Kjemp for alt hva du har kjært

 Samtidig som Aidan etablerte en klosterbase på Lindisfarne på 700-tallet, var en teolog og munk kalt Maximus Bekjenneren aktiv i den bysantinske hovedstaden i det østlige romerriket. Maximus motsto en kjetteri kalt monotelittisme* som fornektet Kristi guddommelige og menneskelige viljer. Dessverre, for ham, ble dette kjetterske synet favorisert av de bysantinske myndighetene inkludert keiseren som så det som et politisk verktøy for å forene fraksjoner over hele imperiet.

Maximus motsto dette synet fordi han kjempet tappert for Guds kjennskap gjennom Kristi menneskelighet og guddommelighet. Han mente dette var avgjørende for å beholde integriteten til Kristi person som fullt ut Gud og menneske. Dette satte Maximus i en svært farlig posisjon, og han ble fordømt som en trussel mot imperiets enhet. Dommen hans var å få tungen fjernet og høyre hånd kuttet av. Denne grufulle handlingen ble utformet for å tie munnen hans og stoppe hans evne til å skrive, bokstavelig talt kutte av hans evne til å kommunisere sannhet mot feil. Han døde like etter denne hendelsen i 662, og det er grunnen til at han kalles Maximus Bekjenneren fordi han led for sin trosbekjennelse.

Hva er poenget mitt? Det er tider da det koster å snakke sannhet, og politiske skikkelser vil ofte prøve å tausere våre forsøk på å forsvare Kristi integritet og Guds tilgjengelighet. Dette betyr virkelig fordi å fornekte Kristi menneskelighet og guddommelighet skaper en homogen Gud som er så vag og umenneskelig at vi ikke lenger har en Frelser for menneskeheten. Det begrenser også vår evne til å nå frem til Kristuslikhet selv om vi er begrenset av vår menneskelighet (en idé innenfor ortodoks spiritualitet kalt teose. Kirkefar, Athanasius oppfordret til at Gud ble menneske slik at vi kunne ta del i guddommelighet). Det er den perfekte, hele, fullstendige gjenopprettelse av Guds bilde i oss. Vi blir hvem og hva vi var ment å være.

Kanskje du tar et oppgjør med ideer som er en trussel mot Kristi integritet, og det gjør deg politisk upopulær. Vær sterk og stå fast, sannheten seier. Maximus ble rettferdiggjort atten år etter hans død, men med store offer for hans omdømme og liv. Maximus er en av de siste som ble anerkjent av både den ortodokse og katolske kirken som en kirkefar.

*Monotelittisme ble avvist og fordømt som kjetteri i 680–681 ved det tredje konsilet i Konstantinopel, det sjette økumeniske konsilet. Maximus ble frikjent og gjort til helgen.

- Scott Brennan. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

I dag feirer jeg dåpsdagen min i frihet

 Denne dagen er litt spesiell for meg. Det er på dagen 45 år siden jeg lot meg døpe på bekjennelsen av min tro. Det skjedde med full neddykkelse i Mjøsa, 25 september 1979. Etter lang tids grundig studium av Det nye testamentets dåpstekster, kom fram til min overbevisning. Fordi jeg taler i så mange ulike kristne sammenhenger, forkynner jeg ikke dåp av respekt for at andre ser på dåpen annerledes enn det jeg gjør. Men i egen kirkelig sammenheng gjør jeg det gjerne, og blir jeg spurt deler jeg gjerne mitt syn. Dessuten feirer jeg hvert år dåpsdagen min. Det burde flere kristne begynne med! For meg står dåpsteksten i Rom 6,3-4 sterkt: "Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde med sin Fars kjærlighet, skal også vi vandre i et nytt liv." 

Neste år, nærmere bestemt den 21.januar 2025 er det ganske nøyaktig 500 år siden den første troende dåp fant sted på europeisk jord. Døperbevegelsen som jeg tilhører ble veldig forfulgt på grunn av sin overbevisning. Det ble de også i Norge. Den lutherske tro var den eneste tillatte. Bakgrunnen for dette fører oss tilbake til de endringer som skjedde i år 380 e.Kr. Frem til da tilhørte de kristne en frimenighetsbevegelse, men fra da av ble alle borgere i Romerriket pålagt av keiseren å bekjenne den kristne tro, slik at en innbygger i Romerriket og det å være en kristen var ett og det samme. Kristendommen ble statsreligion, pålagt alle statsborgere ved lov. Folk og kirke var ett og det samme. På Riksdagen i Augsburg i 1555 ble man enige om at det var fyrstene over de forskjellige i Vest-Europa som skulle avgjøre hvilken kristen konfesjon som skulle være forpliktende for borgerne i fyrstenes riker. Denne tanken ble praktisert i Norge og Danmark helt fra reformasjonen av våre land i 1536-1537 og videreføres i den norske grunnloven av 1814. I Norge var folket og den lutherske kirke samme størrelse. Tilstanden bar frembragt ved lov.

I det norske lovverket skjer det første skritt bort fra denne tilstanden gjennom Dissenterloven av 1845. For første gang blir det lov å være noe annet en luthersk kristen og medlem av Statens kirke i Norge. Veien til tros og samvittighetsfrihet i Norge var lang og tornefull. Vi må ikke ta den for gitt.

Billedtekst: Dåp i sommer i Hunnebo strand i Sverige. Bildet er gjengitt etter tillatelse av Elisabeth Persson, som har tatt bildet. Dåpsforetter er pastor Per Gunnar Andersson i Betel baptistkirke i Hunnebo.

Hvordan du skal finne din identitet

 Hele verden surrer av ord som identitetstap, personlighet, selvrealisering. Overalt klager mennesker over at de har mistet sin identitet, og overalt leter de etter en ny. Hver og en vil være en personlighet og krever å få være seg selv. 

Den som oppdager Den Hellige Ånd, merker at han aldeles ikke er ute etter en 'identitet'. Ånden sysler ikke med å utvikle sin 'personlighet'. Han har ikke en gang et navn som kan si noe om ham. Men nettopp fordi han ikke vil være noe 'spesielt', blir det tydelig hvem han er. 

Den Hellige Ånds vesen er å ikke ha noen egen, klart definert personlighet. Han stiller seg i skyggen, og det viser hans egenart. Han er det som er felles for de to andre, guddommelige personene. Å være hellig og å være Ånd, det tilhører både Faderens og Sønnens vesen. Derfor er det allmenne navnet 'Hellig Ånd' det aller beste uttrykket for hans person.

Den Hellige Ånd finner sin 'identitet' i de to andre. Hans vesen er å gå helt opp i dem. Han er jo kjærlighet, og kjærligheten vil miste seg selv for at de andre skal leve.

Den Hellige Ånd er skjult, men det betyr ikke at han er uvirksom. Han virker jo i hele verden. 

Hvis du våger å gjøre som ham og slutter å ville realisere deg selv for din egen skyld, kommer du til å oppdage at det er ved å elske at du virkelig blir deg selv.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 211

 

Bli fylt

 I dag erklærer jeg at dine tomme steder

BLI FYLT

- med håp

- med glede

- med latter

- med kjærlighet

Nok en gang!

Hjertet ditt har blitt tappet og knust, men jeg taler GUDS TROfasthet inn i dine tomme rom

Jeg erklærer at selv om mange har brutt sine løfter til deg

Guds løfter er JA og AMEN!

Han vil oppfylle hvert løfte til deg og sørge for det – gjenoppbygge din tro på ham!

Han vil ikke skuffe deg, men vil holde sitt Ord til deg!

Han vil advare hjertet ditt om ikke lenger å løpe med falske løfter!

Han vil avsløre falske agendaer og falske venner og åpne ditt hjerte og øre for å høre ham si: JEG LYVER IKKE! LØFTENE mine er ja! og ja og amen!

Bli fylt i dag!

Full av takknemlighet

Full av lovord

Full av fred

Fordi Hans ord- Hans løfter IKKE kommer tomme tilbake, men bringe frem Hans plan og vilje for deg og alt du har bedt om!

—————————————————————

Derfor, siden vi har disse løftene, kjære venner, la oss rense oss fra alt som forurenser kropp og ånd, og fullkommengjøre hellighet av ærbødighet for Gud.

2. Korinter 7:1

Gud er ikke menneske, at han skal lyve, ikke et menneske, at han skal ombestemme seg. Taler han og ikke handler? Lover han og ikke oppfyller han?

