100 år gammel avis lever i beste velgående

Som gammel journalist holder jeg fast ved at papiravisen er best. Digitale aviser kan ikke måle seg med det å bla i en god avis som lukter papir!

Men det blir ikke lettere å beholde papiravisene. Selv gode og riktig gamle aviser må gi tapt. Som i Canada.

De siste årene har to betydningsfulle tyske aviser publisert i Canada opphørt å eksistere. Det dreier seg om 'Die Mennonitische Rundschau', som måtte legge inn årene i 2007 etter 127 års publiseringsvirksomhet, og 'Der Bote', som opphørte i 2008 etter 85 års avisdrift. Etterkommerne av tysktalende anabaptister, har enten endret språk til engelsk, eller flyttet til mer avsidesliggende deler av verden.

Men fortsatt eksisterer den to-språklige avisen 'Herold der Wahrheit' (Sannhetens Herold), som utkommer hver måned og som i år kan feire sitt 100 års jubileum. Avisen utgis av Amish Publishing Company.

Historien begynner i 1864
'Herold der Wahrheit' har tatt sitt navn fra en avis som første gang ble publisert i 1864. Den ble grunnlagt av John F. Funk, som var oldebarnet til biskop Heinrich Funck, en av emigrantene fra Russland som kom til Pennsylvania før 1720 med skipet 'Friendship'. Redaktør Funk ble en nær venn og medarbeidet med Dwight L. Moody. Denne avisen, hadde 1200 abonnenter etter bare et år, og kom både i en tysk og en engelsk utgave. Den tysktalende avisen hadde mange abonnenter blant mennonitene i Russland. Den engelske utgaven slo seg sammen med The Gospel Banner (Evangelie-Banneret) i 1908, og ble til Gospel Herold, hovedorganet for The Mennonite Church. Den tyske utgaven opphørte så i 1901, som offer for språkendringen blant nord-amerikanske mennoniter.

Et tiår senere realiserte to menn fra Iowa - Samuel D. Guenge­rich and Jacob F. Swartzentruber -  som tilhørte Old-Order Amish en drøm om en ny tysk/engelsk avis.

De to etablerte 'Herold der Wahrheit' i 1912 med det håp at den skulle være me å bevare språket, spiritualiteten og kristen trofasthet som de fryktet var i ferd med å gå tapt.

Andaktsliv
I 1920 etablerte de to Amish Mennonite Publishing Association for å stå for avisdriften. I dag drives avisen av folk knyttet til Amish.

Hver utgave begynner med et andaktstykke, som skrives i form av en lederartikkel. Så følger flere artikler om bibelske emner, historie og praktisk kristent liv. Alt dette på tysk. Så følger en engelsk seksjon med det samme stoffet. Artikler som ikke er skrevet av de tre redaktørene, blir for det meste sendt inn fra leserne, som henter stoff fra andre konservative blader.

Det finnes en egen avdeling i bladet for stoff myntet på barn- og ungdom. Her finner man kryssord, Bibel-quiz og små brev. Barna kan tjene penger på å løse oppgavene. Fra to til 25 cents!

Avisen fortsetter å trykke artikler skrevet av tidlige anabaptister som Dietrich Philips eller Menno Simons.

Hovedtemaer som behandles handler om ydmykhet, enkelhet, omvendelse, utfordringer med menighetsenhet, synd og utstøtelse. Det legges vekt på Bibelens autoritet og læremessig klarhet og frykt for verdslighet.

På bildet ser vi en eldre utgave av Herold der Wahrheit.

Den 8 delen av Leo Tolstoj's novelle er publisert

På bloggen finner du nå del 8 av Leo Tolstoj's gripende novelle: 'En pilegrimsreise til Jerusalem'.

I denne delen har den ene av pilegrimene nådd frem til målet. Tolstoj gir interessante detaljer om det gamle Israel.

Se http://www.monastisk.blogspot.com

Vil du være med å be for oss?

I dag er det jeg som ber om forbønn, om du kunne tenke deg å ta meg med i din forbønn for noen ting som ligger meg på hjertet:

I kulden vi nå opplever krangler hjertet mitt igjen. Hvilepulsen er høy, og jeg har en del angina-anfall. Det er slitsomt.

Vi er avhengig av bilen vår i tjenesten. En stor reperasjon som var svært påkrevet, gjør at vi i løpet av noen uker trenger et økonomisk under.

Vi ber om at Gud også skal reise opp en kjernegruppe som kan stå sammen med oss når det gjelder Kristi himmelfartskapellet. Siden første uken av september har vi feiret våre nattverdgudstjenester i Kristi himmelfartskapellet hver uke. Det kommer vi til å fortsette med. Men vi ser behovet for at en kjernegruppe vokser frem. Vi har noen trofaste som kommer hver uke, og vi gleder oss over både dem og alle de andre som kommer innom iblant. Men skal vi bygge den bønnekommuniteten vi drømmer å se på dette stedet, trenger vi å se noen som vil aksle et ansvar for gudstjenestelivet og for en del av de praktiske tingene som må gjøres på stedet. Kan du være med å be for oss om at Gud reiser opp denne kjernegruppa.

Jeg er så takknemlig for at Gud åpner dører for undervisningen om bønn. Denne våren skal jeg besøke flere menigheter, både med seminarer og enkeltmøter. Vil du være med å be om at Gud gir meg den fysiske styrken jeg trenger, og at Gud salver med sin Ånd? Guds kraft fullendes i svakhet. Vi kommer ikke med store ord og fakter, men vi deler det Gud har gitt, i tillit til Guds kraft og nåde.

For de som vil være med på å støtte arbeidet vårt økonomisk, så kan de bruke konto: 1604.04.04345 Kontoens navn er: White Fields Mission.

Hl.Finnian av Clonard

I dag feirer vi minnet om Hl. Finnian av Clonard (470-549). De såkalte Irlands 12 apostler fikk sin opplæring av ham. Han grunnla klosteret i Clonard. Sammen med Hl.Enda av Aran blir han ansett å være far til den monastiske bevegelsen i Irland. En tid slo han seg ned på et lite sted for å leve i bønn. Så begynte ryktene å gå om den hellige bedende mannen i den lille munkecellen. De nådde også utenlands, og en strøm av mennesker begynte å oppsøke ham. For å bli bedt for, og for å få åndelig veiledning. Hit kom lekfolk og prester, abbeder og biskoper. Når klosteret i Clonard ble bygget sies det at ikke mindre enn 3000 studenter fikk sin undervisning her på en og samme tid! Og hva studerte de? Den Hellige Skrift!

Se http://www.monastisk.blogspot.com for mer.

 

24/7 bønnevàken i Bangoor Irland

På nytt har jeg latt meg inspirere av den forunderlige bønnevàken i Bangoor i Irland som begynte i år 555 e.Kr. En bønnevàke som skulle vare ved i flere hundre år.

Bangoor er i dag en by i fylket Down i Nord-Irland. I år 555 var det et vekkelsessenter! Omlag 2000-3000 mennesker levde i det monastiske samfunnet her oppe. Be ba, lovpriste og tilba i ulike skift. Modellen for denne 24 timers bønnevàken syv dager i uken, hentet de fra ordningen for Templet i Jerusalem.

Hovedregelen var som følger:

'La oss holde oss våkne i kommuniteten 1/3 av alle årets netter for å lese Salmenes Bok høyt, og synge velsignelser sammen'.

I hver 24 timers periode ville så 1/3 av kommunitetens medlemmer be, lese Bibelen og tilbe dag og natt i skift. Noen sov, mens andre tilba. De tilba og våket døgnet rundt. Og slik fortsatte det i flere hundre år!

Det sies at man så et forunderlig lys over Bangoor, og mange vitnet om at de så engler og hørte dem lovprise. Munkene i kommuniteten ba for kongene og de som var i høye stillinger, de ba for de som ble kalt ut i tjeneste. Romerikets fall fant sted på denne tiden, og den mørke Middelalderen senket seg over Europa.

Bønnevàken i Bangoor fødte frem misjonærer som som ble sendt ut for å bringe lys til det mørke som hvilte over Europa. Evangeliet bredte seg i stadig større sirkler.

I dag legger Gud en djup lengsel ned i manges hjerter etter å se slike bønnesteder reist opp. Kristi himmelfartskapellet på Eina ønsker å stå i denne tradisjonen, og ønsker å være et sted for bønn, og for bønnevàker. Det skal bli spennende å se hva Gud har for oss i det nye året.

