Nye opplysninger viser at dansker spilte en aktiv rolle da staten Israel ble opprettet

Den danske historikeren Arthur Arnheim avdekker hittil ukjent materiale i sin bok om Danmarks rolle i opprettelsen av staten Israel i 1948.

For eksempel at den danske statsminister Hans Hedtoft som motsatte seg den offisielle danske utenrikspolitikken og gav en hjelpende hånd til jødene når de sto i den ytterst spennende fasen om de skulle få sitt hjemland tilbake. Og Hedtoft var ikke alene om å si jødene sin støtte. Også den danske politikeren Hermod Lannung var blant disse støttespillerne. I partibladet Radikal Politik skrev han følgende:

"Jeg har altid set det som Verdens ottende Vidunder, at det jødiske Folk og den jødiske Kultur har holdt sig og ikke er gaaet til Grunde trods alle Trængsler. Naar dette Folk ønsker det, saa har det for mig et rimeligt Krav paa et Hjemsted ... ".

Lannung var i 1947 med i FN's generalforsamling og stemte for deligsplanen som førte til at staten Israel ble opprettet.

Kristeligt Dagblad har et stort oppslag om dette på sin nettutgave i dag. Dette burde være interessant lesning for alle som er interessert i Israels historie.

Du finner artikkelen i Kristeligt Dagblad her:

http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/419770:Historie--Danmark-spillede-en-rolle-i-Israels-oprettelse

Bildet viser flyktningebåten Ulua som ble stoppet i dansk farvann, men som ble hjulpet videre av kommandør P.A Mørch. (Foto fra boken)

Svensk nettside med mye god bibelundervisning

Leter du etter god bibelundervisning? En svensk nettside som heter "Rom1017" har samlet bibelundervisning av George Verwer, Billy Graham, John Stott, Francis A. Schaeffer, Elon Svanell, Tomas Sjödin, med flere. Dessuten finner du også linker på denne nettsiden til en rekke menigheter som legger ut bibelundervisning på nett.

Jeg kan selvsagt ikke innestå for innholdet i det som presenteres, men ut fra navnene å dømme burde du her kunne finne mye god bibelutleggelse.

Nettsiden finner du her:

http://www.rom1017.se/

Du vil også finne en fast link under "Interessante linker" på denne bloggen slik at det blir lettere å finne igjen siden om du skulle ønske det.

Kjendispastor tatt for fyllekjøring

At en tidligere pastor for en av de såkalte mega-kirkene i USA blir tatt for å ha kjørt i fylla overrasker ikke. Forholdet til alkohol blant kristne er blitt endret de siste årene, og det er mer akseptert enn før at kristne drikker. Dagen hadde lørdag et stort oppslag om dette. Jeg oppfordrer alle til å lese sjefredaktør Vebjørn Selbekks gode leder om dette, om du ikke allerede har gjort det. Vi må nå ta på alvor det drikkepresset som finnes i enkelte kristne miljøer, og som pastorer og ledere har vi et betydelig ansvar ved å være gode forbilder.

Randy White (53), tidligere leder for "Without Walls International Church", ble lørdag stanset i en politikontroll som viste at han kjørte i alkoholpåvirket tilstand.

Sammen med kona Paula White grunnla han og ledet denne menigheten som ble en av de hurtigvoksende menighetene i USA, helt frem til 2007 da ekteparet ble skilt. I 2009 annonserte han at han måtte ta en pause dra pastortjenesten på grunn av stress.

Ex-kona Paula White ble for ikke lenge siden fotografert hånd-i-hånd med Benny Hinn under en spasertur i Rom. Også han nylig skilt.

Det er litt av et eksempel de videreformidler.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=261662

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen Monastisk er oppdatert med en bønn av Gregor av Nazianz. Å be med røstene til noen av Jesu etterfølgere fra den tidlige kirken kan berike vårt eget bønneliv.

Du finner bloggen Monastisk her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Bli også medlem av Monastisk på Facebook.

Apostlene - hva skjedde med dem? Del 1

Dette kartet er veldig interessant. Det viser hvor apostlene virket etter at de dro ut på sine misjonsreiser. Misjonsbefalingen slik den er gjengitt i Apg 1,8 lyder jo slik: "Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og like til jordens ender." Hva skjedde med dem etter dette? Her følger en kort oversikt over det vi vet fra ulikt kildemateriale og fra tradisjonen:

Simeon Peter:
Arbeidet blant jødene inntil han etter hvert kom til Rom, hvor han ble biskop for den kristne forsamlingen der. Sammen med apostelen Paulus, er det mulig at han ble henrettet i forbindelse med forfølgelsen keiser Nero satte i gang i år 64 eller 67. Han ble sannsynligvis korsfestet med hodet ned, etter eget ønske. Mange bibelforskere mener at Markus evangeliet er basert på den undervisningen Peter gav. Selv skrev han to brev. Det er mye som tyder på at det første er skrevet tidlig i 60-årene, mens man antar at det andre er datert 65-68 e.Kr.

Andreas:
Simeon Peters bror, opprinnelig en disippel av døperen Johannes. Etter Jesu død og oppstandelse mener man at Andreas preket i Akaia, som er det sørlige Hellas og i Skytia (Ukraina og den sørlige delen av Russland. Han ble korsfestet i Patras i Akaia, på det som fikk benevnelsen "Andreas-kors", et kors som ser ut som en x.

Jakob, sønn av Sebedeus:
Under følgelsene iverksatt av Herodes Agrippa I, jødenes konge, ble Jakob halshogget. Vi leser om dette i Apg 12,1-2: "På den tiden la kong Herodes hånd på noen av menigheten og mishandlet dem. Jakob, Johannes' bror, drepte han med sverd." Før dette skjedde har Jakob virket i Jerusalem og Judea.

(fortsettes)

Kontinuitet og evighet

Denne helgen har jeg tenkt mye på ordene "kontinuitet" og "evighet". I den nikenske trosbekjennelsen heter det: "Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden." Det er hva jeg tror og bekjenner med hele den verdensvide kirke.

Jeg blir overveldet av det faktum at denne troen er en overlevert tro. Ikke en tro som er forandrer seg med tiden. Når Einar Gelius i sin avskjedstale er så oppgitt over at kirken holder fast ved sine dogmer, så tenker jeg: Det er vel det den skal! Problemet for Gelius er blant annet at han ikke holder fast ved den overleverte troen. Jeg tar meg i at jeg stadig vender tilbake til det Judas skriver:

"Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som èn gang for alle er blitt overgitt til de hellige." (Jud 3)

Det er så lett å glemme at Kirken fantes før Skriften. Det finnes som på gresk omtales som "paradosis", tradisjon eller overlevering som ordet betyr bokstavelig. Det er denne overleveringen som er gitt èn gang for alle og som ikke endres - denne kontinuiteten som finnes der gjennom hele kirkens historie som griper meg.

Så det evige.

Johannes skriver i sitt første brev:

"Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er." (1.Joh 3,2)

Stilt overfor dette blir man målløs.

Fra ørkenfedrenes tankespråk heter det:

Når abba Sakarias lå for døden, spurte abba Moses ham: 'Hva ser du?' Og abba Sakarias svarte: 'Er det best å ikke si noe, fader?' 'Ja, mitt barn,' sa abba Moses, 'det er best å ikke si noe.'

Min bønn for tiden er denne: "Jesus, husk på meg, når du kommer i ditt rike." (Luk 23,42)

Monastisk finnes nå både på blogg og Facebook

Nå finner du min nye blogg: Monastisk også på Facebook!

På bloggen: http://www.monastisk.blogspot.com

finner du artikler om Nil av Sora, og Hl.Trifons skita i Hurdal. Det kommer flere artikler etter hvert, og hver gang bloggen oppdateres vil du finne en liten påminnelse på denne bloggen.

Monastisk ønsker å være et forum for den tidlige kirkens tro og radikale Jesus-etterfølgelse. Monastisk er også en del av den såkalte nymonastiske bevegelsen med dens vektlegging av de åndelige disipliner og arbeid for rettferd.

Flere eksempler på Harold Campings vranglære

Nettsiden til Family Radio er ikke oppdatert i dag - naturlig nok. Det skal litt til å komme seg etter nedturen i går da Harold Campings villfarelse ble åpenbar for alle hans tilhengere. Hvordan dette skal forklares - eller bortforklares - skal det bli interessant å se.