4. Mosebok 23:19

Vit derfor at Herren din Gud er Gud; han er den trofaste Gud som holder sin kjærlighetspakt til tusen generasjoner av dem som elsker ham og holder hans bud.

5. Mosebok 7:9

Herren er ikke sen til å holde sitt løfte, slik noen forstår treghet. I stedet er han tålmodig med deg, og vil ikke at noen skal gå til grunne, men at alle skal komme til omvendelse.

2. Peter 3:9

- Eva Windahl. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Bønn fra Golanhøyden

Den siste uken har jeg befunnet meg oppe på Golanhøyden. Hver kveld, når jeg har lagt meg til å sove, har det samme skjedd: jeg har kjent meg drevet til å be for de nordlige områdene av Israel, og det merkelige er at jeg har følt at jeg har vært oppe på Golanhøyden når jeg har bedt. Sammen med familien har jeg besøkt Golan to ganger, i 2002 og 2004. Det har lenge vært knyttet stor spenning til dette området, tusenvis av israelere er fordrevet og nå er et massivt angrep fra Hizballah på gang fra både Libanon, Syria og Irak. Det siste jeg har fått med meg er at det er skutt opp krysserraketter og droner fra Irak over det sørlige Golan.

Nå forstår jeg hvorfor jeg ble drevet til å be for dette området. Foreløpig har ingen menneskeliv gått tapt, bortsett fra i Libanon. Vi må fortsette å be og stride med de åndelige våpen vi har.

Ro ned din sjel

Gjør din sjel ganske stille. Nekt å overreagere på omstendighetene dine. Det du har gått gjennom skjedde øyeblikkelig og er ikke en fryktelig trend. Du vil komme gjennom denne tiden med større forståelse og besluttsomhet. Du er blitt prøvd og funnet verdig, sier Herren. 1 Kor 10:13 13:

"Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut."

- Marsha Burns. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Ordet er en vei til stillhet

 Hvis du lever i fortrolig omgang med Guds ord, så kan du også lytte til Guds taushet. Ordet leder deg til et hav av stillhet. Gud selv er jo større enn alt det som menneskers språk kan si om ham. 

Når du leser Bibelen i den ånd den ble skrevet, i Den Hellige Ånd, Får du et stadig større behov for stille bønn, kontemplasjon og tilbedelse. Bare der, i stillheten, kan ordene munne ut i Guds uendelighet. Det finnes øyeblikk da det virker som om ordene sier det samme som Ordet sa ril Maria Magdalena: Ikke rør ved meg, hold ikke fast, slipp, og la deg drukne i Guds uendelige hav.

Når du er helt stille og forlater dine egne meninger, skapes det i deg en mulighet for det grenseløse og evige. Og denne stillheten kan du finne ved å lytte til Guds ord. Guds ord kan sprenge menneskespråkets trange begrensning og slenge deg ut i Guds grenseløshet, slik en rakett sender romfartøyet ut av jordens gravitasjonsfelt og inn i det uendelige rommet. 

Du kan selv skape en stillhet som forbereder Guds besøk. Det krever selvdisiplin. Du må unngå stress, bråk og unødvendige sanseinntrykk. Denne stillheten er svært velgjørende og gjør deg åpen for å ta imot Gud. Men det finnes også en stillhet som bare Gud kan skape i deg, en stillhet som er fylt av flommende liv. I denne stillheten forvandles du til et redskap for ham, og du blir selv et lite Guds ord i verden.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 60

Hvordan møte en som vil krangle med deg

 "Gjør godt mot den som vil krangle med deg, så vinner du krangelen. En enkelt handling av medfølelse vil trenge gjennom en dum manns sinn og mykne en bitter mann raskere enn timevis med samtale."

- Hl.Johannes Klimakos

Lev i lyset!

 Lyset symboliserer alt det gode i livet. Gud visste at vi ikke kan leve uten lys. Derfor var dette det første han sa når han skapte himmelen og jorden: "Bli lys!". Og det ble lys. Gud så at lyset var godt (1.Mos 1,3-4). 

Også vi mennesker ser at lyset er godt. Derfor leter vi alltid etter det. Dessverre leter vi ofte på feil sted.

På første dag i skapelsen skilte Gud lyset fra mørket. Likevel ser vi ofte ikke forskjellen. Vi forveksler disse to og ser lyset som mørke og mørket som lys. 

Vi har ikke lenger klar visshet om noe. Det er kommet så langt at vi nesten skammer oss hvis vi ikke mener at vi har klare entydige svar på livets spørsmål. Noen mener at det modigste er å leve med tvilen. Og noen driver toleransen så langt i etiske og religiøse spørsmål at de ikke lenger ser noen grense mellom sant og usant. De tror at alt er like bra.

Er menneskeheten i ferd med å føre skaperverket tilbake til begynnelsens kaos? Gud har trukket skarpe og klare grenser mellom lys og mørke. Men mennesker som ikke lenger lytter til Gud, kan ikke skille mellom dag og natt, godt og ondt, høyre og venstre.

Likevel er lyset der, uavhengig av menneskenes forvirring. Og lyset gir seg selv til den som vil ta imot. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 81

Vær ikke redd - det er Gud som skaker

 Bibelen sier at det er Herren som ryster himmelen og jorden (Haggai 2:6–7). Bibelen sier også at HAN (Jahve) igjen vil riste det som kan rokkes, og det som ikke kan rokkes vil forbli, ettersom Han er en altoppslukende ild (Hebreerne 12:26–29).

Så hvis Herren er kilden til nasjoner og demoniske riker i himmelen som rister, så som hans elskede har vi ikke noe å frykte. Hvis han skjelver, så er vi trygge i ham. Djevelen er ikke kilden til skjelvingen; ingen steder i Skriften står det at djevelen ryster jorden. Så når du ser ting riste, vet at det er Herrens ild som rister det som kan rystes.

Hvis det er en rystelse som skjer i deg, la ethvert falskt rike i deg rystes og brennes med ild, slik at hans urokkelige rike kan forbli. Elskede frykt ikke, mens Herren beveger seg, hans ild prøver hver mann hans verk.

Bare husk Salme 24 sier: "Jorden tilhører Herren og hele dens fylde, verden og de som bor der" (v. 1). Nasjoner er i Guds sinn, så «løft deres hoder, dere porter» slik at «Ærens konge, Herren sterk og mektig, Herren mektig i kamp» kan komme inn (v. 7–8). Dette er krigsprat. Herlighetens Konge kommer inn, og Han vil kjempe og vinne, og nasjoner vil komme til Hans lys.

- Anita Alexander. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

La uroen hvile

Herren sier: «La uroen hvile! Når du hisser deg opp over midlertidige problemer, vil distraksjon holde deg fra der du kan være mest nyttig. Stormene svirrer ikke uten at det tilføres mer energi. Sett tiden din inn i det jeg viser deg akkurat nå. Jeg vil avgjøre resultatet på det som reiser seg mot deg. Ingenting vil ta bort håpet ditt i fremtiden. Jeg er allerede der så jeg stoler på at veien vil bli til gull. Du får det du er åpen for. Forvent det beste og tillat det som er enda bedre.

Jeg tar dine hender i denne sesongen. De vil føle seg tomme, men dette er med vilje. Min fineste blir plassert i jordkaret ditt. Det du ikke kunne se vil bli krystallklart. Denne sesongen er full av fantastiske overraskelser. Forsak det som ikke ble realisert før i dag. Du vil ikke motta en mindre plan hvis Jeg er din himmelske Fader. Å se i bakspeilet vil fortsette å vandre rundt i tankene fra fortiden. La det som var, være for Jeg tar deg med til steder av Min Herlighet."

- MaryEllen McCloud. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

 

Vekkerropet om natten

 En tid nå har jeg vært opptatt av det femte kapitlet i Dommerboken, som beskriver lovsangen Debora og  Barak synger for Herren. Der heter det blant annet i vers 12-13: "Våkn opp! Våkn opp, Debora! Våkn opp! Våkn opp, stem i en sang! Stå opp, Barak, og før dine fanger i fangenskap du Abinoams sønn! Den gang lød det: Stig ned, du lille flokk! Stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for meg blant kjempene!"