53 iranere kom til tro på Jesus den siste måneden i en og samme by

Fra velinformerte kilder inne i Iran kan vi bringe dagens glamelding:

53 iranere har kommet til tro på Jesus den siste måneden, i en og samme by!

Som leserne sikkert forstår kan vi av sikkerhetshensyn ikke oppgi hvilken by dette er snakk om.

Jeg vil gjerne oppfordre bloggens lesere til fortsatt å be for Iran. Ikke minst for de mange kristne som sitter fengslet. Men be også målbevisst for den store kristne vekkelsen på brenner flere steder i landet.

Hvor mye krever Jesus av oss? Del 2

Her følger andre og siste del av Bill Buttons artikkel om radikaliteten i Jesu etterfølgelse. Button er medlem av Bruderhof, en anabaptistisk kommunitet (bildet).

Når Jesus forteller oss at vi skal 'elske vår fiende og gjøre godt mot dem som hater oss', så er det Hans mest vanskelige befaling hva mitt liv angår. Det strider virkelig mot min menneskelige natur. Det er bare mulig med Guds hjelp. Jeg finner den hjelpen gjennom bønn til Gud, og gjennom Kristi kropp, menigheten, mine brødre og søstre som kjenner meg og vil støtte det som er gudelig. De advarer meg også mot mine selviske meninger og handlinger.

Jesu menighet er ingen bygning. Hans menighet er en samling av mennesker som er troende og er 'gjørere' i Guds kjærlighets ånd. Det har alltid vært Kristi kropp.

Enkelte kristne gir tiende for å støtte sin menighet. De gir 10 prosent av deres inntekt. Enkelte gir mer. Men Jesus krever 100 prosent av sine etterfølgere. Se nærmere på lignelsen om enkens skjerv som blir sammenlignet med den rike mannens store ofring (Mark 12,42-44). Men Jesus ønsker at Hans etterfølgere skal gi mer enn penger for å støtte Hans kropp, menigheten. Han ønsker at vår vilje, våre holdninger og handlinger skal lyde Hans befalinger. Han ønsker at vi skal bære hverandres byrder, og ta del i hverandres gleder.

Hva forteller Jesus deg at du må gjøre? 'Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg'. (Luk 9,23) 'Den som søker å vinne sitt liv, skal miste det'. (Luk 17,33) 'Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det'. (Matt 10,39) 'Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg'. (Matt 19,21)

For å følge Jesus må du være villig til å gi opp alt du har, og er.

Hvis du gir deg til å slå deg i lag med andre i den hensikt å følge Jesu befalinger, vil du finne deg selv 'i den menigheten som møtes syv dager i uken'. Der vil du motta mer enn du noensinne vil være i stand til å gi. Gud vil gi deg mange brødre og søstre i Hans familie. Gud er en generøs giver. Du vil motta mening, hensikt, og fred som langt overgår alt det du har bedt om.

En forbeders hemmelighet

Alfred Lorentzen (bildet), var en av de mest innflytelsesrike pinselederne i Skandinavia på 70-80-tallet. 49 år gammel gikk han hjem til Herren. Han døde av en hjernesvulst. Ved siden av å være en fremragende bibellærer, var han også en beder. I ordets sanne betydning.

I 1981 utga han boken 'Forbønnens makt', kanskje en av de beste bøkene skrevet om dette emnet i moderne tid.

I denne boken forteller han hvordan Den Hellige Ånd endret måten bønnemøtene ble holdt på i hans forsamling. Han skriver:

'Herren lærte oss for eksempel at vi ikke skulle begynne med å samles omkring bønneemnene, ettersom det ga hele møtet en negativ start. Vi skulle samles omkring Herren selv og derigjennom føres inn i bønnens og troens ånd. Da hendte det at Ånden ledet oss fram til det vi skulle be om. Det kunne være spesielle saker i forsamlingen eller i landet. Når bønnens ånd var over oss og ledet oss inn i bønn for en spesiell sak, kunne det hende at noen begynte å be om noe helt annet. Med det samme merket vi da at Ånden ikke var med i den bønnen'.

Alfred Lorentzen forteller at han av og til avbrøt slike bønner, og begynte å undervise om hva det er å lytte til hva Ånden vil når vi ber. Han setter opp tre viktige punkter, som vi kan ta med oss for å lære mer om dette å be i samstemthet med Guds vilje. Med utgangspunkt i Abrahams liv mener Alfred Lorentzen at det er tre ting som alltid må finnes i en forbeders liv:

1) Et liv i Guds nærhet. En stadig omgang med Gud.

2) En åpenbaring fra Gud om hva Han vil at vi skal gjøre. Denne åpenbaringen kommer gjennom samfunnet med Gud.

3) Forbønn som har sitt utgangspunkt i samfunnet med Gud.

La oss dvele litt ved disse tre punktene i dag. Kanskje bønnelivet ditt ser annerledes ut etterpå?

(Foto: Kommuniteten Bjärka Säby)

Den profetiske forsamlingen i Åndens og endens tid

Jeg kjenner mer og mer på den gjelden jeg har til Kjell Sjöberg. Han var hele Nordens bønneapostel.

I en av de viktigste bøkene han skrev: 'Den profetiska församlingen', beskriver han endetidens menighet, på følgende måte - en beskrivelse jeg deler, og som jeg ber om skal oppfylles:

'Åndens tid kommer til å være profetisk av den grunn at mange av profetiene fra Guds ord kommer til å gå i oppfyllelse. Forsamlingen trenger å være profetisk for å kunne orientere seg i en tid av kaos. I oppbrudds- og pilegrimsstadiet blir profetrøstene spesielt viktige. Jeg tror på en opprettet og triumferende forsamling i Åndens tid. Jeg tror på profettjenestens opprettelse i Åndens tid. Jeg tror på den profetiske forsamlingen forut for Jesu gjenkomst.

Med den profetiske forsamlingen mener jeg en forsamling som tilsammen får handle som profetene i Det gamle testamente fikk gjøre.

I dag kommer ikke Herren til å bruke enkelstående profeter skilt fra Kristi kropp. Jeg tror på profetrøster, men de handler sammen med hele forsamlingen, slik at forsamlingen blir delaktig i det profetiske som skjer'.

Strategisk pastorkonferanse i Sibir

1.-3. november ble det holdt en viktig konferanse i baptistkirken i Novosibirsk. Det var i utgangspunktet en nasjonal konferanse, men pastorer fra Sibir var spesielt invitert.

Konferansen var andre del av Den all-russiske konferansen om 'Menigheten, hva den er og hvilken misjon den har'. Presidenten for Den russiske baptistunionen, Alekseij Smirnov, var blant de som deltok med bibelundervisning. Det var også Evgenij Bakhmutsky, som er visepresident for unionens misjonsavdeling.

- Menigheten er den eneste institusjonen som Jesus har skapt, og velsignet, sa Evgenij Bakhmutsky og understreket det store behovet for at menigheten grep visjonen om å nå de unådde med evangeliet.

Konferansen gav deltagerne mulighet til å delta i mange ulike seminarer, men hovedtrykket lå på behovet for bønn. Både inviduell bønn, men også betydningen av menighetens kollektive bønneinnsats. Menigheten er et bønnens hus for alle folk.

Nytt avsnitt av Leo Tolstoj's novelle

Bloggen Monastisk er nå oppdatert med et nytt avsnitt av Leo Tolstoj's gripende novelle: 'En pilegrimsreise til Jerusalem'.

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Kristent fredsskapende arbeid i Bolivia

Adrienne Wiebe, til høyre på bildet, var nylig i Bolivia, for å studere hvordan mennonitene i landet har levd ut Saligprisningene i Jesu bergpreken. Hun ble sterkt grepet av det fredsskapende arbeidet mennonitene driver i Santa Cruz.

De er særlig tre karakteristiske trekk Adrienne Wiebe har merket seg:

Medlemmene av de lav-tysk talende mennonite koloniene i Bolivia tror at om de skal være tro mot Jesus må de leve enkelt og fredelig i løst sammenknyttede kommuniteter, adskilt fra verden. Det finnes omlag 60.000 mennoniter som lever i 70 kolonier i lavlandet i den østlige delen av Bolivia. Dette er mennoniter som har emigrert fra Canada, Mexico og Paraguay siden 1950-tallet. Her har de forsøkt å leve ut sin alternative visjon i kommuniteter bygget rundt landbruksvirksomhet. Trofasthet i deres dagligliv handler om gudstjenesteliv, produsere deres egen mat, enkel livsstil også med hensyn til hvordan man kler seg, og avvisning av deltagelse i militærtjeneste. De satser også på privat skoleundervisning.