På nettsiden finnes det en artikkel skrevet av Harold Camping (bildet) hvor han forklarer hvordan han kunne vite noe som Bibelen sier Gud alene vet. Guds ord er nemlig krystallklart når det gjelder spørsmålet om Jesu gjenkomst og dommen: "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." (Matt 24,36)

Camping sier at det Jesus mener er at ingen kunne vite dette før Bibelen var endelig samlet, for da var åpenbaringen sluttført. Så holdt Gud dette skjult frem til vår tid. Han henviser til et vers i Forkynneren 8,5: "Den som holder budet, skal ikke lide noe ondt. Den vises hjerte skal få kjenne tid og dom."

Harold Camping henviser ikke direkte til seg selv men henviser at det til alle tider har vært sanne troende til alle tider, men det er jo åpenbart at han selv ser på seg på denne måten. Det er til de sanne troende at Gud åpenbarer sine hemmeligheter, i følge Camping. Så begynner han å snakke om skapelsen. I den sammenheng henviser han til at det har vært "en vanlig oppfatning gjennom kirkens historie at skapelsen skjedde i 4004 f.Kr." Så skriver han:

"Men for omtrent 35 år siden begynte Gud å åpenbare de sanne troendes forståelse av tidslinjene i Bibelen."

Allerede her burde de som hørte Camping si dette sperre øynene opp! Camping grunngir ikke hvorfor han kan si dette, men det handler jo om en spesiell åpenbaring gitt til de sanne troende - så da så!

Men det er ikke bare dette Camping tidfester. Man mener også å kunne tidfeste når den kristne forsamlingens tid definitivt var over på jorda. Det skjedde i følge Camping i 1988! Dette har han funnet ut på følgende måte:

"For mange år siden lærte vi at stillheten i himmelen (han refererer til det Johannes omtaler som en halv times stillhet i himmelen) refererer til den første del av den store trengselstiden på 23 år - nøyaktig 8.400 dager - og at denne perioden begynte 21.mai 1988."

Igjen snakker vi om en "åpenbaring" som skal være gitt Harold Camping.

I følge Camping ble første 2.300 dagene av den tilsammen 8.400 lange trengselstiden en tid hvor ingen mennesker ble frelst. Så etter den 21.mai og frem til i går skulle så "høstregnet" komme som Joel profeterer om, og hvor det skal være en stor innhøstning av mennesker.

Alle som leser Bibelen vil se hvor obsur denne læren er. Slik blir det når man påberoper seg spesial "åpenbaringer", og mener seg å tilhøre en spesiell åndelig elite som Gud betror seg til. Harold Camping bærer alle kjennetegnene på den falsk profet og i går beviste han for hele verden at det er det han er.

Se også:

http://www.vl.no/verden/article130438.zrm

Når kirken vakler og stadig skifter mening

For noen dager siden så jeg på et TV-program hvor Åge Aleksandersen deltok. Jeg skvatt i stolen av noe han sa. Dessverre kan jeg ikke gjengi det ordrett, men Åge var så inderlig lei av at kirken stadig skiftet mening og snudde kappa etter vinden! Han ønsket seg en kirke som var klar og tydelig i sine standpunkter!

Det Åge Aleksandersen setter ord på er vår tids store tragedie: En kirke som ikke lenger står for noe, men endrer seg hele tiden for å kunne fremstå mest mulig politisk korrekt. Og da tenker jeg ikke bare på Den norske kirke. Vi ser også at flere frimenigheter følger med. Hva skal da folk flest tro er et uttrykk for sann kristen tro? Det kan ikke være lett for en sannhetssøker å finne frem i jungelen av ulike syn og meninger og menigheter.

Jeg kom til å tenke på noe Tatjana Goritsjeva sa ved en anledning. Tatjana Goritsjeva underviste i sin tid i filosofi ved universitetet i daværende Leningrad og var en av de unge ateistiske intelektuelle i Sovjetunionen. Så møtte hun Kristus og livet hennes ble radikalt endret.

Etter noen år flyttet hun til Vesten, og det hun møtte her både skuffet og overrasket henne. I en av sine bøker skriver hun:

"Etter at jeg kom til Vest er det blitt klart for meg at troskrisen her hovedsakelig kommer av at det ikke lenger finnes sanne geistlige, ingen ekte sjelesørgere som virkelig kan helbrede og gi gode råd, som har virkelig åndelig autoritet og med myndighet kan si ja eller nei."

Jeg tror Tatjana Goritsjeva er inne på noe svært viktig. Troen kan ikke endres med vær og vind. Vi snakker om den overleverte troen og den er fastsatt èn gang for alle. Vi kan ikke endre trosinnholdet på noe vis om vi fortsatt skal forvalte Sannheten, og kirken skal være sannhetens støtte og grunnvoll, sier Guds ord. Da må også de som skal tjene denne kirken være gode veiledere som lærer i tråd med den. Det er her det svikter så fullstendig i vår tid. Den ene presten mener det, den andre noe annet, og det er ikke så mye bedre blant de frikirkelige pastorene heller. Hvor skal dette ende til slutt? Hva er alternativet?

På bildet ser vi en armensk kirke. Armenia var en av de aller første nasjonene som ble kristnet og her finner vi en representant for en bunnsolid kristen tro som ikke har endret seg siden.

Be slik Jesus og apostlene ba, del 11

På Guds vegne instruerer Moses Israelsfolket hva som skal ofres hver dag: "Dette er hva du skal ofre på alteret: Hver dag to årsgamle lam. Det ene lammet skal du ofre om morgenen, og det andre lammet skal du ofre mellom de to aftenstundene." (2.Mos 29,38-39) I Den nye pakt er Jesus det fullkomne offerlammet, så i dag trenger vi ikke noe morgen- eller aften ofring av dyr.

Men legg nå merke til en ting!

Jesus ble korsfestet ved tiden for morgenofferet i Tempelet i Jerusalem, og Han døde ved tiden for kveldsofferet!

La oss se hva Bibelen sier: "Det var den tredje time da de korsfestet ham." (Mark 15,25) "Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo'o, Elo'i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du fortlatt meg... Men Jesus ropte med høy røst og utåndet." (Mark 15,34 og v.37) Gud har i sitt ord sagt at Han vil åpenbare seg ved morgen- og kveldsofringene: "Det skal bæres fram for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt, der hvor jeg vil komme sammen med dere for å tale til dere." (2.Mos 29,42b)

La oss nå se dette som her er nevnt i lys av ordene fra Hebr 9,11-12 og 23-24:

"Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen èn gang for alle, og fant en evig forløsning... Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld."

Kristi offer var fullkomment og endelig. Det skal ikke gjentas. Og det oppfyller forordningene i Den gamle pakt, som bare var et forbilde på det fullkomne offer som en dag skulle gis på Golgata kors.

(fortsettes)

Representanter for 30 menigheter i Moskvaregionen deltok på søndagsskole-konferanse

Søndagsskolelærere fra 30 baptistmenigheter i Moskva og omegn kom sammen til en dagskonferanse i Det teologiske seminaret 14. mai (bildet). Tema for dagen var: "Oppdag Guds visjon."

En av talerne var Alekseij Pichugin, pastor for baptistmenigheten i Noginsk. Han tok for seg Apg 3,1-8 og med dette skriftstedet som utgangspunkt talte han om betydningen av å bringe mennesker til Jesus, om bønnens betydning for de som er i tjeneste som lærere, og behovet for at lærerne ser behovene til barna, og hvordan lærerne selv skal være gode eksempler og om behovet for å se målet og at vanskeligheter er der for å overvinnes.

Andre del av programmet for dagen handlet om sanger til bruk i barnearbeidet. Barn fra Moskvas andre baptistmenighet deltok med en musikalsk avdeling hvor noen av barna spilte fløyte og fiolin. Det ble også satt av tid til å øve på barnesangene som skal tas i bruk i menighetene etter at kurset var ferdig.

Det var også satt av god tid til å be for søndagsskolearbeidet i de ulike menighetene.

Billy Grahams barnebarn leder tusenvis til Kristus

Se nøye på bildet! Det er vel ingen tvil som at William Franklin Graham IV slekter på sin bestefar, Billy Graham. Denne helgen preker 36 åringen på Jersey Shore, nøyaktig samme sted som Billy Graham gjorde det i 1955 da han var på samme alder!

William Franklin eller Will som han kalles har allerede forkynt evangeliet for 50.000 mennesker. Denne helgen vil tusener høre evangeliet forkynt av den brennende evangelisten.

