen. Hun var første innskrevne medlem i den eldste menigheten, Kin Lok, og har tjent Gud og Misjonsforbundet trofast som barnehagerektor i over 30 år. Chan Lin Wu har vært bibelkvinne/pastor like lenge.

De to Hong Kong-kvinnene ledet minnestunden ved Annies grav. Her ble det bedt med intensitet og glede over minnene og arven etter den norske sykepleieren som fikk bety så mye for mange - gjennom sykehuset Håpets Havn, skoler, barnehager og menigheter. De fem tilreisende sang også kinesiske salmer ved graven, blant dem Annies yndlingssang. – Vi sang den også da Annie lå syk i Hong Kong, minnes de.

Guds fred
Også den yngre generasjon husker Annie Skau Berntsen med glede. – Jeg ble kjent med henne da jeg var småjente. Hun satt i rullestol og sa alltid ”ping an” – Guds fred – når vi møttes. Jeg er stolt av at jeg kjente henne, sier Tiffany (25).

På den legendariske Hong Kong-misjonærens grav er det preget et kors og et kornaks. - Annie var hvetekornet som falt i jorden slik at vi fikk være en del av første grøden i Hong Kong, konkluderer rektor To og pastor Wu med takknemlighet."

Presentasjon av seminar- og retreattilbudet 2011/2012

På bloggen Monastisk finner du nå en presentasjon av vårt seminar- og retreatilbud for høsten 2011 og våren 2012. Vi tilbyr disse seminarene:

1. De åndelige årstider - hvordan leve med sin egen åndelige rytme.

2. Hvordan arbeide med utgangspunkt i hvile.

3. Hvordan bli en medvandrer

4. Jesusbønnen

Menigheter som ønsker et besøk vennligst ta kontakt via: bolahans@online.no

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Krystallkatedralen konkurs - herlighetsteologien bankerott

Du husker sikkert Krystallkatedralen, TV-programmet "The Hour of Power" og Robert H. Schuller - selve flaggskipet og drivkraften i herlighetsteologien. Det var den gang og ikke nå. Historien rundt The Crystal Cathedral er historien om herlighetsteologiens falitt.

For store økonomiske problemer har ført til at menigheten som forkynte at Gud vil du skal være rik, og ha suksess på alle livets områder, er konkurs. For å komme seg ut av sin økonmiske hengemyr selger de glass-katedralen for 46 millioner USD.

Greenlaw Partners of Newport Beach kjøper eiendommen i Garden Grove i California for å bygge leiligheter. Menigheten får lease kirkebygget for den nette sum av 212.000 USD i måneden og garanterer denne leiesummen i 15 år fremover. Menigheten vil også kunne få muligheten til å kjøpe kirkebygget tilbake 30 millioner USD om de klarer å få det til innen de kommende fire årene. Det finnes 550 kreditorer som har penger å hente i boet.

I kjøpsavtalen ligger det en klausul: Chief Executive Sheila Schuller Coleman, datter av grunnleggern Robert H. Schuller, skal ha litt penger å klare seg med. Hun får i følge avtalen 70.000 USD i lønn i året.

Jeg tenker på alle de som gav penger til dette prestisjeprosjektet, og på alle de som trodde på budskapet om at tegnet på at man er velsignet er at man er rik.

Noen tanker om det å gå veien og finne sin egen rytme

Å finne sin egen rytme er et godt råd. Det gjelder også det åndelige livet. Nå har jeg opplevd selv hvor viktig det er å ha en mentor, vi trenger alle støtte, oppmuntring - men det er ingen som kan gå veien for oss.

Og det oppstår mange farer om vi forsøker å leve ut andres åndelige liv. Da opplever vi raskt at krampa tar oss. Livet blir uvirkelig.

Derfor er det viktig at vi finner vår egen rytme, og det ganske enkelt fordi vi er skapt som originaler, ikke som kopier. Sunne menigheter gir oss muligheten til å bevare originaliteten, og gir oss vekstvilkår. Usunne menigheter gir ikke mulighet til å modnes. Usunne menigheter får oss til å benekte livet, slik at vi ikke berører vårt virkelige jeg.