Spansk-talende menigheter i Santa Cruz
De spansk-talende mennonite menighetene i Santa Cruz området ble grunnlagt av hjelpearbeidere fra Mennonitenes Sentralkomite på 1970-tallet, og ble senere hjulpet av misjonærer fra Nord-Amerika og Argentina. Det er for tiden åtte slike menigheter i Santa Cruz med et sterkt evangelikalt perspektiv.

I gudstjenestene legges det sterkt vekt på det å ha fred med Gud, og å leve i fred med sine medmennesker. Menighetene responderer både på åndelige og materielle behov.

Disse åtte menighetene samarbeider om et dagsenter for å hjelpe fattige alene-foreldre. De er også veldig opptatt av hvordan de kan hjelpe unge bolivianere som skal fullføre sin obligatoriske militærtjeneste til å se alternativer til denne.

Fredsengasjement
De siste årene har arbeidere fra Mennonitenes Sentralkomite begynt å ta aktive skritt for å involvere seg i fredsarbeid i de ulike inter-etniske og regionale konfliktene i Bolivia. De har startet det de kaller 'Platforma por la Paz' - 'Fredsplatformen'. Dette er et forum for sivile samfunnsorganisasjoner kan dele, lære og arbeide sammen for å skape fred i regionen. Nylig ble det holdt et todagers seminar om hvordan man kan håndtere vold i byene.

Usbekisk pastor satt fri og innvilget asyl i europeisk land

 
Det er godt å kunne begynne 2.søndag i advent med en gladmelding: Den usbekiske pastoren, Makset Djabbarbergenov, er satt fri
og har fått innvilget asyl i et europeisk land! Her er han avbildet sammen med familien.

Han har sittet tre måneder i fengsel i nabolandet Kasakhstan, og man har lenge fryktet for at han ville bli utlevert til hjemlandet. Dette er svar på bønn! Kristne rundt om i verden har trofast bedt om at han måtte bli løslatt.

Den 32 år gamle pastoren ble arrestert i september etter at han hadde flyktet fra Usbekistan til Kasakhstan på grunn av forfølgelse. Kasakhiske myndigheter nektet å hjelpe Djabbarbergenov, og arbeidet for å få ham tilbakeført til hjemlandet. Der ventet fengsel og tortur. Makset Djabbarbergenov er nemlig anklaget for å ha ledet en 'farlig religiøs sekt' i følge usbekiske myndigheter. Sannheten er at han er en fredsommelig baptistpastor.

Av sikkerhetshensyn kan vi ikke oppgi hvilket land som har innvilget ham asyl.

37 døpt i en og samme gudstjeneste i Omsk

37 mennesker - deriblant åtte døve - ble døpt i den største baptistkirken i Omsk i Russland, forrige søndag. Menigheten bærer navnet: Kristi Forklarelse. Omsk, som ligger i det vestlige Sibir, er kjent for å være et kalt sted.

Utendørs var det også kaldt på søndag. Innendørs var det godt og varmt - mest på grunn av den store hjertevarmen mange opplevde på denne store gledesdagen! Kirken var fylt til bristepunktet, slik det vanligvis er når det forrettes dåp i Russland. Da kommer man også fra andre menigheter for å delta i festen sammen med menigheten hvor dåpen holdes.

Den yngste av dåpskandidatene var 13 år. Samtlige har kommet til tro på Jesus den siste tiden.

Det var en stor dag for pastoren i menigheten, Sergeij Vadanyuk og for eldste Andreij Vladimirovich Zalesnaya, som var dagens predikant. Dåpskandidatene avla personlige vitnesbyrd, før en etter en ble ført ned i dåpsgraven, ble døpt og så oppreist til et nytt liv med Jesus.

Snart finnes Bibelen på alle verdens språk

Wycliffe bibeloversettere, en organisasjon hvis oppgave er å oversette Bibelen til alle språk innen 2025 ser ut til å klare den ambisiøse målsettingen!

De siste årene har de økt dramatisk bestrebelsene etter å nå dette målet.
Av de 6877 språkene som vi vet er i bruk, har nesten 2800 av dem fått oversatt hele Bibelen, eller deler av den på sitt eget språk.
Snakker vi om antall mennesker, utgjør dette 4,9 milliarder som snakker språk hele Bibelen er oversatt til! I tillegg snakker 595 millioner språk som har Det nye testamentet eller bibeldeler. 

I dag består Wycliffe Global Alliance av hundre organisasjoner som kommer fra 60 ulike nasjoner. Helt siden Wycliffe startet i 1942 har folk fra disse organisasjonene sammen med lokale grupper bidratt til å fullføre 830 nytestamenter og 35 hele bibler, som har potensialet til å nå 214 millioner mennesker som snakker 799 språk. 

Per september 2012 er personell fra tilknyttede organisasjoner i Wycliffe-alliansen involvert i 1537 aktive språkprosjekter. Omtrent en tredjedel av disse språkene har folketall på under 10 000, en tredjedel mellom 10 – 100 000 og en tredjedel over 100 000. Oversettelsesprosjekter som drives av andre organisasjoner utenom Wycliffe er i gang i 538 språk.  

Et stort takke- og bønneemne
Dette er et stort takkeemne for alle de som er glade i Bibelen, og som lengter etter å se misjonsbefalingen fullført. At misjonsbefalingen fullføres vil også bringe Jesus tilbake! 

Jesus sier selv:

'Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme'.

Men det er også at bønneemne: At finanseringen går i orden, at nye bibeloversettere blir kalt og sendt ut i tjeneste, og at de som arbeider med dette viktige arbeidet blir beskyttet fra fiendens angrep. Vil du være med på å be om det?

Norsk og kenyansk pinsevekkelse

I dag har jeg tilbrakt mye tid sammen med pinsevenner!

Først sammen med en av mine beste venner, hvor vi drøftet viktige anliggender som norsk pinsebevegelse står midt oppe i. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for dette vennskapet.

Og i ettermiddag sammen med et for meg helt nytt bekjentskap, en pinsepastor fra Kenya. Som lever i en helt annen virkelighet. Den kenyanske pinsebevegelsen han er en del av, ble startet av en norsk misjonær. Vi snakket blant annet om den bønnens ånd som preger pinsebevegelsen i Kenya. I menigheten til denne pastoren tar alle medlemmene et bønneansvar, de kommer til menighetslokalet for å ta sin bønnerunde! De faster og de ber, og dette kommer i tillegg til spesielle bønneuker og andre bønnesatsninger. Og de opplever tegn og under, kraftig menighetsvekst. Tro om det ikke er en sammenheng her.

Jeg tror det er det. Kenyanerne satser på menigheten. De lever i menigheten. Den er ikke en del av livet, den er livet.

I Norge går vi på gudstjeneste når det passer. Og det passer sjeldent å ta del i menighetens bønnesamlinger. Det er jo så mye annet som er viktig. Vi opplever å se få helbredelser. Det er sjelden noen blir omvendt. Det er få som lar seg døpe.

Men dette må vi jo helst ikke snakke om. Det skaper dårlig samvittighet. Og det er ikke så bra.

Hvor mye krever Jesus av oss? Del 1

Her ser du et bilde av Bill Button, far til seks og bestefar til mer enn 20, er 83 år ung. Han tilhører våre venner i Bruderhof, en anabaptistisk gruppe med kommuniteter i USA, Storbritannia og Tyskland, som vi har holdt kontakt med siden 1970-tallet.

Bill Button har vært skolelærer, produkt designer, livslang tenker og filosof.  For tiden har han stor glede av å skrive ned sine tanker, og denne artikkelen synes jeg var så god - og så viktig - at jeg har valgt å oversette den:

Da jeg var barn sendte foreldrene mine meg til søndagsskolen selv om de ikke tilhørte noen menighet. De ønsket at jeg skulle lære om Jesus, selv om det med unntak av aftenbønnen, ikke var noe religiøst snakk i vårt hjem. Når jeg var 14 år var jeg ferdig med å gå på søndagsskolen, og jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å bli medlem av menigheten. Jeg bestemte meg for ikke å gjøre det. Det var ikke før etter at jeg var blitt 23 år og gift, at jeg fikk med noen menighet å gjøre.