Han ligner både sin far, Franklin, og sin bestefar, Billy, i måten han forkynner evangeliet på. Men forøvrig er innpakningen i møtene litt annerledes hva musikkstil angår.

Will talte med sin bestefar forrige helg. Da kom han hjem fra møtekampanjer i Australia og Filippinene og ville gi bestefar, som lå på sykehuset med lungebetennelse, en liten rapport om hva som hadde skjedd. Dernest ønsket han å fortelle Billy Graham om helgens møter som sikkert brakte frem gode minner for den aldrende verdensevangelisten. Og, som Will Graham sier:

"Jeg ville bare sitte ned og snakke med ham. Du vet han er bestefaren min, og jeg ønsket å dele hjertet mitt med ham."

Det største ønsket Will Graham har innfor denne helgen er at kristne skal ta med seg sine ikke-kristne venner og komme for å høre evangeliet forkynt.

Hva skjer med de som har trodd på Campings vranglære?

I dag går mine tanker til de mange som vil oppleve skuffelsen over å ha blitt lurt av vranglæreren Harold Camping. Det fortelles om fattige mennesker i Vietnam som har solgt alt de eier fordi de venter på at Kristus skal komme tilbake i dag. Det har også tusenvis av amerikanere gjort.

Tenk hvilken effekt dette vil ha på de som har stolt på Campings spådommer, og som i løpet av denne dagen vil finne ut at de er blitt lurt. Hva skjer med dem etter denne dagen? Vi trenger å be for dem i deres forvillelse som kan ende i den største fortvilelse, vantro og smerte.

En annen side ved denne villfarelsen er at en hel verden vil le av "forskrudde kristne", og budskapet om Jesu snarlige gjenkomst vil bli latterliggjort. Etter dette vil det bli vanskelig å snakke om Jesu gjenkomst på en troverdig måte, og folk vil kunne vende seg bort fra det sanne budskapet som Bibelen forteller oss om.

Det er ingen tvil om at Harold Camping har gjort mye skade. Først og fremst på den skaden han har påført tusenvis av mennesker som har trodd på Camping og hans vranglære. Men også den skade han har påført den kristne tro verden over.

Se også:

http://www.vl.no/verden/article130438.zrm

Ny artikkel om Nil av Sora på bloggen Monastisk

På bloggen "Monastisk" finner du en ny artikkel om den hellige Nil av Sora. Jeg ble så fascinert av denne munken og hans liv at jeg valgte å lese mer om ham. Deler av gårsdagen tilbrakte jeg på Mamre, bønnekoia jeg har inne i skogen, og det å lese om Nil her gjorde at ham kom meg enda nærmere.

Bloggen finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Skal gudstjenesten møte menneskets behov eller er den for Gud? Del 2

I byen Troas feiret apostelen Paulus gudstjeneste sammen med disippelflokken der. Om denne gudstjenesten leser vi:

"På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet." (Apg 20,7)

Den kristne gudstjenesten er først og fremst brødets liturgi. Det er en erkjennelse jeg har kommet frem til de siste årene, og den får konkrete og praktiske konsekvenser. Denne erkjennelsen er helt i tråd med det Ireneus av Lyon, en disippel av Polykarp som igjen var en disippel av apostelen Johannes, skriver på 200-tallet:

"Vår undervisning er i samklang med eukaristin, og eukaristien bekrefter vår undervisning."

Eukaristi er, som jeg skrev i forrige artikkel et gresk ord for takksigelse, og den viktigste benevnelsen for det hellige måltidet.
I innledningen til boken "För Världens liv", av Aleksandr Schmemann skriver Torsten Kävlemark:

"Søndag etter søndag skal brødet brytes og gis ut, slik det har skjedd i kristenheten fra dens første tid. Og de kirker og forsamlinger som har innført brødrasjonering med utdeling hver tredje eller hver fjerde søndag har ikke forstått alvoret i Jesu undervisning om livets brød."

Ordet for menighet er det greske ordet "ekklesia" som betyr "sammenkomst" eller "forsamling". Aleksandr Schmemann sier dette om denne sammenkomsten:

"Denne sammenkomst er eukaristisk: dens mål og fullendelse utgjøres av 'Herrens måltid', i hvilken den eukaristiske brødsbrytelsen finner sted." (Aleksander Schmemann: Eukaristin - kärlekens sakrament, Artos 1997, side 11)

En gudstjeneste uten nattverden er derfor en gudstjeneste som har fjernet seg fra det uttrykk som er det opprinnelige, det apostoliske, og det innebærer et stort tap for de som deltar i gudstjenesten. De frarøves noe vesentlig.

Om de første kristne heter det:

"De holdt urokkelig fast ved ... brødsbrytelsen." (Apg 2,42)

(fortsettes)

Ny artikkel på bloggen Monastisk

På min nye blogg "Monastisk" vil du i dag finne en presentasjon av den hellige Nil av Sora (bildet). Den økumeniske kommuniteten på Bjärka Säby feirer minnedagen for ham i dag. Jeg vil tro flere vil kunne finne inspirasjon fra hans liv.

For å lese artikkelen gå til:

http://www.monastisk.blogspot.com

Skal gudstjenesten møte menneskets behov eller er den for Gud? Del 1

I dag vil jeg skrive om noe som opptar meg mye - og har gjort det lenge, nemlig gudstjenestefeiringen vår. Hvem er den egentlig for? Gud eller mennesker?

I vår protestantiske tradisjon - og da særlig i moderne tid - handler gudstjenesten først og fremst om mennesket. Den tid vi kommer sammen er først og fremst for å møte gudstjenestedeltagernes behov. Derfor tilstreber man seg for å finne måter på å inludere alle slik at alle skal kjenne seg velkomne og få sin del av den tiden man er sammen. Barn har sine behov, ungdom sine, og så de voksne. Har man mange barnefamilier i menigheten så stiller de sine krav om at gudstjenesten skal være tilrettelagt for dem, slik at de kan ta med seg barna sine og føle at gudstjenesten er noe for dem. Dermed skal det ofte ved siden av søndagsskoletilbudet også være noe for barna i gudstjenesten, og så må ungdommene få sitt - gjerne i form av sanger som er litt mer moderne. Og det siste er at alt dette skal komprimeres aller helst innen en time. For det er den tiden vi har å gi Gud gjennom uka. Det er jo så mye annet man også skal.

Men er dette en gudstjeneste? Handler den først og fremst om å møte menneskets behov? Eller er det faktisk omvendt?

I Apg 13 leser vi om menigheten i Antiokia:

"I Antiokia, i menigheten der ... Mens de holdt gudstjeneste og fastet ..." (v.1 og 2)

Enkelte oversetter ordet "gudstjeneste" med "tjente Gud". Ordet som er brukt på gresk er "leitourgèo" som i NT bare brukes om tjeneste for Gud. Ordet "leitourgia" brukes om Den gamle pakts gudstjeneste, om Kristi gjerning som yppersteprest, om aposteltjenesten og generelt om tjeneste i ord og gjerning. Men det er en tjeneste som først og fremst har Gud som sentrum. En tjeneste som rettes mot Gud. Denne tjenesten handler først og fremst om tilbedelsen. Vi skal ikke lese mye i Åpenbaringen før vi ser at det som skjer i himmelen handler om Guds trone og den som sitter på denne tronen, og alt kretser rundt tilbedelsen av Gud og Lammet. Den stadig pågående himmelske gudstjenesten burde derfor reflekteres i gudstjenestefeiringen på jorden og ha samme sentrum.

I de siste årene har jeg oppdaget mer og mer betydningen av nattverdfeiringen. Det er interessant å merke seg det som står i 1.Kor 11,18:

"... når dere kommer sammen som menighet ..."

så innleder Paulus sin undervisning om nattverden. Egentlig handler det om det vi på gresk kaller "eukaristi", eller "takksigelsen". Apostelen taler om en sammenkomst som fra begynnelse til slutt handler om en eneste ting: eukaristi! Takksigelsen, den takk og pris, lovsang og tilbedelse som tilkommer Gud, og Gud alene. Dette er noe ganske annet enn flesteparten av de sammenkomster vi snakker om i protestantisk sammenheng - hvor det ikke er Gud som er sentrum - men mennesket og menneskets behov. Og skal vi si: stadige behov - som skal mettes.

