Langt ute på landsbygda i Kambodsja synger de Taize-sanger

De ble overveldet Taize-brødrene som reise på gjenvisit til Kambodsja i april. Ute i en liten landsby ved navn Kampong Ko som er en del av distriktet Kampong Thom (det røde feltet på det kambodsjanske karet) hørte de noen synge: “Ubi Caritas et amor, Deus ibi est”. Det skjedde i forbindelse med en nattverdgudstjeneste. Denne sangen er en av de mange sangene som den økumeniske kommuniteten Taize er blitt kjent for. Men at de skulle høre den her langt ute på landsbygda i Kambodsja hadde de ikke ventet. Det viser bare noe av den innflytelsen Taize har verden over.

På veien til landsbyen passerte Taize-brødrene landbyen hvor Pol Pot ble født, Røde Khmer lederen som brakte en slik ødeleggelse og lidelse til sitt land. Før det depotiske regimet kom til makten var det en kirke her, en sykehus og en skole. Så forandret alt seg. Kirken ble ødelagt, og de kristne truet på livet. Noen led martyrdøden. I dag finnes det ingen elektrisitet, og elva som renner gjennom landsbyen brukes til alt: til å vaske klær, bade og som drikkevannskilde. Og mange blir syke. Men de kristne på stedet har fått bygget en ny skole og håper på en bedre framtid.

Columbianer valgt til å lede Mennonitenes Verdenskonferanse

For første gang i historien vil en person fra det globale Sør bli generalsekretær for Mennonitenes Verdenskonferanse.

4. mai utpekte eksekutivkomiteen i Mennonitenes Verdenskonferanse, Cèsar Garcia (bildet) fra Bogota i Colombia til å etterfølge Larry Miller. 39-åringen tar over vervet 1.januar 2012.

"Jeg er begeistret for muligheten til å tjene i lederskapet for Mennonitenes Verdensokonferanse i den hensikt å be, tenke og handle som en del av Kristi verdensvide kirke," sa Garcia i forbindelse med valget.

Valget av Cèsar Garcia ble tatt da eksekutivkomiteen møttes i Taipei 4.-11. mai. Garcia har ledet Iglesias Hermanos Menonitas de Colombia (Mennonite Brethren Churches of Colombia) fra 2002-2008. I hjemlandet har han arbeidet som menighetsplanter og professor i teologi.

Tips for hvordan du kan lese Bibelen og leve det du har lest

Her kommer noen gode bibelstudietips fra J. Wilbur Chapman (1859-1918), amerikansk vekkelsesevangelist og pastor, som jeg har forsøkt å oversette:

1. Begynn aldri en dag uten at du lært deg et bibelvers.

2. Legg aldri fra deg Bibelen uten at det stedet du har lest er blitt en del av deg selv.

3. De tanker Gud gir deg, skriv de ned i margen på Bibelen din eller i din notatbok.

4. Lev sannheten du har mottatt alle dagens timer.

5. Forsøk å fortell noen om det du har lært.

Be slik Jesus og apostlene ba, del 7

Det er ingen tvil om at apostlene fortsatte å følge den jødiske bønnetradisjonen med å be til fastsatte tider. Men de utvidet den også.

Etter at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde ba Han dem om å holde ved i bønnen. Og de gjorde som Han sa.

"Og de var alltid i tempelet og lovet og priste Gud." (Luk 24,53)

Det er viktig å merke seg dette:

1. Lukas forteller i sitt evangelium at disiplene var i tempelet.

2. I fortsettelsen av historien, Apostlenes gjerninger, forteller han noe annet: "Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til ... Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen ..." (Apg 1,13-14)

Hva forteller dette oss? For det første at disiplene fortsatte å be tidebønnene i Tempelet. For det andre at de praktiserte fri bønn på Øvresalen. Dette er en god miks!

Det er i forbindelse med den tredje bønnetimen (kl.09.00) at Ånden faller! Vi skal komme tilbake til betydningen av dette i en senere anledning i denne artikkelserien. Her i denne sammenhengen peker jeg bare på dette faktum. Det er nemlig ikke tilfeldig! Så får du vente på begrunnelsen for at jeg sier dette. Men jeg synes det er litt morsomt å tenke på at den aller første Åndsutgytelsen skjer i forbindelse med en fastsatt, organisert, forutbestemt og liturgisk bønnetid!! Det er noe å tenke på for de som er så opptatt av at dette er noe religiøst, og det bare er fri bønn som er virkelig bønn!

Et annet bevis for at disiplene faktisk fulgte de jødiske tidebønnene er hva Lukas kan fortelle oss i Apg 2,42 og 46:

"De holdt urokkelig fast ved ved bønnene ...hver dag om de trofast og med ett sinn sammen i tempelet ..."

(fortsettes)

Bloggproblemer på grunn av at leverandøren har hatt problemer

Min bloggleverandør: blogspot.com har hatt store problemer i hele dag. Det begynte sent i går kveld og i dag har det ikke vært mulig å legge ut blogginnlegg i det hele tatt. Dessuten har flere av blogginnleggende som ble lagt ut i går blitt borte. Jeg håper de klarer å legge dem ut igjen.

Så får vi se hvor lenge vi er på nett nå. Det virker som om Google fortsatt sliter. Jeg kommer til å legge ut nye blogginnleggg i løpet av kvelden - om det er mulig. Jeg håper leserne har tålmodighet og vender tilbake til bloggen i ny og ne for å se hvordan det går.

99 prosent av befolkningen i Montreal går ikke i kirke - ny offensiv for å nå dem med evangeliet

99 prosent av befolkningen i Canadas nest mest folkerike by, og verdens nest største franskspåklige by etter Paris - Montreal - går ikke i noen menighet! En gang var dette en bastion for Den romersk katolske kirke. I dag er den svært sekularisert. Montreal ligger i Quebec regionen, og det er mulig å besøke 1.000 lokalsamfunn i denne regionen og ikke finne en eneste evangelisk menighet!

Nå har baptistledere tilhørende Sørstatsbaptistene i Canada og USA gått sammen i en koalisjon hvor de har satt seg som mål å plante 255 menigheter i Montreal og områdene rundt innen 2020. Dette innkluderer 199 fransktalande menigheter.

Koalisjonen "Send Montral" ser nå etter nøkkelpersoner i både Canada og USA som kan være med på å plante de nye menighetene.

Med en befolkning på seks millioner fransktalende Quebecianere utgjør disse den største unådde folkegruppen i Nord-Amerika. De er også ansett å være noen av de aller vanskeligste å nå.

Be slik Jesus og apostlene ba, del 5

Det er Esra som innførte de faste bønnetidene for jødene, og som Jesus og de første kristne praktiserte.

Under Serubabels ledelse begynte de som var i fangenskap i Babylon å komme tilbake til Israel, som de var bortdrevet fra. Det skjedde i år 539 f.Kr. Umiddelbart begynte de med gjenoppbyggingen av Tempelet, men det varte ikke lenge før interessen for dette dabbet av. Esra, som var skriftlærd, besøkte Jerusalem og ble forferdet over det han så. Reaksjonen hans var å gå inn i bønn og faste.

Det er interessant å merke seg at det er ved tiden for kveldsofferet at begynnelsen på en nasjonal vekkelse finner sted. Ta deg tid til å lese Esra 9,4-15.

Fra nå av innfører Esra daglig bønn, etterfulgt av opplesninger fra Torahen, som en fast praksis. Bibelforskerne mener at daglige bønner var normen i den jødiske kulturen fra 450 f.Kr.

I sin bok: "Essential Judaism" skriver George Robinson, som er en ledende ekspert på området følgende:

"Jødedommens offentlige fellesbønn skriver seg trolig fra det andre tempelets tidlige dager, dvs rundt 400 f.Kr. Disse tidlige bønnemøtene, som ble holdt i tillegg til og muligens i forbindelse med ofringene, tror man oppfattet Shema (den jødiske trosbekjennelsen), noen Salmer og noen ganger opplesninger fra Torah i stedet for offer. Mye av praksisen vi forbinder med jødisk gudstjeneste i dag, skriver seg fra lenge før denne perioden. Man tror at det var Esra som begynte med opplesning fra Torahen på torget i Jerusalem før 400 f.Kr. Jevnlige opplesninger fant sted på mandager og torsdager, maredsdagene da menn og kvinner samlet seg for å kjøpe og selge. Morgenmøtene på hverdagene der Torahen blir lest, finner fortsatt sted på mandager og torsdager. Mange av bønnene som vi fortsatt leser i dag, skriver seg fra denne perioden." (George Robinson: Essential Judaism, New York, 2000, side 53)

Daglige bønnetider var altså på plass side om side ved det som ellers skjedde i Tempelet. I løpet av de 400 årene fra Esra til Jesu tid, ble det vanlig at alle jøder ba til tre fastsatte bønnetider i Tempelet, synagogen eller hjemme. Dette dreide seg om de 18 velsignelsene i forbindelse med opplesingen fra Torahen.

Denne bønnepraksisen var med andre ord vel etablert ved Jesu fødsel, og alle rettferdige jøder fulgte denne praksisen. Josef, Marias ektefelle, ba på denne måten, og det gjorde også Jesus og hans disipler.

Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.

(fortsettes)

Ny liberal bibeloversettelse tas i bruk på Fuller seminaret

Vår tid er underlig. Mens vi tvinges til å lære et vanskelig dataspråk for å forstå dets betydning og praktiske anvendelse, så skal bibelspråket flates mer og mer ut. Og kontroversielle ord skiftes ut i moderne oversettelser. Egentlig kan man ikke snakke om riktige oversettelser, men heller nyskrivninger. Det er et tegn i tiden.

Anerkjente Fuller Theological Seminary tar nå i bruk en helt ny Bibel: The Common English Bible. En av årsakene er at dette teologiske seminaret ønsket seg en Bibel som "kan reflektere vår sterke stilling når det gjelder kvinner i tjeneste", sier dr Joel B. Green, som er professor i nytestamentlig eksegese. Hans utsagn sier jo ikke så rent lite hvor Fuller befinner seg i det teologiske landskapet, når man må finne frem til oversettelser som kan støtte ens egen teologiske posisjon!

The Common English Bible bygger på samme nivå av engelsk som brukes i en vanlig avis. Mens The Revised Standard Version ligger på 11 gradsnivå ligger den nye utgaven på syvende eller åttende grad.

Mange ord er byttet ut. Et av de mest kontroversielle er at ordet "Menneskesønnen" er byttet ut med "den menneskelige" og ordet "salig" er byttet ut med "lykkelig". Begge deler får store teologiske konsekvenser.

Bak oversettelsen står i hovedsak Disciples of Christ, the Episcopal Church of America, The Presbyterian Church U.S.A., The United Church of Christ, og The United Method Church.

Massearrestasjoner av kristne i påsken og sist søndag

Minst 13 medlemmer av en menighet i Beijing ble arrestert søndag. En av familiene som ble dratt ut av sitt hjem kl.06.40, for å hindre dem fra å komme seg til gudstjenesten.

Raidet mot Shouwang kirken, som er en av de største uregistrerte husmenighetene i Beijing, er bare et av mange anslag mot kinesiske kristne den siste tiden.

Mer enn 500 medlemmer av andre husmenigheter ble arrestert i forbindelse med påsken. De ble plassert i husarrest og ble nektet å forlate sine hus eller leiligheter. Shouwang kirken har ikke lenger noe sted å møtes. De er blitt tvunget til å forlate sted etter sted. Siste samlingssted for menigheten var en restaurant. Menighetsmedlemmene er aktive i evangeliseringsarbeidet.

La oss be for våre forfulgte venner i Kina.

9000 ungdommer kom til Taize i påsken

Mer enn 9000 ungdommer kom til Taize de to ukene før og etter påske, for å ta del i påskefeiringen i den økumeniske kommuniteten. Taize er det kristne stedet i Europa som tiltrekker seg flest unge mennesker.

Kommunitetens Prior, bror Alois, og fire andre brødre fra fellesskapet dro til Russland, fra onsdag 20 til 25. april hvor de besøkte sogn tilhørende Den russisk-ortodokse kirke. Bror Alois og brødrene fra Taize deltok i den ortodokse påskefeiringen. Ved siden av å delta i gudstjenester ulike steder dro de også til Butovo, som ligger sør for Moskva. Her ble 20.000 mennesker drept under det som er blitt kalt "Stalinismens store terror" i tiden 1935-1936. Mange a de drepte var prester og biskoper. Den russisk ortodokse kirke har et minnesmerke her for det de kaller "de nye martyrer".

Pilegrimsreisen til Russland ble avsluttet 1.påskedag med en gudstjeneste i Kristus Frelserkatedralen i Moskva hvor patriark Kirill forrettet.

Refusniken Ida Nudel er blitt 80 år

I dag feirer Israel sin selvstendighetsdag - Yom Ha'atzmaut. Feiringen startet i går ved solnedgang etter markeringen av de falnes dag. I anledning dagen vil jeg trekke frem spesielt en person: Refusniken Ida Nudel (bildet) som fylte 80 år 27. april. Jeg kan ikke se at det har vært nevnt noe sted i norske medier, med unntak av en god artikkel skrevet av Vidar Norberg i Karmel Israel Nytt. Det skyldes vel at historiekunnskapen er heller dårlig generelt og blant norske journalister spesielt. For Ida Nudel er ingen hvem som helst. Hun var en av de aller fremst jødiske refusnikene i det tidligere Sovjetunionen. En modigere kvinne enn henne skal en lete lenge etter.

Hun er født i Nord-Kaukasus i 1931, utdannet seg som ingeniør og bosatte seg i Moskva hvor hun arbeidet ved Mikrobiologisk Instituett fra 1967. Mesteparten av familien sin mistet hun under Holocaust. Faren døde som soldat i Den røde hær.

Da Ida Nudel var i 40 års alderen vokste det frem et sterkt ønske om å gjøre Aliyah til Eretz Israel, men de kommunistiske myndighetene nektet henne denne. En beslutsom og uredd Ida Nudel hang da opp en plakat på balkongen sin hvor det sto:

"KGB: Gi meg mitt visum!"

Da politiet kom for å rive ned plakaten, drev hun dem tilbake med vann! Da de lykkes etter tredje forsøk hengte hun bare opp en ny! I 1978 ble hun så dømt til fire år i arbeidsleir i Sibir. Hun var alene kvinne i leiren, og i tillegg jødinne, og måtte utstå mye sjikane. Etter en stund fikk hun bo i en egen hytte i arbeidsleiren. Nå begynte verden rundt henne å bli oppmerksomme på den djerve kvinnen som talte Russland midt imot. På postkontoret i Krivisjeibo mottok de over 12.000 brev som var adressert til Ida Nudel, mange av dem kom fra kristne verden over.

20. mars 1982 ble hun løslatt, etter å ha blitt advart av myndighetene om ikke å ha kontakt med noen av de andre dissidentene eller med utlendinger. Hun fikk ikke vende tilbake til Moskva, men tilbrakte fire år i Moldova.

I april 1984 fikk Ida Nudel besøk av skuespillerinnen Jane Fonda. Hun startet en kampanje for å få Ida Nudel fri, blant annet støttet av vår egen Liv Ullman og Israels president Chaim Herzog. 2. oktober 1987 fikk hun invilget sin søknad om å emigrere, og 15. oktober ankom hun Israel.

I Israel har Ida Nudel arbeidet hardt for å bedre kårene til innvandere og hjelpe dem med praktiske ting. Hun startet organisasjonen "Fra mor til mor", som nå er lagt ned grunnet at Nudels helse begynner å svikte.

Hun er overbevist om at det er Gud som står bak opprettelsen av staten Israel, og at det er på grunn av Hans løfter at jødene vender tilbake til Løfteslandet.

Vi er mange nordmenn som er glade i Ida Nudel og gratulerer henne med 80 års dagen!

Forfulgte kristne synes synd på oss fordi vi står overfor større fristelser enn dem!

Lederen for Åpne Dører i USA, Carl Moeller (bildet) har gitt et intervju i forbindelse med en ny bok han har skrevet. Intervjuet ble gitt på en konferanse som Evangelical Press Association hadde i forrige uke. Han tar her opp så viktige spørsmål at jeg har forsøkt å trekke ut essensen av intervjuet for norske lesere:

Carl Moeller hevder at den største misforståelsen amerikanske kristne har om den forfulgte kirke er at det er "de" og "oss".

"De forfulgte kristne jeg har samtalt med antar umiddelbart at vi skulle be for dem og med dem. De ber jo for oss, så derfor skulle vi be for dem. Vi er jo en kropp. Vår forestilling er i USA er at at der oss og så er det dem. De forfulgte har ikke en slik holdning. De er takknemlige når noen kommer fra USA og Europa for å tjenestegjøre for dem og være sammen med dem. Deres forestilling er at vi er brødre og søstre," sier Carl Moeller.

På spørsmål om hvordan forfulgte kristne svarer på spørsmålet: Hvordan kan en kjærlig Gud tillate lidelse?, svarer Moeller:

"De sliter ikke så mye med dette spørsmålet, de ser på lidelsen som en velsignelse. Det finnes tilfeller av mennesker som forlater troen og som går igjennom følelsesmessige traumer og som kjemper seg igjennom en rehabilitering som tar år. Noen av dem som jeg skriver i boken min har sittet 20 år enecelle."

Carl Moeller sier i intervjuet at et fundamentalt prinsipp i Guds rike er at Gud bruker lidelsen som menigheten går igjennom som et vitnesbyrd til realitetene i evangeliet. I boken sin skriver han om den medlidenheten som forfulgte kristne føler overfor kristne i vest. Det er fordi de mener at det vi står overfor av fristelser langt overgår den forfølgelsen de utsettes for. Forfølgelsen gjør de mer fokuserte i etterfølgelsen av Jesus.

Å be med Guds ord slik at budskap fødes som endrer mennesker

Jeg holder på å lese en helt ny bok av Enzo Bianchi (bildet), grunnleggeren av Monastero di Bose, en økumenisk kommunitet ved foten av Alpene. Boken har allerede rukket å komme i 2. opplag i Sverige. Det første ble revet bort i løpet av noen få dager.