I dagevis har disse ordene: Våkn opp! vært som en preken i mitt indre. Ordene har kommet til meg tidlig om morgenen og sent på kvelden. En natt skjedde noe forunderlig. Midt på natten går røykvarsleren inne på soverommet. Vi bråvåkner! Den ulende lyden, som lyder som trompetstøt, er skremmende. May Sissel går gjennom hele huset, fra underetasjen til loft, uten å finne noe galt. Like plutselig som trompetstøtene kom blir det med ett stille. Så går det en stund og plutselig braker uværet løs utenfor.

Tidlig i dag morges våkner jeg med ordene fra Matt 25,6: "Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!"

Vi lever i en tid hvor det er viktigere enn noensinne å holde seg åndelig våken! I Ef 5,14-17 leser vi: "For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!"

Vi lever sannelig, i en mørk, mørk tid. Det gjelder å være våken, for Jesus kommer meget snart!

Guds kraft fullendes i skrøpelighet

 I går kveld talte jeg på menighetsweekend til Hamarkirken (Misjonssambandet) på Skogstad leirsted på Eina. Et 60-talls barn og voksne deltok. Jeg skulle dele om det å være nær, og i den sammenheng nevnte jeg korset jeg bærer i en lærreim rundt halsen. På lærreimen har jeg knyttet tre knuter som hjelper meg til å huske tre ord som beskriver den livsregel jeg lever etter.

De tre knutene som jeg har forpliktet meg på er: Enkelhet, sårbarhet og tilgjengelighet. For en tid siden spurte jeg Gud hvordan jeg nå, med de fysiske begrensningene jeg har kan leve i tråd med disse tre ordene. Da er det som jeg hører Gud si: Gjør deg tilgjengelig gjennom sårbarhet.

Vi lever i en tid hvor vi skal være så sterke, og suksess måles i hvordan vi lykkes. Men Gud er ikke så opptatt av menneskelig styrke. Den menneskelige styrken kan tvert imot være det største hinder for at Gud kan bruke oss, for da regner man ikke med Guds kraft som fullendes i svakhet. 

Derfor vil jeg være tilgjengelig for andre i min skrøpelighet og sårbarhet, slik at jeg bedre kan identifisere meg med andre menneskers nød. Det handler ikke om hvor flink jeg jeg er, det handler ikke om å lykkes, og selv i min mislykkethet og skrøpelighet kan jeg tjene Guds hensikter med livet mitt. 

Det var som alltid fint å være sammen med medlemmene av Hamarkirken. Et yrende liv for små og store. En raus forsamling hvor det er plass for alle. Det er tydelig at Gud er på ferde og gjør store ting i denne fine menigheten, hvor en god venn gjennom mange år, Andreas Karstad, er pastor.

Jeg er den jeg er

Av Deborah T. Iluyemi

Herren er i ferd med å skille deg fra ting SOM IKKE LENGER HØRER TIL I DITT LIV I DENNE SESONGEN.

Ofte, før ting faller på hyggelige steder, kan det virke som om alt faller fra hverandre. Likevel river Herren opp ugresset fra livet ditt. Ikke bli overrasket når Han begynner å fjerne visse mennesker og erstatte dem med nye. Herren ser menneskenes hjerter og motiver, og han vil beskjære alt som ikke lenger er nødvendig for din vandring.

Det har vært et stigma knyttet til deg, bitre dommer som erklærer at du ikke ville utgjøre mye. Men jeg hører Herren si at disse dommene er kansellert. Storhet er i vente for deg. Herren vil trøste deg på alle kanter og øke din storhet, og etterlate et inntrykk i generasjoner. Ikke bekymre deg for de som ikke sier – de verken mater deg eller gir deg tak over hodet.

"JEG ER DEN JEG ER " dekker deg. Han vil løfte deg opp og få ansiktet ditt til å skinne fordi du har satt din lit til ham. Jeg ser tilskuere som ser på deg og håper på din undergang. Men Gud er din rettferdigjører, den som tjener rettferdighet. Han vil holde dine føtter fra å skli og la din rettferdighet skinne som lyset, din rettferdiggjørelse som middagssolen.

Hold øynene festet på Jesus, for han er opphavsmannen og fullenderen av din tro.

Hør, hvert onde ord som blir sagt mot deg – i hemmelighet, i ditt nærvær eller bak din rygg – blir herved kansellert av Jesu blod.

«Og de skal kjempe mot deg, men de skal ikke seire mot deg; for jeg er med deg, sier Herren, for å utfri deg.» — Jeremia 1:19

«Han vil ikke la din fot beveges; den som bevarer deg, skal ikke slumre.» — Salme 121: 3

«Vi ser på Jesus, vår tros opphavsmann og fullender; som for den glede som lå foran ham, holdt ut korset, foraktet skammen, og han sitter ved høyre side av Guds trone.» – Hebreerne 12:2 (KJV)

©️ Deborah T. Iluyemi

 Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: Profetisk kunst ved The House of Maria, USA, brukt med tillatelse av illustratøren

Gud taler til deg i ulike sesonger

 Herren sier: «Lytt til min røst og ta opp det jeg sier til deg og legg ned det jeg sier til deg. Ikke alle kan gå dit jeg skal sende deg. Noen mennesker er bare i livet ditt for en sesong. Jeg vil legge tung dømmekraft i din ånd om hver omstendighet. Søk Meg i dette området. Jeg kan ikke styre deg på rett vei hvis du ser på dører jeg har lukket. Vær åpen for Min beste og perfekte vilje over livet ditt. Det du ser som skiller seg ut er en vei som vil føre til forsinkelser og mørke smug.

Ikke la prosessen med Meg føre til at du skader deg gjennom sinne eller bitterhet. Du vil lure på hvorfor ting har falt fra hverandre. Jeg er med deg. Jeg vil trøste din sjel og ditt sinn. Jeg har dine behov på hjertet. Slipp alt som binder deg opp. Jeg vil fjerne alle lenker og trelldom over livet ditt. Velg å ikke gå tilbake inn i fengselscellen som jeg frigjorde deg fra. Du er en velsignelse, og jeg elsker deg høyt!"

- MaryEllen McCloud, til norsk ved  Bjørn Olav Hansen

Hele himmelen til vår disposisjon når vi ber om det

 Hver gang May Sissel og jeg setter oss i bilen for å kjøre ber vi om Guds beskyttelse mot uhell og ulykker. Vi tar ikke noe for gitt. Vi har blitt mer bevisste på at Guds engler står til disposisjon for Herren, han som er høvdingen over Herrens hærskarer. Vi er ikke alene. Om englene leser vi blant annet i Hebr 1,7 og vers 14:

"Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild...Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?" 

Guds mektige engler står til Herrens disposisjon, for å tjene oss. 

Det er interessant å legge merke til at det første som nevnes om Den Hellige Ånd i Bibelen, er at Ånden er i bevegelse! Og han fortsetter med å være i bevegelse: "Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene." Den Hellige Ånd beveger seg over mørket og kaoskreftene, og der Guds Ånd er, bryter lyset fram: "Og Gud sa: Bli Lys! Og det ble lys. (1:Mos 1,3)

Som Guds barn kan vi være aldeles trygge på at vi ikke står alene, men har alle himmelens ressurser til vår disposisjon. 

Illustrasjon: Cynda Hunter

Hellig i dette nå

 Når vi tenker på hellighet - hvis vi i det hele tatt gjør det - tenker vi på et ideal som ligger ett eller annet sted langt foran oss. Vi tror at ærefulle helgenfortellinger kan si oss hvordan dette idealet ser ut. Vi forestiller oss at det å være hellig, det er å aldri miste roen, aldri bli sint, ikke lide av skiftende humør eller depresjoner. Hellig er man når alle dydene i sjelens hage blomstrer for fullt. Det ville vært herlig å være hellig på den måten!

Men er det ikke farlig å leve med et ideal som forskyver det ekte livet til fremtiden og attpåtil er temmelig urealistisk? Jesu dødsangst i Getsemane passer ikke til et slikt hellighetsbilde. Det gjør heller ikke hans nødrop på korset: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Matt 27,46).