(fortsettes)

Din sannhet er mitt åndedrett

Denne bønnen av Efraim Syreren - kalt for Den Hellige Ånds lyre, død i 373, har fått ny aktualitet for meg:

"At Du har skapt oss er kilden til alt godt, at Du holder oss oppe er kilden til all velsignelse, at Du tukter oss er kilden til all kunnskap og at Du vekker oss opp er kilden til alt liv.

Jeg takker Deg for all din barmhjertighet. Din sannhet er mitt livs åndedrett."

Det er forunderlig hvordan disse eldgamle bønnene berører en så sterkt, men så er de også båret fram av mennesker som drevet av Den Hellige Ånd, satte ord på djupe lengsler og strenger i deres eget liv. Det er levd liv som kommer til uttrykk i ord. Jeg ber Herren om ord fra mitt hjerte, som kan formes til ord på mine lepper. Hva hjelper det å be ord med leppene, hvis ikke hjertet er berørt.

En underlig historie om hvordan Gud kalte noen til å be for meg

Sent i går kveld fikk jeg en stor oppmuntring! En person jeg ikke kjenner tok kontakt med meg for å fortelle en underlig historie:

For to år siden hadde denne personen en drøm. I denne drømmen så hun en person som for henne var helt ukjent, men hun følte at denne personen trengte spesiell forbønn da vedkommende var i en vanskelig situasjon. Hun tilbrakte en dag i bønnekamp for den ukjente.

Ganske nylig var denne kvinnen på besøk i en menighet og der fant hun en av bøkene jeg har skrevet. Bak på boken var det et bilde av meg! Kvinnen ble opprømt over endelig å ha funnet ut hvem det var hun hadde kjempet i bønn for, og måtte vise boka til sin datter som sto ved hennes side:

"Se der! Der er mannen jeg følte så sterkt jeg måtte be for!"

For to år siden hadde jeg noen store utfordringer med livet, så det er underlig hvordan kaller mennesker til å gå inn i bønnekamp for andre som de ikke engang vet hvem er.

Opp gjennom årene har jeg opplevd lignende ting, men det er alltid like sterkt og oppmuntrende. Selv har jeg aldri opplevd å se engler, men andre har sett dem stå ved siden av meg. Det skjedde blant annet på Shetland hvor jeg preket på en bønnekonferanse for en del år siden. Flere kom da uavhengig av hverandre og fortalte at de så engler så ved siden av meg, en på høyre og en på min venstre side, mens jeg preket.

For noen uker siden besvimte jeg mens jeg kjørte bil. Det underlige er at jeg falt slik fremover at hodet mitt utløste varselblinkerne på bilen, og på en merkelig måte fikk jeg bremset før alt ble svart. At det var engler ombord i bilen er jeg i dag sikker på, selv om jeg ikke så dem.

Et spennende perspektiv på oppstandelsen

Jeg kom over dette sitatet av Clarence Jordan (bildet), en av grunnleggerne av Koinonia kommuniteten i det sørvestlige Georgia i USA i 1942 - en kommunitet med tydelige anabaptistiske røtter:

"Gud oppreiste Jesus, ikke som en invitasjon for oss til å komme til Jesus når vi dør, men som en erklæring om at Han selv nå har etablert en permanent, evig residens på jorden. Han står ved vår side, og gir oss styrke i dette livet. De gode nyhetene om Jesu oppstandelse er ikke at vi skal dø og så gå hjem med Ham, men at Han er oppstått og går med oss, og tar med seg alle sine sultne, nakne, tørste, og fengslede brødre med seg."

Det gir et litt annet perspektiv, venner. Jesu oppstandelse får ikke bare følger for det hinsidige, men sannelig også for det dennesidige! Vi som tror, tror ikke først og fremst på en lære, men vi tror på Læreren - på en levende, oppstått Jesus!

Ren, salvet lovprisning og tilbedelse

For tiden studerer jeg Guds ord med henblikk på dette å leve i Guds nærhet, og i den forbindelse leste jeg noe den internasjonalt anerkjente bibellæreren, Derek Prince (bildet), sa i et radioprogram på 1980-tallet.

"Jeg har hatt det privilegium å reise rundt og drive menighetsarbeid i mange ulike land verden over. Jeg har vært på mange steder som Herrens Ånd har satt i bevegelse, hvor Herrens Ånd ble utøst og åndelige gaver var i virksomhet. Men jeg har vært på få steder hvor det var sann, ren og salvet lovprisning og tilbedelse til Gud.

Når du kommer til Gud i åndelig tilbedelse, kommer du inn i fellesskap med Gud. Gjennom tilbedelse og fellesskap mottar du åpenbaring. Selv om jeg ikke lærer om dette som et redskap til å få noe fra Gud, er det likevel sant at når vi nærmer oss Gud, på et alminnelig anerkjent grunnlag og med lovprisning og tilbedelse som Gud anerkjenner, er det i virkeligheten ingen grense for hva Gud kan gjøre for oss."

Så sant dette er. For slik har jeg opplevd det mange ganger. Men det er viktig å understreke at det er forskjell på lovprisning og tilbedelse.

Det står i Salme 100,4:

"Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Tak ham, og pris hans navn. For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt."

Tilbedelse er noe bare Den Hellige Ånd kan føre oss inn i.

Be slik Jesus og apostlene ba, del 10

I forrige artikkel så vi nærmere på at det faktum at det er en sammenheng mellom de fastsatte bønnetidene og hvordan Gud svarer på bønn. I denne artikkelen skal jeg konkretisere dette med eksempler.

Vi leser fra 1.Kong 18,36-38:

"Men ved tiden da matofferet ble båret fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette! Svar meg, Herre! Svar meg, så dette så dette folket må kjenne at du, Herre er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg! Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften."

Legg merke til at Gud svarte på den bønn profeten Elia ba da tiden for matofferet ble båret frem. Det skjedde klokken 15.00. Profeten Elia lot Baalsprofetene holde på hele dagen, fra morgenen av og helt frem til tiden da matofferet skulle bæres fram. Da er det at han ber sin bønn! Hvorfor? Fordi han kjente til hemmeligheten som Jesus beskriver i Fadervår:

"Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden." (Matt 6,10)

Det er en sammenheng mellom det som skjer i himmelen og på jorden. Vi tenker ofte slik at alt skjer her nede på jorden, og vi glemmer den himmelske virkeligheten! Når tiden for matofferet skulle bæres fram her nede så er ikke himmlen uvirksom! Klokken 15.00 ble offerlammet og røkofferet båret fram, og legg nå merke til hva 2.Mos 30,7-8 sier!

"Og Aron skal brenne velluktende røkelse på alteret. Hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den. Og når han setter lampene opp mellom de to aftenstundene, skal han også brenne røkelse. Det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos deres etterkommere."

Hva er denne røkelsen et bilde på? Det forteller apostelen Johannes oss i Åpenbaringsboken:

"Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse - det er de helliges bønner." (Åp 5,8)

"En annen engel om og sto ved alteret. Han hadde et røkelseskar av gull. Og det ble gitt ham en stor mengde røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud samme med de helliges bønner. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret, og kastet den på jorden. Da kom det tordendrønn og røster og lyn og jordskjelv." (Åp 8,3-5)

Ser du sammenhengen mellom den jordiske og den himmelske gudstjenesten, bønnetidene og bønnesvaret?

(fortsettes)

Riksdagen i Sverige vil sette kristne helsearbeidere på valg: Følg loven eller Jesus

I Sverige vil kristne som arbeider innen helse- og omsorg stå overfor store utfordringer etter at Riksdagen i går bestemte seg for å kreve at Europarådet omgjør den beslutningen som Europarådet fattet så sent som i oktober 2010. I denne resolusjonen heter det at fast ansatte innen helsevesenet skal ha rett til å reservere seg mot å utføre visse oppdrag, for eksempel aborter. Dette vil flertallet i Riksdagen nå ha endret. Kun Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna stemte i mot.

Om Rikdagen lykkes med å få med seg Europarådet vil dette kunne stille kristne leger, sykepleiere og hjelpepleiere overfor store utfordringer. Skal de følge sin tro og sin overbevisning, eller svensk lov? I ytterste konsekvens kan dette føre til at kristne innen svensk helsevesen vil miste sine jobber. Jeg regner med at dette også vil få følger for alle EU-landene.

