Kvekerne - fredens og stillhetens mennesker, del 1

I oversikten over de kirkesamfunnene og organisasjonene som deltok på Den nasjonale bønnedagen søndag, kom jeg i skade for å glemme Kvekersamfunnet. Det var slett ikke meningen, og jeg er lei meg for det. Derfor vil jeg bøte på min forglemmelse med å skrive litt mer om denne grenen av den kristne troens historie:

Jeg setter stor pris på kvekerne, og identifiserer meg med deres aktive fredsarbeid, mange av dem, jeg vil tro de aller fleste, er pasifister. Jeg tilhører selv en kirkelig tradisjon, som fra sin begynnelse vektla Jesu undervisning i Bergprekenen. Derfor er jeg selv pasifist og militærnekter.  Kvekerne fikk forøvrig Nobels fredspris for sitt fredsarbeid allerede i 1947. Med stor interessse leser jeg bøker av kvekere, som Richard Foster, som skriver så mye godt om bønn og hvis bønneundervisning jeg personlig har fått så mye inspirasjon og trygg åndelig veiledning fra.  Nevnes bør også boken til Thomas R. Kelly: 'A testament of devotion', som jeg har lest på svensk. I Sverige kom boken ut i 1989 med tittelen: 'Det indre ljuset.' En bok som er blitt meg til stor hjelp. Interessant har det også vært å lese romanserien om Cleng Person av Alfred Hauge, som skrev om norsk utvandring til Amerika. Her har kvekerne en sentral rolle.

De er ikke mange i Norge. Omlag 150 personer. På verdensbasis teller de 600.000. Det norske kvekersamfunnets historie begynner offisielt i 1814, men har røtter helt tilbake til 1600-tallet. Det har seg slik, i følge deres egen nettside:

"Det norske kvekersamfunnets historie begynner i 1814 da prisonfanger kom hjem fra fangenskap i England og begynte med stille andaktsmøter i Stavanger og Christiania. Men kvekerdommen har en lite kjent forhistorie i Norge, og vi skal fortelle den først.

På 1600-tallet ble store mengder trelast eksportert på norske og engelske skip fra Norge til England. I et brev fra George Fox (bildet) i 1659 blir Norge nevnt blant de land som det blir oppfordret å sende kvekerlitteratur til. Det skal ha vært kvekerbesøk i Norge før 1660, muligens så tidlig som i 1657-58. Det fortelles at Thomas Shaw besøkte landet i 1659 på vei til Skottland og London. Dette er ikke mer enn noen få år etter det som regnes som startåret for kvekerbevegelsen, 1652.

Neste gang kildene nevner Norge er i forbindelse med et deportasjonsskip med kvekere fra England som mistet kursen i en storm og kom til Bergen i 1666 og ble liggende der i 20 dager. En av kvekerne om bord, Laurence Fullove, rapporterer at de delte ut skrifter til innbyggerne i Bergen. Samme året, i 1666, ble det første kvekerskrift på dansk/norsk gitt ut i Nederland, John Higgins Herrens Budskab Til alle Mennesker som bekiænder at de troer paa Gud…

I 1674 besøkte kvekermisjonær og skipper William Bayly Porsgrunn. Samme år skriver George Fox i et brev at det var to kvekere fra Norge i London, og epistelen fra 1683 rapporterer at det var venner fra Norge til stede på årsmøtet.

Den første navngitte nordmannen i kvekersammenheng er Gert Søfrensen som i 1687 blir anklaget i Tønsberg for å ha utbredt kvekerskrifter oversatt fra engelsk. Men den som skulle bli mest kjent i norsk kvekerhistorie før 1814, var Christoffer Meidel (1659-ca 1710). Meidel var født i Porsgrunn og studerte teologi i København. I 1687 ble han ordinert til den første presten i den dansk-norske kirken i London. Han ble senere kveker og reiste i 1702 på misjonsreise bl.a. til Norge. Han skulle også skaffe norske immigranter til kvekerkolonien Pennsylvania. Han ble arrestert og våren 1703 forvist fra landet. Hans interesse for Norge fortsatte imidlertid, og både i 1704 og 1706 sendte han kvekerskrifter til Norge, men bøkene ble beslaglagt."

fortsettes

Jesus er Guds ett og alt

Jesus er selve kommunikasjonen, åpenbaringen og overføringen av Guds liv. Han er det livets ord som kommuniserer Gud til mennesket. Jesus, som Guds stemme, er åpenbaringen av Gud, og som Guds åpenbaring, er Han også den som overfører alt som er av Gud.

Jesus er ikke bare 'hva Gud sier', men er Guds perfekte uttrykk. Nå taler Gud til oss gjennom Sønnen....

Vi må søke å finne Kristus i Skriftens dybder, ikke bare som forbilder eller skyggebilder, men som Det levende Ord, den Gud som taler nå...'

- Eric William Gilmour i boken: 'Into the Cloud'. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen." (Hebr 1,1-2a)

"Han (Jesus) er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter - alt er skapt ved ham og til ham.  Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen." (Kol 1,15-17)

Gode minner og noen tanker om nasjonal sårbarhet

Det hender jeg tenker på gamledager. Særlig god tid blir det til slikt når man blir sittende innendørs. Da har man slikt å gjøre, og det har vel noe med alder å gjøre. May Sissel og jeg får dagligvarene vi trenger kjørt til døra fra en lokal kolonihandel. Det er ikke fra den butikken vi vanligvis handler, fordi denne ikke tilbyr slik utkjøring. Denne butikken har en annen leverandør av brød. Smaken er annerledes enn det jeg er vant med. Kan ikke si at det faller i min smak. Men det er ikke akkurat verdens undergang.

I min barndom var et to bakerier på det lille tettstedet hvor jeg vokste opp. Tenk det! Når dagligvarebutikken hvor min mor handlet, og som nå bare noen få minutters gange fra vårt hjem, skiftet leverandør av brød - forøvrig den samme leverandøren vi får brød fra nå - begynte hun å kjøpe brød fra de to bakerne på tettstedet vårt: Sverre Sveum og Odd Grindal. Brødene derfra likte vi godt, særlig grislabrød. Det duftet så uendelig godt i de bakeriene. Jeg kan kjenne lukta ennå, og jeg ser for meg de to bakerne, runde, smilende og alltid med en kjapp og god kommentar. Den ene av de sto, Sverre Sveum, skulle jeg senere bli godt kjent med. Han var pinsevenn. Men når jeg vokste opp visste jeg ikke hva en pinsevenn var. Sverre hadde en bror, som jeg ikke husker navnet på, kom alltid hjem til oss ved juletider for å selge kristne julehefter. Livets gang, mener jeg det het. Tanta mi kjøpe alltid disse heftene. Som guttunge leste jeg i dem, og det var nok den aller første kontakten jeg hadde med kristen tro.