Kirken som møtes syv dager i uken
På slutten av 1930-årene hadde faren min en liten forretningsvirksomhet i byen vår. Noen av forretningsforbindelsene hans spurte ham hvilken menighet han tilhørte. Han svarte: 'Den menigheten som møtes syv dager i uken'. Jeg tilhører også den kirken, men det tok meg mange år før jeg fant det ut.

Den menigheten som møtes syv dager i uken er grunnlagt på den ånd av Guds lidende kjærlighet for menneskeheten, som er åpenbart i livet og lidenskapen til Jesus Kristus. Det nye testamente forteller oss om dette. Dessverre er det slik at mange mennesker heller vil leve ved bokstaven, i stedenfor Ordets Ånd. Denne gode Ånd forteller meg at jeg av naturen er en synder, men Guds kjærlighet åpenbart for oss gjennom Kristus, kan forløse oss fra denne syndige naturen.

Denne forløsningen er ikke et engangstilfelle av å 'være frelst'. Det er en daglig strid, ta daglige avgjørelser, tenke og handle i tråd med Guds Ånds kjærlighet til alle mennesker. Jeg må tjene og elske mine medmennesker. Jeg må også elske Guds kjærlighetsgave gjennom skapelsen, og dele den uselvisk med andre. Å være 'frelst' eller 'ikke-frelst' vises bare gjennom våre daglige holdninger og handlinger. Det er sagt at et godt eksempel er mer verd enn tusen ord.

Hvem er vår neste som Jesus befalte oss å elske slik jeg elsker meg selv? I denne vår verden av øyeblikkelig global kommunikasjon og høyhastighets transport er vi alle naboer på jorden. For en kristen betyr det slutten på all stammetilhørighet, nasjonalisme, rasisme og økonomisk utnyttelse av andre. De mulighetene livet gir meg, må jeg også arbeide for at andre skal få oppleve. Vi snakker her om de basale tingene, ikke de lukseriøse.

(fortsettes)

Nytt avsnitt av Leo Tolstoj's novelle

Bloggen Monastisk er nå oppdatert med et nytt avsnitt av Leo Tolstoj's vakre og innholdsmettede novelle: En pilegrimsreise til Jerusalem.

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Baptistenes Verdensallianse fordømmer drapene på kristne i Nigeria

Baptistenes Verdensallianse, som representerer 47 millioner døpte medlemmer i mer enn 200 land, kom nylig med en uttalelse, hvor de fordømmer volden og drapene på kristne i Nigeria. Nylig ble to baptistpastorer drept som en følge av de grusomme forfølgelsene som pågår i landet.

Generalsekretæren for Baptistenes Verdensallianse, Neville Callam (bildet) uttaler at han er svært bekymret for det som skjer i dagens Nigeria. Særlig på de målrettede angrepene som ikke minst rammer de kristne.

Presidenten for den nigerianske baptistunionen, Olasupo Ayokunle, rapporterer at to av unionens pastorer var blant de 15 som ble drept i forbindelse med et selvmordsangrep 25. november i Jaji i Kaduna staten. En tredje pastor skal være på flukt etter at han ble utsatt for et drapsforsøk.

Neville Callam er spesielt bekymret for det som skjer i Maiduguri. Det er herfra baptistpastoren nå har flyktet. Dette er selve episenteret for massedrapene begått av Boko Haram, den muslimske ekstremistorganisasjonen.

La oss huske våre venner i Nigeria i våre daglige forbønner.

Visst tror jeg på julenissen!

Visst tror jeg på julenissen! Den virkelige julenissen: Nicolaus av Myra, eller Nicholas.

Kristne tilhørende både den østlige og vestlige tradisjonen feirer i dag en av sine mest elskede hellige.

Du kan lese mer om ham på bloggen Monastisk, som du finner her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Engler i oppdrag

Både i forbindelse med Jesu første og andre komme er det stor engleaktivitet. Engler som kommer med bud. Engler i oppdrag med bestemte agendaer, gitt dem av Gud selv. Engler som bærer frem lovprisning og tilbedelse, og om engler som bærer frem røkelseskar av gull, fulle av de helliges bønner.

Vi er ikke alene. Det er engler, erkeengler, vidunderlige livsvesener og serafer, som omgir Guds trone og fyller Hans mektige tronsal.

Og de strider og kjemper for Herrens utvalgte. Hebreerbrevets forfatter skriver: 'Englene ... Er de ikke alle tjenende ånder som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?' (Hebr 1,14)

Guds ord er fulle av løfter om englenes oppgaver:

'Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut'. (Salme 34,8)

'For han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte din fot på noen stein'. (Salme 91,11-12)

For meg er dette et stort takkeemne om dagen, og jeg vil gjøre dette til mitt spesielle takkeemne i denne adventstiden.

Å skjelne ånder

På Facebook fikk jeg i dag et spørsmål om hvordan nådegaven 'gave til å prøve ånder' (1.Kor 12,10) virker. Jeg velger å la en annen svare for meg, nemlig den lutherske presten, Arnold Bittlinger. Han var en sentral skikkelse med teologisk tyngde i den karismatiske bevegelsen, og skrev en kommentar til kapitlene 12 til 14 i 1.Korinterbrev.

Boken. 'Gift and graces', som ble utgitt i 1975, hadde et forord av den daværende anglikanske presten Michael Harper, som var kanskje den mest toneangivende personen i den karismatiske bevegelsen på 1970-1980 tallet. Boken ble også utgitt på svensk av forlaget Libris med tittelen: De andliga nådegåvorna.

Om gaven til å skille ånder, skriver Bittlinger, i min oversettelse:

1) Gaven å skille mellom ånder gis til forsamlingen og deres medlemmer muligheten til å skille mellom guddommelige, menneskelige og demoniske makter.

2) Denne gave var særskilt nødvendig i Det gamle testamente for å skille de sanne profetene fra de falske. Jeremia sier for eksempel: 'Profetene profeterer løgn ...' (Jer 5,31) Og i Klagesangen 2,14 sier han: 'Dine profeter har skuet tomme og dårlig ting for deg. De åpenbarte ikke din misgjerning for å hindre ditt fangenskap, men de forkynte deg tomme og villedende spådommer'. I Mika 3,11 leser vi: '... og hennes profeter spår for penger'. Et svært tydelig eksempel beskrives i 1.Kong 22, der profeten Mika står imot de offisielle hoffprofetene og stempler profeten Sidkia som en falsk profet. En virkelig strid oppstår i hvilken Mika bare kan understreke sannheten i sine påstander ved å forsikre, om at de med all sikkerhet vil bli oppfylt en gang i fremtiden. Gjennom å gjøre det støtter han seg på et akseptert kriterium i Israel, som f.eks løftes fram i Jer 28,9: 'Men når en profet profeterer om fred, og hans ord går i oppfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt'.

3) Jesus bedømte ånder som sa: 'Du er Guds hellige', eller 'Jesus, du Den høyestes sønn'. Han lot seg ikke mislede av Peters gode råd i Matt 16 men svarer: 'Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for et som hører Gud til, men bare det som hører menneskene til'. (v.23) Fordi fariseerne ikke hadde gaven til å skille mellom ånder, bedømte de Guds Ånds virkninger som demoniske (Luk 11,15).

4) I den forsamling, som kom til etter påske, hadde visse av Jesu disipler haven til å skjelne ånder. I Apg 8,29 avslører Peter trollmannens ondskap, og i Apg 5,3 dømmer han bedrageriet til Ananias og Safira som 'satanisk'. I Apg 13,10 forklarer Paulus, at Bar-Jesus er 'en djevelens sønn'. I Filippi (Apg 16,17 flg) forstår han at de fromme ordene, som ytres av slavejenta med spådomsånden stammer fra en ond ånd (til tross for at de faktisk var riktige), Oppfordringen i 1.Joh 4,1 gjelder alle kristne: 'Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er fra Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden'. I versene to og tre gir apostelen et kriterium for å anvende: 'På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden'.

I Jak 3,14-17 får vi vite at guddommelig visdom kan skilles fra menneskelig og gudløs: 'Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. Men den visdom som kommer ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell og den hykler ikke. Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred'.

I 1.Kor 2 skiller Paulus på lignende måte mellom guddommelig, menneskelig og demonisk visdom. I versene seks og syv skriver han: 'Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. Nei, som et mysterium taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet'.