Dermed rykker kristenforfølgelsen oss mye nærmere. Går dette igjennom vil det bli en virkelig pris å betale for de kristne som ønsker å forbli trofaste mot det Guds ord sier.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=260969

http://www.vl.no/samfunn/article130028.zrm

Russisk kjernefysiker møter Jesus og utdanner seg til å bli pastor

For Nikolaj Hamizevich (bildet), har den akademiske verden vært en livslang kjærlighet noe hans imponerende resultater innen sitt felt viser. Men det er noe annet som fikk større betydning for Nikolaj. Han fikk møte Jesus og fikk en sterk kjærlighet til Guds ord!

I 1965 ble Nikolaj Hamizevich uteksaminert fra en høgskole med sølvmedalje. Det var en spesiell akademisk utmerkelse som ble gitt i det tidligere Sovjetunionen. Samme år begynte han å studere matematikk og fysikk ved det statlige instituttet i Kasakhstan. Etter å ha fullført studiene her, avtjente han sin militærtjeneste, for så å vende tilbake til det akademiske liv. Han begynte å undervise ved Det pedagogiske Institutet i Kasakhstan, og i 1974 begynte han sine studier ved Kasakhstans kjernefysiske institutt. I åreene 1994-2001 var han president i International Association for Dialogue Between East and West og endte så opp med en doktorgrad i økonomisk vitenskap i 2001.

Men den forbløffende akademiske karrieren gav ikke Nikolaj Hamizevich fred i sjel og sinn. På innsiden opplevde Nikolaj at han var skuffet og nedtrykt til tross for alt det flotte han hadde klart å oppnå så langt i livet. Men så skjedde det en kolossal endring i akademikerens liv. Han forteller selv:

"En dag fikk min kone Valentina høre de gode nyhetene om Gud som sendte sin Sønn for å dø for våre synder. Noe senere omvendte Valentina seg og bestemte seg for å følge Jesus. Seks måneder etter denne hendelsen bestemte vår 14 år gamle datter seg for det samme. Ingen hadde klart å endre mitt liv, men da jeg så hva som skjedde med min kone og datter bestemte også jeg meg for å følge Jesus. Han forandret mitt liv fullstendig, ja hele vår familie. Jeg var 53 år gammel da jeg gav mitt liv til Jesus, og jeg fikk lagt ned i meg et sterkt ønske om å forkynne evangeliet for andre mennesker."

Nikolaj Hamizevich kommer opprinnelig fra Hvite-Russland, og reiste tilbake til hjembyen Soligorsk for å besøke byens baptistmenighet. Han fikk anledning til å dele sitt vitnesbyrd der. Etter å ha fortalt om hvordan Jesus frelste ham, kom 36 mennesker fram for å omvende seg fra sine synder og gi sine liv til Jesus. Blant dem var søsteren til Nikolaj, som klart kunne se den store endringen i brorens liv.

Nikolaj forteller:

"Hele slekten min så endringen. Vi hadde sluttet å drikke vodka, og det var et sterkt vitnesbyrd i min familie om at Jesus kan endre liv. Før dette skjedde var jeg en stolt ateist. Nå spør familien min om hvordan Gud kan endre mennesker."

Nikolaj Hamievich er tilbake i Kaskhstan hvor han har en fremgangsrik forretningsvirksomhet. Han bruker anledningene dette gir til å vitne om Jesus, og han og familien er medlem av en lokal baptistmenighet. I dag studerer han også ved bibelskolen i Almaty og vil være ferdig med sin pastorutdannelse i 2013.

Det ytterste nord i Sibir fikk besøk av evangeliseringsteam

Russlands aller nordligste områder i Sibir fikk i tiden januar-mars besøk av et evangeliseringsteam bestående av russiske baptister.

Teamet reiste hele 1.200 kilometer i sprengkulde og under svært vanskelige forhold for å besøke 12 menigheter og grupper fra Tyumen til Nizhnevartovsk. De holdt også møter i hjemmene til de som ville ha besøk av dem.

Med på reisen var blant annet den tidligere lederen for den russiske baptistunionen, Yuri Sipko. Sammen med den regionale visepresidenten for den russiske baptistunionen, Piotr Zhuk forkynte de Guds ord på møtene. Det hører med til sjeldenhetene at så avsidesliggende områder får besøk av noen av kirkesamfunnslederne så det var i seg selv en begivenhet for de troende i menighetene i det yttereste nord. Så ble da teamet også tatt svært godt i mot.

Norsk og svensk pinsebevegelse i endring

Utviklingstendensene i svensk og norsk pinsebevegelse kan tyde på at man fra ledende hold har gitt opp den den opprinnelige nytestamentlige læren om at menigheten er en forsamling av troende mennesker. Det er nok en utvikling mange pinsevenner og baptister ser på med stor sorg.

For en god del år siden gav Ivar Trannum ut boken "Menigheten og vi" på daværende Filadelfiaforlaget. Det står ingen utgivelsesdato på den, men jeg vil tro den må ha kommet ut en gang på begynnelsen av 1970-tallet, for den hører med blant en av de første bøkene jeg kjøpte meg rett etter at jeg ble en kristen i 1972. Boken gir uttrykk for et helt annet menighetssyn enn det mange av dagens ledere gir uttrykk for. Hør bare:

"Menigheten er ingen forening eller organisasjon. Den er heller ikke alle mennesker innen et bestemt territorium, by, bygd eller fylke. Menigheten er ikke av verden eller ett med den. Jesus sa: 'I er ikke av denne verden, likesom jeg ikke er av denne verden.' Men Guds menighet er en høytidsskare av førstefødte sønner og døtre som er oppskrevet i himlene (Hebr 12,23), altså et nytt samfunn som en kommer inn i gjennom omvendelse og gjenfødelse av Guds ord og Ånd, en frelse fra mørke til lys og fra Satans makt og til Gud.

Menigheten i aposteltiden bestod av mennesker som fattet et annet sinn, lot seg frelse fra den vanartede slekt, og som lot seg døpe. 'De som nå tok imot hans ord, ble døpt, og det ble på den dagen lagt til omkring tre tusen sjeler. Og de holdt trolig fast ed apostlenes lære, ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.' (Apg 2,41-42) 'Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og èn sjel.' (Apg 4,32) De kom til lyset, og gjennom frelsen i Kristus Jesus løstes de fra syndelivet og verdensvesenet, og ble ført inn i et rikt fellesskap med Kristus og hverandre. Slikt er mulig bare ved tro og personlig opplevelse av Gud. Da først blir det åndelig enhet og samfunn."

Det kan se ut som om at ledelsen i den svenske pinsebevegelsen mer ser for seg en form for folkekirke fremfor en forsamling bestående av troende og døpte medlemmer. Da forsvinner noe av det viktigste som særpreger pinsebevegelsen. Tro hva Barrat (bildet) og Pethrus ville sagt om dette?

De går mot at svenske pinsemenigheter selv velger om dåp skal være medlemskriterium

Det skal bli spennende å se om norske pinsevenner blir påvirket av rådsmøtet til svenske pinsevenner som ble holdt i helgen. Spørsmålene om hvilke kriterier som skal gjelde for medlemskap er jo også oppe til drøftelse på vår side av grensen.

De forsamlingene som danner Pingst - Fria församlingar i samverkan (FFS) - drøftet i helgen både forholdet til misjon og hvilke medlemskriterier som skal gjelde. Det store spørsmålet i Norge er om man kan tillate medlemskap uten at vedkommende som ønsker å bli medlem er døpt.

Pelle Hörnmark, som er nasjonal leder for Pingst og referansegruppen som har arbeidet med disse spørsmålene mente at veien videre ikke er å ha en felles plattform, men respektere at hver forsamling må velge sin vei. I følge svenske Dagen sa Hörnmark følgende:

"- De stadgar vi haft har inte lett till väckelse, det kan vi konstatera, det är något annat som ger det. Kan vi respektera att vi är fria församlingar som gör lite olika val i de här frågorna? Hittills har vi fått sitta och titta på stadgarna hos de församlingar som vill bli en del av Pingst FFS för att godkänna dem. Jag skulle önska att vi kunde komma bort från det, att vi skulle bli mindre portvakter och istället formulerade ett dokument med vår tro och våra övertygelser som förstärker vilka vi är. Skriver man under på dem och rekommenderas av en annan pingstförsamling så är man med, då kan medlems- och ledarstruktur få skifta."