Tettstedet hvor jeg vokste opp, Hunndalen, var vel forsynt med disse to bakerne, en slakter, tre-fire dagligvarebutikker, postkontor, lege med mer. Vi klarte oss godt. Mange av de som bodde der arbeidet i Cellulosen eller på Mustad fabrikker. Jeg er vokst opp med sosialdemokrater, kommunister og sosialister.

De lokale bøndene var for oss en egen gruppe. De gjorde våronna, mens arbeiderklassen gikk i 1.mai tog. Jeg var ikke gamle karen da jeg tjente en femøring for å åpne grinda når bonden som bodde et lite stykke unna oss, kom kjørende forbi huset vårt, med sin slunkende nye Volvo PV, eller broren hans, som kom kjørende med hest og kjerre, med to tønner med 'drank', potetskrellavfall, som dyra skulle ha.

Men med årene skulle jeg få økt forståelse for bondens viktige samfunnoppdrag, og de siste ti-tjue årene har jeg virkelig lært å sette pris på og være takknemlig for at vi fremdeles har mennesker som vil skaffe oss vårt daglige brød. Og da kommer vi til selve poenget med det jeg skriver; det er ikke bare mimring.

Med koronaepidemien begynner det kanskje å gå opp for oss betydningen av at Norge er selvforsynt med korn og mel, grønnsaker og kjøtt. Siden 1970 er 112.000 gårder lagt ned i landet vårt. Det er seks gårdsbruk hver eneste dag. Det er Stavanger Aftenblad som har samlet sammen tall fra Statistisk Sentralbyrå, Statens Landbruksforvaltning og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning som viser dette.

Tallene viser at det totale antall jordbruksbedrifter her i landet er redusert fra 155.000 i 1969 til 46.600 i 2010. Tallet har gått ytterligere ned til 42.700 i 2013. Primærjordbruket sysselsetter i øyeblikket vel 47.000 årsverk. Samtidig produserer hvert gårdbruk mer, men vi har aldri vært så avhengig av å importere fra utlandet som nå. Faktisk er vi i Norge helt avhengig av import for å forsyne befolkningen med nok mat. Den norske selbforsyningsgraden ligger i dag på v\ca 40 prosent.

Norsk landbruksvarehandel viser en sterk negativ handelsbalanse, der importen er langt større enn eksporten. I 2016 importerte vi for 62 milliarder kroner, og eksporterte kun for 10 milliarder. En stor del av importen består av varer som vi ikke kan produsere i Norge, som eksotiske frukter, sukker og kaffe. Men vi importerer også store mengder ost, grønnsaker og kjøtt fra EU-landene. Importen av jordbruksvarer er nær tredoblet siden år 2000.

Når epidemien er over trenger vi virkelig å løfte frem behovet for en mye større egenproduksjon i Norge. For vi er sårbare, eller rettere sagt: vi har gjort oss sårbare. Som et apropos: Finland, som er vant med uår, har sitt eget medisindepot og har nok medisiner for sitt lands befolkning i krisetider. Vi har avviklet vårt depot og er helt avhengig av andre land. Egentlig er dette et bønneemne. Et viktig bønneemne.

Tusener sluttet opp om den nasjonale bønnedagen

37.000 var innom en eller flere av de direktesendte bønnesamlingene på Den nasjonale bønnedagen søndag. Mest respons hadde bønnesamlingen med IMI-kirken, med 8679 visninger og 648 kommentarer. I tillegg kommer alle de som ikke fulgte de direkte sendingene, men som også fastet og ba for Norge denne dagen.

Det er nettutgaven til avisen Dagen som skriver dette i dag. Den nasjonale bønnedagen var i regi av Norges Kristne Råd, godt støttet av Nasjonalt bønneråd og hadde deltagere fra det brede spekter av norske kirkesamfunn. Dagen fikk stå i enhetens tegn, og ble så godt tatt imot at det nå vurderes flere slike samlinger.

- Det har virkelig vært en nasjonal bønnedag, som det er skapt engasjement og fellesskap rundt, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd til Dagen.

Blant kirkesamfunnene som bidrag til den nasjonale bønnedugnaden var Den norske kirke, Frelsesarmeen, den islandske og svenske kirken i Norge, Frikirken, Baptistsamfunnet, Søndagsskolen i Norge, Metodistkirken, Misjonskirken, Den katolske kirke, Ungbaptist og Brunstad Christian Church, kjent som Smiths venner.

Ydmyhet skaper modenhet og innsikt

Vi lærer så lenge vi lever, heter det. Ydmykhet har sin pris. Den fører til modenhet og innsikt:

Forfatteren og misjonæren Nik Ripken (bildet) forteller følgende i sin bok: 'Lydighetens galskap':

Da Ruth og jeg giftet oss i 1976, hørte vi om et pastorpar som startet samlivet sitt på samme tid. Mannen talte ofte over temaet: 'Hvordan oppdra barna dine?' Men det var bare ett problem. På den tiden hadde de ikke egne barn! Talen var full av alle slags nyttige råd og innsikter, men ingen av dem var blitt prøvd ut i praksis.

Etter å ha fått et par barn, ga mannen talen følgende tittel: 'Noen forslag til hvordan du kan oppdra barna dine.' I denne andre versjonen hadde hans dogmatiske råd blitt til 'forslag'.

En del år senere etter at de hadde jobbet seg gjennom mange år som foreldre, forandret mannen talen sin på ny. Dennne gangen fikk den tittelen: 'Noen forsiktige hint til andre som også strever.'

Iran: Nok en høytstående leder død

Rystelsene i Iran fortsettter. I dag kom meldingen om at general Hossain Assadollahi er død av korona-viruset. Han var general i den beryktede Revolusjonsgarden, og hadde hovedansvaret for å sørge for missiler til Hezbollah i Syria. Han hadde også ansvaret for å oppgradere denne terrororganisasjonen med høyteknologiske presisjonsvåpen.

Det er nyhetsbyrået Debka som skriver dette,

Jeg har tidligere skrevet her på bloggen om at 12 av medlemmene av presteskapet i Iran er døde av koronaviruset, og at ytterligere 13 er smittet.

Et forunderlig bønnesvar

May Sissel og jeg ber Salme 91 høyt og unisont sammen hver dag. Det har vi gjort en stund nå. I natt fikk jeg oppleve at løftene holder. Ved 03.00 ble jeg rammet av et nytt kraftig angina-anfall. Etter at jeg fikk brukt nitrospray ga de intense smertene seg, men jeg var veldig urolig og redd.