Men det finnes også en annen slags hellighet, en hellighet for dette nå, en hellighet som er tilgjengelig i dette øyeblikk. Denne helligheten består i å gi Gud det man har - nå. Kanskje det er lite, kanskje det er nesten ingenting, men dette nesten ingenting gleder Gud. Kanskje er det en liten tanke som du av og til i løpet av dagen retter til Gud. Kanskje er det noen mislykkede forsøk på å sette av en liten stund hver dag til stille bønn. Kanskje er det en hjelpsom hånd som du strekker ut mot en annen. Kanskje er det et kjærlig smil på morgenbussen eller noe ubetydelig som du avstår fra for en annens skyld. Hvis du ikke kan gjøre noe mer, så venter heller ikke Gud noe mer av deg. Det eneste han ønsker, er at du hele tiden gir ham det lille du har. I det finner han sin glede.

Og hellighet kan vel ikke være noe annet enn å glede Gud?

- Wilfrid Stinissen. I Guds tid, Verbum 1994, side 35

Å sammenfatte alt i takknemlighet

 Når Jesus innstifter nattverden, tar han brød og vin og takker Gud. Han takker Faderen for brødet som er hans eget legeme, og for vinen som er hans eget blod. Han vet at dette skal gi evig liv til alle dem som Faderen har betrodd ham. Akkurat som ved graven til Lasarus, takker Jesus for at han får være oppstandelsen og livet for hele verden.

Jesus er uendelig takknemlig for at han får arbeide for sin Fars rike, selv om dette innebærer lidelse og død for ham selv. Han takker for at han får gi videre de ordene han har tatt imot av Faderen (Joh 17,8), for at han får åpenbare Faderens navn (Joh 17,6) og for at han får fullføre det oppdraget Faderen har gitt ham (Joh 17,4). 

Alt det Jesus takker for, går i oppfyllelse i hans totale utslettelse og fornedrelse. Han løfter kalken i takknemlighet til Gud, og vinen i kalken er blodet som renner ut av hans åpne hjerte.

Hvis du av og til synes det er vanskelig å takke Gud for alt, kan du minne deg selv om hvordan Jesus bærer hele sitt liv fram som et takkoffer til Faderen. Han konsentrerer hele sin livskraft, sin vilje og sin kjærlighet i en takkebønn. Hvis du vil finne enhet og sammenheng i livet ditt, er det beste du kan gjøre å takke Gud for alt. Det betyr ikke at du skal resignere overfor alt som skjer. Det handler om en grunnleggende tillit til en som vet og forstår alt mye bedre enn du, en som elsker sin skapning og vil den vel.

Det er sannelig verdig og rett å takke Gud alltid og alle steder.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 309

Om å takke Gud under alle forhold

 Det dypeste nivået av tilbedelse er å prise Gud til tross for smerten, takke Gud under prøvelsene, stole på ham når vi blir fristet til å miste håpet, og å elske ham når han virker fjern og langt borte. På mitt laveste er Gud mitt håp. På mitt mørkeste er Gud mitt lys. På mitt svakeste er Gud min styrke. På mitt tristeste er Gud min trøster. (Fotokreditt: Chad Foreman Photography)

- Alane Haynes, til norsk ved Bjørn Olav Hansen

Forandringens nye rytme

 Av MaryEllen McCloud. Norsk oversettelse Bjørn Olav Hansen

Herren sier: «Når lagene er skrellet bort, vil det som var nødvendig forbli og bringe deg inn på nye nivåer. Prosessen akkurat nå fliser bort det som ville gå i stykker under presset. Jeg effektiviserer og får deg til å bli langt mer effektiv med det jeg har gitt deg. Ikke la sinnet ditt bli rotete og forvirret i denne timen. Jeg er den som arbeider og du er den som venter på meg. Mange gir opp under ventetiden for å gå tilbake til forvitret grunn. Jeg ber deg flytte inn i nye land hvor jorda er fruktbar, men du må vente på Meg for timing.

Du vil danse til en rytme som har endret seg. Du forventet den samme sangen og dansen, men du vil aldri mer se det som var. Selv Mine Engler betjener deg på en ny måte. Det du husker som forutsigbart, har blitt tatt ned. Du vil reise deg og blomstre til det som er for ditt nå. Du er skapt for storhet og du kommer ikke til kort! Ta opp din nye mantel."

Forvandlet til hans bilde

 Av Darren Canning/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Jeg ser at Herren meisler deg inn i sitt bilde. Jeg ser Kristus bli formet i ditt hjerte. Dette er en ny dag, og du skal skinne i Guds herlighet. Han vil være med deg, og Han vil hjelpe deg. Du er i ferd med å overvinne noe som har plaget deg lenge. Dette ved Guds nåde.

Forvandling

Din nåværende forvandling endrer alt. Han kaller frem hvem Han skapte deg til å være, slik at du kan frigjøre det Han kalte deg til å frigjøre. En avgrensning er å dele tidligere sykluser fra den nåværende substansen av tro som leder bevegelsen din inn i fremtiden med ny fart. Det er på tide å sveve...

Vær ydmyk. Vær ustøtelig. Vær angrende og tilpasningsdyktig, villig til å ombestemme deg for å være enig med hans tanker. Vær den han skapte deg til å være fra innsiden og ut mens du venter på ham, mens du mettes i hans nærvær til alt som prøver å fange oppmerksomheten din faller bort i kjølvannet av forvandlingen.

Han er skiftet verdig. Han er endringen verdig. Mange venter på deg på den andre siden av forvandlingen og trenger aspektet av hans hjerte som du bærer på.

-Sharon Tierney/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

 

Fest blikket på originalen!

 Det er av fundamental betydning for oss mennesker at vi vet hvem vi er, at vi kjenner vår sanne identitet. Sannheten om oss er at vi i dypet tilhører en annen, vårt liv er ikke vår egen eiendom. Når du leter etter deg selv, ditt sanne jeg, da kaster du deg inn i Guds armer.

Mange, for ikke å si de aller fleste, har havnet i en identitetskrise. Psykologien, psykoterapien og pedagogikken tilbyr mange muligheter til å overvinne krisen, og de kan sikkert ha sin nytte. Men den dypeste identitetskrisen består i at mennesket har fornektet sin samhørighet med Kristus, og den krisen kan ikke psykologien løse. 

Din sanne identitet finner du bare ved å si ja til den fundamentale Kristustilhørighet. Et sant menneske blir du bare hvis du om og om igjen velger å være den du egentlig er. Gud skapte deg med blikket festet på sin Sønn. Han formet deg etter Sønnens bilde. Hans rene bilde i deg er blitt flekkete, og bare han selv kan nyskape det. Da blir du igjen virkelig deg selv.

Det er klokt å ikke først og fremst rette oppmerksomheten mot det som har gått på skjeve for deg, synden, det som har skadet din Kristuslikhet. Det er mye bedre om du først ser på alt det som fremdeles er igjen av Guds bilde i deg. Så kan du forsøke å være tro mot den sanneste og beste delen av deg selv.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 321

Ingen kunne stanse Guds planer

 De tok Josefs kappe, men de kunne ikke ta hans gunst.

Av Joshua Reyes/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

De avviste gaven hans, men de kunne ikke stoppe den fra å virke. De kastet ham i en brønn, men han havnet likevel i et palass. De lo av kallet hans, men angret da de skjønte at de trengte ham i det.

Josefs egne brødre kunne ikke gjenkjenne salvelsen på livet hans, men farao gjorde det. Når menneskene nærmest deg ikke kan se hva du bærer, hvisker Gud navnet ditt til de som kan.

Folk kan lukke dører for deg alt de vil, men når Gud har et mandat på livet ditt, vil han åpne en hel port som ingen kan lukke. Når din gunst er gitt av Gud, kan ingen demon i helvete stjele den. De kan stjele tingene dine, lyve om karakteren din, sladre om fortiden din, baktale navnet ditt og selge deg ut for personlig vinning, men Gud vil fortsatt gi deg seieren, kraften og autoriteten til å utføre hans vilje.

La dem snakke. Dette er din reise til neste nivå. Og før eller siden vil du sitte ved bordene ingen trodde du var kvalifisert til å sitte ved. Husk hvem du er og hvem du tilhører. Det er ikke over ennå, det er fortsatt arbeid å gjøre

Kunstverk av: Yoram Raanan

Men mørket er ikke mørkt for deg

 En tid nå har jeg gruet meg for nettene. Det blir til at jeg drøyer så lenge som mulig før jeg legger meg. Da kommer nemlig smertene. Smerter som som det foreløpig ikke er noe lindring for. I tillegg kommer hjelpeløsheten. Jeg trenger nemlig hjelp til å komme inn og ut av senga. De siste nettene har jeg bedt Herren om å få oppleve det kong David opplevde slik han beskriver det i Salme 139:

"Jeg kan si: La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli til natt. Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er som dagen, mørket er som lyset." (v.11-12)

Enkelte netter opplever jeg det slik. Andre netter ikke. Men nettene kan også brukes til fortrolig samtale med Herren. Han som lar lovsanger lyde i natten. Da opplever jeg den djupe fortroligheten med Herren, samfunnet med Hans lidelser. 