Min personlige mening er at jeg skulle ønske svensk pinsebevegelse holdt på den gamle strukturen, og at den gjaldt alle menigheter slik at man ikke var i tvil om hvor pinsebevegelsen står i så viktige spørsmål som dåp og medlemskap.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=260739

http://mikaelkarlendal.pingstkyrkan.net/?p=942

Til minne om en god mor som ville vært 90 år i dag

17. mai i år er en litt spesiell dag for meg. Om mor hadde fått leve ville hun ha vært 90 år i dag. Det er litt underlig å tenke på. Hun ble enke tidlig, og var vant til å arbeide hardt. I all slags vær var hun grytidlig ute for å levere Oppland Arbeiderblad ut til alle abonnentene i Hunndalen. Det var jobben hennes det meste av livet. Det hendte jeg var med på ruta, og jeg husker hun kom hjem fra sprengkulda med nedrimet ansikt.

En god, kjærlig og omsorgsfull mor og svigermor var hun. Sine siste leveår var hun preget av sin demens, men strålte opp når barnebarna og resten av familien kom på besøk på aldershjemmet.

17. mai var hennes dag. Ingen tvil om det. Hun var svært interessert i kongehuset, ja i alle Europas kongehus, så hun måtte få med seg både det lokale barne-toget, og få se Kongen på slottsbalkongen på TV. Lik meg fikk hun alltid tårer i øynene når det ble sunget: "Gud signe vårt dyre fedreland" og "Gud sign vår konge god! Sign ham med kraft og mot!" Det var vel derfor ganske naturlig at hun sammen med far delte ut illegale aviser under krigen.

Noe av det triveligste hun visste var å lage til "søndagsmiddag". Da var alle hjertelig velkommen hjem til huset vårt i Askimveien 9. Og det er nok ingen i familien som ikke husker de middagene. Selv om vi kom fra en enkel arbeiderfamilie hadde hun alltid spart noe godt til søndagen. Det var familiens dag fremfor noen annen.

Og så latteren hennes! Hun kunne le så tårene trillet, selv når ting gikk galt. Ikke av skadefryd, men fordi hun så det morsomme i alt.

Det er 16 år siden hun døde. Fortsatt er vemodet der, og av og til når jeg er ute på reiser tenker jeg: Jeg må huske på å ringe hjem til mor for å fortelle at vi er kommet trygt frem!

I dag besøkte vi graven hennes, hvor hun og far hviler til oppstandelsens dag. Min søster hadde pyntet så fint. Så mens timene går i dag dukker så mange minner fram. Det er både godt, og vemodig. Ikke gjør det noe om tårene renner heller.

På fanget til mor sitter Joachim, sønnen vår, som blir lest for av farmor. Eventyrstundene med henne var noe barna satte stor pris på. Hun var flink til å lese og fortelle.

Pastor Sexton har gjennomgått vellykket operasjon

Clarence Sexton (bildet), pastor for Temple Baptist Church i Knoxville, Tennessee, er i ferd med å komme seg igjen etter en stor rygg- og nakkeoperasjon som heldigvis har vært vellykket.

Pastor Sexton har vært i evangeliets tjeneste siden 1967, og har vært hovedpastor for Temple Baptist Church siden august 1988. Under hans tjeneste har denne menigheten vært i kontinuerlig vekst. I mange år har pastor Sexton hatt en byrde for menn og kvinner til tjeneste for Guds rike, og i august 1991 åpnet Crown College. For øyeblikket går 900 studenter på denne skolen, som også har avdelinger i Forth Worth i Texas og i Evesham i England. Pastor Crown har også grunnlagt Mount Moriah Christian Camp hvor tusenvis av barn og ungdommer har vært på leir. I 2009 startet han et fellesskap for uavhengige baptistpastorer og evangelister: Independent Baptist Friends International.

Hjelpeløse uten Ånden

Jeg leste noe av Wilfrid Stinissen i går som ble meg til hjelp. Utgangspunktet er noe Jesus sier i Joh 14,16: "Og jeg vil be Faderen, og han skal sende dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig."

Stinissen skriver:

"Her bruker Johannes det greske ordet 'parakletos' og det betyr både hjelper og trøster. Den Hellige Ånd vil både hjelpe og trøste oss.

Vi trenger alle hjelp og trøst på ferden gjennom livet. Livet er ikke lett. Det er få ting vi mennesker er så enige om som nettopp dette. Mange ganger er det vanskelig å leve. Jesus lover oss en Hjelper og en Trøster fordi han vet at vi ikke makter livet alene.

Riktignok har Gud bestemt at vi skal hjelpe og trøste hverandre. Men ofte består livets vanskeligheter nettopp i at vi svikter og plager hveranddre i stedet. Den hjelp vi kan gi hverandre, er ikke nok.

Vi kristne kjenner evangeliets høye idealer, så vi har virkelig behov for trøst og hjelp. Den kunnskapen vi har fått, gir oss et stort ansvar som vi vet at vi ikke kan bære av egen kraft. Vi skal elske slik Jesus har elsket oss, med en selvoppgivende og ofrende kjærlighet. Vi skal være fullomne slik vår himmelske Far er fullkommen. Hvem av oss greier vel dette?

En kristendom uten Den Hellige Ånd gjør menneskene enda mer hjelpeløse enn de var før de ble kristne. Alt det vakre og fine som evangeliet taler om, det er jo helt uoppnåelig med menneskelige krefter.

Men Jesus har lovet å sende Hjelperen sin.

Ny økumenisk dagsretreat i Toten frikirke

Førstkommende lørdag inviterer vi til ny "stille dag" i Toten frikirke (bildet). Tidspunktet er klokka 10.00-14.00. Dagen inneholder både Jesusmeditasjon, samtale over meditasjonsteksten og nattverdfeiring.

Alle er hjertelig velkommen til denne økumeniske samlingen som er den siste før sommerferien. Det gis en kort veiledning i Jesusmeditasjon og Jesusbønnen.

Monastisk - ny blogg som omhandler vårt arbeid med retreater og seminarer

Som jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen har jeg lenge hatt planer om å lage en egen blogg som presenterer vårt arbeid med retreater og seminarer. Det er hermed gjort. Den nye bloggen heter Monastisk og har følgende adresse:

http://www.monastisk.blogspot.com

I presentasjonen av den nye bloggen heter det:

"Denne bloggen er viet vårt arbeid med retreater, seminarer og bøker og vil også være et sted hvor du finner artikler av oppbyggelig art om den tidlige kirken, ørkenfedrene, om både den tradisjonelle klosterbevegelsen og den nymonastiske, om bønn og disippelskap. Av og til vil du også finne bokomtaler og gjesteskribenter."

Denne bloggen vil fortsette som før med daglige oppdateringer, og vil inneholde mye nyhetsstoff og undervisningsartikler som ikke direkte berører vårt økumeniske arbeid. Jeg håper jo du vil finne begge bloggene nyttige. Den nye bloggen "Monastisk" vil ikke oppdateres så ofte som denne bloggen, som har flere daglige oppdateringer. Hver gang det legges inn en ny artikkel på "Monastisk" vil du få beskjed her på denne bloggen. "Monastisk" vil også være å finne på Facebook.

Skulle din menighet være interessert i noen av våre retreater eller seminarer vil det etter hvert komme en presentasjon på "Monastisk", og da er det bare å sende en mail med forespørsel.

Hvorfor Camping er feil

Det skal selvsagt stå: tar. Men kanskje tittelen fanget din oppmerksomhet? :D Se godt på bildet: Her ser du nemlig hvordan en vranglærer ser ut, en av de Jesus sa vi skulle være på vakt mot! En av de som skal fremstå i den siste tid og føre mange mennesker vill.

Hans navn er Harold Camping (bildet). Du har kanskje allerede lest om ham. Han påstår å vite at verden skal gå under førstkommende lørdag!

Den nå 89 år gamle radio-predikanten (han driver sin egen radiostasjon) har kommet med slike forutsigelser før, siste gangen i 1994. Den gangen hevdet han at folk hadde misforstått det han sa, men denne gangen er han absolutt sikker.

Nå finnes det mange eksentrikere med sære meninger, og egentlig burde man jo bare la slikt passere hadde det ikke vært for at folk faktisk tror dette. Camping har sine støttespillere som reiser rundt i ulike land for å spre dette budskapet.

Hvordan vi kan være 100 prosent sikre på at Camping tar feil, og er en vranglærer?

Fordi Jesus sa: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." (Matt 24,36)

Det holder i grunnen for meg.