Det er mange ting som kunne ha vært sagt om denne boken, som regnes som en av de viktigste av Enzo Bianchi's mange bøker. I denne artikkelen vil jeg bare konsentrere meg om noe han skriver henvendt til de som forkynner Guds ord.

Enzo Bianchi stiller følgende viktige spørsmål:

"Hur kan en utläggning, som förberetts mer eller mindre snabbt a en välutbildad exeget eller teolog, vara levande ord och ge näring åt kristna som lever vitt skilda liv i olika lokala kyrkor? Skäms inte prästerna över att använda sig av andras reflektioner över texter, som de själva inte ens har mediterat över, inte arbetet igenom och ännu mindre bett över? Sedan hör vi dem klaga öer att Guds ord inte längre berör forsamlingen."

Dette er en gjenkjennbar problematikk for mange vil jeg tro.

Enzo Bianchi's svar på denne utfordringen er:

Å be seg igjennom det ordet man skal forkynne! Vi trenger å lese Bibelen under bønn.

Boken til Bianchi handler om det som kalles Lectio Divina, men dette er egentlig ikke noe annet enn det de gamle vekkelsespredikantene talte om: Å være på kne med en åpen Bibel foran seg, for at det budskapet som skal bringes videre kan være født av Gud, og dermed ha evnen i seg til å berøre andre slik at det skaper endring i deres liv.

Dette trenger vi!

Bibelanalfabetisme

Avisen Dagen gjengir en kronikk jeg har skrevet i dag om det jeg kaller bibelanalfabetismen. Du finner den her:

Det var en gang kristenfolket i Norge ble kalt lesere. Det var den gangen det, og ikke nå. For oss som besøker kirker, bedehus og menigheter rundt om i landet er det merkbart at færre har med seg Bibelen til møtene. Det som er ennå verre er at mange ikke leser så ofte i Bibelen som før.

En undersøkelse som nylig er blitt gjennomført i USA viser at hvert år selges det 25 millioner eksemplarer av Bibelen i USA. Ni av 10 hjem i USA har en Bibel hjemme. Mer enn 400 millioner Bibler distribueres gjennom ulike selskaper. Men til tross for dette: Kun 16 prosent av de som går fast til gudstjeneste leser Bibelen daglig og 25 prosent av disse leser ikke Bibelen i det hele tatt.

Dette betyr at bare 50 prosent av de som kommer inn kirkedørene regelmessig leser Bibelen sporadisk, kanskje en eller to ganger i måneden. Kun 37 prosent av de som går i kirken sier at det å lese og studere Bibelen har utgjort noen avgjørende forskjell i livene deres. Bare 37 prosent!

En svensk undersøkelse om bibellesningen i de nordiske landene viser at 15 prosent av de nordmennene som ble spurt leser Bibelen daglig, ukentlig eller månedlig. 1001 nordmenn deltok i spørreundersøkelsen, som ble offentliggjort i Dagen 6. januar i fjor.


Hjemmesnekret tro

Manglende interesse for bibellesning har flere årsaker. En av dem er vår svært individualistiske tid hvor svært mange setter sammen sin tro på egenhånd. Man plukker litt mer og litt der etter som det føles godt, og dagens fremste trossetning lyder slik: Så lenge det føles godt og rett for deg, så er det du tror riktig. Man skal ikke følge veldig mye med på debatter på nettet før en ser hvor mye underlig teologi som finnes.

En av årsakene til at det er blitt slik er mangelen på grundig bibelundervisning i menighetene. Midtukemøtene er stort sett blitt borte, og på søndag skal prekenen i mange kirker være så kort som mulig, og man må for all del ikke ta opp noen kontroversielle spørsmål. Aller helst bør man si noe om kjærlighet eller noe om hvordan man kan få bedre selvtillit og bedre selvbildet. Det er lenge siden jeg hørte noen forkynne om selvlivets død i noen gudstjeneste jeg har deltatt på. Og det er ytterst få menigheter i Norge som driver med systematisk bibelundervisning. I de fleste frimenighetene prekes det over noen få emner som gjennomgås året igjennom. Og disse emnene har en tendens til å gjentas. Dermed fratar man medlemmene muligheten til å bli kjent med «hele Guds råd til frelse».

Jeg tror tiden er inne for både systematisk bibelundervisning hvor man går igjennom bibelbøkene vers-for-vers, og undervisningsserier hvor man fokuserer på viktige lærespørsmål som belyses med Guds ord. Hvis ikke vil vi etterlate menighetsmedlemmene til rov for villdyrene. Da har de ingenting å møte tidens skiftende lærdomsvær med. Hva hjelper det med godt skolerte pastorer og teologer som kommer ut fra våre teologiske seminarer og bibelskoler, om de ikke også underviser Guds ord i menigheten men serverer tynn suppe om allmennmenneskelige ting?

Kravet om korte gudstjenester er et krav som er blitt sterkere de siste årene. Det underlige er at de som krever dette selv tilbringer en anseelig mengde tid foran TV-skjermen og har tid til veldig mye annet enn å høre Guds ord forkynt. Vitner ikke dette heller om en åndelig armod? For om vi sammenligner oss med andre land hvor vekkelsen brenner så forstår de ikke denne problemstillingen. Der kan de ikke få nok undervisning. Jeg har sett opplevd dette i Russland hvor de ble skuffet over at jeg preket så kort.

Undervisningen av Guds ord i den forsamlingen vi tilhører er viktig, men det er også det personlige bibelstudiet. Vi trenger begge deler.


D L. Moody

En av de som understreket betydningen av å lese Bibelen av den legendariske amerikanske vekkelsesevangelisten Dwight L. Moody. I en bok «Veiledning i bibelstudium» utgitt på norsk i 1929 av Lutherstiftelsens forlag, skriver han:

«Å bli opplivet så det varer blir man bare gjennom Guds ord. En mann sto opp på våre møter og sa han han håpet å få så mye ut av disse møtene at det kunne vare livet ut. Jeg sa til ham at han likeså gjerne kunne forsøke å spise så mye til frokost, at han hadde nok for resten av sin levetid. Det er en feiltagelse som folk ofte gjør seg skyldig i dette, at de løper på møter og tror at det er møtene som skal gjøre verket. Men hvis møtene ikke fører deg nærmere i berøring med Guds ord, vil hele inntrykket forsvunnet innen tre måneder. Jo mere du elsker Skriften, desto sterkere blir din tro. Det forekommer få frafall blant dem som elsker Skriften. Om du vil komme i nærmere forbindelse med Guds ord, vil du få noe som varer, fordi Ordet blir for evig tid. I Salme 119 ber David ni ganger om at Gud vil opplive ham etter sitt ord, sine dommer, sin lov og sin miskunnhet. Om jeg greide å si noe som kunne anspore de kristne til å få større kjærlighet til Guds ord, så ville jeg anse det som den største tjeneste jeg kunne gjøre dem. Du spør kanskje: Hvordan skal jeg bli mere glad i min Bibel? Hvis du bare ville vekke deg selv opp til virkelig å studere Bibelen, og be Gud om hjelp til det, ville Han sikkert gi deg den hjelpen.»


Hjelpemidler

For eget vedkommende fikk møtet med Skolelaget avgjørende betydning for mitt forhold til Bibelen da jeg ble en kristen tidlig på 1970-tallet. I senere år fikk jeg hjelp av biskop Thomas fra Den koptisk ortodokse kirke til fornyet Bibel-glede etter å ha deltatt på en av hans retreater. Er det noe Gud vil svare på så er det en bønn om å bli glad i Bibelen på nytt.

«Forstår du det du leser?» spurte evangelisten Filip den egyptiske hoffmannen. Denne svarte: «Hvordan kan jeg det uten at noen veileder meg?»

Heldigvis finnes det gode hjelpemidler for den som synes det er vanskelig å lese Bibelen systematisk. Bibelleseringen i Norge har utviklet ulike hefter som er til hjelp for både barn, ungdom og voksne. Her er det mye god og praktisk hjelp som gis. Ettårs-Bibelen er også et godt hjelpemiddel for den som kunne tenke seg å lese igjennom Bibelen på et år.

Andre finner god hjelp gjennom å benytte seg av Jesusmeditasjonen til Edin Løvås, eller gjennom Lectio Divina. Det viktigste er ikke hvilke hjelpemidler du bruker, men at de du bruker hjelper deg til å lese Bibelen.

Vil du være med på å støtte nyplantet menighet i Nasaret?

Det hører med til sjeldenhetene at jeg bruker bloggen til å skrive om penger - men denne gangen gjør jeg et unntak. For det er en nød hos meg etter å se en løsning for å hjelpe våre venner i Nasaret.