'Nå trenger jeg noen som kan be for meg,' sa jeg til meg selv, men hvem er oppe nå midt på natta?

Jeg hadde ikke tenkt tanken ferdig før det piper i telefonen. Den er fra en munk i et kloster i Arizona i USA. Han spør: 'Kjære Bjørn Olav, hvordan går det med dere?' Så får jeg fortalt denne kjære munken hvordan jeg har det, og munken tar kontakt med klosterfellesskapets prior og så ber de for meg. Det er kveld i Arizona.

Jeg tror ikke på tilfeldigheter, men på gudfeldigheter.

Munken, som gjerne vil være anonym, forteller at han ble ledet til å be mye om assistanse av engler og at jeg skulle få oppleve Herrens nærhet. Etter en stund sovnet jeg, og våknet igjen kl.10.00 i formiddag. Smertene er borte, men det kjennes ut som en dampveivals har kjørt over meg.

Gud våker over oss!

I natt fikk jeg oppleve ordene fra Salme 91:

'For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.' v.11-12

Stor takk til alle som husker oss i deres forbønner.

Er du der i den ravnsvarte natta? Herrens lullabies

Kroppen min er sliten nå, Herre. Sykdom har herjet med den i mange år. Satt djupe spor etter seg. Tatt et jafs av nattesøvnen min, skapt uro, når dagene er bare smerte.

Stikkene etter sprøytene, kjennes ut som om de har perforert meg. Den ene armen lever sitt eget liv, skjelvende. Noen ganger kjennes det ut som en dampveivals har kjørt over meg.

Av og til spør jeg: Hvor er du?

Er du der i den ravnsvarte natta?
Men, så hører jeg,
fordi jeg lytter,
Herren synger sine lullabies
over meg.

Og jeg nynner med,
med sprukken stemme:
'Nobody knows the trubble I've seen.
nobody knows, but Jesus.'

Nobody.

Men du vet,
du vet,
du smertenes mann.

Og dine lullabies
dysser meg i søvn,
dine kjærtegn rører ømt ved sårene mine.
Du er der, selv om jeg ikke ser deg.

Nå har jeg tatt av meg støvla mine,
stedet jeg trår på
er hellig mark.

Skrevet etter en natt i store smerter, 24.mars 2020
Bjørn Olav Hansen (c)

Det er mer land å innta

"Vokt deg for åndelig selvtilfredshet eller en følelse av at du har nådd målet.                       

Jeg elsker den bønnen Moses ba: Etter at Herren hadde brukt ham til å fri Israel fra Farao, etter at han hadde overvunnet Egypts guder, etter at han hadde fulgt etter ildsøylen og skystøtten, etter å ha sett Herren 'ansikt til ansikt', i telthelligdommen og etter å ha vært vitne til mirakel på mirakel i 40 år - ber  Moses:

'Herre vår Gud, du har begynt å vise din sterke hånd for din tjener...' (5.Mos 3,24)

'Du har begynt å vise ...' Uansett hvor mye vi har oppnådd eller erfart, la oss huske: vår reise inn i Guds herlighet har bare så vidt begynt."

- Francis Frangipane (bildet) i 'I will be found by you.'
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)             

Han holder hele verden i sin hånd

Jeg har betraktet dette maleriet av Yvonne Bell i lang tid i dag. Det griper meg så sterkt. Kanskje det kan bli til oppmuntring for flere enn meg. Jeg tenker på Jesu forbønnstjeneste i dag: 'Men Jesus har en prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.' (Hebr 7,24-25)

Dette gir meg håp for dagen i dag - og morgendagen.

Samtidig summerer dette maleriet opp den Nasjonale bønnedagen i går. Det var så gripende å stå sammen med kristne fra så mange sammenger og be for landet vårt, og for verden.

Gud er på tronen.Iingen ting kommer overraskende på Ham.

Maleriet er en del av et banner som ble laget til konferansen CELEBRATE i 2013.

Martin Luthers gode råd under Byllepesten

For 493 år siden, i 1527, var Europa hjemsøkt av byllepest, en langt mer dødelig pandemi enn Koronaviruset. Martin Luther, som på denne tiden oppholdt seg i Wittenburg, nektet å forlate byen. Han valgte å hjelpe de syke, ga støtte til sine naboer og samtidig forkynne evangeliet for samfunnet.

Men dette betyr på ingen måte at han opptrådte dumdristig eller bidro til å spre smitten. I en pamflett ga Luther uttrykk for sitt syn. Her i min oversettelse:

"Fienden har sendt oss gift og dødelig slakteavfall. Derfor skal jeg be om at den nådefulle Gud beskytter oss. Deretter skal jeg desinfisere, hjelpe til med å rense luften, sørge for å gi ut medisin og ta den. Jeg skal unngå steder og personer hvor det ikke er behov for mitt nærvær, slik at jeg ikke blir smittet og på den måten unngå å pådra meg smitte og smitte andre og forårsake død på grunn av min forsømmelse.

Hvis Gud skulle ønske å ta meg vet han hvor han finner meg og jeg har gjort det som var forventet av meg. Da er jeg ikke ansvarlig verken for min eller andres død. Hvis min neste trenger meg, vil jeg verken unngå sted eller person, men jeg vil gå frivillig. Se nå, dette er en tro bygd på gudsfrykt  fordi den verken er freidig eller dumdristig eller frister Gud." (Martin Luther, Luuther Works, Vol 43: Devotional Writings. side 132).

Det hører med til historien at Luther mistet en datter under byllepesten.

Takk, gode Gud for evangelistene og emisærene

De siste dagene har jeg gått rundt å kjent på en stor og djup takknemlighet for emisærer og evangelister som har reist land og strand rundt i vårt vidstrakte land, med evangeliet. De har besøkt små og store steder, ja en hver avkrok, med ett siktemål: å gi videre Guds ord.

Trofaste har de vært. Mot Gud, mot Guds ord, mot kallet. De har ofret mye. Lønnen i kroner og øre, har vært mer som knapper og glansbilder. Oppofrelsene mange. Lange reiseveier, stadig nye overnattingssteder, lamgt borte fra sine kjære. IIngen tvil om at kone og barn også har betalt en stor del av regninga.

Men de har sett mennesker komme til tro, små venneflokker er blitt oppmuntret og undervist i Guds ord, de har forrettet Herrens måltid, de har bedt for syke og sett mennesker friskne til eller bli helbredet.

Hvor hadde Norge vært uten dem?

Nå er omreisende evangelister og emisærer en utdøende rase. Jeg kjenner navnene på noen ytterst få. Det er en stor sorg og vitner om åndelig fattigdom. Måtte Gud reise opp en ny generasjon evangelister, ikke minst med kall til de små stedene. Slik at Guds ord igjen kan forkynnes over det ganske land.