Utroper 2.oktober til nasjonal bønnedag for Norge

 Den siste tiden har det kommet en slik nød innover meg for å be for Norge. 2.oktober - om ganske nøyaktig en måned finner den høytidelige åpningen av det 169.Storting sted. I den nye stortingsperioden skal forslag til ny og mer radikal abortlov vedtas, om ikke lovforslaget forkastes. Flere medier melder at det hele står og faller på fem stemmer. Derfor oppfordrer jeg alle våre bedende venner til å be for Norge den dagen Stortinget kommer sammen. Sett av dagen i kalenderen din og be gjerne sammen med andre, eller benytt dagen innfor Guds trone alene. Be om at de fem stortingsrepresentantene som nå er i tvil om hva de skal velge eller har bestemt seg for å si ja til den nye loven, at de må snu. Så kan vi fortsette å be om dette etter 2.oktober, men det er noe symboltungt å be for Norge den dagen Stortinget kommer sammen etter sommerferien. 

I dag ble det kjent at fungerende KrF-leder Dag Inge Ulstein har henvendt seg til utbryterne fra Senterpartiet og har bedt dem om å stanse forslaget om tvillingabort. Stemmene fra Senterpartiet kan bli avgjørende. I forslaget til ny abortlov heter det at kvinner skal få rett til fostertallsreduksjon , også kalt tvillingabort, fram til uke 18. Forslaget går lenger enn regjeringens eget abortutvalg og praksis i mange av Norges naboland. Senterpartiet er imot å endre abortloven, men lar representantene stemme fritt i Stortinget. Ulstein håper nå at flere av dem som støtter abortgrensen ved uke 18, likevel kan sette foten ned ved tvillingabort. Det er dette vi må be om. Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Venstre og MDG, som til sammen har 80 representanter på Stortinget støtter forslaget til ny abortlov. Hvis fem fra Fremskrittspartiet støtter det, er det tilstrekkelig for å få loven endret.

Det er nå det gjelder. Kristenfolket må se sitt ansvar og be for Norge i en skjebnetid. Nå er tiden der for å våkne. Det gis oss denne muligheten,

Lengselens makt

 Hvorfor venter Gud? Hvorfor gjør han ikke verden om til et himmelrike med det samme? Hvorfor oppfyller han ikke straks vår gode ønsker?

Også salmisten klager: "Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?...Hvorfor skjuler du ditt ansikt?" (Sal 44,24-25).

Det er mye vi ikke forstår i Guds måte å handle på. Men av og til er det likevel mulig å ane noe. 

Når Gud venter er det kanskje for at han vil gi deg muligheten til å lengte litt mer. Han vil at lengselen din skal bli dypere og større.

Hvis noe vakkert og kostbart helt plutselig faller ned fra himmelen, blir du kanskje sprudlende glad. Men da er du knapt i stand til å ta helt og fullt imot det og verdsette hele innholdet. For å kunne ta imot noe virkelig verdifullt, må du forberede deg. 

Lengselen er din forberedelse. Lengselen graver ut nye dyp i din evne til å ta imot. Et elveleie som bare er et par meter dypt, kan ikke romme så mye vann. Lengselen fordyper det indre elveleie. Den mobiliserer også kreftene dine, slik at all energien samles og rettes inn mot det etterlengtede målet.

Når et barn skal bli født, forbereder moren barnets komme med en lang, intens lengsel. Slik skal du også forberede Guds komme til jorden. Og jo mer du lengter, jo mer kan han fylle hele verden.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1884, side 364

Glem ikke alle hans velgjerninger - et personlig vitnesbyrd

 I dag fikk May Sissel og jeg lyst til å fortelle om noen av de mange bønnesvarene og oppmuntringene vi har opplevd den siste tiden. Vi vil gjerne følge rådet til kong David i Salme 103,1-2: "Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger. Vi har virkelig fått oppleve sannheten i ordene fra Salme 23: "Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager." 

Det er nesten så vi ikke vet hvor vi skal begynne. Det er sant at det er store kontraster. De siste månedene har vi opplevd at Bjørn Olav har fått et nytt hjerteinfarkt og lever med store smerter på grunn av Parkinson. Men midt oppe i dette opplever vi Herrens nærvær og godhet på en forunderlig måte. For å begynne med det siste først: Bjørn Olav har lenge kjent på at han skulle be for et bestemt sted i Norge. Det er 6 år siden vi besøkte dette stedet sist. Mens han går og forundrer seg over hvorfor han skulle be for akkurat dette stedet, får han en melding på telefonen, med forespørsel fra en pastor om han kunne komme for å tale på et felleskristent arrangement på stedet. Snakk om bekreftelse! En annen dag dukker det opp et ektepar på døren med fjellørret og multe. De ville dele noe av Guds velsignelser med oss. Noen av dere vil huske at vi ble frastjålet ved fra garasjen vår tidligere i sommer. Noen ble minnet av Herren om å erstatte den veden for oss.

Så har vi blitt bedt ut på lunsj og middag, fått flere vakre blomsterbuketter på døra, fått overraskende pengegaver når vi har trengt det som mest, flere har hjulpet oss med å grave dreneringsgrøft i hagen vår, andre har hjulpet oss å pusse opp soverommet, hjelp til å frakte ting med henger og fått nydelig kurdisk suppe på døren.

Takk til alle som har vist omsorg og godhet i en vanskelig tid - ikke minst til Herren for hans uendelige nåde og godhet mot oss. Takk til alle dere som har sendt oss meldinger med oppmuntringer og alle dere som har bedt for oss og som fortsatt ber for oss.

Mørket forbereder lysets gjennombrudd

 De tegnene som varsler Jesu gjenkomst, lærer oss at vi alltid må holde oss våkne og beredt. Men det finnes knapt noen periode i historien da disse tegnene ikke forekommer. Betyr det at Jesus har lurt oss? Nei! Han vet at tiden alltid er nær (Åp 1,3). I hans øyne er tusen år som dagen i går (Sal 90,4). Han ser også sammenhengen i alt, hvordan hver eneste krig og katastrofe i historien forbereder og viser til de siste og avgjørende katastrofene, de som skal forvandle alt det gamle til noe nytt.

Når alt er som verst, er tiden inne til å håpe aller mest. Når natten er på det mørkeste, da bryter plutselig lyset fram. Dette er noe som stadig skjer. Når du har nådd fortvilelsens bunn, kan plutselig alt snu seg, og et helt nytt liv begynner.

Johannes av Korset skriver dette i et vidunderlig dikt:

Jeg steg ned så dypt, så dypt at jeg steg opp så høyt, så høyt at jeg fant byttet.

For å 'finne byttet', for å nå det vi  dypest lengter etter, må vi først stige ned i den avgrunnen som utsletter alt vårt eget. Gud kan bare fylle oss og forvandle oss når vi blir fullstendig maktesløse.

Det som gjelder for det enkelte mennesket, det gjelder også for verden i sin helhet. Når den ser ut til å miste alt og virkelig gå under, nettopp da blir den frelst.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 346

Gud holder deg i sine hender

 "Hvem har målt vannene med sin hule hånd og målt ut himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?" (Jes 40,12)

Hvem har målt vannene med sin hule hånd?

Og likevel...jeg blir minnet om profetens ord noen kapitler senere..."Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger." (Jes 49,2) 

Vår fantastiske, uutgrunnelige Gud holder ikke bare alle hav og stjerner i sine mektige hender...HAN holder hver og en av dere!!!

 I skyggen av sin hånd har han gjemt deg ... ditt hjerte, ditt sinn ... ditt liv. Han holder det hele i hule hender.

 Noen trenger å høre dette i dag ... din Gud holder DEG ... ømt, forsiktig, målrettet og kraftfullt i sin evige hånds beger. Ingenting kan rive deg fra hans mektige hånd. Ikke tvil på det, for Han holder deg skjult under sine vinger når denne stormen går forbi deg.