Mennesker som ikke hadde gaven til å skjelne ånder, bedømte den inspirerende proklamasjonen til Paulus som ufornuftig prat, jfr Apg 17,18 og 2.Kor 10,10.

Den blodkjøpte menigheten

Den siste tiden er det blitt så stort for meg at Kristi menighet er en blodkjøpt menighet.   

Når apostelen Paulus skal ta avskjed med de eldste i menigheten i Efesos, så advarer han dem at det skal 'komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene til seg'. (Apg 20,29-30)

Det er i denne sammenhengen at apostelen taler om den blodkjøpte menigheten! Hør:

'... Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod'. (v.28)

Apostelen Peter er inne på det samme i sitt første brev:

'For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam'. (1.Pet 1,18-19)

Kristi dyrebare blod! Merk deg uttrykket! Det kostet Jesus livet å kjøpe menigheten fri!

Også apostelen Johannes er inne på dette:

'... Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod'. (Åp 1,5)

Kristi menighet
Når Jesus selv underviser om menigheten så understreker Han sterkt dette: 'min menighet' (Matt 16,18)

Det er ingen annens menighet! Det er Kristi menighet! Og denne menigheten er blodkjøpt! Det legger et alvor til som vi bør besinne oss på!

Denne menigheten kan bli utsatt for forførelser, men den vil vil bestå. Jesus gir løfte om at 'dødsrikets porter skal ikke få makt over den'. (Matt 16,18)

Dette er den blodkjøpte menigheten.

Det finnes ingen nasjonal kirke. Noe slikt finner vi ikke noe eksempel på i Det nye testamente. Menigheten er universell og den er lokal, og den får alltid et lokalt uttrykk.

De som er en del av den er de som er blitt kalt ut av denne verden, de har bekjent og omvendt seg fra sine synder, gjort Jesus til Frelser og Herre, og har latt seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Dette er den blodkjøpte menigheten.

Og blodet som har kjøpt den fri er 'Kristi dyrebare blod'. Det kostet alt. Det kostet Jesus livet.

To forunderlige opplevelser på noen få dager

I løpet av noen få dager har jeg hatt to opplevelser, som har gjort inntrykk på meg og velsignet meg:

I går var jeg på besøk hos en misjonær som om noen dager skal reise til Afrika. På grunn av hennes sikkerhet, skal jeg ikke fortelle hvilket land hun skal til. Hun har vært misjonær for pinsebevegelsen i mange år, og er en person jeg setter veldig stor pris på. Mens vi sitter å snakker sammen om det som skjer i dette landet, hvor en stor andel av befolkningen enten er muslimer eller animister, ringer det på døra.

Han som kommer på besøk er en mann som blir 89 år neste år. Han er usedvanlig sprek for alderen. De færreste klarer å holde tritt med ham når de slår lag for å gå på tur. Kåre sliter ut selv ungdommer!

88 åringen kom med et glass med selvplukkede multer til hun som nå skal reise ut til Afrika - så hun skulle ha noe å kose seg med på julaften! Jeg ble så rørt av omsorgen. Og mannen vi her snakker om er lutheraner. Men Kåre tenker ikke kirkesamfunn, han tenker Guds rike! Jeg elsker kristne som har Guds rike mentalitet!

Vi ble sittende å snakke om mangt og mye. Så forteller Kåre om hverdagene sine, og så sier han: 'Jeg er ingen karismatiker. Men hver eneste morgen løfter jeg hendene mine i djup takknemlighet til Gud for å prise ham. Det kjennes helt naturlig ut!' Da kom tårene mine.

Jeg ser ham for meg med en åpen Bibel og med løftede hender.

Og Kåre er en misjonens mann. Evangeliet må videre. Nå til jul har han forsynt tre julemesser med håndlagede bord og pidestaller. Som kan loddes ut. Slik blir det penger av - til misjonen, og menneskers frelse. Nå kom han fra et formiddagstreff for å glede en pinsemisjonær med et glass multer! Det også for Guds rikes sak. Fantastisk!

Den andre opplevelsen skjedde noen dager før. Da ringer telefonen. I den andre enden var det stemmen til en mann jeg ikke har snakket med på veldig, veldig mange år. Gunnar Brunstad, som var prest i den kirken jeg ble konfirmert! Jeg kan fremdeles huske noen av hans søndagsprekener. Jeg var en ung mann - og jeg var ung som kristen - men han serverte god, næringsrik åndelig mat, som gjorde at troen ble grunnfestet og kunne vokse. Det var så godt å kunne få takket ham for det. For de rike, gode årene i Hunn kirke, mens han var prest. Vi fikk en god prat, og fikk velsignet hverandre. Så utrolig at Gunnar ringte. Han må være i slutten av 80-årene han også. Og han lever med Gud. Takk og lov for det.

Den som seirer - den himmelske belønningen, del 7

Jeg fortsetter her serien om den belønningen som venter oss i himmelen:

I dag skal vi se nærmere på:

Hederskransen
Denne er også blitt kalt 'sjelevinnerens krans'. Apostelen Paulus beskriver den slik:

'For hvem er vel vårt håp, vår glede, vår hederskrans - om ikke nettopp dere, når vi står for vår Herre Jesus i hans komme! Dere er jo ære og vår glede.' (1.Tess 2,19-20)

Det finnes ikke noe større for en kristen, enn å lede et annet menneske til tro på Jesus. Guds ord forteller oss at det er glede i himmelen over en synder som vender om, men jammen er det glede her på jorden også! Både over den som tar imot Jesus om sin personlige Frelser og Herre, men også hos den som har vært fødselshjelper! Den underlige og sterke følelsen det er ved å se noen gå over fra døden til livet, fra mørke til lys. Og Gud vil belønne alle som avlegger sitt vitnesbyrd og gir til kjenne at de hører den Herre Jesus til.

Profeten Daniel beskriver dette slik:

'Da skal de forstandige skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evig og alltid.' (Dan 12,3)

(fortsettes)

Kloke ord om nådegaven til å prøve ånder

I mars 2011 skrev jeg en artikkelserie hvor jeg gikk gjennom Åndens gaver, slik apostelen Paulus beskriver dem i 1.Kor 12. I den forbindelse siterte jeg noe pinsenestoren Sverre Kornmo (bildet), mangeårig forstander i pinsebevegelsen og far til Morgan Kornmo, skrev om den nådegave som kalles 'gave til å prøve ånder'.

I går ble jeg sittende å lese i den boken Sverre Kornmo skrev om Den Hellige Ånd, og som Filadelfiaforlaget ga ut i 1975.

Der skriver han klokt om hvem Herren utruster med denne Åndens gave:

'Den nådegave som er kalt 'evnen til å prøve ånder', må helst komme til syne hos erfarne kristne. Det synes meningsløst å kunne si at nyfrelste skulle få en sådan gave uten åndelig erfaring. Denne evnen kommer sikkert til syne hos dem som er kjent med de åndelige lover i Guds ord, og som samtidig står med ansvar i Guds arbeid'. (Sverre Kornmo: Den Hellige Ånd, Filadelfiaforlaget, side 80)

Artikkelen jeg skrev om denne nådegaven finner du her:
http://bjornolav.blogspot.no/2011/03/en-gjennomgang-av-andens-ni-gaver-del_08.html

Et nytt avsnitt av Leo Tolstoj's novelle

Bloggen Monastisk er oppdatert med et nytt avsnitt av Leo Tolstoj's novelle: 'En pilegrimsferd til Jerusalem'. Det er planen å legge ut et nytt avsnitt hver dag, til jeg har presentert hele novellen.

http://www.monastisk.blogspot.com

Amen, ja kom, Herre Jesus!

Hver torsdag når vi feirer vår nattverdgudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet, ber vi slik hele den kristne kirke har bedt gjennom århundrene.

Og nå i adventstiden er det den bønn som går igjen i alt vi ber:

'Amen, ja kom, Herre Jesus!' (Åp 22,20)

Han kom, og Han kommer! Det er menighetens budskap! Og for oss som ber i et kapell som er til minne om Hans himmelfart, blir vi hele tiden minnet om disse ordene: 'Denne Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen!' (Apg 1,11)

Vi minnes Ham som kom, og ser frem til Ham som kommer! Det er adventstidens budskap i et nøtteskall. Og Helligånden skaper lengsel etter å be med hele vårt hjerte:

'Amen, ja kom, Herre Jesus!'