Uavhengige baptister utgjør en betydelig misjonskraft for å fullføre misjonsoppdraget

Nye beregninger gjort for denne bloggen viser at det finnes 7.600 misjonærer som tjener enten Sørstatsbaptistene eller sammenslutninger for uavhengige baptister verden over. I tillegg til disse kommer alle misjonærene som er utsendt av konservative baptistunioner og uavhengige baptister i Russland, Ukraina, Romania og andre steder hvor slike unioner og sammenslutninger finnes. Hvor mange disse er finnes det ingen informasjon om, men det er snakk om et betydelig antall.

De konkrete tallene fremkommer ved den informasjon som finnes i den 17. utgaven av Mission Handbook (1998-2000) og undersøkelser gjort av Baptist Bible Tribune.

Det finnes 16 misjonsselskaper drevet av uavhengige baptister:

Baptist Bible Fellowship International (BBFI), Association of Baptists for World Evangelism (ABWE), Baptist Mid-Missions, Baptist International Missions Incorporated (BIMI), Central Missionary Clearinghouse, Baptist World Mission, World Baptist Fellowship, Evangelical Baptist Missions, Macedonia World Baptist Missions, Maranatha Baptist Missions, Independent Baptist Fellowship International, Baptist Faith Missions, International Baptist Missions, Baptist Missions to Forgotten Peoples, Baptist Evangelistic Missions Association (BEMA), and Fairfax Baptist Temple Missions.

Det finnes helt sikkert andre uavhengig misjonsselskaper som ikke er nevnt i denne oversikten.

Be slik Jesus og apostlene ba, del 9

For en tid tilbake begynte jeg å se noe jeg ikke hadde sett eller lagt merke til før når det gjelder de ulike bønnetidene vi leser om i Den Hellige Skrift. Jeg holdt på med å studere prestetjenesten i Den gamle pakt, og leste om dette i lys av 1.Pet 2,5 og 9:

"Og bli også dere oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap ... Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap ..."

Jeg forflyttet meg fra Det gamle testamentes beskrivelser av prestetjenesten over til Hebreerbrevets beskrivelser av det himmelske tempel - Guds trone, hvor det pågår en stadig gudstjeneste!

"Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen èn gang for alle, og fant en evig forløsning ... Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelse ting må bli renset ved bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld." (Hebr 9,11-12 og v.23-24)

Gudstjenesten i himmelen pågår jo hele tiden. Det ser vi når vi leser Åpenbaringen. Foran Guds trone er det engler og kjeruber og serafimer som lovpriser Gud og Lammet kontinuerlig. På jorden - under Den gamle pakt - pågikk det stadige gudstjenester, først i Tabernaklet, så i Templet. Ulike foreskrevne ofringer ble gjort. Når jeg leste om flere av Guds inngripen i jødenes dramatiske historie oppdaget jeg at mange av disse under og bønnesvar skjedde ved enten morgenofferet eller ettermiddagsofferet!

I 2.Mos 30,7-8 leser vi:

"Og Aron skal brenne velluktende røkelse på alteret. Hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den. Og når han setter lampene opp mellom de to aftenstundene, skal han også brenne røkelse. Det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos deres etterkommere."

I neste artikkel skal jeg gi konkrete eksempler på sammenhengen mellom morgenofferet og kveldsofferet og Guds inngripen som svar på jødefolkets bønner og offer. Jeg håper du blir like begeistret som jeg er for dette!

(fortsettes)

Ta vare på den årstiden du befinner deg i og lev i den

"Vintersesongene i våre liv kan bli de hardeste men det er også den tiden da vi vokser mest," sier Philip Yancey (bildet), bestsellende amerikansk forfatter som nå er ute med en ny bok: "Seasons of the Soul". Jeg håper Luther forlag som har utgitt mange av Yancey's bøker på norsk også griper denne anledningen!

For Philip Yancey er en sjelden blomst i den amerikanske kristne bokfloraen. Han er en bibeltro evangelisk kristen forfatter med virkelig tyngde, ærlighet og dybde. Her er det ingen amerikansk herlighetsteologi. På norsk har vi blant annet fått bøkene "Den Jesus jeg ikke kjente", "Nådens gåte" og "Den Bibelen Jesus leste".

Philip Yancey, som har vært mangeårig redaktør for det anerkjente kristne magasinet Christianity Today, har solgt - hold dere fast! - 14 millioner av sine bøker verden over! Nylig var han i England for å fortelle om den nye boken sin. Der fortalte han ærlig om sine dårlige erfaringer med å vokse opp i den menigheten han vokste opp i:

"Det var en usunn menighet, som representerte døden på mange måter, ikke liv," sa Yancey som forventet at Gud skulle smikke han over fingrene på grunn av hans harde kyniske ytre skall.

"Det var bildet av Gud som jeg hadde fått i denne menigheten, men det var ikke Gud som hadde gitt meg det. Gud smeltet dette harde hjertet mitt gjennom livet. Gjennom våren. Naturen var en del av denne prosessen, som kjærligheten også var det. Jeg fant ut at verden var god, en verden full av liv og glede, og jeg ville gjerne kjenne en slik Gud."

Og for Yancey så er det dette våren handler om: det gamle som smelter bort og det nye livet som begynner, akkurat slik kvinnen som brøt alabasterkrukken og helte den rådyre parfymen over Jesus hadde opplevd. På samme måte som vi har de naturlige årsskiftene, ser Yancey for seg at vi har åndelige årsskifter.

Sommeren, sier Yancey, er en tid for å feire livet og gleden, og skulle ønske at menigheten var mer preget av dette.

"Noen mennesker i kirken føler seg med ett skyldige når de er lykkelige," sier han og legger til:

"Det er ikke Jesus. Jesus sa: Hei, hvorfor faster dere? Guds rike er her. Det er tid for fest."

Om høsten og vinteren taler Yancey om de harde tidene og prosessene i våre liv, men Gud arbeider i det skjulte. Han utfører sitt verk i våre liv.

Det er litt underlig å lese dette. I de siste årene er dette som Yancey skriver om her en fast del av den undervisningen jeg har gitt på mine bønneseminarer. Jeg har også snakket om de fire åndelige årstidene, og har funnet ut at det er til hjelp for både meg og de som lytter. Vi befinner oss alle i ulike livsprosesser og det er viktig å leve med i den prosessen man befinner seg i og ikke rømme fra den. Da lever man jo ikke det virkelige livet om man rømmer fra prosessen man befinner seg i.

Gripende minnehøytidelighet i Times Square Church etter David Wilkersons død

"Alt handlet om Jesus Kristus," sa pastor Carter Conlon da han hedret minnet om David Wilkerson for en mer enn fullsatt Times Square Church lørdag. Tusenvis av mennesker var til stede for å delta i minnemarkeringen både i kirkesalen, i to andre fullsatte saler og over internett.

Pastor Conlon fortsatte:

"Alt det Wilkerson gjorde, levde, trodde og preket var sentrert rundt Jesu kors, syndernes forlatelse, og det overflodsliv som Gud gir løfter om til alle som vender seg til Kristus med et ærlig hjerte."

Sønnen, Greg Wilkerson, takket på vegne av familien for all forbønn famlien er blitt til del etter den fatale bilulykken 27. april da David Wilkerson omkom i møte med en trailer. David Wilkersons kone, Gwendolyn Wilkerson (70) overlevde bilulykken og er i ferd med å komme seg igjen etter en operasjon for en knust hofte. Hun vil måtte forbli på sykehuset noen dager til.

Don Wilkerson sa om sin bror David at han var "en farsfigur" for ham etter at deres egen far døde. Don Wilkerson kunne også fortelle en historie fra tiden da menigheten bestemte seg for å kjøpe det tidligere teateret som nå er blitt til Times Square Church. Teaterkompaniet mente at det måtte skyldes at så mange berømtheter hadde stått på scenen. Til dette hadde David Wilkerson svart:

"Det kommer bare til å bli en stjerne på min scene, og det er den skinnende Morgenstjernen!"

Det var en rekke talere som delte minner i forbindelse med denne spesielle minnesamlingen. Begravelsen hadde vært forrettet på hjemstedet til David Wilkerson, Tyler i Texas, noen dager forut for dette.

Går man til denne nettsiden kan man se minnehøytideligheten på video:

http://www.tscnyc.org/david-wilkerson-memorial-service.php

Bildet er fra minnehøytideligheten.