Jeg tenker derfor ofte på det Jesus sier om seg selv: "Jeg er Veien..." (Joh 14,6) Troen på Ham handler om å følge etter Ham. Det kan bety ulike ting for ulike mennesker. I en sann etterfølgelse lærer vi ved å gå veien og ved å handle. Egentlig er jo dette innlysende, når vi får tenkt oss om: Mange ting læres ved å bli utført. Vi lærer oss for eksempel å be ved å be!

Den er en illusjon å tro at et menneske kan ledes ut av ørkenen ved et annet menneske som ikke har vært der.

Derfor trenger vi også å vandre i vår egen ørken og lære av erfaringen vi gjør oss der, og vi trenger å samtale med andre mennesker som har vært der og som kan si oss noe om deres erfaringer - uten at vi skal kopiere dem.

Jeg er redd en åndelighet som ikke omfatter hele livet - og en åndelighet som bare ser og er opptatt av en side.

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen Monastisk er oppdatert med et innslag om forventningen om Jesu gjenkomst.

Du finner bloggen her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Hva er apostlenes lære? Del 3

Før vi går videre i denne serien, la meg understreke dette: apostlene hadde ingen egen lære atskilt fra Kristus. Den læren som omtales som "apostlenes lære" er det de lærte videre av det de selv hadde fått undervisning om av Kristus selv. Alt det de videreformidlet er i pakt med denne undervisningen.

I Hebr 6 finner vi også en oversikt over hva som ligger i begrevet "apostlenes lære":

"La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom." (Hebr 6,1-2)

La oss se litt nærmere på dette, og la oss begynne med det første Hebreerbrevets forfatter nevner: omvendelse. Dette er helt sentralt.

Vi leser om hvordan Jesus begynner sin virksomhet i Kapernaum: "Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær." (Matt 4,17) Når Peter holder sin pinsepreken og folk kommer i syndenød og spør hva de skal gjøre med det de har hørt, svarer han: "Omvend dere ..." (Apg 2,37) Og vi ser dette igjen og igjen i ulike eksempler fra Apostlenes gjerninger.

Hva er så omvendelse?

Ordet kommer av det greske ordet "metanoeò" som bokstavelig betyr "å endre sinn", spesielt med tanke på tidligere oppførsel. Å omvende seg betyr å tenke Guds tanker fra Guds perspektiv, alltid være enig med Hans analyse og akseptere Hans dom. Det er å si "ja" til "Guds ja", og "nei" til "Guds nei". Det er å lære seg til å si "Amen" til Guds ord, det vil si at man holder Guds ord for å være det som er det eneste sanne og ufeilbarlige. Det er å ha en klar forståelse av hva som er synd sett i lys av Guds rettferdighet.

Å tenke annerledes om ting må etterfølges av å tale annerledes om dem. Det handler igjen om at vi må lære oss til å bekjenne i tråd med Guds ord, og la Guds ord forvandle vårt sinn.

Og sist, men ikke minst, med sann omvendelse følger gode gjerninger.

"Bær da frukt som er omvendelsen verdig!" (Luk 3,8)

(fortsettes)

Praktisk tilrettelagt disippeltrening for indiske ungdommer

For noen få dager siden kom 190 ungdommer fra det sørlige India sammen for en tre dagers disippeltreningsleir. Misjonæren Daniel J (bildet), som er utsending fra den asiatiske misjonsorganisasjonen Gospel for Asia, underviste deltagerne med utgangspunkt i 1.Tim 4,12:

"La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!"

Han oppmuntret deltagerne til å være et forbilde på alle områder av deres liv ved å anvende dette verset praktisk på de hverdagssituasjonene de opplever.

"Det er vanlig at foreldre, naboer og venner sier når en ungdom kommer ut for problemer: Å, det er ok, han er jo fremdeles så ung! Men det er ikke ok," sa Daniel J og henviste nettopp til verset fra 1.Timoteusbrev. Han utfordret deltagerne til å være eksempler ikke bare i ord, men også i handling. Etter undervisningen ble deltagerne delt inn i grupper slik at de kunne snakke om hvordan de kunne tillempe undervisningen til deres egne liv.