Og i samme verset som denne bønnen apostelen Johannes ba, leser vi Jesu eget løfte: 'Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart!'

En av de eldste eukaristibønnene, altså bønner bedt i forbindelse med nattverdfeiringen, er det bønneropet som vi finner i 1.Kor 16,22: 'Maran ata', eller på norsk: Vår Herre kommer! Dette minnet de hverandre om hver gang de brøt brødet.

La oss minne hverandre om det samme, hver gang vi bryter brødet, og nå i ventetiden før jul. Og la oss be med Åndens lengsel skapt i våre hjerter:

'Amen, ja kom, Herre Jesus!' Amen betyr: La det skje!

Hvordan Guds engler passet på bilen vår

Jeg er sikker at de englene som Herren har gitt befaling om å passe på oss, har det travelt!

Og det ikke bare ved èn anledning. Vi har opplevd deres inngripen flere ganger.

Her om dagen oppdaget jeg en ulyd i bilen. Ved nærmere undersøkelse skulle det vise seg å være en lekkasje fra en dyse. Bilen ble satt inn på verksted, og vel hjemkommet med leiebil, ringer verksmesteren. De hadde funnet mer. Det skulle vise seg at det også var problemer med et par hjuloppheng. Godt å få reparert det også, mente verksmesteren, for det kunne ha ført til en alvorlig ulykke. Ikke forstod han at vi kunne ha kjørt med dette. Men det har vi. Bilen vår ruller nok mer enn mange andres på grunn av tjenesten i Guds rike. Og det er ikke første gangen at slikt skjer. Med en annen bil var flere slanger i motoren gjennomtrukket av bensin, og de lakk. En liten gnist, og vi kunne ha vært himmelborgere før vi hadde tenkt det. Og det er mange flere historier med biler vi har hatt, men jeg skal ikke trette leseren med flere.

Nå kjenner vi bare på en djup takknemlighet for Guds beskyttelse.

10.000 i verkstedregning derimot hadde vi ikke regnet med før jul. Hvordan det skal la seg gjøre å betale den på vår lave innkomst er en annen sak. Men det vet også Gud! Når Hans engler har passet på oss så det ikke skjedde en ulykke med oss, så har han nok også en utvei for oss slik at vi får betalt det vi skylder til jul.

Be gjerne for oss. Vi er avhengige av denne bilen, blant annet for å komme oss til og fra bønnekapellet vårt. Og be om at Gud fortsetter å beskytte oss på vår vandring her nede.

Svensk pinsemisjonær livstruende skadet i Pakistan

Den svenske pinsemisjonæren, Birgitta Almeby (bildet), ble i går skutt utenfor sitt hjem i Lahore i Pakistan.

Den 71 år gamle kvinnen har arbeidet i Pakistan i 39 år. Hun ble skutt på nært hold. I følge sykehuset behandles hun for livstruende skader.

Udåden synes å ha vært planlagt. Hver dag har Birgitta Almeby tatt bilen fra kontoret til sitt hjem for å spise lunsj på samme tid. Hun bor alene i sitt hjem i Lahore, hvor hun har vært misjonær siden 1973. Lederne for den pakistanske pinsebevegelsen, Full Gospel Assemblies, er i djupt sjokk og er rystet over den forferdelige hendelsen.

Vitner forteller at noen ventet på Birgitta Almeby, og skjøt henne i halsen. Hun falt bevisstløs om på veien utenfor huset sitt. Det var naboer som tok henne til sykehuset. En kule har gått gjennom halsen, og gjennom lunger og magesekk. Det skal ha vært vanskelig å finne en blodgiver, da Almeby har en sjelden blodtype.

Vi oppfordrer bloggens lesere til å be.

Døperbevegelsens ukjente historie i Volhynia, del 3

Vår reise begynner i Montbéliarde (se nr 1 på kartet) i det østlige Frankrike i 1791.    

Familien Moses Gering, familien til Johann Graber, familien til Johann Lichti, Peter og Elisabeth Kaufmann, Anna Roth, Christian og Maria Graber, Christian og Maria Stucky og deres barn og alt det de klarte å bære på ryggen, flyktet fra terroren og blodsutgytelsene i forbindelse med Den franske revolusjonen, østover. I tre år hadde giljotinene i Paris latt hodene rulle jevnt og trutt. Kong Ludvig XVI av Frankrike, og hans kone Marie Antoinette, levde fremdeles, men var i store vansker. En radikal regjering, ved siden av et totalt anarki, hadde sviset hele den franske befolkningen og det tysktalende Amish-folket i Montbéliarde følte at de ikke lenger hadde noen god mulighet til å overleve.

Men ikke bare dette - Det østerriske imperiet, kongedømmet Sardinia, kongedømmet Naples, Det prøysiske imperiet og Storbritannia, var i ferd med å slå seg sammen for å angripe Frankrike.

Med alt dette som skjedde rundt dem pakket Amish-folket sammen sine eiendeler for å flykte i retning Russland. De erindret den rause invitasjonen til den tysktalende keiserinnen, Katharina den store, gitt 20 år tidligere. Hun hadde kjent til anabaptistene hele sitt liv - og satte pris på dem.

Lemberg på 1790-tallet
Dette er hvordan 'Øst-Europa' så ut når Amish-folket kom til Lemberg i tidlig på 1790-tallet: Russland hadde nettopp erobret områder i sør - inkludert halvparten av Volhynia, Preussen hadde spist opp halvparten av Polen. Østerrike kontrollerte Galilia. Og i midten: i byer som Lemberg (Lviv), Rovno, Zhitomir, Lutzk og Lublin levde tusenvis av jøder.

(fortsettes)

Ny baptistunion grunnlagt i Georgia i Kaukasus

Blant baptistene i Georgia i Kaukasus har det lenge vært betydelige spenninger. Det skyldes ikke minst den eksentriske lederen for landets baptistunion, Malkhaz Songulashvili og hans tilhengere.

De store forandringene blant baptistene i Georgia fant sted på 1990-tallet da Songulashvili ble valgt, og han begynte å reformere menighetene på en måte som gjorde dem ugjenkjennelige for baptister som hadde vært med en stund. Siden majoriteten av landets befolkning identifiserer seg med Den ortodokse kirke, begynte baptistpastorene å kle seg som ortodokse prester. Bedehuset ble dekorert med ikoner og man begynte å ta del i ulike ortodokse tradisjoner. Dette falt mange baptister tungt for brystet. Mange av de eldste medlemmene husket også tider hvor de ble forfulgt av den ortodokse kirke.

Ekstra problematisk ble det da Malkhaz Songulashvili begynte å titulere seg som erkebiskop for landets baptistunion, og hans niese, Rusudan Gotsiridze, en lingvist og teolog av utdannelse, begynte å ordinere biskoper for baptistmenighetene. I Norge fikk Songulashvili kontakt med den liberale baptistmenigheten, Oslo 3. baptistmenighet, som senere ble ekskludert fra Den norske baptistunionen på grunn av sitt syn på homofili.

Ny baptistunion
En av de som fikk mange henvendelser om det som skjedde i Georgia er den tidligere formannen for Baptistunionen i Hvite-Russland, Alexander Firisyuk, som har hatt et godt vennskapsforhold til georgiske baptister i mange år.

- Den største engstelsen var det forfall vi var vitne til i moralske anliggender, forteller Firisyuk, som også forteller at mange reagerte på at nattverden ble gjort tilgjengelig for alle. Man kunne bare komme rett fra gata, uten noen form for forberedelser, og ta del i nattverden. Den ble dermed gitt til mennesker man ikke kjente noe til.

Nå har baptister som er uenige med den linjen som Malkhaz Songulashvili fører dannet en ny sammenslutning av baptister i Georgia etter baptistiske tradisjoner og prinsipper.

- Våre menigheter har gått gjennom harde prøvelser, forteller pastor Levan Ahalmosushvili.

Allerede for fem år siden kom georgiske baptister, vokst opp med en solid evangelisk tro, sammen for å drøfte et mulig samarbeide. 

Vender tilbake til røttene
Det er ingen tilfeldighet at den nye georgiske baptistunionen ble stiftet på dagen for 145 års jubileet for begynnelsen til den baptistiske bevegelsen i Det russiske imperiet. Det var nemlig i Tblisi, Georgias hovedstad, i 1867, at en gruppe mennesker beskjente seg til baptistisk tro og overbevisning.