Men akkurat i dag takker jeg Gud for alle de som har vært i tjenesten. Mange av dem er hjemme hos Gud.

Du er min øy i havet

Herre, du er min øy i havet. I ditt fang bygger jeg rede. Du er havets ro. I den freden hviler jeg. Du er bølgene som vasker mot strand. Bølgesuset er min hymne. Du er fuglesangen over sjøen. Jeg synger med fuglene. Du er bårene som bryter mot berget. Jeg priser deg i bruset. Du er havet som omgir hele meg. Jeg hviler i deg.

- Ray Simpson: Din rytme - din bønn. Verbum, side 54.

En hel nasjon i bønn

Det har vel aldri skjedd før i Norges historie at vi som nasjon, fra alle kirkesamfunn, trer fram for Nådens trone sammen fra nord til sør, øst til vest, som det som skjer akkurat nå på denne nasjonale bønnedagen.

Tårene mine renner, jeg er så beveget og takknemlig, for å følge TV-sendingene fra nettsiden til Norges kristne råd. Jeg ser på navnene til de som ber sammen med de som ber i de ulike kirkene bønnen pågår fra.

En hel nasjon i bønn! Hvilket takkeemne! Dette beveger Guds hjerte.

Velsignet er Maria blant kvinner

Mens vi venter på den strålende påskedagen, feirer vi Maria budskapsdag. Noe mer meningsfullt kunne vi ikke gjøre i denne fryktens tid. Maria budskapsdag er jo en påminnelse om Frelserens fødsel, ni måneder etter unnfangelsen. For oss som lever med kirkeårets gode rytme, og tekstene som hører til, er dette en av vårens store festdager.

Sammen med hele den verdensvide kirke bekjenner vi:

'Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget av Den Hellige Ånd...'

Dette er den overleverte apostoliske troen, og helt i overenstemmelse med de profetiske skriftene: 'Derfor skal Herren selv gi dere et tegn. Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og hun skal gi Ham navnet Immanuel.' (Jes 7,14/Bibelforlaget)

Marias plass i frelseshistorien er udiskutabel. Det var hun som bar Gud under kjolelivet. Uten jomfrufødselen ingen Frelser og ingen frelse. Da hadde nemlig Jesus bare vært et menneske, og ikke Gud kommet i kjød, og som menneske kunne Han ikke frelse noen. Jesus er 100 prosent Gud og 100 prosent menneske. Å forstå dette er umulig. Det er og blir et mysterium, og kan bare forstås med hjertet og med troen.

'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv,' lyder det fra kusinen Elisabet.

Det kan ikke være annerledes. Det er spesielt å være mor, men det må være enda mer spesielt å være 'vår Herres mor.' Da er du utvalgt - og velsignet.

Det er et forunderlig møte dette oppe i fjellbydene, to kvinner som berøres av Den Hellige Ånd. Vi leser om konger og profeter, som Den Hellige Ånd kom over, i den gamle pakt. Men det har gått 400 år uten noen profetisk røst i Israels land. Gud har vært taus. Nå brytes tausheten når disse to kvinnene fylles av Ånden.

Det gir løfte om en ny tid hvor Ånden skal øses ut over alle mennesker.

Så Maria budskapsdag er både et forvarsel om inkarnasjonens mysterium og om Åndens utøselse.

Smittsom tro

Disse førti dagene før den strålende påskedagen lever jeg med de hellige. 40 i tallet fra vår keltiske kristenarv. Noen av dem har jeg kjent fra før, andre er helt nye bekjentskaper for meg, som den hellige Cadfan. Han er en fascinerende skikkelse. Cadfan var en britisk munk, som levde i Britannia, men som mot slutten av livet flyttet tilbake til Wales hvoe han hadde vokst opp.

På veien tilbake til Wales slo en gruppe med ni kvinner og menn seg i lag med Cadfan. De var ni , alle søsken, barn av en prins. Vi har navnene på dem: Bagian, Flewyn, Gredifael, Tanwg, Twrog, Tegai, Trillo, Tecwyn og Liechid. De var alle grepet av det Åndens liv de så hos Cadfan, en kroppsliggjøring av den kristne troen, og ville bli hana disipler for å lære mer.

Alle disse ni skulle senere bli misjonærer og menighetsplantere i Wales, og på den måten fortsatte den hellige Cadfan å påvirke de neste generasjonene.

Deres far, prins Ithel Hael, hadde sikkert drømmee for de ni barna sine, og det er ikke sikkert at han drømte om at de skulle bli misjonærer!

Men de ni valgte å følge den Gudslengselen de bar på.

Det som fascinerer meg med denne historien, er hvordan et liv levd i Kristi etterfølgelse bærer frukt på en slik måte at andre får lyst til å leve på samme måte. Kristen tro handler ikke bare om noe vi bekjenner med våre ord, men like mye hva vi bekjenner med våre liv.

Jeg har fått nok - jeg vil leve 'riket annorlunda'

Jeg har fått nok. Mer en nok Jeg orker simpelthen ikke mer. Jeg må få puste.                   
Jeg orker ikke mer av alle disse amerikanske forkynnerne med sine fans i Norge, som bryter all sunn fornuft i disse smittetider, og som provoserer ved å håndhilse, le av et virus som tar livet av mennesker, som sprer konspirasjonsteorier som er så fantasifulle at man skulle tro de var dopet på ett eller annet. Jeg orker ikke mer av ale disse  'profetene' som var tause før epidemien brøt ut, men som nå profererer både det ene og det annet, som om de skulle ha sett dette lenge før det brøt ut. Jeg orker ikke mer av 'profeter' som utnytter en krise, til å samle inn penger, for å blidgjøre Gud til å beskytte dem. Det er en form for moderne avlatshandel.  Jeg orker ikke mer av hyllingen av Donald Trump som om han skulle være en Messias-skikkelse. Jeg orker ikke mer av 'profeter' som har daglige sendinger via sosiale medier, hvor mesteparten av tiden brukes til å formidle et politiisk budskap og hylle en statsleder. Jeg orker ikke en tro som tar Gud til inntekt for et bestemt politisk parti.

Jeg har fått nok av dette.

For meg blir Jesus borte, og evangeliet omgjort til et politisk budskap på høyresiden.

Jeg finner ikke noe av dette i evangeliene, Apostlenes gjerninger eller i brevene. Der finner jeg en helt annen tro og en helt annen trospraksis. Jeg finner et Rike som ikke er av denne verden. Jeg finner en tro som overvinner det onde, med det gode. Jeg finner ingen hyllest av Cæsar, men jeg finner en gruppe mennesker som har grepet korsets budskap, som fornekter seg selv og som har hatt oppgjør med avguden Mammon, og som lever for Guds rike alene og som setter troskapen mot det først. Jeg finner en gruppe mennesker som lever ut Bergprekenen. Jeg finner 'riket annorlunda'. Jeg finner en gruppe mennesker som kjempet for de fattige, undertrykte, enker og foreldreløse.