Undervisningen var svært prakisk og konkret anlagt. Blant annet ble det snakket om hvordan unge mennesker kan holde seg rene. Her ble det tatt opp forholdet til hvordan man klær seg, hvordan man forholder seg til det annet kjønn før man er gift, og hva slags forhold man bør ha til røyking, alkohol og narkotiske stoffer.

En av dagene ble også brukt til gatevangelisering. For flere av ungdommene var dette første gangen de var med på noe slikt. I alt ble 4000 hefter og traktater delt ut.

Kroatiske baptister satser på menighetsplanting

Generalsekretær Zeljko Mraz (bildet) for Den kroatiske baptistunionen har gode nyheter å fortelle: De 50 menighetene som utgjør unionen, med sine 1900 medlemmer, satser på menighetsplanting.

En av disse menighetsplantingene er lokalisert til Novi Marof, som ligger omkring 100 kilometer fra landets hovedstad, Zagreb. Omlag 20 mennesker møtes for bibelstudier og gudstjenester. Møtene finner sted i en leid bygning og arbeidet ledes av en mann ved navn Jonatan. Denne gruppen har møtt hverandre i omlag et år. Ved siden av bibelstudiene og gudstjenestene driver denne menigheten også et sjelesorgsarbeid. Dette fordi en av målgruppene er unge mennesker som er i en vanskelig livssituasjon, enten det er snakk om at de sliter med alkohol- eller stoffprolemer eller er arbeidsledige. Jonatan er gift med Daniela og de har to små barn sammen. Denne menighetsplantingen støttes av modermenigheten som ligger i Varazdin, hvor Jonatans far, Nikola Vukov, er pastor. Modermenigheten i Varazdin ligger 15 kilometer fra Novi Marof.

Baptistforsamlingen i Varazdin ble plantet for 15 år siden og har vært i jevn vekst siden da. Flere av medlemmene er velutdannet med universitetsgrader, og de er veldig misjonsbevisste. Det foreligger planer om enda en menighetsplanting. Menigheten har ca 50 medlemmer.

I byen Novi Marof bor det 15.000 innbyggere, og den nye menigheten er den eneste evangeliske menigheten i denne byen. I hele dette området som har 200.000 innbyggere finnes det kun tre evangeliske menigheter.

De tidligeste baptistiske røttene i Kroatia skriver seg tilbake til 1872-1873, og begynte med husmøter. De første baptistmenighetene så dagens lys i Zagreb og Daruvar på slutten av 1890-årene.

Hva er apostlenes lære? Del 2

Som vi så i forrige artikkel er forkynnelsen av Jesu soningsdød og Hans oppstandelse det helt sentrale i apostlenes lære. Vi ser dette veldig tydelig i Peters pinsepreken:

"Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt i blant dere, som dere selv vet. Han ble forrådt etter Guds fastsatte forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. Det var umulig for døden å holde ham fast." (Apg 2,22-24)

Vi ser eksempler på det samme en rekke steder i Apostlenes gjerninger, så vi kan slå fast at forkynnelsen om Jesu død og oppstandelse er en integrert del av det som benevnes som Apostlenes lære.

I forrige artikkel nevnte jeg 1.Kor 15,1-4 som eksempel på det som omtales som "den overleverte tro." Et annet eksempel er 1.Tim 3,16:

"Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød."

Inkarnasjonen - dette at Gud i Kristus ble menneske er en del av den apostoliske lære. Når noen i vår tid påstår at Jesus ikke er Gud, så kan vi avvise dette med å henvise til at en slik påstand strider om apostlenes lære. Apostelen Johannes skriver jo også svært så tydelig i sitt evangelium:

"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud... Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh 1,1 og v.14)

Så langt kan vi altså konkludere:

Apostolisk lære er forkynnelsen av:

1) Jesu soningdød

2) Jesu oppstandelse

3) Inkarnasjonen - Gud åpenbart i kjød, det vil si Jesus.

(fortsettes)

Nye tekniske problemer fra bloggleverandøren

Bloggleverandøren min har på nytt tekniske problemer. Jeg har nå lånt en annen maskin og håper dette kan bidra til at jeg kan få lagt ut nye bloggartikler. Om så ikke skulle skje så vet dere hvorfor. Det eneste jeg kan si er at dere må følge med. Beklager dette, men det er ingenting jeg kan få gjort med det. Det er ikke engang mulig å sende en epost til leverandøren.