Vietnamesisk pastor arrestert - kan få 15 års fengsel

Vietnamesiske myndigheter har arrestert pastor Nguyen Cong Chinh (bildet) og anklaget ham for å så splittelse mellom myndighetene og befolkningen i Vietnam.

Den 42 år gamle mennonite-pastoren er en kjent menneskerettighetsaktivist i hjemlandet. I 2009 fikk han den vietnamesiske menneskerettighetsprisen.

Pastor Chinh ble arrestert 28. april i Gia Lai som ligger oppe i det sentrale høylandet i Vietnam. I følge vietnamesisk media skal den foranliggende årsaken til denne arrestasjonen være at pastor Chinh skal ha kommet med statsfiendtlige kommentarer til utenlandsk presse. Blir pastor Chinh dømt for dette kan han risikere 15 år i fengsel. Vietnamesiske myndigheter kaller han for "pastoren for den fredløse Mennonite-kirken".

Mennonitene - som er en del av den anabaptistiske bevegelsen, kjent for sin ikkevoldspraksis - er en sterkt forfulgt gruppe i Vietnam.

Flommen i Mississippi ødelegger hjem og kirkebygg

Kirkebygget til Dorena Baptist Church har tjent lokalsamfunnet siden 1946. Nå har den store flommen i Mississippi ødelagt bygningen for godt. Det har vært nære på ved flom tidligere også, men denne gangen er katastrofen inntrådt. Vannet står opp til mønet.

Men medlemmene av menigheten er ikke alene om å få eiendommer ødelagt. 100 hjem og store jordbruksområder er ødelagt av flomvannet. Og det er ikke bare baptistkirken i Dorena som er ødelagt. Flomvannet har også berørt kirkebyggene til
Shining Light Baptist Church i Charleston og Hooe Baptist Church i Oran. First Baptist Church in Morehouse (bildet) har vært åpen for å gi mat til de som nå står husløse. Vannstanden i Mississippi har vært over 150 prosent over normalnivå.

Huckabee stiller ikke som president - Israel mister god støttespiller

Til tross for stor oppslutning og popularitet: Den tidligere guvernøren for Arkansas, Mike Huckabee, stiller ikke som republikanernes presidentkandidat. Det ble klart i natt norsk tid.

Baptistpastoren med et stort hjerte for Israel, sa dette om sin beslutning:

"Alle faktorer sier 'go', men hjertet mitt sier nei."

Baptistpastoren har forstått betydningen av Ord 4,23:

"Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det."

Men det er ingen tvil om at Mike Huckabee ville blitt en god kandidant for Republikanerne ved presidentvalget neste år. Han hadde opp mot 30 prosent oppslutning på meningsmålinger den siste tiden. Ikke minst ville han ha betydd mye i en fortsatt amerikansk støtte til Israel.

Men det er viktigere å følge sitt hjerte og Guds plan for ens liv enn å tekkes mennesker.

Be slik Jesus og apostlene ba, del 8

Om Templet sa Jesus, med tydelig henvisning til profeten Jesaja:

"Og han lærte dem og sa: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk." (Mark 11,17)

Som vi så av forrige artikkel møtte de første kristne hverandre til bønn både i Templet i Jerusalem (bildet) og på den såkalte Øvresalen. De deltok både i de faste liturgiske bønnene, og de frie og spontane.

I Apg 2,42 og v.46 leser vi: "De holdt urokkelig fast ved ... bønnene. Hver dag om de trofast og med ett sinn sammen i templet ..." Med andre ord: her er det ingen motsetninger, verken mellom de faste liturgiske bønnene, og de spontane. Ordene som Lukas bruker her er:

"eesan de proskarterontes"

hvilket betyr: "de fortsatte trofast og de fortsatte trofast." Roten av dette ordet er proskartereo som betyr: være sterk, holde ut, holde fast ved, kontinuerlig trofast mot en person eller ting."

Vi ser denne kontinuerlige trofastheten komme til uttrykk både her i Apg 2 og i kapitel 3:

"Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende." (v.1)

I kapitel 10 av Apostlenes gjerninger ser vi at apostelen Peter fortsetter denne bønnetradisjonen. Peter befinner seg langt unna Jerusalem: "Han er gjest hos garvere Simon, som var et hus ved havet." (v.6) Vi ser av Apg 9,42 at Peter befinner seg i Jaffa eller Joppe. I dag er Jaffa blitt en del av det moderne Tel Aviv. Men selv om Peter befinner seg et godt stykke unna det fysiske Templet i Jerusalem, så er han trofast mot de fastsatte bønnetidene:

"Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be. Det var omkring den sjette time." (Apg 10,9)

En rekke steder i Det nye testamente støter vi på formaningen om og beskrivelsen av utholdende bønn. Jeg kan nevne:

Apg 1,14
Apg 2,42 og v.46
Rom 12,12
Kol 4,2
1.Tess 1,3;2,13 og 5,17
Hebr 13,15

Hvordan kan disse versene forstås? De kan forstås på flere måter, men la meg i denne sammenhengen igjen få sitere den lutherske teologen, Joachim Jeremias, en av de fremste kjennerne av forholdene på Jesu tid:

"Når Paulus sier at han 'ber hele tiden', 'uten å holde opp', 'dag og natt' og 'alltid', skal vi ike tenke på det som uavbrutt bønn, men som at han overholdt de faste bønnetidene. Uttrykket 'utholdende bønn' (Rom 12,12 og Kol 4,2) proskarterein må forstås på samme måte, for proskaterein betyr her: trofast å utøve et rituale, som i Apg 1,14; 4,42 og 6,4." (Joachim Jeremias: The Prayers of Jesus, Fortress Press, side 73)

Jeg gleder meg til å publisere neste artikkel. I den skal vi se på noe som kanskje vil forbause deg, nemlig forbindelsen som finnes mellom disse bønnetidene og det som skjer når Gud handler.

(fortsettes)

Jødenes tilbakekomst til Eretz Israel for 63 år siden er det viktigste endetidstegn av alle - Gud holder ord

I dag er det på dagen 63 år siden staten Israel ble født. Det som skjedde den gang, 14. mai 1948, kan best beskrives med ordene fra profeten Jesaja:

"Hvem har hørt slik? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på èn dag, eller blir et folk født på èn gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner." (Jes 66,8)

Dette skjedde bokstavelig talt foran øynene på den generasjonen som opplevde 1948. Jeg er enig med den norske teologen Aksel Valen Senstad som sa det slik:

"Av alle Guds undre og veldige gjerninger i historien mot sitt folk Israel, er vel de begivenheter som har skjedd i Israel den siste generasjon å sammenligne med de største undre Gud har gjort i dette folks historie."

Jødenes tilbakekomst til Eretz Israel i 1948 er et av de - om ikke det aller største - endetidstegn for alle jordens folk. Det er en oppfyllelse blant annet av profetien hos profeten Jeremia:

"Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! - men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i Nord og fra alle de land som han har drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre." (Jer 16,14-15)

At Israel fikk sitt land tilbake er ikke bare fantastisk for dem, men for oss alle, for det viser at Gud holder sine evige løfter! "Dette Bibelens ord er blitt oppfylt for våre øyne. Bare den som med vilje er blind, kan unngå å se det, og bare den som fornekter Gud kan fornekte denne Guds gjerning i vår tid," skrev Thoralf Gilbrant, og jeg er så enig, så enig.

Messianske ungdommer innviet seg for å følge Jesus dag for dag

For en tid tilbake oppfordret jeg bloggens lesere til å be for en messiansk ungdomsleir som skulle arrangeres i Israel 11.-13. april. Nå kan Eitan Shishkoff (bildet) gi tilbakemelding: Flere av ungdommene som deltok innviet seg på nytt til å leve for Jesus dag for dag.

Ungdomsleiren "Ett hjerte" ble arrangert i Sde Boker i Negev ørkenen, nær det stedet hvor David Ben Gurion hadde sitt oppholdssted. Det var lagt opp til dagsturer inn i ørkenen, og ungdommene overnattet i en Bedouin-leir hvor det ble laget mat slik bedouinene gjør. I løpet av dagene ble det knyttet djupe vennskapsbånd mellom ungdommene som deltok.

Eitan Shishkoff som leder Tents of Mercy, takker alle som var med på å be for dette.

Bildet er fra en bønnesamling som Eitan Shishoff ledet ved en annen anledning.