- Den nåværende kongressen, på vakker georgisk jord, vender nå tilbake til sine åndelige røtter, som begynte i 1867, sa Alekseij Smirnov, formannen for den baptistiske føderasjonen i Euro-Asia, som også er lederen for den russiske baptistunionen, på stiftelsesmøtet.

Den nye baptistunionen i Georgia er blitt tatt opp som medlem i Den euro-asiastiske baptistføderasjonen, hvor også land som Kirgisistan, Turkmanistan og Armenia er medlemmer.

Til å lede den nye baptistunionen valgte man Vepho Tsimakuridze, og som nestleder, Levan Ahalmosushvili, pastor og lege, grunnlegger av en klinikk for fattige.

På bildet ser vi delegatene som grunnla den nye baptistunionen i Georgia.

Menighet i Sibir har fått eget bedehus

18.november ble et helt nytt bedehus i byen Bogotole i Krasnojarsk området av Russland innviet.

Bogotole, som ligger i Sibir, ble grunnlagt i 1893 i forbindelse med byggingen av den transsibirske jernbanen, og fikk bystatus i 1911. Den har 21.000 innbyggere.

Byggingen av bedehuset, som er menighetslokale for baptistmenigheten på stedet, begynte i vår. Mange troende fra ulike steder av Krasnojarsk har tatt del i byggeprosjektet, og de har også bidratt med økonomisk støtte. Mange tok seg fri fra jobb, og noen kom fra avsidesliggende områder av Sibir for å bidra på sin måte.

Mikhail Sherina, som er biskop for baptistunionen i Krasnojarsk området, sto for den høytidelige innvielsen av bedehuset. De russiske baptistene kaller sine kirker og forsamlingslokaler for bedehus. Og det er jo hva menigheten er! Et bønnens hus for alle folk.

Troende fra baptistmenigheter i Achinsk, Krasnojarsk og Nazarovo Mezhdurechensk i Kemerovo regionen tok del i den høytidelige innvielsen.

Vårt hverdagsliv med Gud, del 3

Vi fortsetter her C.A Coates undervisning om vårt hverdagsliv med Gud:

Daglig bønn
Kristendommen er full av høytidelige advarsler om våre hjerters tendens til å havne i en rutine av religiøse former. Det er et stort tap for sjelen å havne i den vanen at man gjentar de samme ordene i bønn hver dag. Det er ikke virkelig bønn i det hele tatt.

I dag er ikke som i går. Hvis du virkelig er med Gud så vil du være følsom for de ferske behovene som dagen inneholder.

Gud fryder seg over å ha vår tillit når det gjelder hvert eneste behov vi har. La oss derfor kultivere et barns tillit, og et barns enkelhet når vi kommer til Ham i bønn. Bring dagens trengende behov, og morgendagens forventede vanskeligheter til Ham.

'Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen'. (Salme 86,3)

(fortsettes)

En pilegrimsferd til Jerusalem - og hvordan skjelne ånder

For deg som vil ha noe godt å lese nå i adventstiden byr jeg på en novelle av Leo Tolstoj: 'En pilegrimsferd til Jerusalem'. Selv ble jeg rent oppbygget av denne, og håper du også blir det. Følg med fra starten! Du finner den her: 

http://www.monastisk.blogspot.com

På denne bloggen kan du også lese om neste års Kirkestevne på Gran, som setter fokus på det å skjelne ånder. Et tema som er særdeles tidsaktuelt. Tema er: 'Alt synlig og usynlig - engler, helgener og åndsmakter'.

Foredrag ved Reidar Hvalvik: 'Engler og demoner i NT og Oldkirken', Joachim Grün: 'Om å skjelne mellom åndene' og Eskil Skjeldal: 'Populærkulturen og det åndelige'.

Når den elendige ber - Salme 102 en profetisk salme for vår tid

I dag leste jeg Salme 102. Forfatteren er ukjent. Vedkommende som skriver beskriver seg slik: 'En bønn av en elendig'.

Ja, slik kan man også kjenne seg. Salmeforfatteren skriver at 'han tæres av lengsel og utøser sin sjel for Herrens åsyn'.  Når man har det slik, ja, da er det godt og trygt å utøse sin sjel til Han som kjenner oss - også på slike dager.

Charles Haddon Spurgeon skrev i sin tid en trebinds kommentarserie over Salmenes Bok. De bøkene er litt av et skattkammer. Så bærer de da også med rette tittelen 'The Treasury of David'. Om denne salmen skriver Spurgeon:

'Denne salmen er en bønn i større grad i ånd enn i ord. De formelle begjæringene er få, men en sterk strøm av påkallelser flyter gjennom salmen fra begynnelse til slutt, og akkurat som en understrøm, finner den sin vei himmelvendt gjennom stønnene til den som er i sorg og nød og er samtidig en bekjennelse av tro gjennom hele salmen ...' (C.H Spurgeon: The Treasury of David'. Zondervan 1978, Volume 2, side 250)

Israels nød - en profetisk salme
Salmen er personlig, og slik kan den bli til hjelp for oss. Det er et prøvet menneske som ber: 'Skjul ikke ditt åsyn for meg den dagen jeg er i nød! Vend ditt øre til meg, skynd deg å svare meg den dagen jeg roper!' Dette kjenner alle seg igjen i som har opplevd trengsler og nød!

Slike bønnerop er en del av et normalt bønneliv. Og vi har mye å lære av dem. Bønn behøver ikke være lang. Den kan også være korte rop om hjelp. Når vi har det slik, er det nemlig ikke så lett å formulere det som skjer på innsiden av oss.

Men leser vi hele Salmen, så ser vi at den har en spesiell bakgrunn. Det er en årsak til at denne bederen opplever slik nød. Årsaken ligger i den situasjon som Israel befinner seg i. Og ikke bare i hans samtid!

Dette er også en profetisk salme. Legg merke til hva bederen skriver i vers 19:

'Dette er skrevet for den kommende slekt. Det folk som skal bli skapt, skal prise Herren'.

Når jeg leser dette tenker jeg på de profetiske ordene i Jesaja 66,8:

'Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på èn dag, eller blir et folk født på èn gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner'.

Det ordet ble oppfylt 14.mai 1948 da Israels  statsminister David Ben Gurion erklærte: ”I dag er staten Israel født.” Dette var et ubeskrivelig  mirakel etter 2000 år med lang og smertefull utlendighet for det eldgamle Israels folk, jødene, Guds utvalgte folk.

Salme 102 er ikke blitt mindre aktuell med årene, og i dag er den mer aktuell enn noensinne med tanke på det som ligger foran Israel av trengsler og nød. I denne tiden er det nok mange 'elendige' som ber.

10.750 kroner i bot for å lese Bibelen og be

8. november fikk Veniamin Nemirov en bot på nesten fire millioner Soms, eller ca.10.750 kroner, noe som tilsvarer 50 ganger en vanlig månedslønn, for å ha kommet sammen med noen venner for å lese Bibelen og be!

Han er en av tre baptister som fikk dommen sin i Usbekistan for kort tid siden.

De to andre er Alisher Abudullayev og Lyubov Lybivaya. De fikk 723.550 Soms i bot, tilsvarende 2.150 norske kroner. Det var omlag 10 baptister som kom sammen i et hjem for å be. Plutselig stormer 12 sivilkledde personer huset. De representerer myndighetene, men identifiserer seg ikke. I Usbekistan er det forbudt med lov 'å undervise i religiøs lære, uten å ha spesiell religiøs utdannelse og uten tillatelse fra et sentralt organ i en registrert religiøs organisasjon, så vel som å lære bort religiøs tro privat'.

La oss be for våre forfulgte trossøsken i Usbekistan i dag.

Tusenvis av kristne bøker, Bibler og videoer brent i Usbekistan

Myndighetene i Usbekistan synes å være livredde kristen tro. Nylig sørget de for å brenne Bibler og kristen litteratur som de har beslaglagt. Og det er ikke rent lite det er snakk om heller. Etter å ha gått igjennom det beslaglagte materialet ble:

1.300 bøker, 450 brosjyrer, 50 magasiner, 200 videoer og 350 kassetter brent. I tillegg kommer et ukjent antall Bibler og Nytestamenter.

I følge myndighetene har de lest gjennom alt sammen! Og dèt gir jo et håp midt oppe i tragedien: at de som har lest dette konfiskerte materialet må bli frelst!