Gjennom flere bloggartikler har jeg fortalt om det Gud gjør gjennom vår samarbeidspartner: "Hjemmet til Jesus - Kongen". I august 2009 ble denne baptistmenigheten grunnlagt med syv medlemmer. I dag har den 31 døpte nyfrelste arabere som medlemmer, og en begeistret pastor, Saleem Shalash (bildet), kunne fortelle på telefon fra Nasaret i går kveld at syv personer venter på å bli døpt i juni! Nå venter de på å bli godkjent som medlemmer av Sammenslutningen av baptistmenigheter i Israel, og er allerede invitert til å delta på 100 års jubileet for den første baptistmenigheten i Israel senere i år. Lokalene de bruker til gudstjenestene siner er snart for små.

Pastor Saleem Shalash - som er blitt en av mine beste venner - arbeider sent og tidlig for å møte alle behovene som oppstår når man driver nyplanting av menighet. Ved siden av dette arbeider han på en lokal bensinstasjon for å få penger til livsopphold for seg og sin familie. Nå begynner jeg for alvor å bli bekymret for hans helsesituasjon. Jeg er redd for at han sliter seg helt ut i tjenesten.

Noen norske venner har gitt et fast beløp hver måned for å kunne kjøpe ham fri fra jobben en dag eller to i uka, slik at han kan konsentrere seg om menighetsarbeidet. Drømmen er at vi blir mange nok slik at vi kunne gi så mye til menigheten at de kunne lønne sin pastor på fulltid. Det er mulig å klare dette om enkeltpersoner eller menigheter kunne gå sammen om å nå det målet.

Er det noen av bloggens lesere som kunne tenke seg å være med på dette? Om vi fikk mange nok til å kunne gi 100, 200, 500 eller 1000 kroner i måneden fast er dette et oppnåelig mål. Tenk om du ville være med på å investere i denne menighetsplantingen i Nasarat i Israel? Allerede etter så kort virketid har denne menigheten 31 medlemmer. Og det kommer stadig nye til møtene. Vi snakker om arabere som kommer til tro på Jesus, venner!

Jeg håper at riktig mange vil la føre fra seg. Skriv til: bolahans@online.no så skal vi sende deg alle opplysningene du trenger. Skriv også om du har spørsmål. Er det menigheter som kunne tenke seg å stå sammen med oss, og trenger mer informasjon, så send oss en mail. Kan du ikke gi, vær med å be om at vi må få mange givere. Det er Guds rike vi investerer i. Ikke noe av det som samles inn her i Norge brukes til administrasjon, alt går uavkortet til "Hjemmet til Jesus - Kongen".

Og skulle du lure på hva slags forhold Saleem Shalash har til Israel så er det det aller beste. Saleem oppdaget tidlig at Gud har gitt spesielle løfter til Israels land og folk. Han var da også invitert av den norske avdelingen av Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem til å delta på sommerstevnet på Hedmarktoppen, hvor han spesielt talte til ungdommene på stevnet.

King James er Bibelen som ble brukt under de store amerikanske vekkelsene

5. mai var det ganske nøyaktig 400 år siden den aller første King James Bibelen ble utgitt. Michael Haykin, professor i kirkehistorie ved Southern Baptist Theological Seminary, sier til Baptist Press at "frem til 1950-tallet var dette den bibeloversettelsen som engelsktalende kristne brukte. Dette var også bibeloversettelsen som frembrakte rikdommene i puritanismen, Bibelen som ble brukt ved de store amerikanske vekkelsene på 1800-tallet og den moderne misjonsbevegelsen."

Professor Haykin påpeker i dette intervjuet at King James var den Bibelen som John Wesley, George Whitefield og Jonathan Edwards preket fra. "Når den moderne misjonsbevegelsen tok til med mennesker som William Carey, Hudson Taylor og David Livingstone, så var King James Bibelen de brukte. Og dette var Bibelen som Charles Haddon Spurgeon preket fra."

Så det er mange og gode grunner for å takke Gud for hva denne bibeloversettelsen har betydd for Guds folk og Kristi forsamling de 400 årene den har eksistert. For det er nemlig ikke likegyldig hvilken bibeloversettelse man benytter. Det handler ikke bare om språket - selv om det er viktig, men det handler vel så mye om hvilke tekster som ligger til grunn for oversettelsen og hvilket teologisk ståsted oversetterne selv har.

Det bør man også tenke over når det gjelder de norske oversettelsene som finnes på markedet.

Organisasjon for å hjelpe Indias kasteløse startet i Sverige

Indias Daliter har fått sitt eget talerør i Sverige. Det er det mange gode grunner for å feire. Denne helgen ble Dalit Freedom Network offisielt stiftet i vårt naboland. Til stede var Kumar Swamy, som reiser verden rundt for å tale dalitenes sak.

I følge FN lever 27 millioner mennesker i verden i moderne slaveri. Av disse finner vi 20 millioner på det indiske subkontinentet. Majoriteten av disse er de såkalte dalitene. Ordet betyr "slått i stykker" eller "knust", og refererer til de som faller utenfor de fire kastene i det hinduistiske kastesystemet. Dalitene ble tidligere kalt "de som man ikke kan røre ved" og har i uminnelige tider blitt diskriminert på det aller groveste.

Dalitenes sårbare sosiale, økonomiske og utdannelsesmessige situasjon gjør dem til enkle offer for utnyttelse og undertrykking, f.eks blir de offer for sexslaveri og tigging.

Organisasjonen som ble stiftet i Sverige denne helgen arbeider for å bedre deres situasjon. Det er på høy tid at det også settes fokus på dette i Norge, og at det etableres en lignende organisasjon her. Her burde norske kristne ta et tak for å få dette til. Den svenske organisasjonen arbeider for at de kasteløse skal få rett til utdannelse av høy kvalitet, grunnleggende helsetjenester, økonomisk utvikling samt juridisk hjelp for å sikre deres lovmessige rettigheter.

Det finnes en egen svensk nettside for den nystartede organisasjonen. Du finner den her:

http://www.dalitfreedom.se/

Se også:

http://www.barnabasbloggen.blogspot.com/

Muslimer angrep kirke i Kairo: Ni drept - 144 skadet

Ni koptiske kristne er drept etter at 500 muslimer angrep St. Mena kirken i Kairo (bildet) lørdag. 144 skal være skadet.

Kopterne skal i følge en lokal prest, fader Hermina, være skutt av muslimene som angrep kirken.

Foranledningen til de blodige og dødelige angrepene skal være at muslimene ville "befri" en kvinne som ville konvertere til den kristne tro. Brannbomber skal også ha antent et hus i nærheten av kirken. Muslimer skal også ha gått til angrep på kristne i de fattige bydelene og har der satt fyr på en kirke.

Dette er et av de alvorligste angrepene mot den kristne befolkningen på noen uker. Men det meldes om daglige angrep fra muslimer på kristne i Egypt. Situasjonen er for dem blitt mye verre siden den såkalte folkerevolusjonen.

Se også:
http://www.vl.no/verden/article128255.zrm

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10085452

Hvordan budskapet om Guds rike har påvirket og formet meg

Etter å ha skrevet blogginnlegget i går hvor jeg etterlyste undervisning om Guds rike ble jeg sittende å tenke på hvor viktig denne undervisningen har vært i mitt eget liv, og hvilke personer som har påvirket mitt syn med hensyn til det Jesus underviser om dette riket.

Jeg stiftet tidlig bekjentskap med bøkene som er basert på Watchman Nee's taler. De ble helt grunnleggende allerede de første årene av mitt kristenliv, tidlig på 1970-tallet. Gjennom Watchman Nee ble jeg kjent med T. Austin-Sparks, Stephen Kaung og senere Lance Lambert. Alle disse har satt djupe spor. Så dukket Dietrich Bonhoeffer opp og ikke minst Eberhard Arnold. Gjennom Eberhard Arnold, grunnleggeren av Bruderhof-kommunitetene, stiftet jeg for første gang bekjentskap med anabaptismen. Vi skriver fortsatt begynnelsen på 70-årene. Jeg ble en kristen våren 1972. Bekjentskapet med Eberhard Arnold ble avgjørende ikke minst for hans sterke understrekning av Bergprekenens fortsatte gyldighet. Det ble også Howard Snyder og hans praktiske undervisning om den nytestamentlige forsamlingen og Guds rike. Det samme med Stanley Jones, Arthur Wallis, Bob Mumford, Ern Baxter og Charles Simpson.

Så ble jeg kjent med Clarence Jordan og den radikale Koinonia-kommuniteten i Georgia, USA, som langt forut for sin tid gjorde budskapet om Guds rike praktisk ved ikke bare å snakke om forsoning mellom svarte og hvite, men ved å leve dette budskapet ut i et praktisk hverdagsliv.

Jeg kunne ha nevnt mange flere, men dette er mitt utgangspunkt.

Nå - etter å ha reflektert over hva som har påvirket meg så sterkt satte jeg meg ned for å skrive om mine egne tanker rundt dette temaet. Det ble raskt to kapitler. Så får vi se om ikke dette kan bli mer, og kanskje til en bok. Jo mer jeg tenker over det så er det budskapet om Guds rike som har formet mitt liv og min tjeneste. I det siste har det derfor blitt en lidenskap for meg å be: Komme Ditt rike! Riket er her og nå, men vi lengter etter at det skal komme i all sin fylde.

Hvor er det blitt av undervisningen om Guds rike?