- Dana Jarvis/Heartbeat of the Father. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Bønnen din avslører hvem du er

 Ingen ting avslører oss mer enn bønnen vår. Noen påstår at de kan lese menneskenes karaktertrekk i hendene deres. Kanskje. Men man får vite mye mer om et menneske som forteller om sin bønn.

Bønnen avslører din tillit eller selvtilfredshet, din hunger etter Gud eller din lengsel etter bagateller, din kjærlighet eller din egoisme. Din bønn kan nå Guds hjerte, men den kan også bygge opp en mur mellom ham og deg. 

Jesus forteller om to menn som går til tempelet for å be (Luk 18,9-14). Den enes bønn trenger gjennom skyene, den andres løfter seg knapt fra bakken. Den ene går rettferdig hjem, den andre blir bare enda mer bekreftet i sin selvgodhet.

Fariseeren gir inntrykk av å vende seg til Gud: "Gud", sier han. Men i virkeligheten kretser han bare rundt seg selv. "Jeg er ikke som andre mennesker, jeg faster to ganger i uken, jeg gir tiende av alt jeg tjener." Det ser ut som om han taler til Gud, men han interesserer seg bare for sitt eget. Han er så opptatt av seg selv at det ikke er plass for Gud. 

Tolleren er ingen særlig beundringsverdig person. Han er en hjerteløs utpresser som har skaffet seg fordeler på andres bekostning. Men overfor Gud viser han seg slik han er. Hans bønn er ikke noe annet enn at han kommer til Gud med all sin elendighet og roper om hjelp. Derfor kan Gud gi seg selv til ham.

Det viktigste i bønnen er å gi Gud mulighet til å være den han er, og la ham fylle oss med sitt liv.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 313

Noen flere tanker om distraksjoner og fristelser

 I Kristi ansikt, i hans skjønnhet og herlighet, ser vi hva vi er ment å være. Han viser oss hva vi er skapt til å være. Vi ser også hvordan vi modnes og vokser: ved å se på ham! Konsentrere oss om ham. La hans ansikt lyse på oss og over oss!

La lyset fra Kristi ansikt få definere hvem vi er, ikke verdens sønderbrutthet og synd.

Ved å følge distraksjonene vil du, før du vet ordet av det, ha sløst bort verdifull tid - timer blir til dager, dager blir til uker, uker blir til måneder, måneder blir til år, år blir til tiår, og vips, så er livet over.

Så annerledes når tiden du er gitt brukes til å skue inn i Kristi ansikts skjønnhet.

Vi kaster bort vårt liv, det ene liv vi er gitt, ved å reflektere det kunstige og overfladiske lyset fra distraksjonene i stedet for å la oss forvandle til å bli det bildet vi er skapt til å utstråle: Kristi bilde. Lyset fra hans skjønnhet. Det himmelske lyset.

Det lyset som renser oss. Som gjør Kristi bilde mer skinnende, lysende i oss.

Kristi ansikts skjønnhet er i virkeligheten vår skjønnhet. Veksten og modningen i våre liv kommer av å se på Kristus, la hans ansikt skinne på oss, fokusere på ham.

Vi sløser med verdifull tid når vi blir så opptatt med å fordømme denne verdens synd. Vårt kall er å reflektere Kristi skjønnhet! Vi er døpt til hans død for at vi skal få del i hans oppstandelse - som skulle reflektere hans skjønnhet.

Vi blir fanget i så mange diskusjoner, så mange kamper som ikke er våre. Vi er kalt til en eneste ting: reflektere Kristi skjønnhet i våre liv. Ved å reflektere denne skjønnheten multipliserer vi denne skjønnheten i verden. Å bære vitnesbyrdet om Kristus, er å bli som ham. Ikke alle diskusjoner er dine, ikke alle kamper er dine. Du tilhører Kristus og ham alene.

Fristelsen ved å dele oppmerksomheten din med alt og alle

 For noen dager siden skrev jeg om den delen av Fadervår hvor det heter: "La oss ikke komme i fristelse". Jeg har tenkt litt mer på denne setningen. Som kristne har vi et konstant behov for å skjelne. Hva er genuine behov som må adresseres og hva er distraksjoner? En distraksjon som vedkommer deg. En distraksjon som tar plass i ditt sinn og tid. La meg gi deg et konkret eksempel:

Vi blir fortalt av verden og våre omgivelser at vi bør ha en mening om alt og alle. At vi skal kjenne til enhver situasjon, alle steder i verden. Og vi må kunne gi uttrykk for våre meninger. Dette er så langt vekk fra sannheten som vel mulig! Dette er en fristelse.

Hvordan påvirker dette vårt åndelige liv? 

Vi trenger å kjenne til verdens åndelige tilstand, det er sikkert, og om din bror eller søster er i nød og smerte. Da trenger vi å være med dem i deres smerte og glede.

Men denne formen for kunnskap handler ikke om  at du må være oppdatert på alt som skjer. Det er ikke noe annet enn en distraksjon, og distraksjon er ikke noe annet enn et finere ord for en demonisk fristelse. Den simpelthen fører til at vi kaster bort og sløser med vår tid og energi. Den tid og energi du heller skulle ha investert i livet med Gud. Til å pleie ditt åndelige liv. Det er jo likevel ikke innenfor din rekkevidde å gjøre noe med det som skjer hundrevis av kilometer unna! 

Denne fristelsen å få livet sugd ut av deg selv, har ingen ting å gjøre med hvem vi er og hva Kristus har kalt oss til å bli. Kristus kaller oss til å fokusere på ham. På hvem vi er i ham.

Dette ser vi i historien om Jesu forklarelse. Den historien forteller oss tydelig hvem vi er og hva vi er kalt til å være. Den avdekker for oss den himmelske skjønnheten som Kristus representerer. Vi ser det i Kristi lys, den blendende skjønnheten som omstråler ham, i herligheten fra det himmelske.

"Da så de ingen uten Jesus." Vi må fokusere på ham, og ham alene. Alt annet er en fristelse og forførelse.

Ekte tilbedelse

 "Det djupeste nivå av tilbedelse er å prise Gud gjennom smerte, idet vi takker Gud gjennom prøvelser, og setter vår lit til Ham når vi er fristet til å miste håpet, og elske Ham, selv når Han synes fjern."

- Opprinnelse ukjent. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Grunnfestet i Kristi fred

 Den freden Jesus levde i, var ikke helt uforstyrrelig, uten noen følelsesmessige forandringer. Det merker vi når vi leser evangeliet nøye.

Noen hevder at en sann, kristen fred betyr å mangle lidenskap og ha full kontroll over følelseslivet. Dette bygger på en misforståelse av de menneskelige lidenskapenes natur. I seg selv er lidenskaper og følelse verken gode eller onde. Det er vår vilje som avgjør om de blir en konstruktiv eller destruktiv kraft.

Jesu urokkelige fred skyldes at han alltid var ett med Faderens vilje. Hans menneskelige følelser og lidenskaper tjente denne viljen. Jesus har kjent glede, bedrøvelse og angst, han har blitt opprørt og sint.

Det ville være urimelig å strebe etter en fred som skulle være som en speilblank, urørlig vannflate. Hvis du vil likne på Jesus, skal du ikke undertrykke alle følelser. Men du skal la dem være festet i en uendelig dyp fred i tilliten til Gud. Følelsene er ikke noe som skal kastes herreløst omkring, de skal ha et grunnlag å stå på. Bare da kan de fylle sin rette funksjon. Lar du Kristi fred råde i hjertet (Kol 3,15), kan du tillate følelsene å komme fram.

"La intet forville deg, intet skremme deg. Allting forgår, bare Gud er den samme. Tålmodigheten seirer over alt. Den som stoler på Gud, skal ikke mangle noe. Gud alene er nok." (Teresa av Avila)

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 312

Vil du stille deg i gapet til vern for Norge og for barnet i mors liv?

 Det gikk som mange av oss fryktet: Forslaget til ny abortlov som ble presentert i dag kan, om forslaget blir vedtatt i Stortinget, gi oss i Norge en av de mest radikale abortlovene i Europa. Men det gjenstår å se. Slaget er ikke tapt ennå. Flere medier melder at det mangler fem stemmer på å få loven igjennom. Nå må vi mobilisere til bønn! Det skjedde noe i Norge i dag rent åndelig: med lovforslaget har regjeringen åpnet opp for onde åndsmakter, morderånder. Det foregår mer i den usynlige verden enn mange tror. Men nå ligger historien i forbedernes hender. Vi kan stenge for disse onde åndskreftene. 