Dramatisk forverring av situasjonen for kristne i vekkelsens Algerie

Fra våre kontakter har vi nettopp mottatt svært alarmerende opplysninger om situasjonen for de kristne i Algerie. Som vi har fortalt om tidligere pågår det store vekkelser i landet. Man regner med at det finnes minst 100.000 kristne i dette muslimske landet. Nå har lederen for kirkesammenslutningen for protestantiske kristne i Algerie, Mustapha Krim, mottatt en skriftlig henvendelse fra politimesteren i området han bor om at alle menighetsbygg i landet som ikke er regulert for religiøs bruk skal stenges! Beslutningen er fattet den 5. mai. I beslutningen står det at alle kirkebyggene skal stenges en gang for alle, både de byggene som nå er i bruk og de byggene som er under oppføring. Om orderen ikke blir etterfulgt vil det få store følger for de det gjelder. De vil kunne straffeforfølges i følge landets lover.

Kristne i Algerie har sendt ut følgende anmodning om forbønn:

1) Be om at Herren gir menighetenes ledere visdom til hvordan de skal møte denne nye bølgen med forfølgelse. Mesteparten av alle kirkene våre blir berørt av det som nå skjer.

2) At Herren må fri oss fra fryktens ånd og gi oss sin Ånd av kraft, kjærlighet og selvkontroll, slik at vi kan stå faste i møte med truslene fra myndighetene. (2.Tim 1,7)

3) At menighetene må få tillatelse til å møtes fritt for å holde gudstjeneste.

4) At Herren Jesus må manifestere sin kraft til frelse og herlig seier mot den onde i den situasjonen vi nå befinner oss i.

Hva er "apostlenes lære"? Del 1

Om de første kristne leser vi at de «holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.» (Apg 2,42) I dette verset uttrykkes den kristne tros innhold, men hva ligger det i begrepet «apostlenes lære» eller undervisning, som det også kan oversettes med? Evangelisten Lukas som er forfatteren av Apostlenes vgjerninger forutsetter jo nærmest at hans lesere forstår begrepet, og for de som levde på denne tiden var det jo lettere å forstå hva begrepet innebar siden apostlene selv i aller høyeste grad var aktivt tilstede.

Vi må derfor lese de apostoliske skriftene i sin sammenheng for å vinne ut hva som apostlene faktisk forkynte. Det denne undervisningen går ut på er jo det som også kan benevnes som «den overleverte troen». Judas, Jesu bror, skriver om denne troen:

«Dere kjære! Samtidig med at jeg var meget opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride alvorlig for den tro som èn gang for alle ble overgitt de hellige.» (Jud v.3)

Apostelen Paulus forteller i 1.Korinterbrev om det som han har fått overlevert fra andre, dvs de som stod i aposteltjenesten før han kom inn i den:

«Dessuten, søsken, kunngjør jeg for dere det evangelium som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i. Ved dette blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det ord som jeg forkynte for dere – hvis dere da ikke forgjeves har kommet til tro. For først av alt overga jeg til dere det som jeg også tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravd, og at Han stod opp igjen på den tredje dagen etter Skriftene ...» (1.Kor 15,1-4)

Dette er altså apostlenes lære:

Kristus døde for våre synder, Han ble begravd, og Han stod opp igjen fra de døde.

Legg merke til hva Guds ord sier: Den som holder fast på denne undervisningen blir frelst. Og: denne undervisningen er i samsvar med Skriftene, det vil si Det gamle testamente.

Nå ser vi også av andre skriftesteder at Jesu soningsdød og Hans oppstandelse er helt sentrale sannheter i den undervisning som apostlene gav.

Det er i denne sammenheng interessant å se nærmere på Apg 17. Når apostelen Paulus kommer til Tessaloniki går han inn i synagogen. Tre sabbater etter hverandre taler han med jødene der, «idet han forklare og beviste at Kristus måtte lide og stå opp igjen fra de døde, og han sa: Denne Jesus som jeg forkynte for dere, Han er Kristus.» (v.3)

Her har du eksempler på ha den apostoliske forkynnelsen handlet om: Kristi soningsdød og oppstandelse. Vi ser dette enda tydeligere litt senere i det samme kapitlet. I Athen anklages Paulus for å forkynne fremmede guder. Hvordan kunne det skje? Jo, hør!