Jeg finner en gruppe mennesker på kne for Gud i inderlig bønn, som ikke bøyde sine knær for keiseren, men som har Jesus som Herre, som nektet å avlegge ed eller sverge troskap mot noe jordisk rike.

Jeg har også fått nok av mennesker som utnytter en epidemi til å skape mer frykt hos mennesker, i stedet for å snakke om det salige håpet som finnes i Kristus. Jeg heier på mennesker som formidler tro og håp til Gud, som trøster, lindrer og gir videre den tryggheten som finnes i Kristi fullbrakte verk.

Derfor holder jeg meg unna alle disse nyhetene på TV, radio og aviser som gir frykten næring. I en tid som denne er det jammen godt det finnes gode bøker og tidsskrifter man kan gjøre djupdykk i.

Velsignet helg.

I morgen vender hele Norge seg til Gud

I morgen - søndag 22.mars - kaller Norges kristne råd og Nasjonalt bønneråd til en nasjonal bønnedag. Nå er tiden kommet for å bøye kne og ydmyke oss innfor Guds ansikt. I anledning dagen har lederen for Nasjonalt bønneråd, Jon Steinar Kjøllesdal skrevet følgende:

"Vi lever i ekstraordinære tider, og må møte denne tiden med ekkstraordinære tiltak. I stillhet og tillit skal vår styrke være, men vi formaness også til å bære frem bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv mee gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne, (1:Tim 2,1-4)

Det er med stor glede vi i Nasjonalt Bønneråd ser at kirkene i Norge går sammen om en felles bønnedag søndag 22. mars (i morgen) via Norges Kristne Råd. Norges Kristne Råd har satt sammen et rikholdig program gjennom dagen, og utviklet ressurser til samlinger i hjemmene med mer (se lenker i eposten). Nasjonal bønnedag søndag 22. mars Vi anbefaler alle å delta denne dagen, inkludert på sendinger online fra ulike steder i landet (Se mer hos Norges Kristne Råd) Nasjonalt bønneråd har også lagt ut ressurser og vil bidra med en oppsummering på slutten av dagen i form av et webinar kl. 21.30 (Se mer hos Nasjonalt Bønneråd) Vi trenger din hjelp for å gjøre dette kjent over hele landet. Dette er noe du kan gjøre: 1. Lik og del Norges Kristne Råds event på Facebook: Felles bønnedag 2. Lik og del Nasjonalt Bønneråds event på Facebook: Nasjonal bønnedag 3. Be for bønnedagen og fortsettelsen på dette, at kirkene skal stå sammen i Åndens enhet, og at sann omvendelse til Gud skal finne sted i nasjonen gjennom den prosessen vi er inne i disse ukene frem mot påsken og pinsen 2020. Program for Felles bønnedag - kirkene sammen Fra klokken 09.00 om morgen til 21.00 vil det via Norges Kristne Råd sin facebookside og arrangementssiden bli ledede bønnesamlinger. Noen går direkte, mens andre er forhåndsinnspilte. Det er sentrale kirkeledere, lokale menighetsledere, barn og unge som leder oss gjennom disse samlingene. Du finner full oversikt over de ulike bønnesamlingene her. Kl.09.00 Den svenske kirke i Norge, Per Anders Sandgren leder i bønn Kl.10.00  IMI – Kirken, Egil Elling Ellingsen leder i bønn Kl.11.00 Gudstjenester sendes fra de ulike kirkene Kl.13.00  Frikirken, Anne Mari Schiager Topland leder i bønn Kl.14.00  Den norske kirke, Joackim Haaland, m.fl. leder i bønn Kl.15.00  Det Norske Baptistsamfunn  Kl.16.00  Familiesamling med Søndagsskolen Norge. Søren Nielsen og hånddukkene Jonas og Julie leder i bønn Kl.17.00  Pinsebevegelsen, Øystein Gjerme leder i bønn Kl.18.00  Den katolske kirke, vesper fra Katarinahjemmet Kl.18.30  Misjonskirken Norge, Øyvind Haraldseid leder i bønn Kl.19.00  Pinsebevegelsen, Morten Marius Larsen m.fl. leder i bønn Kl.19.30  Brunstad Christian Church, Kåre Smith leder i bønn Kl.20.00  Metodistkirken, Per Bradley leder i bønn Kl.20.30  Frikirken. Kl.21.00   Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen leder i bønn. (21.30. Nasjonalt Bønneråd Webinar) Til ettertanke Vi har sikkert mange tanker rundt den situasjonen vi befinner oss i. Uansett blir det aldri feil å løfte blikket på Jesus, være stille for Ham og sette vår lit til Herren. For meg er historien om Josjafat i 2. Krønikerbok 20 det beste eksempelet jeg kan komme på akkurat nå, kombinert med 2. Krønikerbok 7,13-15. På litt lenger sikt tenker jeg på Nehemja kapittel 4. Disse tre stedene snakker til oss om: 1. Å posisjonere seg foran Gud og tilbe ham 2. Ydmyke seg, og omvende seg fra sine onde veier 3. Stride for familien og hjemmet Vennlig hilsen Jon Steinar Kjøllesdal Leder Nasjonalt bønneråd

Norges mest originale gudstjenestetilbud i Skien søndag

Skien kirkelige fellesråd står vel for det mest originale gudstjenestetilbudet i disse koronatider: De inviterer til en økumenisk drive-in gudstjeneste på NAF Glattkjøringsbane. Alle må komme i bil og bli sittende i bilen under gudstjenesten som overføres via DAB-radioen.

Dermed kan man ha gudstjenestefellesskap uten smittefare.

Pastor Truls Åkertund skal tale. Gudstjenesten begynner kl.1900.

2,683.000 besøkende

En stor og inderlig takk til alle dere som leser de to bloggene mine. Hovedbloggen som har har drevet siden 2006 har nå passert 2,6 million besøkende med god margin, mens bloggen Monastisk har passert 83.000. Jeg har skrevet nesten 13.000 artikler til hovedbloggen siden starten, mens det finnes over 900 artikler på bloggen Monastisk. En god del av disse artiklene repostes på min Facebook-profil, men slett ikke alle. Det betyr at lesergruppen er enda større.