Ordene fra Esekiel 22,30 gjelder som aldri før: "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen."

Nå håper jeg Herren finner trofaste forbedere som vil stille seg i gapet for Guds åsyn til vern for Norge, og be fram til dagen da Stortinget skal behandle den nye loven. La oss be for politikere som er usikre på hva de skal stemme, at de vil betale prisen for å stå opp for barnet i mors liv. Be også for pastorer og kristne ledere at de ikke feiger ut ved å gå på kompromissets vei ved at de ikke våger å adressere denne saken fra talerstolen.

Det nye lovforslaget innebærer følgende:

- Retten til selvbestemt abort utvides fra dagens uke 12, til uke 18.

- Fosterantallreduksjon, også kjent som 'tvillingabort', skal igjen være selvbestemt fram til uke 18. Det betyr i klartekst at man dreper det ene barnet og lar det andre leve. 

- Helsepersonell får en lovfestet rett til å reservere seg mot aborter. Dette gjelder ikke fastleger. Så er du en kristen fastlege så kommer du til å stå overfor store utfordringer.

- dagens abortnemnder legges ned og erstattes av nye nemnder. De skal lede av en lege og kvinner skal utgjøre et flertall. Det skal også være frivillig for den gravide å møte opp.

Kyrie Eleison, for Norge!

 Dagen i dag  - fredag 23.august - er en tung og mørk skjebnedag for Norge. I dag skal forslaget til ny abortlov legges fram av Støre-regjeringen. Forslaget innebærer en ny utvidelse av abort-grensen til 18.uke, og det vil nå også være mulig å ta abort av tvillingfostre. Det nye forslaget skal senere behandles av Stortinget.

I natt var det vanskelig å få sove. En tyngsel og en nød la seg over meg i går og fulgte meg inn i natten. Dette er en skjebnetid for Norge. Grenser flyttes, og skulle loven gå igjennom trekkes vi alle nærmere Guds dom over landet. I natt kom ordene fra Klagesangene 3,39-54 til meg:

"La hver klage over sin egen synd! La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren! La oss løfte vårt hjerte og våre bønner til Gud i himmelen! Vi har syndet og vært gjenstridige, du har ikke tilgitt. Du innhyllet deg i vrede og forfulgte oss. Du slo i hjel, du sparte ikke. Du innhyllet deg i skyer, så ingen bønn trengte igjennom. Du gjorde oss til skrap og utskudd blant folkene. Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss. Gru og grav har blitt oss til del, ødeleggelse og undergang. Bekker av tårer renner fra mitt øye fordi mitt folks datter har gått til grunne. Mitt øye renner og har ikke ro, det får ingen hvile, for Herrens øye ser ned fra himmelen. Mitt øye volder min sjel smerte på grunn av min bys døtre. Hardt jaget de meg som en fugl, de som var mine fiender uten årsak. De ville gjøre ende på mitt liv. De ville kaste meg i brønnen, og de kastet stein på meg. Vannene strømmet over mitt hode. Jeg sa: Jeg er fortapt! Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn. Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for mitt rop om hjelp!"

I dag må vi ned på våre knær og be for barnet i mors liv! Spar, Herre, de uskyldige små, de kommende generasjoner. Vår fiende har alltid vært ute etter neste generasjon for å hindre Guds planer med den. Vi må slå tilbake den morderiske ånd som nå forsøker å ta kvelertak på landet vårt. Det er ingen tid for passivitet. I dag er dagen for å be og storme himmelens trone med våre inderlige forbønner for land og folk.

Jesus er håpet i Midt-Østens mørke

 I går kveld, midt i krig og rykter om kriger, i skyggen av trusler fra nord, samlet arabiske kristne og messianske jøder seg for tilbedelse og bønn sammen på Karmelfjellet.

- Peter Tsukahira/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Bønn forandrer det åndelige klimaet i Norden

 Organisert kriminalitet, der barn blir brukt til alvorlige voldsforbrytelser, har spredt seg fra Sverige til Danmark og Norge. Denne uken holdt justisministeren i Sverige en pressebriefing sammen med politiet og SÄPO om sikkerhetssituasjonen.

MEN i Järva i Stockholm (som inkluderer forsteder som Rinkeby og Tensta) har volden MINSKET BETYDLIG de siste årene. Politimesteren ble tidligere år tildelt en pris for det vellykkede politiarbeidet. Men det var også – og kanskje i hovedsak – noe annet som snudde trenden – nemlig BØNN!

Siden 3-4 år har en gruppe fra forskjellige kirker samlet seg daglig for å be for Järva-området. 4 morgener i uken ber man over internett, de andre dagene møtes man fysisk til bønn. Patricia Ask, som leder arbeidet «Håp for Järva» forteller at det er mellom 3 og 10 personer i den daglige bønnen; "Det skal ikke så mange til, men engasjementet og utholdenheten gjør en forskjell."

Antall alvorlige voldsforbrytelser som skyting og eksplosjoner har i løpet av årene med andakt for bønn gått ned fra 12 per år til ingen eller enkelthendelser!!

I tillegg til å be iherdig, deler nettverket ut matposer sammen med Frelsesarmeen og evangeliserer. Nettopp de evangeliske innslagene skal utvides i løpet av høsten.

Guds folk har løsninger for en ødelagt verden og bønn gjør en virkelig forskjell!

Hvordan ser det ut der du bor?

Kanskje det er et område nær deg der Gud kaller deg til å gjøre en forskjell gjennom vedvarende bønn?

Og han sa til sine disipler: "Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere til sin høst."

Jesus kalte sine tolv disipler til seg og ga dem makt til å drive ut urene ånder og helbrede alle slags sykdommer og plager. Matt. 9:37-10:1

La oss be - og være forberedt på at vi selv kan bli bønnesvaret!

Det er på tide å se et forvandlet Sverige!!

- fra Sverigebönen/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Til minne om en forbeder

 Den hellige teologen Gregor skrev kjærlig om sin mor, den hellige Nonna (minnedag i går, 19. august): «Hvilken tid og sted for bønn har noen gang unngått henne? Hun ble tiltrukket av dette hver dag før noe annet, og hun hadde full tro på at bønnene hennes ville bli besvart.» Gjennom sin mors underverkende bønner fikk den hellige Nonnas ektemann Gregor den eldste et drømmesyn, forteller den yngre Gregor, «det virket som om han sang følgende vers av David: 'Jeg var glad da de sa om meg, la oss gå til Herrens hus' (Sal 121:1).» I sangen av salmen var selve ønsket om å gjøre det!» Hl Gregors omvendelse var uten tvil et resultat av hl Nonnas inderlige bønner.

Gregor den eldste dro til det første konsilet i Nikea, hvor han gjorde kjent sin omvendelse til Kristus og ble ordinert til presbyter og deretter biskop av Nazianzus og viet seg fullstendig til Kirken. Etter at den eldste biskopen Gregor ble 100 år gammel, kom den hellige Nonna nesten aldri ut av kirken, og forlot dette livet mens han var i bønn i kirken i år 374.

Fristelsens høyre eller venstre side

 Det er spennende å leve med Herren. Det er sikkert og visst, men det er ikke alltid lett å holde fokus og å være konsentrert om det man skal. Distraksjonene er mange. I Fadervår lyder en av bønnene: "Og la oss ikke komme i fristelse..." (Matt 6,13) Denne bønnen lever i meg til stadighet. Fristelser kan være så mangt. En koptisk munk som lever som eneboer oppe på Sinai-fjellet, fader Lazarus El-Anthony (bildet), skulle på forunderlig vis komme meg til hjelp for noen dager siden da jeg sto midt oppe i et veivalg jeg måtte ta. Fader Lazarus taler om fristelsens høyre og venstre side.

Jeg skal forsøke å sammenfatte: Et angrep fra den onde som kommer fra venstre side er gjenkjennbart. Djevelen frister oss med det vi vet er ondt. Vi er fullt bevisste om at det vi gjør er synd. Da står vi overfor et klart valg, og valget er ofte enkelt å ta.