«Han forkynte nemlig Jesus og oppstandelsen for dem.» (.18)

Dette kommer ikke så tydelig frem i den norske teksten. På gresk står det at Paulus forkynte Jesus og «anàstasis». Så sammenvevd var denne forkynnelsen at de som hørte på trodde at Paulus talte om to guder. Den ene het «Jesus», den andre «Anàstasis». Men Anàstasis er ikke noe navn på en gud, men er ordet for «oppstandelse». Apostolisk tro og lære er denne: Jesus døde for våre synder, men Han stod også opp igjen fra graven, og lever!

(fortsettes)

Diskriminering av kristne i Vesten er allerede i gang

Ronald Boyd Macmillan (bildet) fra Open Doors International sier det mange nå ser: Diskriminering av kristne i Vesten er allerede i gang. Eksemplene er mange:

* Den franske anti-sektloven av mai 2001 er så uklart formulert at den tillater staten å kalle enhver som evangeliserer, for sektmedlemmer.

* Sykepleiere blir oppsagt i Storbritannia og Nederland fordi de nekter å være med på abortinngrep.

* I en engelsk by mottok en stor anglikansk menighet halvstatlig støtte til opppussing av menighetssalen. For å motta pengene måtte presten skrive under på at de ikke skulle evangelisere i egne lokaler!

Ronald Boyd Macmillian taler om det han kaller for intolerant pluralisme og begrunner dette med et utsagn fra Dalai Lama, som har sagt:

"Alle burde holde seg til den religionen de er født inn i - det er den eneste måten vi kan sikre sosial harmoni."

- Foreløpig er ikke dette et krav nedfelt i lover og regler, men det reflekterer en herskende kulturell tro på at religiøse verdier egentlig er uviktige, sier Macmillan og legger til: - Dersom vi ønsker og jobber for at muslimer skal lære Kristus å kjenne og bli omvendt til kristen tro, vil mange kalle oss arrogante og fordomsfulle - og konfliktskapere. Her står kampen for kristne i Vesten.

La meg legge til: Skal vi være tro mot Gud kan vi ikke la være å vitne om Jesus - selv om det i tiden vil kunne innebære at man mister jobben, blir stilt for retten og kanskje må sone en dom.

Gjør det derfor til en vane å be for den forfulgte kirke. En dag kan du selv være en del av den!

"Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, dere er jo selv i legemet." (Hebr 13,3)

Apostlene - hva skjedde med dem? Del 3

Her kommer tredje og siste del av serien om hva som skjedde med apostlene:

Matteus - tolleren:
Også kalt Levi. Det er ikke mye vi vet om ham. Etter å ha forkynt evangeliet i Judea, dro han enten til Egypt eller Persia. Han døde som martyr. Evangeliet han skrev er datert mellom 50-75 e.Kr.

Jakob, sønn av Alfeus:
Etter å ha forkynt evangeliet i Israel, dro han til Egypt hvor han led martyrdøden.

Lebbeus med tilnavnet Taddeus:
Han har sannsynligvis forkynt evangeliet i Assyria, dagens østlige Irak og Persia (Iran), før han slo seg sammen med Simon seloten. Begge ble drept i Persia.

Simon seloten
Eller patrioten, tilhørte sannsynligvis en jødisk opprørsgruppe før han møtte Jesus. Lite er kjent om ham. Tradisjonen vil ha det til at han først forkynte i Egypt, før han slo seg sammen med Judas og reiste til Persia hvor de begge led martyrdøden. Simon skal ha blitt hakket til døde.

Judas Iskariot:
Begikk selvmord etter å ha forrådt Jesus.

Mattias:
Valgt til å etterfølge Judas. Lite er kjent om ham. En tradisjon forteller at han døde som martyr i Etiopia, en annen plasserer han i Judea først før han reiste til Kappadokia, det østlige Tyrkia og området rundt Det kaspiske hav.