Det har vært og er en stor glede å skrive disse bloggene. Vanligvis skriver jeg to til tre artikler hver dag til hovedbloggen, mens den andre oppdateres når jeg har stoff til det. Hovedbloggen inneholder mye unikt nyhetsstoff som andre medier ikke formidler. Disse artiklene er ikke nødvendigvis uttrykk for mine meninger eller preferanser, men heller et speilbilde av noe av det som skjer inen kristenheten. Jeg ønsker å formidle noe av det Gud gjør i dag i ulike sammenhenger og i ulike kirkesamfunn. Det Gud gjør er mye, mye større enn det som skjer innen vår egen sammenheng.

Jeg ser på dette som en del av tjenesten vår i Kristi kropp. Det krever mer etter som Parkinsons-sykdommen utvikler seg, blant annet tar det mye mer tid å skrive en artikkel enn det det gjorde før. Men så lenge jeg har krefter vil jeg fortsette, og så lenge noen vil lese.

Vil du følge bloggene finner du dem her:

www.bjornolav.blogspot.com

www.monastisk.blogspot.com

Profetisk: Gud reiser opp en ny generasjon

På min bønneagenda står 'de kommende generasjoner'. Jeg har en stund nå bedt om at Gud skal reise opp en ny generasjon, som er modigere enn min, mer fylt av Den Hellige Ånd, med større lidenskap for Jesus og ber grunnfestet i Guds ord. Derfor liker jeg å være sammen med unge mennesker. Jeg vil gjerne gi videre det jeg har fått. De årene jeg eventuelt har igjen vil gjerne investere i dette

Derfor ble jeg så glad og takknemlig da jeg fikk høre om dette profetiske ordet fra den amerikanske pastoren og forbederen, Dutch Sheets (bildet), som jeg har valgt å oversette dem til norsk:

"En generasjon som ikke var klar over hvotfor de var skapt vil finne ut at de er født for å forløse den aller største utøselsen av Den Hellige Ånd i denne planetens historie. Det finnes allerede i deres DNA; de er skrudd sammen for dette! Hver stat vil få en vekkelsesild tent og ingenting kan stanse det."

Selv om Dutch Sheets i den siste setningen peker på amerikanske forhold, tror jeg dette gjelder hele verden. Gud reiser opp en ny generasjon bedere, profeter, pastorer, lærere, evangelister. Derfor har jeg håp, et stort håp for fremtiden. La oss som representerer de eldre generasjonene be dette fram!

"I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser min Ånd over alle mennesker. Deres SØNNER og DØTRE skal PROFETERE, DE UNGE SKAL SE SYN, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk." (Apg 2,17-18)

Herre, du har kvistet vegen - en bønn

Herre, det kjennes trygt å gå denne vegen - så mange andre har gått den før. Noen slet seg avgårde, beina bar såvidt, men de kom fram, drevet av en djup lengsel etter Deg, målet for pilegrimsleia.

Andre var lettere til bens,
hadde spenst og styrke,
men det hendte de måtte
gjøre pusteøvelser når motbakkene dukket opp bak mørke skyer
- og du skjulte deg.

Men den slitne pilegrimen kjente landskapet igjen,
han hadde gått motbakker før.

Herre, du har alltid kvistet leia, for den kommende dag, om enn skjult for mitt øye,
men mitt indre blikk så
- fordi det var festet på deg.
Selv ikke en dåre skal fare vill.

En kveldsbønn, en litt sliten marsdag i 2020
Bjørn Olav Hansen (c)

Josef, Frelseren og vanlige arbeidsfolk

I dag går mine tanker og mine bønner til alle renholdsarbeidere, butikkansatte, helsearbeidere, vektere, politi, forsvarspersonell som står helt i frontlinjen når det gjelder epidemien vi står midt oppe i. Hvilke helter! Det passer nemlig godt å hedre dem på denne dagen, 19.mars, siden det er minnedagen for Josef, vår Herres fosterfar.

For også han var en helt. Snekkeren Josef stakk ikke av og lot den unge jødiske tenåringsmoren i stikken,når det ble kjent at hun bar Gud under kjolelivet. Han giftet seg med henne, mens ryktene surret og gikk.

Jeg er del av en kirkelig tradisjon med djupe røtter i norsk arbeiderbevegelse. De fleste norske frikirkesamfunn er det. Deres medlemmer var fra begynnelsen vanlige arbeidsfolk. Det var lengre mellom funksjonærene og de kondisjonerte. Min far kom fra fattige kår langs Akerselva i Oslo, han ble skomaker, senere industriarbeider, min mor avisbud. Det er mine røtter, og jeg er både glad for og stolt av min bakgrunn.

Josef er en ikke ubetdelig del av frelseshistorien, men han er nokså anonym. Mmens det er bevart noen biografiske opplysninger og historier om vår Frelsers mor, har ikke evangelistene bevart et eneste ord av Josef. Dermed blir Josef også en representant for alle de stillfarne arbeiderne, de som med stolthet gjør jobben sin.

Men Josef er like viktig som patriarken Abraham! Abraham og Josef står nemlig ved hver sin ende av den lange linjen som representerer Guds pakt. Det begynner med Abraham, det slutter med Josef. Snekkeren Josef får det store privilegiet å bli fosterfar til Guds Sønn.

Det er virkelig eksepsjonelt det Josef får være med i sin livstid. Han lever i del av en tidsperiode som har vart i 400 år, hvor det ikke har kommet et eneste ord fra Gud gjennom en profets ord - ikke før døperen Johannes står frem. Og så får han englebesøk! En vanlig jødisk arbeider! Det forandrer absolutt alt. Verdenshistorien tar en vending, og ingenting blir som før.

Hurra for de ordinære arbeiderne!

Kan Gud bruke denne krisen til å la oss se familien som en velsignelse?

De siste dagene er jeg blitt så minnet om 2.Mosebok 12. Det er historien om hvordan Herren innstifter påskehøytiden. Jeg skal ikke gå inn på hele den historien, men jeg har spurt meg selv, mens jeg har bedt i kjølvannet av alt det som skjer rundt koronaepidemien: kan det komme noe godt ut av de kraftige restriksjonene på vår bevegelsesfrihet?

Da tror at Herren ledet oppmerksomheten min mot i vers fra 2.Mos 12. Men før jeg siterer dette, la meg kort si hva som er blitt en positiv effekt av at vi må holde oss innendørs: takknemlighet og glede over å ha en familie og kunne være sammen med den! Det er det nok mang en person som har insett disse dagene!

Så til 2.Mosebok 12 og vers 3:

'Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand.'

Jødene er familie- og slektsbevisste. Det var viktig for deres identitet som folk hvem de stammet fra, hvem som var deres familie, slekt og stamme.

Slik var det også en gang med oss, men en slik familie- og slektsfølelse, er blitt mindre viktig, fordi så mange familier har gått i oppløsning. Med koronaepidemien føres familier sammen igjen. Med ett ser vi betydningen av den.