Men enkelte ganger frister djevelen oss med ting som ikke nødvendigvis er å forstå som synd. Den eneste årsaken til at de er feil, er at de ikke er Guds vilje. Den onde kler den da som om det er vår vilje, eller som Guds vilje. Men det kommer fra den onde. Noen ganger kan den onde vri på noe som i utgangspunktet er godt, men som ikke er Guds vilje for meg. 

Fader Lazarus forteller at han en dag dro til Afrika på et oppdrag han hadde fått fra sin biskop. Han skulle drive med evangeliserings- og barmhjertighetsarbeid. Blant annet ble en gruppe på 70-80 spedalske nådd med evangeliet og døpt. Men fader Lazarus opplevde likevel at han mislyktes. Han kjente en djup uro, og brøt opp. Dette var ikke hans kall. Det var ikke noe galt med det han gjorde, men dette var ikke Guds fullkomne vilje med hans liv. Først når han dro tilbake til stillheten på Sinai-fjellet var han tilbake på hovedsporet.

"Bli på det stedet Gud har kalt deg," sier fader Lazarus og legger til: "Forlat det ikke. Du vil vite at du er på rett plass på grunn av den fred du kjenner når du er der. Før du finner den freden vil du være urolig. Når du finner den vet du at du er der du skal være. Ingen fred er mer vidunderlig enn når du befinner deg i Guds vilje med ditt liv. Det er en trygghet, en sikkerhet som verden ikke kan gi. Selv vakre ting Den Hellige Ånd gjør gjennom andre, behøver ikke være Guds vilje for deg."

Å velge Kristus er å velge alt

 Du kan få følge Jesus Kristus. Du kan få vie livet ditt til det eneste som er vesentlig. Du trenger ikke fordele din kjærlighet på ulike objekter, du kan få rette den bare mot ham. Hvilken befrielse og hvilken lettelse! 

Mange, ja dypest sett alle mennesker, drømmer om et helstøpt liv, og om en kjærlighet som er så total at den krever alle deres krefter. Vi vil ikke leve så splittet som vi faktisk gjør, vi vet godt at vi ikke har godt av det. Vi skulle ønske at livet vårt ble en bred og mektig elv der alt går mot ett eneste mål, der ingenting stritter imot.

Vi er skapt for en slik enhet og helhet. Vi har rett til å rette oss så totalt inn mot Kristus at alt annet kommer i skyggen. "For hans skyld har jeg tapt alt, jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus," sier Paulus (Fil 3,8). 

Men svikter vi ikke våre medmennesker og samfunnet når vi satser så ensidig på Kristus? 

Hvordan skulle vi kunne svikte menneskeheten når vi gjør alt vi kan for stadig mer å forene oss med ham som er selve menneskekjærligheten? Å utlevere seg selv til Kristus er å utlevere seg til kjærlighetens ild og bli tent av den. Når Kristus blir alt for deg, blir du gitt ut til frelse for menneskene, akkurat som han. 

Vær ikke redd for at verden skal gå glipp av noe fordi du helhjertet gir deg til Kristus! Velger du ham, så velger du alt på en gang. Han er jo til for alle.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 248

Takknemlig for at Gud gjør alt

 Dine prestasjoner kan ikke gi deg liv. Det sanne livet får du gjennom troen og tilliten til Jesus. Alt det gode du gjør i livet ditt, er en frukt av din tillit til ham. "Uten meg kan dere intet gjøre" (Joh 15,5).

Hvis du virkelig tror, har ikke gjerningene dine lenger sitt utspring i deg. I stedet sier du sammen med Jesus: "Det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger" (Joh 14,10). Du er hans henders verk (Salme 8,4), ikke bare det du er, men også i det du gjør. 

Det gode som du gjør, er det Gud som gjør gjennom deg, takket være troen din. Det er ikke du som gjør noe for Gud. Det er han som gjør alt for deg, og derfor skal du alltid takke ham. Alt er hans.

Noen mennesker synes det er ubehagelig å stå i takknemlighetsgjeld til andre. Det er synd på dem. Takknemlighet er noe av det fineste i kjærligheten. Kan et menneske virkelig elske uten samtidig å være takknemlig for at den andre finnes?

Den aller største takknemligheten er i Gud selv. Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd eksisterer takket være hverandre. De bøyer seg dypt for hverandre i grenseløs takknemlighet. Deres takknemlighet er deres lykksalighet.

Slik er det for deg også. Takknemligheten gjør deg glad og gir deg ny kraft. Troen din venter seg alt av Gud og overlater alt til ham. Dette er en ubeskrivelig kilde til takknemlighet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 328

Glede ved å finne igjen

 I Lukasevangeliet forteller Jesus lignelsen om den ene sauen og de nittini (Luk 15,3-7). Det er ikke sauen som leter etter hyrden, det er hyrden som leter etter sauen. Initiativet ligger hos hyrden, hos Gud. Og hyrden leter etter den bortkomne sauen til han finner den. Dette er grunnlaget for vårt håp, og det er et grunnlag som ikke kan rokkes. Det er håp selv om vi gir opp og mister håpet, for den gode hyrde gir ikke opp.

Når hyrden endelig finner sauen, lar han den ikke gå selv mens han følger etter den. Nei, han blir glad og legger den på skuldrene sine. Hvem vil ikke være en bortkommen sau? Ikke bare for å bli båret på skuldrene, men også for å gi hyrden en så stor glede. Hver gang noen finner noe som er borte, vekker det stor glede. Ikke bare hos finneren, men hos mange andre også. Jesus taler om gled i himmelen. Det blir en stor lykke når vi en gang får se hvordan alt har fått sin rette plass, og det for all evighet.

Vi spør ofte hvorfor Gud tillater synden og all den lidelsen som følger med. Hvorfor har han skapt menneskene slik at de kan synde og nesten ikke gjør noe annet? Her lar Jesus oss ane noe av mysteriet. Det ligger en helt spesiell glede i å finne igjen det som er blitt borte. Denne gleden er så stor at synden og all dens elendighet mister sin makt. Himmelen er en uendelig glede, den er en stadig overraskelse over Guds utrolige kjærlighet og barmhjertighet. Han leter selv etter det som er blitt borte.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 281

Jeg er et bønnesvar

 "Før ba jeg til Gud at han skulle mette de sultne, eller å gjøre det ene eller det andre, men nå ber jeg at han veileder meg til å gjøre det som er forventet av meg, det jeg kan gjøre. Før ba jeg om å få svar, men nå ber jeg om styrke. Før trodde jeg at bønn forandrer ting, men nå vet jeg at bønn forandrer oss og at vi forandrer ting."

- Mor Teresa av Calcutta. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Å leve i Guds rike

 "Når du lever i en kulturkrig-modus er det alltid en kamp å kjempe, alltid noe å ta stilling til og mennesker å frykte. 

Når du lever i Guds rike er det alltid en fremmed å ønske velkommen, en nabo å bli venn med, og en fiende å elske."

- Opprinnelse ukjent. Norsk oversettelse Bjørn Olav Hansen (c)

Gud er alltid større

Matteus forteller at etter at Jesus har gitt mat til folkemengden, forlater han både folket og disiplene (Matt 14,22-23). Han trekker seg tilbake. Jesus viser seg og forsvinner, han gir seg til kjenne og skjuler seg etterpå. Det ser ut til å være typisk for Guds pedagogikk at han stadig lar lys gå over i mørke og mørke over i lys. Gud dypper deg i et varmt bad, men før du har fått tid til riktig å nyte det varme vannet, trekker Gud deg opp og dypper deg i et kaldt bad.

Veksling mellom varmt og kaldt stimulerer blodomløpet. Slik stimulerer Gud ditt åndelige blodomløp. 'Slå deg ikke til ro', sier han. 'Tro ikke at du kjenner meg helt og holdent fordi du har sett noe av meg. Det er mer å oppdage, mer å elske.' 

Evangeliene nevner ofte at Jesus drar over til den andre siden av sjøen. Det er ikke bare en topografisk detalj. Jesus trekker seg unna, han forlater menneskene, for at deres lengsel etter ham skal øke og for at de dermed skal forberedes til et nytt møte med Jesus.

Denne vekslingen mellom nærvær og fravær er naturlig og riktig, den inngår i Guds oppdragelse av deg og får deg til å vokse. Hvis du kunne forstå dette, da ville du ikke så lett få panikk. Og mye av det du synes virker gåtefullt i livet, ville bli klart.

Natten blir meningsfull når du vet at den forbereder daggryet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 322