Baptistmenighet diskriminerte ikke homofil som ble nektet medlemskap

Pastor Urban Ringbäck (bildet) og Smyrna Kyrkan i Göteborg var i sin fulle rett når de nektet Peter Härnstam medlemskap i 2007. Peter Härnstam skilte seg fra sin kone for så å "gifte" seg med en mann og ønsket å vende tilbake til denne baptistmenigheten som medlem igjen. Det kunne ikke menigheten godkjenne med henvising til hva Guds ord sier om dette, og i 2010 valgte så Härnstam å anmelde saken til Diskriminerings-ombudet. De har så behandlet saken og kommet frem til at menigheten er unntatt fra diskrimneringsloven fordi den regnes som en forening.

Det er fint å se at menigheten har holdt fast ved Guds ord, selv om det har kostet. Göteborgposten skrev på lederplass: "Gå ur Smyrna". Det er interessant at en avis ikke forstår betydningen av religionsfriheten, men blir talerør for pressgrupper som vil tros- og samvittighetsfriheten til livs. Det er jo ingen menneskerett å bli medlem av en kristen forsamling. Guds ord setter frem krav til den som kan tre inn i dette fellesskapet. Det burde være opplagt at om man lever i strid med Guds ord så kan man ikke bli medlem.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=261907

Gladys Aylward - pionermisjonær til Kina, del 1

For tiden holder jeg på å studere historien til Kensington Temple i London. I den forbindelse kom jeg over noe interessant. Historien til Kensington Temple, hvor Colin Dye i dag er hovedpastor, og som er en av Londons mest fremgangsrike flerkulturelle pinsemenigheter, har sin opprinnelse i Horbury Chapel i Notting Hill. Denne kirken ble bygget i 1849 og var en nyplanting fra en kongregasjonalistisk menighet i Kensington området. Flere av medlemmene i denne menigheten var ivrige bedere og hadde nød for å starte den nye menigheten, og 37 medlemmer startet pionervirksomheten. Den nye menigheten vokste raskt til 600 medlemmer. En av de som ble frelst i denne sammenhengen var Gladys Aylward (bildet), som skulle bli en av pionermisjonærene til Kina. Det var akkurat dette jeg fant så interessant.

For jeg har lenge hatt stor interesse for disse kvinnelige pionermisjonærene som dro til Kina. Hvilket mot de viste! Det ble derfor til at jeg lot historien om Kensington Temple vente litt og gav meg i kast med å lese om Gladys Aylward.

Hun var født i London muligens i 1904 eller tidigere. Under vekkelsesmøter i Horbury Chapel ble hun utfordret til å gi livet sitt til Jesus og tjene Ham for resten av sitt liv og svarte ja på den utfordringen. Dette utviklet seg så til et kall til å reise til Kina. 26 år gammel begynte hun å arbeide ved senteret til China Inland Mission i London. Hun tok også andre jobber for å spare opp penger til å reise til Kina. Så fikk hun høre om Mrs Jeannie Lawson, en 73 år gammel misjonær, som så seg om etter en yngre kvinne som kunne ta over det arbeidet hun hadde startet. Gladys skrev til Mrs Lawson og ble akseptert om hun klarte å komme seg til Kina.

Hun hadde ikke penger nok til en båtreise, men nok til å reise med toget. I oktober 1930 dro hun fra London. Med seg hadde hun sitt pass, sin Bibel, billettene og to pund og ni pence. Det var alt! Via den trans-sibiske jernbanen kom hun seg til Kina, og det til tross for en ytterst spent situasjon mellom Russland og Kina. Hun kom så langt som til Vladivostok. Derfra reiste hun med båt til Japan, og fra Japan til Tietsin. Derfra dro hun med tog, buss og esel til Yangchen, til de fjellrike områdene av Shansi, litt sør for Peking.

(fortsettes)

Ungarn har fått ny grunnlov med et klart kristent grunnlag og profil

Det kommer spennende og oppmuntrende nyheter fra Ungarn. Landet har nettopp fått en ny grunnlov med et klart kristent grunnlag og profil. Den skal gjelde fra 1.januar neste år.