Våre trossøsken i Usbekistan utsettes for hard forfølgelse. Mange av de som arresteres, blir arrestert ene og alene fordi de deltar på husmøter, eller er i besittelse av en Bibel, eller de får bøter tilsvarende 100 ganger månedslønnen! Tenk deg selv om du skulle få en bot som var 100 ganger mer enn det du tjener i måneden! Det ville skape problemer også for Ola Nordmann.

Hvorfor ikke be for Usbekistan denne 1. søndagen i advent?

Vårt hverdagsliv med Gud, del 2

Her fortsetter C.A Coates undervisning om vårt hverdagsliv med Gud:

Våk daglig ved visdommens gate:
Er vi årvåkne når det gjelder å fordjupe vårt bekjentskap med Kristus?

Den store defekten ved når det gjelder moderne kristendom, er at det er så liten hengivenhet til Kristus. Mange hører det som er blitt kalt 'et klart evangelium', og de stoler på Kristi person og gjerning, og de får forsikring ved å lese Skriften om at de ikke går fortapt, og dette synes å tilfredsstille dem. Så de slår seg til ro med dette, og faller i søvn.

Det er lite ærlig lengsel etter Ham selv, eller etter å våke ved Hans porter.

Har det noensinne slått deg at Han lengter etter din hengivenhet?

Du tilhører Ham, du er selve objektet for Hans kjærlighet; du er Hans egen. Ditt hjerte er Kristi eiendom. Er det også Hans hvilested?

'Salig er det menneske som hører på meg. så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper'. Ord 8,34

(fortsettes)

Nå innledes julefasten frem til julehøytiden!

Julefaste er vel nærmest et ukjent begrep for moderne nordmenn - også kristne. Over alt annonseres det for julebord, som bugner av allskens retter. Vi spiser og spiser og spiser.


Om vi ikke følger de ortodokse fastereglene så kan vi kanskje leve litt enklere i adventstiden? Da vil vi også kunne glede oss mer over julemiddagen og festene i forbindelse med jul.

Det er en tid for å faste, og det er en tid for fest.

Se http://www.monastisk.blogspot.com

Et liv i bokstavelig etterfølgelse av Jesus

I dag feirer vi minnet om en av mine åndelige forbilder, bror Charles av Jesus (1858-1916).


Etter å ha bestemt seg for å bli en kristen stod evangelienes Jesus-skikkelse i sentrum for hans interesse. Omkring Ham kretset Charles de Foucaulds tanker og han forsøkte å meisle fram hans bilde fra evangeliene, ikke av teoretisk interesse, men for å etterligne Ham. 'Den som vil ligne Jesus, søker ikke ære og framgang men den nederste plassen', skrev han som skulle bli kjent som Bror Charles av Jesus.

Du kan lese mer om ham her:
http://www.monastisk.blogspot.com

Å holdes ansvarlig når det gjelder eget levd liv

John Piper (bildet), den tidligere hovedpastoren for Betlehem Baptist Church i Minneapolis, Minnesota, USA, er opptatt av at alle som er medlemmer av en menighet er med i mindre grupper hvor medlemmene av gruppen holdes ansvarlige overfor hverandre.

Han har et opplagt poeng, ikke minst i vår individualistiske tid, hvor de fleste lever for seg selv og ikke står til ansvar med sitt liv overfor noen. Når noen gis rett til å spørre hvordan man har det med Gud, hvordan man lever i tråd med Guds ords ordninger, og man må svare for seg, så er det ikke så lett å leve med skjulte synder!

John Pipers budskap har sin bakgrunn fra Hebr 10,24-25:

'Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamlig, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg'.

Her er hovedpoengene i Pipers preken:

1) Vi er befalt å møtes i mindre grupper, ansikt til ansikt.
2) Vi er befalt å bryte med dårlige vaner og å unngå slike ansikt til ansikt møter
3) Etter hvert som dagen for Jesu gjenkomst nærmer seg så skulle det overbevise hverandre om å møtes oftere og mer intenst
4) Våre ansikt til ansikt møter er ment å oppmuntre hverandre til kjærlighet
5) Vi oppmuntrer hverandre til kjærlighet ved å minne hverandre om de store og herlige Guds løfter.

Du kan lese eller lytte til hele budskapet her:

http://www.desiringgod.org/resource-library/sermons/battling-unbelief-together

Hva Gud lærte Sammy Tippit da han fikk problemer med stemmebåndet

Bederen og evangelisten Sammy Tippit (bildet), er en mann jeg har lært å kjenne og sette stor pris på gjennom flere år nå. Jeg lærte ham først å kjenne gjennom et blad jeg har abonnert på i mange år: Herold of His Coming, hvor Sammy Tippet har vært en av dette vekkelses- og oppbyggelsesbladets rådgivere. Sammy Tippit er også en av hovedtalerne på HeartCry konferansene.

I en av sine siste bloggartikler skriver han om noe som skjedde med ham 11. november i 1999 - en hendelse som skulle endre hans liv.

Han hadde nettopp besøkt en kirurg etter at det var mistanke om at han hadde noen polypper på stemmebåndet. Denne spesialisten kunne stadfeste at så var tilfelle. Sammy Tippit fikk beskjed om at han måtte forholde seg taus i to uker samtidig som han måtte ta medisiner.

Herren vekket Tippit
Samme morgen som Sammy Tippit skulle oppsøke kirurgen vekket Gud ham tidlig om morgenen:

- Verset som synes å fylle hele mitt sinn og mitt hjerte var Salme 46.11, forteller Tippit.

'Hold opp, og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden'.

- Jeg følte det slik at Gud sa til meg at jeg trengte å bruke en tid i stillhet innfor året 2000. Så når legen sa at jeg trengte en periode i stillhet, så forstod jeg at det ikke bare var legen som talte til meg. Gud talte til meg, forteller Tippit.

Han og kona, som bor i San Antonio, bestemte seg for å reise bort for å være alene med Gud. De dro til Grand Canyon i Arizona.

- Jeg visste ikke hva som kom til å skje med stemmebåndene mine, men jeg visste at Gud holdt på å forandre mitt hjerte. Det ville ta ennå en uke før jeg visste hva som skjedde med stemmebåndet. Men det vil ta evigheten å oppdage det fulle resultatet av det som skjedde i mitt hjerte, sier Sammy Tippit.

Han tilbrakte mye tid i tilbedelse, bønn og bibellesning den uken. Han gransket virkelig Skriften for å finne ut hva Gud ville si ham. Men det var ikke i kapitlene i Bibelen som han leste, at han hørte den stille, vare stemmen. Det var dette ene verset som stadig kom tilbake til ham. Det fulgte ham mens han vandret langs stiene i Grand Canyon. Det ble med ham i bilen mens han kjørte mellom hotellet og Grand Canyon. Det fulgte med ham på flyet. Verset ville rett og slett ikke slippe tak i ham.

Hva Gud sa
'Gud sa tre ting til mitt hjerte', sier Sammy Tippit og legger til:

1) Hold opp! Det vil si: Vær stille innfor meg. Opphør med å streve med å bygge opp en verdensvid tjeneste. Stå stille og se Guds hånd.

2) Og vit at Han er Gud. Bli kjent med Ham. Tilbring tid med Ham. Kjenn Ham som Gud - din Far, din Frelser, din Helbreder, din Hjelper, din Forsørger, ditt Liv, Den Allmektige, nådens og kjærlighetens Gud, Israels Hellige. Min lengsel må være å kjenne Ham.

3 Han vil bli opphøyd blant nasjonene. Hvis jeg vil stå stille og kjenne Ham, så vil Han bli opphøyd blant nasjonene på jorden i og gjennom vår tjeneste. Det er ikke ved kraft eller makt, men ved Guds Ånd, at vi vil nå nasjonene. Jeg tror at jeg vil se ting i dagene som kommer som jeg aldri hadde drømt om. Jeg har drømt noen virkelig store drømmer.

Jeg må drømme stort fordi Han er en stor Gud. Men jeg må leve på en slik måte at jeg kan endre på det jeg driver med, slik at jeg kan være stille, og kjenne at Han er Gud. Jeg må tillate at Den Hellige Ånd arbeider med ting som får praktiske følger for mitt liv. Jeg tror ikke at dette betyr inaktivitet, men heller en aktivitet som flyter ut fra det å ha vært sammen med Gud'.