I det neste verset ser vi betydningen av den utvidede familien og vår neste:

'Men hvis husstnden er for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og den nærmeste naboen ta et sammen ...' (v.4)

Jeg sier IKKE at Gud har sendt dette forferdelige viruset - langt i fra - men Gud er en mester i å snu noe vondt til noe godt. Kan Han gjennom dette få åpnet øynene våre for familiens og den utvidede familiens betydning? Akkurat det ville vært en stor velsignelse i en oppløsningstid som vår.

Gledelig nyhet fra Verbum forlag

Nå ble jeg skikkelig glad! Det er langt mellom de gode nyhetene disse dagene, men her er en! I anledning 100 års juibleet for Edin Løvås' fødsel, relanserer forlaget 'Minutter med Jesus', med undertittelen: 365 enkle øvelser i Jesusmeditasjon. Jeg kjøpte min utgave i 1986 , og i den har edin skrevet med sin vakre håndskrift: 'hilsen til Bjørn Ollav med varme.'

Nå kan nye generasjoner få hjelp til et Jesus-sentrert andaktsliv. Ved siden av Jesusbønnen er det ingenting som har hjulpet meg så mye til å leve i en hverdagslig rytme med bønnen og Bibelen, som Jesusmeditasjonene til Edin Løvås. De er utrolig slitesterke. Før jeg begynte med dem, slet jeg med å konsentrere meg om bibelteksten og å huske hva jeg hadde lest. Men med hjelp av denne enkle metoden, konsentrert om de tre ordene: se, be og tilbe, ble alt annerledes.

Med en nyutgivelse av denne klassikeren, som innholder bibeltekster for et helt år, håper jeg mange skal få hjelp, ikke bare om å lese disse tekstene, men leve med dem i deres travle hverdager.

Ta kontakt med din nærmeste kristne bokhandel og sikre deg et eksemplar. De trenger din støtte disse dager.

Foto: Dan Aksel Jakobsen/Verbum.

Ingen pause i forfølgelsen av kinesiske kristne under koronaepidemien

Koronaepidemien har ikke ført til noen  reduksjon av forfølgelsen av kristne i Kina. Heller tvert om. Kinesiske myndigheter har ikke tatt noen pause. En ny og enda strengere rekke av reguleringer vedrørende menigheters virksomhet ble satt ut i live i februar. Og disse reguleringene vil berøre og utfordre kinesiske kristne i lang tid etter at at faren med koronaviruset er over.

Det er Voice of the Martyrs som hevder dette.

Fordi nyhetsbildet fra Kina for det aller meste handler om koronaviruset, vil mange tenke at dette er en roligere periode for våre kinesiske trossøsken. Kanskje til og med at kinesiske myndigheter har trykket på pauseknappen oog satt forfølgelsen på 'vent'. Men viruset har gitt myndighetene nye unnskyldninger og muligheter for å få undertrykket de kristne. Et eksempel: I Sør-Korea har mange menigheter begynt med å sende gudstjenester via Internett, men i Kina er dette umulig. Myndighetene tillater ikke noe slikt.

Men forbudet mot å strømme gudstjenester online er bare en ørliten del av myndighetenes restriksjoner. I november 2019 kunngjorde 'Statsadministrasjonen for religiøse anliggender' ordre nr 13, som har gyldighet fra 1.februar i år. Der heter det:

"Religiøse organisasjoner må spre prinsippene og politikken til det kinesiske kommunistpartiet, så vel som nasjonale lover, reguleringer, regler for ansatte og religiøse borgere i den hensikt å støtte lederskapet i Kinas kommunistiske parti, støtte det sosialistiske systemet og følge veien til sosialismen med kinesiske karaktertrekk."

Kinesiske menigheter fortsetter å vise mot under bølgen av forfølgelse de nå opplever, og som begynte i februar 2018.

439 kinesiske pastorer har signert en trosdeklarasjon, ført i pennen av pastor Wang Yi, i 'Tidligregnets Paktskirke', hvor de forklarer hvorfor de selv og deres menigheter ikke ønsker å involvere seg i regjeringens politikk men i stedet vil ha fokus på å forkynne evangeliet.

Mange av de som har sk revet under på dette dokumentet, inkludert pastor Yi, er nå fengslet,

Nå oppfordres pastorer over hele verden til å signere det samme dokumentet, for å støtte sine kinesiske pastorkollegaer.

Er du pastor kan du lese og signere dokumentet her:

www.chinadeclaration.com

Profetisk: Prioriteringene dine er i ferd med å endres

I går fikk jeg del i dette profetiske budskapet. Sjeldent har jeg følt et profetisk ord så direkte til meg, men det kan hende flere opplever det på samme måte. Derfor har jeg valgt å oversette det til norsk. Det talte i alle fall rett inn i min livssituasjon:

'Jeg hører Ham hviske: 'Prioriteringene dine er i ferd med å endres.'

Himmelens stemme kaller på deg i dag. Jeg taler til Mine sønner og døtre livgivende ord ... det er stemmen til Den elskede. Mitt himmelske kall over ditt liv kan aldri fjernes, for Jeg angrer ikke Mitt kall og Mine gaver. Stig opp inn i Mine veier og jeg vil veilede de skritt du skal ta. Dine prioriteringer er i ferd med å endres idet Jeg legger Min sterke hånd over ditt liv.

Kan du se denne sesongen forandres rett foran dine øyne? En tid var du distrahert av så mange ting, men i dagene som ligger foran vil du bli fokusert på det evige. De mange stemmene du har hørt synes å motsi hverandre, men nå vil du høre en stemme lik mange vann, stemmen til Din Elskede som kaller deg til forvandling. De tingene som har irritert deg, og som har forårsaket at du har snublet vil ikke plage deg lenger. En gledesfylt lovprisning vil boble opp fra innsiden av deg, en lovprisning som bryter igjennom jerndører og ignorerer livets distraksjoner.  Jeg vil forandre dine prioriteringee og du vil komme til å si: 'Jeg vet ikke hva som har skjedd, men livet mitt er i endring og alle mine prioriteringer er blitt omorganisert.

Din hjelp kommer fra Meg, og ikke fra noen annen. Jeg alene er den som har kjøpt deg til dette frihetens og gledens sted. Forbli i nært samfunn med Meg og jeg vil lede dine skritt  og gjøre din vei fullkommen. Jeg har gått foran deg og vil fjerne det som distraherer deg, kom nå til Meg og bli et redskap for Min ære som Jeg vil bruke og promotere. Gjør Meg til sentrum foe din oppmerksomhet og din måte å tenke på vil bli urokkelig. Tiden har kommet, din tid av å sveve har begynt. Forvent å se det dine øyne aldri har sett og høre det dine ører aldri har hørt. Alle dine prioriteringer vil endres i det jeg drar deg nært til Mitt hjerte, for jeg er Barmhjertighetens Far.'