I paragraf 1 heter det:

- O Herre, må den ungarske nasjonen være velsignet S. 1

- Vi er stolt over at vår konge St. Stephan grunnla den ungarske staten på solide fundamenter og gjorde vårt land til en del av Det Kristne Europa. S. 1

- Vi er kjent med hvilken rolle Kristendommen har spilt i bevaringen av vår nasjon. S. 1

- Vi proklamerer at basis for menneskelig liv er menneskets verdighet. S. 1

- Vi proklamerer at familien og nasjonen gir det fundamentale rammeverket for samfunnet i hvilket de tidligere fremragende verdier er lojalitet, tro og kjærlighet. s. 1

- Vi tror at gjennom de unges talent, utholdenhet og moralske styrke vil våre barn og barnebarn re-etablere Ungarns omdømme. S. 2

- Ungarn skal forsvare ekteskapets ordning som en enhet (conjugal union) mellom en mann og en kvinne. Artikkel K.

- Ungarn skal forsvare familien som anses som grunnlag for å overleve som nasjon. Artikkel K

- Menneskelig verdighet skal være ukrenkelig. Enhver skal ha retten til liv og menneskelig verdighet. Livet til et foster skal være beskyttet fra befruktningsøyeblikket. Artikkel II

- Stat og kirker skal være atskilt. Kirkene skal være uavhengige. For å oppnå samfunnsmål skal staten samarbeide med kirkene. Artikkel VI.

- Må det bli fred, frihet og enighet/harmoni! s. 36.

Vedtatt i april 2011 med mer en 2/3 flertall av et parlament som var valgt inn 25. april 2010.

Forbederen Gunnar Brudeli forteller at han og kona Sonja var med en europeisk bønnegruppe i Budapest 2.-6. mai 2011: 20 menigheter fastet og ba i tre uker i januar 2010 for parlamentsvalget som var 25. april 2010. Korrupsjon og uærlighet ble avslørt i månedene før valget. Det gav et nytt parlament som utarbeidet ny grunnlov. De så at det nyttet å be, og 20 menighetene fikk i januar 2011 med seg 50 andre menigheter slik at 70 menigheter fastet og ba i tre uker for utarbeidelsen av denne grunnloven.

I en mail skriver Brudeli:

"Det er mange trofaste bønnekrigere i Ungarn. Vi møtte noen av dem. Den nye grunnloven utfordrer mange, særlig homoaktivister og abortforkjempere. La oss omslutte folket og nasjonen i våre bønner, og takke for den nye trenden i europeisk lovgivning. Måtte de bli et eksempel for andre land.Ungarn har nå presidentskapet i EU."

Ingen anger hos Camping - utsetter dommedag til oktober

Den som måtte tro at Harold Camping ville være sønderknust og ydmyk etter at hans spådommer om bortrykkelsen og dommedag ikke inntraff 21. mai, må tro om igjen.

Camping har ingen unnskyldning å komme med overfor alle de han har ført vill, med alle de konsekvensene det har fått for dem. For i følge Camping begynte dommen 21. mai. Det er bare det at det skjedde åndelig, ikke fysisk! Dette er kjente toner. Slik har flere andre falske profeter holdt på gjennom tidligere tider. Nå mener den aldrende mannen at dommedag vil komme 21. oktober i stedet.

I grunnen så holder det å lese Jesu advarsel i Matt 24:

"For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. Se, jeg har sagt dere det på forhånd. Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! - så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! - så tro det ikke." (v.24-26)

Hva sier så de som trodde på Camping i dag?

To ganger før har Camping tatt feil. Nå gjør han det igjen - for tredje gang og viser for hele verden at han er en falsk profet.

Se også:

http://www.vl.no/kristenliv/article130822.zrm

Kristne skal være 'hellige problemskapere'

Shane Claiborne (bildet), kristen aktivist og grunnleggeren av den nymonastiske kommuniteten Simple Way i Philadelphia, talte på ungdomskonferansen til Mennonite Brethren i USA nylig.

Iført sine hjemmelagede klær og med sine karakteristiske humørfylte historier utfordret Claiborne tilhørerne til å leve overgitt og radikale liv i Kristi etterfølgelse. Men det har vært diskusjon om Shane Claiborne burde få tale på denne ungdomskonferansen. Enkelte mener at hans budskap er for kontroversielt, og det ble da også organisert et alternativt møtested for de ungdommene som ikke ville høre Claiborne's budskap. Denne kontroversen førte bare til at enda flere ville høre hva Shane Claiborne hadde å si og det han sa ble da også veldig godt tatt imot.

"Kristne skulle være hellige problemskapere," sa han og fortalte selvopplevde historier fra tiden blant spedalske i Calcutta i India, hvor han arbeidet sammen med mor Teresa, og fra tiden i Philadelphia hvor han ble arrestert av politiet for å ha gitt mat til de hjemløse.

"Jeg har ennå ikke kommet meg igjen etter min omvendelse," sa Claiborne til en meget lydhør forsamling, og siktet til den store forandringen som skjedde i hans liv da han møtte Jesus.

Claiborne delte sin drøm med tilhørerne om hvordan det ser ut når Kristi kjærlighet har merket en person for livet, og han utfordret dem til å være 'ekstremister for kjærlighet og nåde' i en ekstrem tid.

Apostlene - hva skjedde med dem? Del 2

Vi fortsetter her serien om hva som skjedde med apostlene:

Filip:
Det er viktig å skille mellom apostelen Fillip og evangelisten/diakonen Filip. Førstnevnte forkynte evangeliet i Frygia, som er det vestlige og sentrale området av dagens Tyrkia. Han led martyrdøden på Hieropolis. Sistnevnte er mannen som ble Guds redskap i den store vekkelsen i Samaria, som omtales i Apg 8.

Bartolomeus:
Misjonsvirksomheten til Bartolomeus er knyttet til daværende Armenia, det vil si dagens Armenia, det østlige Tyrkia, det nordlige Irak, og det nordvestlige Iran og India. Andre mener at hans misjonsvirksomhet også kan inkludere Egypt, Arabia, Etiopia og Persia (våre dagers Iran). Tradisjonen mener å vite at han først ble flådd levende, og så halshugget der hvor dagens Baku ligger ved Det kaspiske hav.

Tomas, tvileren:
Det kan være at Tomas har arbeidet for evangeliets sak i Parthia, som inkluderer det moderne Irak og Iran. Dette folkeslaget omtales i Apg 2,9. Men den sterkeste tradisjonen knytter Tomas til det sørlige India. Indiske kristne fra det vestlige kystområdet Kerela hevder at det var her apostelen Tomas virket. Han skal ha blitt drept med et spyd i nærheten av Madras på østkysten, hvor et fjell også er oppkalt etter ham.

(fortsettes)

En av Portugals mest betrodde evangeliske ledere er død

Evangeliske kristne i Portugal er i dyp sorg. De har mistet en av sine mest betrodde ledere. Pastor Antonio Pires (bildet), president for Den evangeliske alliansen i landet og styreleder for Youth for Christ døde av et hjerteinfarkt 7. mai. Før Pires ble leder for Den evangeliske alliansen var han president for landets baptistunion. Pastor Pires døde bare noen få dager før han skulle fylle 51 år. Han ble begravet 9.mai i hjembyen Queluz som ligger i nærheten av landets hovedstad Lisabon. Over 500 mennesker deltok i begravelseshøytideligheten.

Antonio Pires var svært aktiv i misjonsarbeid. Kort tid før han døde hadde han vært på besøk i Guinea-Bissau sammen med ungdommer fra baptistmenigheten i Queluz. Det er en aktiv menighet med over 200 medlemmer. Han var også aktiv i Den europeiske baptistføderasjonen og hadde ulike verv i den sammenhengen. Fra 1993-1999 arbeidet han som misjoær i Mozambique.

Pastor Pires var født i Agolas hovedstad Luanda, hvor han vokste opp og hvor han også gav sitt liv til Jesus. Etter at Angola fikk sin selvstendighet fra Portugal i 1974, flyttet han som 14 åring sammen med resten av familien til Portugal. Her fikk han kall til fulltidstjeneste som baptistpastor og studerte ved baptistenes teologiske seminar i Queluz. Han arbeidet med å nå immigranter fra tidligere portugisiske kolonier, og senere også immigranter fra Ukraina og Moldova.

Antonio Pires etterlater seg kona Isabel, to voksne sønner og en 15 år gammel datter. Vi ber om at bloggens lesere husker dem og den sørgende menigheten i forbønn.