"Mange mennesker som til det ytre er blitt omvendt til Kristus har aldri blitt omvendt til det rike som Han forkynte."

Ordene tilhører Howard A. Snyder (bildet), professor ved Tyndale University og tidligere professor ved Asbury Seminary, hvor han tilbrakte 10 år som professor i historie og teologi.

Gjennom årenes løp har Howard Snyder utfordret meg. Første gangen jeg stiftet bekjentskap med ham var mot slutten av 1970-tallet da en god venn av meg oversatte en av hans bøker, som allerede da ble sett på som en klassiker: "Ny vin - gamle skinnsekker", om kirkestrukturer i en ny tid. Det er spørsmålene om menighet og Guds rike som har opptatt Howard Snyder all sin tid. Og slik er det også blitt for meg. Vi snakker ofte om evangeliet, men ordet betyr bare "gode nyheter", så en må alltid spørre: Evangeliet om hva da? De gode nyhetene som Jesus kom med var de gode nyhetene om Guds rike! Vi ser det allerede ved innledningen av Hans treårige tjeneste:

"Fra den tiden begynte å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær." (Matt 4,17)

Mot avslutningen av sitt liv er det også undervisningen om Guds rike som står helt i sentrum:

"I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til." (Apg 1,3)

Hva kommer det da av at vi nesten aldri hører noe forkynnelse om Guds rike når Jesu undervisning er gjennomsyret av dette? Er det noe vi har gått glipp av? Handler evangeliet kun om frelsen i snever forstand: syndernes forlatelse og å sikre oss evig liv når vi dør?

Undervisningen om Guds rike står også sentralt i den apostoliske undervisningen. Om apostelen Paulus heter det:

"To hele år ble Paulus i det herberge han hadde leid, og han tok imot alle som kom til ham. Han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring." (Apg 28,30-31)

Det er underlig at denne undervisningen ikke høres i våre menigheter. Er det fordi vi ikke har forstått hva Guds rike er og innebærer?

Når det går den ugudelige vel og du strever

Jeg leste noe i går av Charles Haddon Spurgeon (bildet), den legendariske pastoren for Metropolitan Tabernacle i London, som jeg gjerne vil dele med bloggens lesere. Jeg vil tro det gir svar på spørsmål som flere enn meg har stilt seg rundt dette at det går de ugudelige tilsynelatende vel. Utgangspunktet for denne betraktningen er Ord 23,17-18:

"La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt. Sannelig, det er en framtid for deg, og ditt håp skal ikke bli til intet."

Når vi ser det går de ugudelige godt, kan vi fristes til å misunne dem. Når vi hører lyden av deres latter, mens vår egen ånd er nedtrykt, er i halvt på vei til å tro at de har det best. Men dette er dårskap. Kjente vi dem bedre, og særskilt dersom vi tenkte på deres endeligt, ville vi beklage dem.

Legemiddelet for misunnelse ligger i at vi lever i en stadig følelse av Herrens nærhet i sjelen, og tilber Ham under et inderlig samfunn dagen lang, hvor lenge denne dag enn synes å være. Sann religion løfter sjelen opp til en høyere region, hvor dømmekraften blir mer klar og ønskene mer opphøyd. Jo mer i har av himmelen i oss, dess mindre trakter vi etter på jorden. Gudsfrykten driver ut misunnelsen.

En rolig betraktning av framtiden er også skikket til å blåse bort misunnelse. De ugudeliges rikdom og prakt er en tom skygge. Det glimrer en kort stund for så å forsvinne. Hva nytte har synderen av all sin glans når dommen skal felles over ham! Men den gudfryktige har fred og salighet, og ingen kan ta hans glede fra ham. La derfor all misunnelse forgå, og bli fylt med liflig tilfredshet.

AUF viser en skremmende ensretting - vi må forberede oss på forfølgelse

Forslaget fra Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) viser hvor fundamentalistisk og religionsfiendtlig Arbeiderpartiets ungdomspolitikere tenker. Nå vil de forby alle religiøse skoler.

Men uventet er det ikke. Anledningen til å ytre seg i sakens anledning kom da det ble kjent at en fundamentalistisk iman støtter halshugging som en normal reaksjon på at muslimer ikke vil faste. Da klemmer AUF til med det som de har brent inne med en stund: Nå kan vi endelig slå til også mot de kristne friskolene! Hatet mot den kristne tro er åpenbart sterkt til stede hos sentrale AUF'ere, og når anledningen byr seg, så var dette muligheten til å la hatet få et uttrykk. AUF lederen var ikke i tvil på TV i går kveld: Han visste om flere kristne skoler som utttrykte meninger som ikke er politisk korrekte for AUF. Ungdomsorganisasjonen står for en skremmende ensrettig. Her er det staten som skal bestemme! Og de skal bestemme over barna og deres foreldre. Det er som om man kjenner igjen gufset fra gammelkommunistene i Sovjet-tiden.

Som kristne - og særlig de som vil så for radikal kristen tro - må vi nok forberede oss for en tid hvor ekstreme krefter i det norske samfunnet (les AUF og andre), som vil motarbeide alt som smaker av evangelisk kristen tro og det vil også kunne innebære forfølgelse.

Se også:

http://www.vl.no/samfunn/article127974.zrm

En bønn på morsdagen

Lørdag er det morsdag i USA. Jeg har forsøkt å oversette en bønn som er skrevet i anledning dagen av Christine Longhurst, en mennonite-kvinne fra Winnipeg:

La oss be til Jesus, Marias sønn.

På grunn av denne jord er vi alle sønner og døtre av Eva, la oss be for hele verden og den verdensvide kirke, at vi må se på hverandre som brødre og søstre. Herre, i din barmhjertighet, hør vår bønn.

Som Rebekka fødte Jakob, og på den måten fødte en hel nasjon, la oss be for landet vårt og alle øvrighetspersoner. Herre, i din nåde, hør vår bønn.

Slik Rakels sønn Josef ble mishandlet, slått og feilaktig kastet i fengsel, ber vi for denne verden som har vansker av så mange slag. Vi ber for de fattige, de sultne, de fengslede og de som er ofre for krig og som lever i terrorens grep. Herre, i din nåde, hør vår bønn.

Som Hanna, mor til Samuel, gikk til Herrens hus med en ærlig, oppriktig bønn, ber vi for de som bor i vårt nabolag, og spesielt for de som feirer sine fødselsdager denne uka. Herre, i dim nåde, hør vår bønn.

Som Noomi tok Rut inn i sitt hjem, ber vi for våre åndelige mødre. Vi ber i takknemlighet for alle med kjærlighetens gave som styrker andre. Herre, i din nåde, hør vår bønn.

Som Elisabeth gav fødsel til døperen Johannes i høy alder, og så ham bli forfulgt, ber vi for alle syke, alle som lider, og spesielt for alle som er i nød. Herre, i din nåde, hør vår bønn.

Og som Maria som stod ved korset og så sin sønn dø, ber vi for de døende. Herre, i din nåde, hør vår bønn.

Herre Jesus, Du som vil samle ditt folk som en høne samler sine kyllinger, til deg ber vi. Ta i mot vår takknemlighet for alle mødre, velsign dem og gi dem all din trøst og styrke. Og hjelp oss alle, brødre og søstre, til å være din familie på jord, som vi skal bli det i himmelen.

Den største nød av alle: 340.000 millioner mennesker uten tilgang på Guds ord på eget språk

Det er virkelig et tankekors: Mens vi i den engelsktalende verden har svært mange forskjellige bibeloversettelser, og får stadig nye finnes det 2.078 språk helt uten Guds ord. Det betyr at tusenvis av mennesker dør hver eneste dag uten noensinne å få muligheten til å lese hva Gud har sagt! De 2.078 språkene representerer 340 millioner mennesker.

Noe må gjøres med denne største urettferdigheten av alle! Det er noe å tenke på når du i dag åpner Bibelen din for å lese. For du skal vel lese Bibelen din idag? Når du gjør det bør du bøye hodet ditt og takke for at akkurat du har Guds ord på ditt eget språk, og er i stand til å lese det som står i Bibelen din. Glem da ikke å be for alle de som ennå ikke har fått denne muligheten. Be for bibeloversetterne som arbeider med nye oversettelser. Og om du har muligheten til det: gi penger til bibelselskapene eller til Wycliffe, slik at enda flere får muligheten til det største privilegiet av alle: å eie og kunne lese Guds eget ord.

Tre millioner besøkende til nettside for 400 års jubileet til King James Bibelen

En egen nettside for 400 hundreårs jubileet for King James Bibelen har passert tre millioner besøkende!

Nettsiden er interaktiv. Her kan man lese og svare på spørsmål, og det er mulig å søke i alle Bibelens bøker.

Det er estimert at King James Bibelen er publisert i en milliard eksemplarer og gjør dermed denne oversettelsen til verdens mest leste. Mer enn 169 originale utgaver finnes i dag. De første som ble laget var svært dyre å produsere og ble lenket fast i kirkene, slik at de ikke skulle bli stjålet. En komite på 54 personer arbeidet med oversettelsen, og de arbeidet i syv år før den ble fullført.

Jubileumsnettsiden finner du her:

http://www.kingjamesbibleonline.org/

Dagens Torah-lesning: Å leve i Herrens rytme som et annerledesfolk

Jeg kan ikke gi noen lovnader, men jeg vil se på om jeg kommer til å gjengi lesningene for synagogegudstjenestene fremover. Dette i den hensikt å hjelpe folk til å bli bedre kjent med de gammeltestamentlige tekstene som utgjør vår felles arv. Dessuten trenger vi å bli kjent med Den gamle pakts innhold, for bedre å kunne forstå hva Den nye pakten inneholder og hva vi har i Kristus.

Denne ukens lesninger ved sabbatsgudstjenesten er hentet fra 3.Mos 21,1 til 24,23 og Esek 44,15-31. Igjen slår det meg hvor sterkt Gud understreker i sitt ord at Guds folk er et annerledesfolk. Sann gudsfrykt får utslag i levd liv. Det må være sammenheng mellom det man sier, og det man lever. Tekstene viser også med all tydelighet at det vi ofrer til Herren skal ikke være det nest-beste, men det aller beste vi har. Vi kan egentlig ikke snakke om en sann gudsfrykt om det vi gir til Herren er noe som egentlig ikke er et offer for oss, men noe vi likevel kunne avse.

Skriftlesningene ved sabbatsgudstjenestene er lange, og ofte svært innholdsmettede. Det er derfor vanskelig å trekke ut noe fremfor noe annet for så å fremheve dette.

De to første kapitlene ved denne ukens lesninger handler om prestenes hellighet, mens det tredje kapitlet handler om høytidene, mens det 24 kapitlet handler om lysestaken og skuebrødsbordet. Her er det mer enn nok studiemateriale for mange artikler, men jeg skal ikke begi meg ut på det denne gangen.

Hva høytidene angår så kunne vi kalle dem for særskilte dager som er Guds avtalte møtetider. Å leve med disse syklusene kan gi det nødvendige rom vi alle trenger for å avsette dager i den ene hensikt å møte Gud. I travle dager som vi alle lever trenger vi å rydde plass for dette, men det er ikke slik at det er bare vi som trenger det. Det er og slik at Gud lengter etter å møtes med sitt folk.

I teksten vår omtales disse særskilte dagene som «Herrens høytider». Det hebraiske ordet som er brukt er ordet «moned» som kommer fra et grunnord som betyr «avtalt» eller «fastsatt». Det spesielle med dissse «moadim» er at de gjentas og gjentas. «Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt...» (3.Mos 23,14b)

Enkelte synes å ha en aversjon mot ordet «tradisjon». Med det mener man noe «religiøst» og da i ordets negative betydning. Men tradisjoner kan være noe fint og godt – og ikke minst nødvendig. De er gode rammer rundt våre liv, og høytider kan bli spesielle festdager som bryter livets monotone gang.

I denne syklusen finnes sabbaten og for oss også feiringen av Kristi oppstandelse, som gjentas uke etter uke.

Undervisningen om Herrens høytider er for meg undervisningen om livets gode rytme. Lever vi i den rytmen Herren inviterer oss inn i kommer vi også inn i velsignelsen ved å høre Herren til.

5000 av de fattigste av de fattige er blitt hjemløse etter brann i Sør-Afrika

Den største brannen i historien til den vestlige Kapstanden i Sør-Afrika har ødelagt 1500 skur og gjort 5000 mennesker hjemløse. Sally og Floyd McClung forteller at de har vært involvert i arbeidet med å hjelpe de som nå er blitt hjemløse fra første stund, og de har sørget for et sted å sove til så mange de har hatt plass til.

Brannen startet for to dager siden og rammet Masi hardt. Det er de fattigste av de fattige som nå er rammet. Her kom flere mennesker sammen i små husmenigheter. Alle har mistet sine hjem og det lille de eide.

Sally og Floyd McClung ber om forbønn for alle de som nå er rammet.

Svensk pionermisjonær grunnla evangelisk blad på spansk i 1893 som fremdels produseres

I 1870 årene ble flere baptistmenigheter grunnlagt i Spania. 6. januar 1893 begynte de å utgi magasinet "El Eco". Siden da har dette magasinet fortsatt med å komme ut, og det er i seg selv ganske oppsiktsvekkende. Det hører med til sjeldenhetene at et magasin - og attpåtil et kristent - utgis utavbrutt i så mange år.

Den evangeliske baptistunionen i Spania teller i dag 11.000 døpte medlemmer i 150 menigheter. I tillegg til disse kommer 30.000 møtebesøkende. Hovedkvarteret til baptistunionen, som er en del av Den europeiske baptistføderasjonen og Baptistenes Verdensalliance, ligger i Valencia.

"El Eco" er blitt et viktig talerør, ikke bare for baptistene i Spania, men for all evangelisk virksomhet i landet. Det er et magasin som gir teologisk refleksjon, ved siden av å speile det som skjer en kristen virksomhet i landet.

Magasinet ble stifet av Enrique Lund (bildet), en svensk pionermisjonær, som ble født i 1853 i San Diego i California, USA, og som døde der i 1933. Ved siden av å redigere dette magasinet utgav også Lund en rekke bøker. Han var også forkynner og reiste rundt i store deler av Spania med evangeliet.

Be slik Jesus og apostlene ba, del 4

Her fortsetter artikkelserien om bønnelivet til Jesus og apostlene:

Etter at Jesus hadde iført seg sin talitt og sin tefillin, var Han ifølge jødisk tradisjon nå kledd for å korrekt å kunne tiltale sin himmelske Far. Nå kunne Han kysse Torahen, før Han så løftet sine hender mot tempelhøyden. Med beina samlet begynte Han så å be de 18 velsignelsene. Muligens er det Esra som innførte disse. I løpet av tiden det tok å fremsi disse 18 velsignelsene ville så Jesus ha bøyd seg og bukket, andre ganger neiet og svaiet. For hver velsignelse ville så Jesus bøye sine knær ved ordet "velsignet", og bøye sitt hode hver gang Han sa: "Du er..." og så rettet Han seg opp hver gang Han sa: Adonai.

Han fremførte sitt "hjertes gudstjeneste" i lys av påminnelsen Han helt sikkert hadde sett skrevet på veggen i synagogene: Vit hvem du står overfor.

Etter å ha bedt de 18 velsignelsene, strakte så Jesus armene ut mot Tempelet og proklamerte sitt shema - trosbekjennelsen. Så fulgte flere skriftlesninger, og til slutt kunne Han løsne sitt tefillin like omhyggelig som Han hadde bundet den. Til sammen må Jesus ha brukt 30 minutter på denne private "hjertets gudstjeneste".

Jesus var ikke alene om å be på denne måten. Dette var den vanlige bønnepraksisen i Israel på Jesu tid helt i samsvar med morgen- og kveldsofringene i Tempelet. Tre ganger om dagen ba man på denne måten. Han siterte sitt shema. Når Han sto opp, arbeidet og la seg fremsa Han andre velsignelser og alle de andre velsignelsene som fremsies ved spesielle helligdager og fester.

(fortsettes)

Tross motsand - baptistmenigheten i Ekaterinburg kan feire 15 års jubileum

Søndag 17.april kunne baptistmenigheten, "Evangeliet" i Ekaterinburg i Russland feire sitt 15 års jubileum. Det skjedde i byens kulturhus med menighetens medlemmer og inviterte gjester til stede. En spesiell glede for menigheten var at presidenten for Den russiske baptistunionen, Yuri Kirilovitsj Sipko var til stede for å dele Guds ord med festforsamlingen. Sipko tok utgangspunkt i Jesu løfte til sin menighet:

"Jeg vil bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den." (Matt 16,18)

Denne menigheten som ble grunnlagt i 1996 har gått igjennom mange prøvelser, men Herren har velsignet arbeidet og nye mennesker er blitt lagt til gjennom årenes løp. Menighetskoret sang den kjente sangen "Å, store Gud" på russisk, kirgisisk, usbekisk og tadsjikisk.

Baptister i Nasaret gikk sammen om å feire påske

Fem baptistmenigheter i Nasaret og flere lokale husmenigheter i byen, gikk sammen om å feire 1.påskedag. Gudstjenesten ble holdt i Den evangeliske Baptistmenigheten i Nasaret (se bildene, om du klikker på det minste bildet får du det opp i større størrelse). Faud Sakhnini, som er pastor for Den evangeliske Baptistmenigheten, åpnet gudstjenesten med bønn om Guds velsignelse før Riyad Haddad og Bryson Arthur leste Salme 133 på henholdsvis arabisk og engelsk. Pastor Ibrahim Simaan ledet lovsangen. Det var også flere soloinnslag ved vokalisten Amal Mattar.

En gruppe baptister fra Holland ble spesielt ønsket velkommen. Denne gruppen var ledet av Albrecht Boerrigter, som er generalsekretær for baptistunionen i Holland. Den hollandske gruppen sang så to sanger, på hollandsk og engelsk.

Dagens preken ble holdt av pastor Philip Hill fra Den lokale baptistmenigheten. Teksten var hentet fra Luk 24,13-35 og hadde tittelen: Hvordan man er en evangelisk ateist! Med henvisning til Emmausvandrerne påpekte pastor Hill at det er mange som anser seg selv for å være kristne uten at de har møtt den virkelige Jesus. Disse er evangeliske ateister!

Gudstjenesten ble avsluttet med nattverdfeiring. For barna var det et eget opplegg.

David Wilkerson gravlagt i privat seremoni mandag

I en privat begravelse fra Rose Hights Church of God i Tyler, Texas, (bildet) ble David Wilkerson stedt til hvile mandag.

Det var bare den aller nærmeste familien, og nære venner som var til stede i forbindelse med begravelsen mandag. Blant vennene som deltok var Nicky Cruz og hovedpastoren for Times Square Church, Carter Conlon.

Selve minnegudstjenesten vil bli holdt i denne menigheten, som David Wilkerson selv grunnla, den 14.mai. Den vil bli simultantolket til 10 ulike språk og overføres direkte via web-TV. Sjekk nettsiden til Times Square Church for detaljer om dette.

David Wilkerson omkom i en bilulykke 27.april.

Planter frukttrær for å bedre miljøet og høster helsegevinst

En nyplantet frukthage med Grapefrukt, Mango, Papaya, Avocado og andre frukttrær vil snart gi frukt på Henrich og Sara Neufelds store bondegård som er del av mennonite bosetningen Swift Current Colony ikke langt fra Santa Cruz i Bolivia.

De siste to årene har Neufeld plantet 560 frukttrær på sin 53 hektar store bondegård. Han planlegger å plante ytterligere 140 trær neste år.

Frukttreplantingen er del av et stort prosjekt som drives av Mennonitenes Sentralkomite i Bolivia. Hensikten er å oppmuntre folk til å plante frukttrær hvis frukt kan brukes til helsebringende dietter og for å bedre klimaet.

De siste fem årene er mer enn 7000 frukttrær blitt plantet gjennom dette prosjektet.

Det første Neufeld gjorde når han kjøpte gården sin var å plante Papayatrær. Etter at huset ble bygget plantet han banan- og mandarintrær.

- Vi kan nesten ikke vente på at all den gode frukten skal bli moden, sier han.

På bildet ser vi han sammen med sin fire år gamle sønn.

Tornado rev av taket, knuste veggene og drepte et medlem - men tok ikke Gud fra menigheten

Den mektige tornadoen blåste i stykker taket av og deler av veggene til Mamre Baptistkirke i Glencoe i Alabama, og tok livet et et av medlemmene, 33 år gamle Spencer Motes, men den klarte ikke å blåse livet ut av menigheten.

Tornadoen rammet kirkebygget den 27. april. Søndag 1. mai var 100 av medlemmene på plass i det som er igjen av bygningen. Fra den 50 år gamle talerstolen lød budskapet fra pastor Allen Murphy: "Dette er bare en bygning. Det er dere som sitter her som er menigheten".

Mens sollyset skinte inn gjennom det ødelagte taket sang den gudstjenestefeirende forsamlingen: Seier i Jesus!

Kirkebyggets nydelige glassmaleri, som hang over dåpsbassenget, er uskadet og vil kunne brukes igjen når det 52 år gamle kirkebygget restaureres.

"Det skal mer til en tornado for å ta Gud fra oss," sa pastor Murphy.

Men menigheten er i sorg. Ikke over kirkebygget, men over 33 år gamle Spencer Motes som ble drept av tornadoen. Han er sønn av diakon Ralph og Deborah Motes. Deler av veggen raste over Spencer da tornadoen traff kirkebygget. Rett før dette skjedde hadde han ringt sin mor og far og sagt at de måtte komme til kirken for å søke ly der, da tornadoen traff kirkebygget.

Be slik Jesus og apostlene ba, del 3

I den forrige artikkelen så vi nærmere på bruken av bønnesjalet. Med utgangspunkt i Herrens forskrifter utviklet jødene forskjellige ritualer som skulle minne dem på og samtidig lede dem inn i Herrens nærvær. Ved siden av bønnesjalet bruker jødene også det som kalles tefillin, to små trebokser kledd i skinn og fylt med pergamenter med sitater fra Bibelen. Se 2.Mos 13.1-16; 5.Mos 6,4-9. v.11 og 13-21.

Som jøde ble Jesus helt sikkert opplært til å be og sitere velsignelser og bønner daglig fra Han lærte å snakke. På sin Bar Mitzvah (tilsvarende vår konfirmasjon) gjorde Han sannsynligvis følgende:

Han gikk inn i bønnerommet, vasket hendene sine forskriftsmessig. Så reiste Han seg og siterte de første delene av morgenvelsignelsene. Vi skal i en senere artikkel se nøyere på hvilke velsignelser dette er snakk om.

Etter velsignelsene så Jesus ærbødig opp mot himmelen og sa: «Gud, gjør mine ord vennlige i dag.» Etter enda to velsignelser tok så Jesus på seg en slags firkantet bønnetrøye og la den over hodet og skuldrene, og lot den henge nedover kroppen. Dette spesielle plagget – en slags tunika – skulle Han ha på seg hele dagen, under de andre klærne. Så tok Jesus på seg en tallit – bønnesjalet – og siterte flere velsignelser.

Etter dette tok så Jesus på seg tefillin. Han tok denne i skrivehånden og bandt den lille skinnboksen med Skriften i på den nakne overarmen på sin svakere hånd. Nå hadde Han dem nærmest hjertet, og på den måten oppfylte Han befalingen om å legge seg disse ordene på hjertet (se 5.Mos 6,6 og 11,18) Etter dette siterte så Jesus flere velsignelser.

Når dette var gjort fortsatte Han å feste båndet på tefillin'en og snurret de syv ganger rundt underarmen, akkurat under albuen. Resten av båndet holdt Han i hånden. Nå var tiden kommet for å feste hodetefilllin'en. Den omstendelige prosessen fortsatte så med at Jesus satte boksen over pannen, men ikke under hårfestet. Omhyggelig justerte Han symbolet slik at boksen sto på en linje mellom øynene, for det står skrevet at disse ordene skal være et tegn mellom dine øyne (5.Mos 6,8) Mens Jesus festet disse bønnereimene til kroppen sin, ba Han:

«Velsignet være Du, Herren vår Gud, universets konge, som har helliget oss med Dine bud og gitt oss Dine befalinger om tefillins mitzvah. Velsignet være Ham hvis herlige majestet varer for evig.»

Nå som hodetefillin var godt plassert og velsignet, løftet Jesus på skinnbåndet Han hadde lagt i håndflaten og surret det tre ganger rundt langfingeren. Resten av båndet surret Han rundt håndflaten. I mens gjentok Han ordene fra Hosea 2,19-20:

«Jeg vil trolove meg med deg for evig tid. Jeg vil forlove meg med deg i rettferdighet og rett, i miskunnhet og barmhjertighet. Og jeg vil trolove meg med deg i troskap, og du skal kjenne Herren.»

(fortsettes)

Om bloggen

Jeg befinner meg for tiden hos min svigermor i Romsdalen. Bloggen vil oppdateres som før i den grad det er mulig. Internettforbindelsen her er ikke så god, så ting tar lengre tid enn hva jeg er vant med. Om det skulle bli slik at det ikke skjer noen oppdatering av bloggen på en stund, håper jeg du likevel sjekker innom med jevne mellomrom. Så langt det står til meg vil den bli oppdatert. I mellomtiden kan du nyte bildet av det vakre landskapet hvor vi befinner oss akkurat nå. Det er fortsatt en god del snø igjen i fjellene her.

Be slik Jesus og apostlene ba, del 2

At Jesus i all sin ferd var jøde er det vel ingen som helst tvil om. Problemet er at få er seg dette bevisst. For eksempel bar Jesus en Tallit eller bønnesjal. Hvordan kan vi være så sikre på det? Fordi evangeliene forteller oss det! For en jøde er også bønn noe langt mer enn ord. Det er også handlinger, og spesielle liturgiske gjenstander tas også i bruk når man ber.

Du husker sikkert beretningen om kvinnen med blødningene? Du finner den i Matt 9,20-22, Mark 5,25-34 og Luk 8,43-48. Hos Lukas leser vi: "Hun kom bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans. Og straks stanset blødningen."

En jøde på Jesu tid bar i følge Harper's Encyclopedia of the Bible Life fire ting:

1. En tunika (chaluq), som var en lang kjortel laget av lin eller ull og som man hadde nærmest kroppen.

2. En tallit - et sjal med dusker i hjørnene, laget av ett stykke, i det aller fineste materiale, vevd og uten sømmer. Brukt i forbindelse med bønn.

3. Et hodeplagg som dekket hodet, baksiden av naken og skuldrne.

4. Sandaler

På Jesu tid ble bønnesjalet (Tallitt) alltid båret over tunikaen når man gikk ut av sitt hus. Det var et stort reklangulært klesstykke, som man draperte over skuldrne og som gikk helt ned til anklene og som på denne måten tjente som en beskyttelse mot vær og vind. På hver av hjørnene var det knyttet dusker (tzizit), slik det er beskrevet i Guds ord.

For bedre å forstå historien bak og betydningen av bønnesjalet, la oss se nærmere på den bibelske konteksten:

"Og Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre seg dusker på kantene av sine klær, slekt etter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk. Slike dusker skal dere ha, for når dere ser på dem, skal dere komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit og følge etter deres eget hjerte og øye, som lokker dere til hor. Slik skal dere huske på alle mine bud og holde dem og være hellige for deres Gud. Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren deres Gud." (4.Mos 15,37-41)

"Du skal gjøre deg dusker på de fire kantene av kappen som du dekker deg med." (5.Mos 22,12)

For en jøde har tall stor betydning. Dette er spesielt sant hva bønnesjalet angår. På hebraisk har hver bokstav en tallverdi. F.eks: 26 er tallverdien for YHWH (som står for Guds navn som ikke kan uttales), og 13 er tallverdien for echad (en). På denne måten kan "Herren er èn" bli skrevet ut tallmessig på hver tzizit (dusk) med fire sett tråder (7+8+11=YHWH, + 13 = echad), hver delt for seg med en dobbelt knute, og til sammen blir det 39 slike tråder.

Det annet som må bemerkes er at alle fire tzizit er et symbol på de 613 lovene Moses ble gitt (365 befalinger: du skal ikke) og 248 bekreftelser. Den tallmessige betydningen av ordet tzizit er 600- Legg til åtte tråder og fem knuter og du får 613. Hver tråd har syv hvite tråder, og syv er fullkommenhetens tall. Hver av de hvite trådene har også en blå knyttet til seg, og blåfargen står for kongelighet og er en påminnelse fra Gud i himmelen om at Han våker over oss.

(fortsettelse)

Be slik Jesus og apostlene ba, del 1

I Apostlenes gjerninger leser vi at de kristne holdt "urokkelig fast ved .... bønnene." (Apg 2,42) Hva menes det med dette? Litt avhengig av hva slags kirkelig bakgrunn man kommer fra, er det nok mange som tenker at det her snakkes om bønn generelt og i betydningen spontan eller fri bønn. Men slik var det nok ikke. Ikke slik å forstå at man ikke ba spontane bønner i urkirken, for det gjorde man sikkert. Men her snakkes det om den jødiske bønneliturgien.

For det er ingen tvil om at kristen bønn har vokst fram fra den jødiske bønnemodellen. Dessverre er det få kristne som tenker over dette, og vet noe om det. Urkirken vokste frem av en jødisk sammenheng, og den var sterkt preget av den. Vi må ikke glemme at de første kristnes Bibel er det vi betegner som Det gamle testamente.

De første kristnes bønneliv bar preg av sine jødiske røtter, med tilpassninger og tillegg fra en ny og voksende tro. Jødisk bønn var først og fremst formet fra den jødiske trosbekjennelsen: shema. Vi finner den uttrykt i 5.Mos 6,4-9.

"Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er èn. Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord som jeg byr deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være som en minneseddel på din panne. Du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter."

Shema er det sentrale for hele livet for en jøde. I sin bok "To be a Jew" skriver rabbi Hayim Halevy Donin:

"Bønn i sin ypperste form og på sitt inderligste nivå blir kalt 'hjertets tjeneste', og er en av de mange måtene kjærligheten til Gud blir uttrykt på."

Jødene ba tidebønner, og denne måten å be på skriver seg tilbake til tiden for Esra, Nehemaja og Sakarja på 560 tallet før Kristus. Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.

(fortsettes)

Baptistene intensiverer arbeidet for religionsfriheten

Baptistene intensiverer sitt arbeid for religionsfrihet og menneskerettigheter verden over. Det er nå klart at misjonssekretæren i Det svenske baptistsamfunnet, Christer Daelander (bildet), skal representere Baptistenes Verdensallianse ved møter i FN's råd for menneskrettighetene i 2011.

Baptistenes Verdensallianse har 14 observatørposter i ulike FN organ. Det rådet som Daelander skal sitte i arbeider med menneskerettighetsspørsmål. Som observatør har han mulighet til å bidra med informasjon og "skyggerapporter" til rådet.

Christer Daelander samordner allerede arbeidet for religionsfrihet innen Den europeiske baptistføderasjonen, Sentral-Asia og Midt-Østen og deltar i kommisjonen for religionsfrihet innen Baptistenes Verdensallianse.

Spansk teologisk trilogi skal hjelpe folk til å finne Jesus

Dennis Byler (bildet) har fullført et kjærlighetsarbeid som har vart i mer enn 20 år: Han har skrevet en trilogi i bibelsk teologi på spansk på mer enn 1000 sider samlet.

Byler og hans kone, Connie, tilhører forsamlingen Håpets Fellesskap i Elkhart i Indiana, USA har vært i tjeneste for Mennonite Mission Network i Spania for mer enn 31 år, hvor de er en del av Burgos Mennonite Church. I tillegg til det underviser Byler ved et protestantisk semiar nær Madrid, og er redaktør for El Mensajero (Budbringeren), en månedlig avis i den anabaptistiske tradisjonen.

Den første boken i trilogien kom i 2002 med tittelen: La Autoridad de la Palabra en la Iglesia. (Ordets autoritet i menigheten) I 2010 kom andre bind: Todo lo que te Preguntabas sobre la Biblia (Y algunas cosas que Preferirías no Saber) (Alt du lurer på om Bibelen og noen få ting du ikke visste om). Årets bok, som dermed fullender trilogien er: Hablar Sobre Dios desde la Biblia (Å tale om Gud ved å bruke Bibelen).

Bøkene til Byler brukes nå aktivt i misjonsarbeidet.

"Jeg har alltid sett på meg selv som forkynner mer enn som teolog. Men alt det jeg har skrevet har jeg skrevet for menighetens oppbyggelse," sier Dennis Byler.

Han forteller at han for en tid siden traff en ung gutt mens han satt under et tre for å hvile seg. Unggutten hadde dratt kjensel på Byler ut fra bildet på en av hans bøker. Han kunne fortelle at han hadde kjøpt alle sammen og lest dem med stort utbytte.

En annen leser var en biskop i Den romersk-katolske kirken! Denne kunne fortelle at han hadde kjøpt bøkene til Byler i en bokhandel for New Age litteratur! Han hadde fattet interesse for dem, lest dem og funnet ut at han egentlig hadde vært anabaptist hele tiden! Hva som nå skjer med den katolske biskopen vites ikke.

"Flesteparten av mine lesere er ikke anabaptister i det hele tatt, men de har ikke slått fra seg de anabaptistiske verdiene likevel. De anabaptistiske verdiene er tross alt kristne verdier," avslutter Byler med et smil.

En av USA's pionerer for relasjonsbygging mellom svarte og hvite er død

En av pionerene for forsoning og relasjonsbygging mellom svarte og hvite i USA, Richard Brogan (bildet) er død, 73 år gammel.

Brogan, som var født og oppvokst i Laurel i Missisippi reagerte på avstanden som fantes mellom svarte og hvite innad i sitt eget kirkesamfunn, Sørstatsbaptistene. Han sammenlignet en gang de to største baptistgrupperingene i Amerika som to jernbane-spor side om side som aldri krysset hverandre. Urettelig arbeidet han for å bygge bro mellom dem. Etter å ha vært pastor i Arkansas og Missisippi, arbeidet han som lærer og misjonær med afrikanske-amerikanere i Missisippi-deltaet utsendt av hjemmemisjonen hos Sørstatsbaptistene.

Richard Brogan var også president for Missisippi Baptist Seminary som ble etablert i 1944 i den hensikt å gi svarte pastorer og lekfolk teologisk skolering. Etter dette arbeidet Brogan med relasjonsbygging og bymisjon. Han var også leder av Missisippi Biracial Commission. Siden 2002 arbeidet han som prest for et hjem for døende. I 2007 kunne han feire 50 år i tjeneste for Herren.

Han ble begravet fra Northside Baptist Church i Clinton, Missisippi 28. april.

1000 amerikanske kristne sporer av - vil flytte til Israel og konvertere til Jødedommen

Sionismen er bibelsk, men det er en kortslutning et sted når 1000 amerikanske kristne sionister vil bosette seg i Israel og konvertere til Jødedommen. Det er avisen Israel Today som melder dette.

Gruppen ledes av Baruch Avrahamovich (bildet), en russisk radio-personlighet fra Portland, som har en stor tilhørerskare blant de russiske immigrantene.

Baruch Avrahamovich vokste opp som en kristen, men oppdaget for noen år siden sine jødiske røtter. Mange jøder fra Russland og andre europeiske land ble tvunget til å omvende seg til den kristne tro gjennom århundrenes løp. Baruch Avrahamovich har siden han oppdaget sine jødiske røtter arbeidet iherdig for at kristne skal reise til Israel, bosette seg der og konvertere til Jødedommen.

Men dette er en fullstendig avsporing. Baruch Avrahamovich kan ikke ha studert Hebreerbrevet i noen særlig grad, hvor det nettopp understrekes at den nye pakten som Jesus kom med bygger på bedre løfter enn den gamle. Dessuten - om de konverterer til Jødedommen må de fornekte Jesus som Messias.