- Brian Simmons (bildet)
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Nytt medlem av Irans åndelige råd død - ytterligere 13 er smittet

Fredag 13.mars gjenga jeg et profetisk budskap av Rick Ridings som handler om Iran. Har du ikke lest det vil jeg anbefale deg at du gjør det!

Som et lite apropos til innholdet i dette høyaktuelle profetiske budskapet leser jeg i Aftenposten at nok en ledende geistlig i Iran er død.

Det dreier seg om et medlem av rådet som utpeker Irans åndelige leder, 78 årige ayatolla Hashem Bathayi Golpayegani (bildet). Han døde to dager etter at han testet positivt for viruset. Dermed er antallet høyere tjenestemenn som har dødd av viruset i Iran, steget til minst 12. Ytterligere 13 er smittet.

Rystelsene fortsetter i Iran. La oss be for våre trossøsken i landet.

I Fars hender - en oppdatering

Det blir ingen tur til Ullevål i dag og ingen operasjon i morgen. Det foretas ingen hjertekirurgi på dette sykehuset lenger da sykehuset gjøres klart for å ta imot intensivpasienter på grunn av korona-viruset. Imellomtiden må jeg få ordnet med en tann som det er kommet verk i, men foreløpig er det ingen tannlege som vil se på meg i disse tider. Dessuten er jeg blitt forkjølet.

Jeg har vært i kontakt med Ullevål i dag som antyder bypass-operasjon på Rikshospitalet om to-fire uker, alt avhengig av at jeg får gjort noe med tanna og at forkjørelsen blir borte.

Imens får jeg legge alt i Fars hender. Han kjenner meg, elsker meg og har den fulle oversikten .

Det store er at det er Han som har løpt meg i møte.

Stor takk til alle dere som ber for oss.

Fra våre trossøsken i Nord-Korea

Det er få ting som slipper igjennom sensuren og som kan gi oss et riktig bilde av hva som skjer i Nord-Korea når det gjelder korona-epidemien. Ubekreftede rykter vil ha det til at nord-koreanske myndigheter har skutt mennesker som har vært smittet av korona-viruset. Det har ikke vært mulig å verifisere dette.

Organisasjonen 'Voice of the Martyrs', som i sin tid ble stiftet av Sabina og Richard Wurmbrand, har et eget kontor i Seoul i Sør-Korea. Det ledes av Eric Foley. Dette kontoret fikk nylig et brev fra en person i Nord-Korea, som har mottatt en MP4 spiller fra 'Martyrenes Røst', som inneholder Bibelen. Jeg har oversatt brevet fra engelsk:

"Jeg har fått håp til å leve gjennom bønn. Det er en mer seriøst situasjon vedrørende viruset i Pyongyang og Sinuiju enn langs grensene. Jeg tror vi alle kommer til å dø av sult eller at vi blir smittet. Begge deler er dødelig og sprer fortvilelse, men etter at jeg ble kjent med Ham, har frykten min forsvunnet. I sannhet takker vi dere på nytt..."

La oss huske Nord-Korea i våre forbønner, og spesielt våre troende venner.

Et av de største anslagene mot Guds rike

Jeg lyttet til Pete Grieg i går. Han lder bønnebevegelsen 24/7. Grieg advarte mor å trekke for raske åndelige konklusjoner av det som skjer over hele verden nå. 'Alltid når det skjer noe bemerkelsesverdig, fremstår det mennesker med svarene,' sa Grieg blant annet og ba oss om å holde oss unna disse. Grieg mente disse folkene har et behov for å vise seg frem, og være betydningsfulle.

Det tror jeg er et godt råd.

Men det må være lov å si en ting allerede nå, med hensyn til korona-epidemien: ved siden av å være en fare for liv og helse, er den en stor fiende av misjonsarbeidet. Den setter allerede store begrensningee med hensyn til både evangeliseringsarbeid og rent barmhjertighetsarbeid. Derfor trenger vi å bekjempe den, både slik nyndighetene gjør, men også med det aller sterkeste våpen vi har: bønn!

Nå trenger vi å utkjempe åndelige bønnekamper for at evangeliet skal ha fremgang. For at dører skal åpnes slik at evangeliet kan forkynnes, og slik at mennesker kan få høre og bli reddet for evigheten!I mine øyne er korona-epidemien et av de største anslagene fra fiendens side for å hindre at menneskene verden over skal få høre de gode nyhetene om Guds rike.

Jødisk Nobelprisvinner gir verden håp og gode nyheter

Michael Levitt (bildet), en amerikansk-britisk-israelsk biofysiker, som ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2013 for 'utvikling av multiskalamodeller for komplekse kjemiske systemer,' gir håp til en hel verden av 'korona-faste' og fryktsomme mennesker.

Koronavirus-epidemien minsker farten i Kina, og vil ikke lenger utgjøre en helserisiko for majoriteten av befolkningen, sier den israelske Nobelprisvinneren, som er professor i strukturell biologi ved Stanford University. Levitt, som har sett nærmere på statistikk sier til The Jerusalem Post, at han forventer at viruset mest sannsynlig vil forsvinne fra KKina mot slutten av mars.

The Jerusalem Post skriver, her i min ovversettelse:

'Når Levitt begynte å se nærmere på statistikken 1.februar, hadde Hubei-provinsen 1.800 nye tilfeller hver dag. 6.februar var tallet oppe i 4.700 nye tilfeller daglig. Men 7.februar skjer det en endring. Antallet nysmittede begynner å minske liniært og stanser ikke opp. En uke senere, skjer det samme med antall døde.'

Basert på det statistiske materialt konkluderer Levitt at 'situasjonen i hele Kina ville forbedre seg innen to uker.'. 'Og,' skriver The Jerusalem Post, 'nå meldes det som svært få infeksjonstilfeller.'

Michael Levitt berømmer at myndighetene har bedt folk holde seg hjemme og ikke ha kontakt med utenverdenen. Det er det mest effektive midlet til å stanse epidemien.

Du kan lese hele artikkelen her:

https://www.jpost.com/HEALTH-SCIENCE/Israeli-nobel-laureate-Coronavirus-spread-is-slowing-621145

Billedtekst: Michael Levitt. Foto: Wikipedia

Gud, sign kong Harald V

Det gjorde godt i denne tryktens tid å høre kongen vår si: 'Mine tanker og bønner er med dere.' Vi svarer på denne varme hilsenen som bønnens folk, med å be:

Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!
Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott!