Gud som mysterium, del 1

Av og til opplever jeg at vi protestanter forklarer troen ihjel. Troen skal tilpasses et system, og vi må ha orden på alt. Forklaringer. Dermed blir forundringen borte. Gud passer inn i en boks - som vi har bestemt størrelsen på. Og det er trygt når Han holder seg der i boksen - og i forklaringene.

Men Gud lar seg jo ikke fange. Han er alltid større for Han er Gud.

I møte med Østkirken har jeg også møtt Mysteriet. Det uutgrunnelige med Gud, og dermed kom også forundringen tilbake. Den gode forundringen.

'Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbare er for oss og for våre barn til evig tid ...' (5.Mos 29,29)

I sitt første brev til den kristne forsamlingen i Korint, beskriver apostelen Paulus Helligåndens gjerning slik:

'Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud'. (1.Kor 2,9-10)

Legg merke til uttrykket: dybdene i Gud.

Evagrios av Pontos (346-399), en av ørkenens store åndelige veiledere, sa ved en anledning:

'Vi kan ikke forstå Gud med vårt sinn. Hvis Han kunne forstås, ville Han ikke være Gud'. (Oversatt fra Kallistos Ware: The Orthodox Way, Mowbray 1979, side 12)

Teologi innebar under kirkens første årtusen en erkjennelse av åndelige innsikter som bare kan oppnås gjennom bønn og åndelig trening. På denne tiden hadde ikke teologien noe å gjøre med akademiske poeng eller doktorgrader. Teologen var en bønnens mann, en Åndens mann som var fostret i ødemarken alene med Gud.

Kun tre personer har fått hedersnavnet 'teologen' i Østkirken: Evangelisten Johannes, Gregorios av Nazians på 300-tallet og Symeon den nye teologen på 900-tallet. Denne Symeon skriver:

'Som en venn som taler med en venn, taler mennesket med Gud, og trer frem i tillit når han står foran ansiktet til Den Ene som bor i et lys dit ingen kan komme'.

Det er tydelig at den hellige Symeon her sikter til det apostelen Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus:

'... som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt. Amen.' (1.Tim 6,15-16)

(fortsettes)

Viktig ungdomskonferanse i Russland - på grensen mellom Kina og Nord-Korea

Her er dagens gladmelding fra Russland!

I Vladivostok, helt på grensen mellom Kina og Nord-Kora, arrangerte baptistene en ungdomskonferanse i forrige uke.

Over 100 kristne ungdommer fra Primorskij Krai regionen deltok. Baptistmenighetene i området er inne i en forandringsfase for tiden, hvor de skifter fokus fra innadrettet til mer utadrettet virksomhet. De ser etter nye måter å nå ut med evangeliet på, og vil bli annet satse på den unge generasjonen. I forbindelse med ungdomskonferansen fikk ungdommene som deltok god undervisning i hvordan de kan formidle evangeliet til sin generasjon.

La oss huske disse flotte ungdommene i våre forbønner.

Å leve evangeliet

Det jeg frykter mest for mitt åndelige liv, ja, for hele kirken, sa jeg i talen i Brumunddal baptistmenighet søndag, er at troen skal bli en teori, en intellektuell øvelse, forsteinende ord, hodekunnskap, akademi.

Jeg leste noe på morgenkvisten i dag som har tatt tak i meg. Det er en historie om Abba Serapion som møter en gammel mann i Aleksandria som er fullstendig naken. Han sier til seg selv: 'Dette er Kristus, og jeg er en morder hvis han dør uten at jeg har forsøkt å hjelpe ham'.

Så abba Serapion tar av seg sine klær og gir dem til den fattige mannen. Han står der naken i gaten, med bare en ting, Evangelieboken, som han bærer under sin arm.

En forbipasserende som kjenner ham sier da til abba Serapion: 'Abba Serapion, hvem har tatt klærne dine?' I det han viser ham Evangelieboken, sier abba Serapion: 'Det er denne som har tatt klærne mine'.

Så går Serapion videre og der møter han noen som er i ferd med å kastes i fengsel, fordi han ikke har vært i stand til å betale det han skylder. Serapion ser på ham med stor medlidenhet, gir ham Evangelieboken, og sier til ham at han kan selge den for å skaffe seg penger til å betale sin gjeld.

Når abba Serapion vender tilbake til sin munkecelle, skjelver han av kulde, og en av hans disipler spør da hvor tunikaen hans er, og Serapion svarer at han har gitt den bort til noen som trengte den mer enn ham. Da spør disippelen: 'Og hvor er det blitt av Evangelieboken?' Serapion svarer: 'Jeg har solgt den ene som kontinuerlig sier til meg: 'Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige'. (Luk 12,33) Jeg har gitt det til de fattige, slik at jeg kan ha større fortrøstning på dommens dag'.

Søndag var det en spesiell nasjonal bønnedag for foreldreløse barn i Ukraina - førstedamen deltok

Tusenvis av mennesker samlet seg på Hl.Mikael-plassen i sentrum av Kiev søndag, på den spesielle 'Nasjonale bønnedagen for foreldreløse'.

Ledere for alle kirkesamfunnene i Ukraina, sammen med landets førstedame, Marina Porosjenko, og presidenten for 'Alliansen for et Ukraina uten foreldreløse', Roman Korniyko, kom med hilsener og ba for de tusenvis av foreldreløse i Ukraina. Det er første gangen samtlige kirkesamfunnsledere deltar på denne bønnesamlingen. Også landets nyvalgte president, Petro Porosjenko, deltok. Dagens store bønneemne var et Ukraina uten foreldreløse!

Etter bønnesamlingen slapp Førstedamen en hvit due, et symbol på Den Hellige Ånd og adopsjon, som fløy over den store forsamlingen.

La oss takke Gud for det fokus ukrainerne har på de foreldreløse, og la oss be for disse barna at de får høre om Jesus og vokse opp i trygge omgivelser.

På bildet ser vi Ukrainas førstedame, Maria Porosjenko, sammen med noen av de mange barna som deltok på denne spesielle bønnedagen.

Pictures courtesy of the President of Ukraine's official Facebook page: Петро Порошенко

En liten oppdatering - samt noen møter

Mange spør hvordan det går med meg. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for alle som ber. Enkelte dager kan jeg kjenne at jeg bokstavelig blir løftet og båret på grunn av de helliges forbønner. Andre dager kan være tøffe og harde, ikke minst på grunn av smerter og lite søvn.

Jeg bærer på en sorg over at jeg blir så hemmet med hensyn til det jeg liker så godt: å gå. Det har jeg ikke krefter til, angina-smertene setter sitt preg på hverdagene. Så det blir mange tårer innimellom. Etter den siste undersøkelsen på sykehuset viser det seg også at jeg har en cyste i den venstre lungen. Denne kommer i tillegg til den store cysten i den høyre lungen. Disse cystene ser det ikke ut til at det er noe å gjøre med, så jeg må leve med dem livet ut. De gjør at jeg har mye dårligere pust enn før. Nå er jeg ikke ferdig utredet, så tiden vil vise hva som eventuelt kan gjøres.

Men selv om jeg ikke kan gå like langt som før, kan jeg stå og sitte! Og det vil jeg gi til Gud. Min tid er Hans, det er også mitt liv.

Derfor gleder jeg meg over at jeg fortsatt kan tale og undervise, så langt kreftene holder. Jeg samler på kreftene til å gjøre det jeg er kalt til av Gud.

Denne måneden skal jeg tale følgende steder, og du er hjertelig velkommen til disse stedene, om det skulle passe seg slik for deg:

Søndag 16. november kl.11.00: Hamar frikirke

Søndag 23. november kl.11.00: Toten frikirke, Raufoss
                                   kl.17.00: Sannhetens Ord Bibelsenter, Slemmestad.

Takk til alle dere som ber og som støtter tjenesten vi står i.

Bilde tatt på farsdagen av datteren min, Benedicte.

Bønnesamlingene med opptil 8000 rev ned Berlinmuren

Det var sterkt å følge med på direktesendingen fra Berlin i går via Dagsrevyen i NRK1. Det ble en flott og verdig markering av 25 års jubileet for den foraktede Berlinmurens fall.

Husker dere det som skjedde i forkant av Berlinmurens fall, 9. november 1989?

I går presenterte jeg her på bloggen det bønnefokuset som ble holdt i årene forut for dette, og de profetiske proklamasjonene - men husker dere de store bønnesamlingene i Nikolaikirche i Leipzig? Opptil 8000 mennesker kunne presse seg inn i kirkebygget.

Disse bønnesamlingene, som ble holdt hver mandag, siden 1982, etter initiativ fra Christian Führer, pastoren i Nikolaikirche, kulminerte det kjempestore folketoget med 70.000 deltagere, 9. oktober 1989. Nikolaikirche var fullpakket av mennesker - og vel så det - på mange av disse bønnesamlingene. De som deltok på bønnesamlingene ignorerte dødstrusler og store ansamlinger med bevæpnet politi. Stillferdig kom de sammen for å be om fred og frihet. Det hele var svært bemerkelsesverdig i en ateistisk nasjon.

Til å begynne med var det bare et fåtall mennesker som fant veien til kirken for å be. Men de få som kom fortsatte å be. De var trofaste, og gav ikke opp. I 1985 satte pastor Christian Führer opp et skilt utenfor kirken, hvor det sto: 'Åpent for alle'. Slikt var også uhørt i en stat som undertrykket den kristne tro. Det var modig gjort, og sakte, men sikkert begynte folk å komme til kirken. Unge, gamle og ateister. Nikolaikirche ble et fristed, et tilfluktssted for mange.

8.mai 1989 satte myndighetene opp barrikader utenfor kirken i håp om å hindre folk fra å komme inn. Det hadde motsatt effekt. Nå begynte folk å strømme til kirken i et slikt antall at det ble helt uhåndterlig for de kommunistiske myndighetene.

Men det begynte å bli farlig.

Stasi - det hemmelige politiet blandet seg med de tusener som deltok i bønnesamlingene. Og det var angivere der. Mange av de som deltok hadde også massakren på Den himmelske freds plass i friskt minne. Den fant sted denne sommeren.

Mandagen etter at de 70.000 hadde tatt til gatene var deltagerantallet steget til 120.000. To dager senere gikk Erich Honecker av.

Jeg er overbevist: bønn og profetiske proklamasjoner førte til Berlinmurens fall. Dette var et genuint verk av Den Hellige Ånd.

Her er en interessant film om det som skjedde:

http://vimeo.com/97133673

Bildet er fra bønnesamlingene i Nikolaikirche i 1989.

I anledning 25 års jubileet for Berlinmurens fall: Bønn og profetiske proklamasjoner fikk jernteppet til å falle

I anledning 25 års jubileet for Berlinmurens fall som markeres i dag, gjengir jeg deler av en tale jeg holdt i Pinsekirken, Kongsvinger, fredag 30. november 2007, i regi av Glåmdalen Israelsforening.

Emne for talen var: 'Bønn og profetiske proklamasjoner årsaken til Berlinmurens og Sovjetunionens fall':

I kveld vil jeg ta dere med tilbake i historien. Ikke så veldig langt forresten, vi skal bare snu historiens blader tilbake til 1989. Jeg vil tale til dere om hvordan Gud virker i historien, som svar på de troendes bønner. Jeg håper jeg ved Guds hjelp skal dra teppet litt til side, slik at vi kan se litt inn i den åndelige virkeligheten. Apostelen Paulus skriver i 2.Kor 5,18: «i det vi ikke retter blikket på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er forgjengelige. Men de usynlige er evige.» Og til forsamlingen i Efesos skriver han: «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet.»

Vi skal åpne vår Bibel i kveld og lese Salme 2, som er en profetisk salme.

Salme 2 kunne jo ha stått som en overskrift over vår egen tid. Det er jo veldige ting som har skjedd med vår verden i det 20 århundre, og enda mer står vi foran i det 21, som vi så vidt har begynt på. Tenk bare hva mange av de som sitter her har vært vitne til av dramatiske begivenheter. For å holde oss til Israel, så skjer det forunderlige at Israel får sitt land tilbake i 1948, og Jerusalem kommer å jødenes hender i forbindelse med seksdagerskrigen.

For 18 år siden, torsdag den 9. november skjer det få trodde ville være mulig. Mens verden sitter klistret foran TV-skjermene følger vi dramaet som utspiller seg i Øst-Tyskland. Det er bare Dagbladet her hjemme på berget som tar grundig feil av det som skjer denne dagen. På sin førsteside står det med store krigstyper: Barnepsykolog Magne Raundalen: La barna banne! Alle andre har skjønt at det skrives verdenshistorie disse dagene. På TV-bildene ser vi unge mennesker med store slegger som gyver løs på Berlinmuren. Følelsene får fritt spillerom når den 12 fot høye muren som har skilt Øst- og Vest-Tyskland fra hverandre, og som har omgjort Øst-Berlin til et eneste stort fengsel, i 28 år, står for fall.

De dramatiske scenene som utspiller seg denne dagen 9.november 1989, skjer bare en måned etter at Øst-Tyskland hadde feiret sitt 40 års jubileum som egen nasjon. Nyhetsmedier fra hele verden viser bilder av feirende tyskere som fjerner stein for stein av den 103 mil lange Berlin-muren, mens grensevaktene knapt nok løfter øyenbrynene. Noen måneder før ville en hver som hadde prøvd seg på noe lignende blitt skutt på stedet. Det tok 12 år å bygge denne muren, på de årene hadde 2,7 millioner menensker flyktet til Vest-Tyskland.

Berlin-murens fall symboliserte noe langt større enn foreningen mellom Øst- og Vest-Tyskland. Berlin-murens fall signaliserte selve sovjetkommunismens fall. Som dominobrikker kunne vi må se sovjetsoldater trekke seg tilbake fra det ene stedet etter det andre. Og så – omtrent to år senere – trådte Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatshov til side, og det mektige Samveldet av Sosialistiiske Sovjetrepublikker, eksisterte ikke lenger!Hva var de bakenforliggende årsakene til at dette skjedde? Hva vet vi idag, som vi ikke visste så mye om den gangen?

Du husker sikkert beretningen fra Josvas bok, om Jerikos murer?

På en måte var murene rundt Jeriko enda mer formidable enn Berlinmuren. Seks hestevogner kunne rides ved siden av hverandre, og likevel komme inn gjennom byporten. Murene rundt Jeriko var designet ikke for å holde ubevæpnede mennesker innelåst. De var laget for å holde den sterkeste hær av mennesker ute. Likevel falt Jerikos murer som et korthus. Det skjedde på grunn av en profetisk handling og bønn. Det samme skjedde med Berlinmuren.

Det faktum at Berlinmuren falt var bare den modne frukten av begivenheter som hadde pågått bakenfor de fysiske grensene av det engang så fryktede Jernteppet, som Øst-Tyskland var en del av. Det er min overbevisning at Berlinmmuren kollapset fordi de demoniske maktene som holdt den oppe, ble drevet bort.

Det er noen viktige faktorer som vi skal se litt nærmere på:

I 1980 gikk noen gudsfryktige mennesker sammen og etablerte Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, etter et kall fra Gud. Påsken samme år arrangerer ambassaden sin første av mange bønneaksjoner som ble kalt «Mordecai Outcry», hvor de satte søkelyset på den ytterst vanskelige situasjonen til de russiske jødene.

Som resultatet av denne aksjonen begynner Gud å kalle og lede små grupper av bønne-kommandoer, som reiser inn i Russland og begynner å bombardere landet med bønn fra ulike hold. Internasjonale forbønnsledere som Kjell Sjøberg, Johannes Facius, Steve Lightle og Gustav Scheller kalte sammen til en bønnekonferanse i Jerusalem. Deltagerne bad for Israel og for at at jødene i Russland skulle settes fri. I forbindelse med denne bønnekonferansen kalte Gud Steve Lightle, Johannes Facius og to andre forbedere til en spesiell bønnereise til Sovjetunionen. En måned etter at Sovjet hadde fått sin nye leder, Mikhail Gorbatsov, var teamet på plass. Deres mandat var Jes 62,10:

«Dra gjennom, dra gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp hovedveien! Rens bort steinene, reis banneret for folkene!»

Teamet skulle bokstavelig dra gjennom portene i Sovjetunionen og forberede veien for Exodus. De besøkte mange jødiske sentra, og alle disse stedene fant de gigantiske Lenin-statuer, som de marsjerte rundt, og proklamerte at avgudene skulle falle. Samtidig forsøkte de å finne veier som kunne brukes til å transportere jødene ut av Russland. De bad om at Gud skulle åpne en kongsvei som gjorde at jødene raskt kunne komme seg ut, når Gud åpnet dørene.

Teamet dro til Odessa, selve hovedhavnen i Ukraina, ja for hele det veldige Sovjetunionen dengangen. Der finnes det en stor trapp, og denne gikk de opp og ned, mens de bad i tunger. Det alltid nærværende russiske sikkerhetspolitiet, KGB, fulgte med dem for å forsøke å snappe opp hva disse fire forbederne gikk og snakket om!Noen år senere kunne de første skipslastene med jøder seile nettopp fra denne havnen til Haifa, og jødene som dro, gikk de samme trappetrinnene som disse fire forbederne hadde gått opp og ned mange ganger den dagen de var der. De fire forbederne hadde utført en profetisk handling, lik den jødene gjorde da de marsjerte utenfor Jerikos murer.

Sent i desember 1985 til tidlig i januar 1986, dro Facius og Lightle tilbake til Sovjetunionen med 12 andre forbedere fra flere nasjoner. Dette skulle bli deres viktigste og historiske bønneoppdrag bak Jernteppet. På nyttårsaften 1985, som var en særdeles kald natt, sto 14 bedende menn utenfor kontoret til Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatsjov i Kreml. En av forbederne hadde ganske nylig vært på Gorbatsjovs kontor, så han kunne lede de 14 til rett sted. Steve Lighte har fortalt om dette som så skjedde:

«Jeg kommer aldri til å glemme det. Vi marsjerte som om vi skulle være en kommandoenhet, og Gud gav oss en enorm glede. Mens vi marsjerte, gikk vi der med store smil. Vi rundet hjørnet, jeg har aldri sett så mye politi, KGB og militære mannskaper før. Ingen russer gikk ned den sideveien vi gikk, men der var vi. KGB agentene kom løpende, 40 eller 45 stykker. De var så forbauset at de gikk sammen med oss! De visste ikke hva vi hadde planlagt å gjøre, men jeg brydde meg ikke noe om det heller. Når vi sto rett foran døren som ledet til Gorbatsjovs kontor, så nært at jeg kunne røre ved selve døren, tok jeg av meg min hatt. Med de smilende forbederne ved min side, og med KGB som eskorterte oss, leste jeg fra Guds ord, fra 1.Sam 15,23 og 28: «Siden du har forkastet Herrens ord, har Han også forkastet deg, så du ikke lenger skal være konge... I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg, og Han har gitt det til en som er din neste, en som er bedre enn du.»Etter å ha avlevert dette budskapet, snur Steven Lighte seg, og går sammen med de andre forbederne bort fra stedet, til KGBs store forbauselse.

Seks år senere, på nøyaktig samme uke, juledagen i 1991, sitter Gustav Scheller og hans kone og ser TV i Odessa i Ukraina. Gorbatsjov er på lufta, og annonserer: Jeg trekker meg tilbake som Sovjetunionens president.På begynnelsen av 1980-tallet så kaller Gud en forbeder ved navn Tom Hess til å lede en 24 timers bønnevake i Washington DC. Dette førte blant annet til at Hess etablerte Jerusalem House of Prayer for All the Nations, med beliggenhet på Oljeberget i Jerusalem. I 1985, mens Tom Hess ledet et bønneteam til Egypt og Israel, var han oppe på Sinai-fjellt, da Den Hellige Ånd ledet ham til å reise til USA og Russland for å forberede jødene for et fremtidig exodus. Sent på året i 1986, føler Tom Hess seg ledet til å ta et team på 38 jødiske og hedningekristne menn og kvinner på en bønnereise til Russland. Teamet reiste både til St.Petersburg hvor de traff jødiske opposisjonelle, som de oppmuntret, og til Moskva hvor de marsjerte rundt Kremls murer i stille bønn. På den Røde plass, sto de samlet og ba om at jødene måtte få muligheten til å forlate Sovjetunionen.

På Yom Kippur besøkte forbønnsteamet en jødisk synagoge i Moskva, hvor de hadde muligheten til å få gitt videre noen bibler de hadde med seg.

Dette strategiske besøket skjedde samtidig med stormaktsmøtet på Island mellom USAs president Ronald Reagen og Gorbatsjov. Når gruppen med forbedere endelig var kommet hjem sto de oppe på Oljeberget og ropte de til landet i Nord om å gi slipp på jødene der, i Herrens navn.

I løpet av noen få dager etterpå gikk Sovjetunionen overraskende med på å la 12.000 jøder få emigrere til Israel i løpet av en to års periode.

Tom Hess ledet også et bønneteam til Sovjetunionen våren 1987. Dette teamet hadde ett mandat. De skulle gjennom bønn angripe roten til det kommunistiske systemet. Kommunismen hadde da gjort 70 prosent av den menneskelige rase til slaver. Når teamet kom til Moskva, talte Gud til noen i teamet om Dan 12,1. «På den tiden skal Mikael stå fram som den store fyrsten som står vakt over sitt folks barn.» Ut fra dette ordet talte Gud til forbederne ay erkeengelen Mikael på nytt var sendt av Gud for å sette jødene fri fra deres fangenskap, denne gangen i Sovjetunionen. Det var nok ingen tilfeldighet at de fikk dette ordet da de sto i selve hovedmuseet i Kreml, som heter Erkeengelen Mikaels kirke, da de ba om at jødene måtte settes fri.Bønneteamet til Hess marsjerte også utenfor Kremls murer i bønn. I alt ledet Tom Hess 10 slike bønnereiser til Sovjet.

Steve Lightle tok også et bønneteam bestående av 12 medlemmer til Moskva i forbindelse med 70 års jubileet til Bolsjevik-revolusjonen. Disse stilte seg utenfor bygningen hvor Lenin i1917 hadde signert Sovjetunionens konstitusjon. Der skrev de i bønn ut en ny grunnlov basert på Guds ord.

Vi begynte å se bønnesvarene fra dette bønneoppdraget i 1988, da Gorbatsjov forandret deler av Sovjetunionens konstitusjon og tok initiativet til å skrive en ny året etterpå. Når vi kom til året 1990 , så vi at russiske jøder var begynt å emmigrere, men det beste sto ennå foran dem.Nå talte Gud til sine venner på nytt. Du forstår det at Gud taler konkret til de som vil tre inn i en forbønnens tjeneste. Hos profeten Amos, i Amos 3,7 kan vi lese: «For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere profetene.»

I 2.Kong 6 finnes det en forunderlig historie om kongen i Syria, som den gangen lå i krig med Israel. Den syriske kongen lurte på om de kunne ha en forræder i rekkene, siden Israels konge visste så godt hva som den syriske kongen planla. Da er det at en av kongens menn sier. «Det er Elisja, profeten i Israel, som åpenbarer for Israels konge hvert ord du taler i ditt sengekammer.»

Det samme skjer i vår tid. Fordi Nordens Farao, Gorbatsjov, avviste å la Guds folk fare, så åpenbarte Gud for forbederne at Han, Israels Gud, kom til å ryste verdens økonomi, og da i særdeleshet Sovjetunionens økonomi.Bevæpnet med dette profetiske ordet stilte noen forbedere seg utenfor Økonomiens Hus, det som tilsvarer USA's Wall Street, natten til 17. oktober 1987. De bad da ut det profetiske ordet de hadde fått. Steve Lightle, som var en del av dette bønneteamet, forteller at de så forlot Moskva, og mandag 19. oktober kom det finansielle krasjet. Samtidig med at dette bønneteamet er på plass i Moskva, og handler på det profetiske ordet de hadde fått, er det andre forbedere i USA som får nøyaktig det samme ord om det som er i ferd med å skje på børsene verden over. Det er veldig lenge siden jeg har sluttet å tro på tilfeldigheter!

I juli 1988 skjer det noe bemerkelsesverdig. Da markeres 50 års jubileet for det som skjedde i Evian, en liten fransk by beliggende ved stranda til den vakre Geneve-sjøen. Et halvt århundre tidligere kom statsledere fra 38 nasjoner sammen, etter forespørsel fra USAs president Franklin D. Roosevelt. Det som var samtaleemnet på denne konferansen var hvordan de skulle få seks millioner jøder ut av Tyskland og Østerrike, men noen løsning fant ikke sted. I stedet havnet seks millioner jøder i hendene på den gale østerriske diktatoren Adolf Hitler.50 år senere, i det som profetisk kan sees på som Jubelåret, kom forbedere sammen fra de samme 38 nasjonene sammen til en bønnekonferanse i Berlin. En liten gruppe dro også til Evian. Delegatene møttes etter at Gud hadde kalt dem sammen, og sammen ba de om tilgivelse for det som hadde skjedd i Evian 50 år tidligere. Da hadde jødene blitt forrådt av verdens nasjoner. Denne profetiske handlingen var viktig. Grunnlaget var lagt for at kongeveien for jødene ut av Sovjetunionen kunne tas i bruk!

I september åpnet Ungarn sine grenser, og iløpet av seks måneder adde 220.000 øst-tyskere flyktet til Vesten. Sovjetunionen ble rystet i sine sammenføyninger. Jernteppets fall førte til at flere av de gammeltestamentlige profetiene som ennå ikke var blitt oppfylt, nå gikk i sin oppfyllelse. Som denne fra Jes 31,8-10:

«Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, både svangre og fødende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit. Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem. Jeg vil føre dem til rennende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble. For jeg skal være en far for Israel, og Efria'im er min førstefødte. Hør Herrens ord, alle folk! Forkynn det til de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.»

16 måneder etter botsbønnene som ble bedt i Berlin og Evian, falt Berlinmuren. Og med Berlinmuren hele det mektige ateistiske Sovjetunionen, hvor religionen var bestemt å utryddes. Jeg tror Gud valgte ut Mikhail Gorbatsjov. Han var Guds redskap. Hans bestemor, fortelles det, var en hengiven kristen. Hun tilhørte baptistene og var kjent som en forbeder og bønnekvinne.

Guds ord når ut til det arktiske Sibir

Her er dagens store gledes-emne! Ta deg en titt på bildet!

Det viser ungdommer fra fire baptistmenigheter i Jakutsk, i den nordligste delen av Russland, som denne sommeren og høsten har drevet med utadrettet evangelisering på bygater, i landsbyer, på pleiehjem og institusjoner for mennesker med funksjonshemninger.

Mange er de som har fått høre evangeliet for aller første gang i sitt liv.

Ungdommene distribuerte en helt spesiell evangeliseringsavis, med utvalgte deler av Salmenes bok og Evangeliet etter Johannes. Flere fikk også for første gang muligheten til å få et eksemplar av Det nye testamente.

La oss stå sammen med disse flotte ungdommene og be om at dette såmannsarbeidet må bære rik frukt i denne delen av det arktiske Sibir. Her bor det store unådde folkegrupper.

En bønn til Den Hellige Ånd

En koptisk munk har lært meg denne bønnen. Den er en av de tidligste bønnene vi kjenner til Den Hellige Ånd. Jeg har oversatt den til norsk:

'Himmelske konge, 
sannhetens Ånd,
Trøsteren.
Du er nærværende, over alt, 
og Du vil fylle alle.
Du er godhetens skatt og livets giver.
Elskverdig ber vi Deg,
kom og bo i oss,
rens oss fra våre synder,
og frels våre sjeler'.

Sammen med denne bønnen ber jeg for tiden Salme 51,12-13:

'Gud, skap i meg
et rent hjerte,
og forny en stadig ånd inne i meg!
Kast meg ikke bort fra ditt åsyn!
Ta ikke din Hellige Ånd fra meg!'

SISTE: Gud gjør noe bemerkelsesverdig i Nord-Korea

Noe er på gang i Nord-Korea. Jeg har skrevet om dette tidligere her på bloggen. Nå kommer det flere beviser på at Gud er i ferd med å gjøre noe med dette totalitære regimet. Som svar på forbønn.

I følge nyhetsbyrået Reuters er de to amerikanerne, Kenneth Bae (bildet) og Matthew Todd Miller på vei hjem fra fangenskapet i Nord-Korea.

Det var i september at Matthew Todd Miller ble stilt for retten, anklaget for å ha utført fiendtlige handlinger mot staten Nord-Korea. 14. september ble han dømt til seks års fengsel. Kenneth Bae er en kristen misjonær som ble fengslet i Nord-Korea i 2012 og ble dømt til 15 års straffearbeid 'for undergraving av den nord-koreanske staten'.

Nå er begge disse mennene satt fri, om vi skal tro opplysningene fra Reuters, og det er ingen grunn til å betvile dem.

Som om dette ikke var nok: 29. april i år ble Jeffrey Fowle arrestert fordi han hadde lagt igjen en Bibel på hotellrommet. Også Fowle er frigitt.

Dette skjer samtidig med at diktatoren selv, Kim Jong-un, fremdeles ikke har vist seg offentlig. Det er nå over to måneder siden han har vist seg i det offentlige rom.

Frigjøringen av de tre amerikanerne er et takkeemne. La oss fortsette å be om at regimet må knekke ryggen, og for de mange kristne som sitter fengslet eller befinner seg i de grusomme fangeleirene. På mange måter kan disse kalles utryddelsesleire, for de færreste kommer ut av dem i live.

Å hjelpe de hjelpeløse til menneskeverd

'Når vi begynner å hjelpe de svake og de fattige slik at de kan reise seg, vil alle begynne å forandres. De som har makt og rikdom vil begynne begynne å ydmyke seg, og de som reiser seg vil legge bak seg behovet for å være et offer, deres behov for å sinte eller deprimerte.

Dette er livets spiritualitet, som hjelper mennesker til å reise seg og ta sin plass.

Dette er ikke dødens spiritualitet. Jesus vil at de som er blitt knust skal reise seg og de som har makt skal oppdage at det er en annen vei - en vei som handler om å dele og vise medfølelse'.

(Jean Vanier i 'Living Gently in a Violent World, side 71-71)

Gratulerer med 96 års dagen!

I dag gratulerer vi troskjempen, Billy Graham, med 96 års dagen! Ved siden av de tusener på tusener som har hørt evangeliet, og tatt en beslutning om å gjøre Jesus til Frelser og Herre i deres liv, så har verdensevangelisten Graham hatt en integritet og stått for noe fundamentalt ekte. Fortsatt brenner ilden i ham. Fortsatt er det nøden for de som ennå ikke er nådd som driver ham.

La oss omslutte Billy Graham i våre forbønner denne dagen!

Bønn ved daggry

Fader Kristian Akselberg har oversatt denne vakre ortodokse bønnen til norsk, og med hans velvillige tillatelse gjengir jeg den her på bloggen. Dette er en bønn jeg vil be:

Evige Konge, Du er uten begynnelse; Du var der før verden ble til. Du er min Skaper, som kalte alt fra intet til live. Velsign denne dag som Du, i Din usigelige godhet, har gitt meg. Ved Din velsignelses kraft, gjør meg til alle tider gjennom den kommende dagen i stand til å tale og handle for Deg, for Din herlighet, i Din frykt, etter Din vilje, med en ren ånd, og med ydmykhet, tålmodighet, kjærlighet, følsomhet, fred, mot, visdom og bønn, oppmerksom på Din tilstedeværelse overalt.

Ja, Herre, i Din rike miskunn, led meg ved Din Hellige Ånd til hver god gjerning og ord, og gi meg å gå for Ditt åsyn i alle mine dager uten å snuble, etter Din rettferdighet som Du har åpenbart for oss, slik at jeg ikke må øke mine overtredelser.

Herre, spar meg i Din store nåde, for jeg omkommer i ondskap; gjem ikke Ditt åsyn for meg. Og når min forvrengte vilje ville lede meg ned andre stier, forlat meg ikke, Min Frelser, men før meg tilbake til Din hellige sti.

Alle hjerter er åpne for Deg, Du Gode, og Du kjenner min fattigdom og min dårskap, min blindhet og min udugelighet, men min sjels nød er også synlig for Deg. Derfor ber jeg Deg: Hør meg i min nød og fyll meg med Din styrke fra det høye. Reis meg opp, som er lammet av synd, og fri meg som er trellbundet av lidenskapene. Helbred hvert skjult sår. Rens meg fra all urenhet på sjel og legeme. Bevar meg fra hver indre og ytre tilbøyelighet som ikke behager Deg og som skader min bror.

Jeg ber Deg: Fastsett meg på Din sti, og til mitt siste åndedrag la meg ikke gå vill fra Dine forskrifters lys, så Dine bud må bli min eneste lov i dette og det kommende liv.

Gud, min Gud, jeg trygler Deg om mange og store ting: se ikke bort fra meg. Kast meg ikke bort fra Ditt åsyn på grunn av min antagelser eller freidighet, men ved Din kjærlighets kraft, før meg på Din viljes vei. Gi meg å elske Deg etter Ditt bud, med hele mitt hjerte, og hele min sjel, og hele mitt sinn, og all min styrke: med hele mitt vesen.

For Du alene er mitt livs hellige beskytter og allmektige vokter, og til Deg frembærer jeg bønn og lovprisning.

Før jeg forlater dette livet, gi meg å kjenne Din sannhet. Bevar mitt liv i denne verden helt til jeg kommer til Deg med sann omvendelse. Ta meg ikke bort midt i mine dager, og når Deg behager Deg å føre mitt liv til dets ende, advar meg om min død, slik at jeg kan forberede min sjel til å møte Deg.

Vær da med meg, Herre, på den store og hellige dag, og gi meg Din frelses glede. Rens meg fra mine synder, synlige og skjulte, fra alle overtredelser gjemt i meg; og gi meg et godt forsvar ved Din forferdelige domstol.

Amen.

Datteren til kjent kinesisk pastor bortført og arrestert

Datteren til den fengslede kinesiske pastoren, Zhang Sjaojie (bildet), som soner 12 år i fengsel på grunn av sin kristne virksomhet, ble bortført av lokalt politi i fylket Nanle i Henan-provinsen 5. november.

Zhang 'Shashan' Huixin er den yngste datteren til pastor Zhang. Hun ble bortført av politiet i forbindelse med en handletur denne dagen. Hun skal nå sitte fengslet sammen med en tante og en leder for Den kristne menigheten i Nanle fylke. Zhang 'Shashan' Huixin skal ha fått muligheten til å fortelle dette til sin ektefelle.

Bakgrunnen for bortføringen og arrestasjonen skal være at kinesiske myndigheter fryktet for at Zhang 'Shashan' Huixin skulle ha benyttet anledningen til å fortelle om farens situasjon til deltagerne av Asia-Pacific Economic Coperation som nå foregår i Kina. Her møtes flere av verdens økonomiske ledere.

Det er mistanke om at kinesiske myndigheter vil rive kirkebygget hvor Zhang Shaojie er pastor. Myndighetene har allerede beslaglagt huset hans.

Månedens ord for November

Som kjent følger vi som møtes i Kristi himmelfartskapellet månedens ord fra Focolare-bevegelsen. Dette ordet følger oss hver dag hele måneden igjennom, og hensikten er at ordet skal omsettes i handling.

Månedens ord for november er Salme 36,10:

'For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys'.

Hva betyr dette for våre hverdager? Hvordan kan det leves ut?

Det er det vi skal forsøke å finne ut. Derfor vil vi dele dette ordet fra Salme 36 hver torsdag gjennom hele november, samtidig som vi oppmuntre hverandre til å meditere over ordet hver dag og se etter anledninger til å kunne leve det.

Jeg vil gjerne oppmuntre bloggens lesere til å gjøre det samme. Vi trenger ikke bare å lese ordet, men leve det.

'Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv'. (Jak 1,22)

'Kloakkbarnas far' er hastig hentet hjem til Gud

Den kom som et sjokk, meldingen i dag, om at Frantz Johansen, 'kloakkbarnas far', er død, 69 år gammel.Herrens tjener ble hastig hentet hjem tirsdag etter komplikasjoner i forbindelse med en operasjon.

Jeg hadde den store gleden av å feire min 40 års dag sammen med Berit og Frantz Johansen. TV-programmet om 'kloakkbarna' i Romania gjorde et så sterkt inntrykk på meg at jeg bestemte meg for at i stedet for gaver til meg, ville jeg at mine gjester skulle gi en gave til 'Europa i Fokus'. Baptistkirken på Raufoss var fullsatt og vel så det og det kom inn en god slump penger.

Siden fikk May Sissel og jeg anledning til å treffe Berit og Frantz ved mange ulike anledninger, blant annet i deres hjem.

Frantz kommer til å bli savnet. Ikke bare av hans nærmeste familie, som må ha det veldig vondt nå, men av hans utvidede familie. Folk flest her i Norge kjenner han som 'kloakkbarnas far', og det var var han. Den kolossale innsatsen han og Berit har lagt ned for disse 'mine minste', gav da også kongelig anerkjennelse. Men dette var bare en liten del av det store arbeidet ekteparet Johansen fikk stå i. Franz var vekkelsens mann. Jeg tror ikke helt vi har forstått dimensjonene på arbeidet Berit og Frantz har stått i når det gjelder den store sigøynervekkelsen. Vi snakker om tusener på tusener som ble berørt gjennom evangeliets kraft og nye vitner som ble utdannet ved vekkelsens bibelskoler.

Det gnistret i de vakre øynene til Frantz når han snakket om dette.

Samtidig kjente man på nøden i hans eget hjerte etter å se mennesker frelst. Den bar han med seg over alt. Et fyrverkeri på talerstolen, mild og kjærlig i sjelesorgen og de personlige samtalene.

Latteren var aldri langt unna. Han var et barn som frydet seg over å få være Pappas gutt.

Nei, dette er ikke til å tro.

Vi unner Frantz å få komme hjem. Jeg er ganske sikker på at han ble omfavnet av Jesus med det samme den tynne hinnen brast som finnes mellom liv og død, og at han hørte ordene: Velkommen hjem, du gode og tro tjener.

Himmelen er blitt rikere, men vi er blitt så mye fattigere.

Fred med ditt gode og vakre minne, Frantz.

Behovet for og lengselen etter kristen enhet

I går hadde jeg den store gleden av å møte styret i Norges kristne råd. For noen flotte representanter for kirkesamfunnene som er medlemmer av dette viktige forumet.

Dialogen er viktig, tid til å stanse opp, lytte til den andre, og lære hverandre å kjenne. La oss huske styret i Norges kristne Råd i våre forbønner! Deres arbeid er viktig for Norges kristenhet.

Under samtalen kom jeg til å tenke på noen ord av Matta Al-Miskin, den store fornyeren av det monastiske livet i den koptiske tradisjonen. I et lite skrift trykt første gangen i 1965 med tittelen 'Kristen enhet', skriver abba Matta at den grunnvollen enheten må bygge på er den forsoning som skjer i Kristus, foreningen i Ham av guddommelig og menneskelig, Hans nedriving av alle skillemurer. Den eneste kraft som virkelig kan forene er kjærligheten, den kjærlighet til og lengselen etter Gud som uttrykkes i kjærlighet til og lengsel etter min neste. Kristen enhet er å møtes i Guds nærvær, ikke bare hverandres.

I mange år har arbeidet for kristen enhet vært en viktig del av det bønnearbeidet vi står midt oppe i. Det har vært og er en stor glede for meg å holde bønneseminaret vårt i menigheter som representerer mange forskjellige kirkesamfunn. Slik vil jeg også fortsette. Det er noe spesielt når kristne fra ulike sammenhenger kommer sammen for å be, hver på sin måte. Da blir fellesskapet rikt og fargerikt! Er man trygg på sitt eget ståsted er det ikke farlig å møte kristne fra andre sammenhenger enn vår egen. Det kan til å med hende at vi har noe å lære! Det har i hvert fall jeg. Jeg lærer stadig noe nytt når jeg møter nådesøsken fra andre sammenhenger enn min egen.

Gudstjenestene vi feirer hver uke i Kristi himmelfartskapellet er også økumeniske, og hit kommer mennesker fra mange ulike kirkesamfunn for å feire gudstjenesten med oss. Det setter vi stor pris på. Rammen vi har valgt gjør også at man kjenner seg velkommen og inkludert uavhengig av ståsted.

I januar er jeg invitert til å tale på åpningsgudstjenesten i Bønneuka for kristen enhet i Trondheim. Den holdes i Salem, søndag 11.januar kl.11.00. Det ser jeg veldig fram til.

Er det menigheter som ønsker et besøk våren eller høsten 2015 med vårt bønneseminar så ta gjerne kontakt. Det skreddersys den enkelte menighet, og legges gjerne til en lørdag eller kombineres med gudstjenesten søndag. Det er også mulig å slå lørdagen og søndagen sammen til en bønnehelg.

Skriv gjerne til: bjornolav58@gmail.com

Og du er alltid velkommen til å feire gudstjeneste sammen med oss i Kristi himmelfartskapellet på Eina hver torsdag kl.18.00

Ungt kristent ektepar mishandlet og brent til døde i Pakistan

Et kristent ektepar ble mishandlet og brent et døde av en muslimsk mobb i Kasur i Pakistan 4.november.

Oppildnet av det muslimske presteskapet, som hevdet at det kristne ekteparet hadde opptrådt blasfemisk ved å brenne sider av Koranen, ble ekteparet tatt til fange og holdt fanget i tre dager før de på den mest brutale måten ble myrdet.

Shahzad Masih (28) og kona Shama Bibi (25) arbeidet på en mursteinsfabrikk. 1.november ble de låst inne på kontoret til fabrikkeieren. Der ble de holdt fanget i tre dager. Bakgrunnen var anklager om at ekteparet skulle ha revet ut sider av Koranen og brent disse. Anklagene er falske. Fra talerstolen i den lokale moskeen ble det klart og tydelig gitt beskjed om at de to måtte drepes. Dommen ble felt av det lokale muslimske presteskapet.

I følge BBC grep en mobb på over 100 mennesker fatt i det kristne ekteparet og dro dem ut av kontorbygget hvor de så ble steinet, og brent levende.

La oss huske våre trossøsken i Pakistan i våre forbønner.

USA: To pastorer og 90 år gammel mann siktet for å ha gitt hjemløse mat

Politiet i Fort Lauderdale i USA har siktet to pastorer og en 90 år gammel mann for å ha gitt mat til hjemløse. De tre risikerer 60 dager i fengsel for sin forbrytelse.

Fort Lauderdale har nemlig innført en ny lov som gjør det ulovlig å gi mat til hjemløse ute på gata. Loven trådte i kraft på fredag.

Og de første som ble siktet var den 90 årige Arnold Abbot (bildet), som er en ivrig talsmann for de hjemløse stakkarene. Han har brødfødt hjemløse i Fort Lauderdale i mer enn 20 år, og leder organisasjonen 'Love your Neighbor Fund'. De to andre som ble innbrakt av politiet er Dwayne Black, som er pastor for The Sanctuary Church og Mark Sims, pastor for St.Mary Magdalene Episcopal Church i Coral Springs.

Alle tre kan ende opp med 60 dager i fengsel og en bot på litt i overkant av 3.400 kroner.

'En av politimennene ropte til meg: Slipp den tallerkenen øyeblikkelig, som om det var et våpen jeg hadde i hendene mine', sier Arnold Abbot til den lokale TV-stasjonen Lokal10.com

Arnold Abbot har ikke tenkt å gi opp kampen for de hjemløse.

'Dette er de fattigste av de fattige, de har ingenting, selv ikke tak over hodet. Hvordan kan du vende deg vekk fra dem', spør han.

Du kan se TV innslaget med Arnold Abbot her:

http://m.local10.com/news/police-charge-90yearold-man-2-pastors-with-feeding-the-homeless/29510268

Foto: Lokal10.com

Samfunn med Den Hellige Ånd, del 2

Her er andre delen av artikkelserien om samfunn med Den Hellige Ånd:

*Helligånden er SANNHETENS ÅND.
'Når talsmannen kommer. han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg'. (Joh 15,26)

*Helligånden er TROENS ÅND.
'Men siden vi har den samme troens Ånd ...' (2.Kor 4,13)

*Helligånden er LIVETS ÅND.
'For livets Ånd ...' (Rom 8,2)

*Helligånden er HELLIGHETS ÅND
'... og som etter hellighets Ånd ...' (Rom 1,4)

*Helligånden er KJÆRLIGHETENS ÅND
'... kjærlighets Ånd' (2.Kor 1,7)

*Helligånden er KRAFTENS ÅND
'... kraftens Ånd'. (2.Kor 1,7)

*Helligånden er SINDIGHETS ÅND
'... sindighets Ånd' (2.Kor 1,7)

*Helligånden er VISDOMS OG FORSTANDS ÅND
'Og Herrens Ånd skal hvile over ham - visdoms og forstands Ånd' (Jes 11,2)

*Helligånden er RÅDS OG STYRKES ÅND
'... råds og styrkes Ånd' (Jes 11,2)

*Helligånden er KUNNSKAPENS OG GUDSFRYKTENS ÅND
'... den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham' (Jes 11,2).

(fortsettes)

Broder Lek ba for forfølgerens datter - og hun ble helbredet

Før Lek trodde på Jesus døde 10 av de 15 barna hans. Etter at han ble en kristen har ingen av barna hans dødd. Slikt blir langt merke til i landsbyen han bor i.

Lek er ikke hans virkelige navn. Det kan vi ikke gi videre fordi evangelisering er forbudt i det landet han bor i. Lek har nemlig delt evangeliet med landsbyens innbyggere, og flere familier har kommet til tro. For dette ble han fengslet. Men mens Lek var i fengsel benyttet han anledningen til å vitne for de han satt fengslet sammen med. Etter at han ble løslatt vokste menigheten i området hvor han befant seg raskt.

To ganger til ble Lek arrestert og fengslet. Midt oppe i alle disse lidelsene forpliktet han seg på at han ville elske sine fiender. De som sitter fengslet i hans hjemland får bare den maten som familie og venner bringer dem. Ved flere anledninger delte han sin mat med fangevokterne.

Siste gang han satt fengslet ble han utsatt for grov tortur. Han pådro seg en alvorlig hodeskade. Fengselsmyndighetene trodde han var død, men han overlevde og kom seg igjen. Så hendte det at datteren til en av fangevokterne ble syk. Han kom til Lek for å spørre om han kunne be for henne. Lek synes det var vanskelig å etterkomme forespørselen fra en som hadde forårsaket så mye lidelse i Lek's liv, men han valgte å be for datteren. Som ble helbredet.

Historien til Lek - og andre - ble til stor inspirasjon for de 70 som deltok på en konferanse nylig ved Forvandlet liv senteret i Chiang Rai provinsen i Thailand. Denne ble arrangert av The Thailand Mennonite Brethren Foundation. Historiene som ble fortalt av lidende trossøsken i land i Asia hvor kristne blir forfulgt ble også utfordrende for mange. Hvordan lever vi våre liv - vi som ennå ikke opplever forfølgelse?

Bildet er fra en bønnestund under konferansen.

Samfunn med Den Hellige Ånd, del 1

I den apostoliske velsignelsen, gjengitt i 2.Kor 13,13, omtaler apostelen Paulus det å ha 'samfunn med Den Hellige Ånd'.

Hva som ligger i dette begrepet er for mange kristne noe ukjent. Mange har ikke noe forhold til Den Hellige Ånd.

Likevel - Det nye testamente har veldig mye å si om den tredje personen i Guddommen. I denne artikkelen skal jeg gi deg noen eksempler, og vise hvor avhengige vi er av Den Hellige Ånd, hver eneste dag. Der hvor annet ikke er oppgitt er Norsk Bibel 88/07 benyttet.

*Helligånden er evig GUD.
'For det er tre som vitner i Himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er Èn'. (1.Joh 5,7. Bibelen Guds Ord oversettelsen 1997)

*Helligånden er MIN TRØSTER.
'Men Trøsteren, som er Den Hellige Ånd, som Faderen vil sende i Mitt navn ...' (Joh 14,26. King James Bibelen på norsk)

*Helligånden er MIN HJELPER
'Men når min Far i himmelen har sendt dere Hjelperen, sin Hellige Ånd, som skal være hos dere i mitt sted, da skal Hjelperen lære dere alt og minne dere om alt det jeg har lært dere'. (Joh 14,26. Nye levende Bibelen på norsk).

*Helligånden er VINDEN fra himmelen
'... som når et veldig stormvær farer fram og fylte hele huset' (Apg 2,2)

*Helligånden er GUDS ÅNDEPUST 
'... og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel'. (1.Mos 2,7)
'Da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!' (Joh 20,22)

*Helligånden er LEVENDE VANNSTRØMMER
'Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann'. (Joh 7,38. 2011 oversettelsen)

*Helligånden er GLEDENS OLJE
'... gledens olje istedenfor sorg' (Jes 61,3)
'... har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre'. (Salme 45,8)

(fortsettelse)

Peter Halldorf minnes Edin Løvås

I skyen av vitner som omgir oss fyltes enda en plass da en av Nordens mest fargerike kristne profiler på 1900-tallet, Edin Løvås, sovnet inn i sitt hjem sent om kvelden før allehelgensdag. Han hadde fylt 94 år den 26. november.

Edin Løvås var pioner og profet, den nordiske retreatbevegelsens far i moderne tid. Han var den første som introduserte begrep som retreat, meditasjon og mystikk i protestantisk kristenhet i Norge og Sverige. Det skjedde allerede på 1950-tallet.

«Edin er 20 år før sin tid», sa en professor som leste hans første bøker.

Da Løvås i 1950 utgav boken Kanskje dette er vegen, og to år senere Åndelige øvelser for en Kristus-disippel, der han, inspirert av Ignatuis av Loyola gav veiledning til den såkalte Jesusmeditasjonen, var det ikke mange som forstod hva han ville si. En stor del av opplaget ble liggende i en kjeller.

I 1956 begynte han å bygge retreatsenteret Sandon i Jotunheimens fjellverden. Nå brøt stormen løs. «Norge har fått sitt første protestantiske kloster», skrev avisene.

I Misjonsforbundet, der han hadde sitt åndelige hjem og var virksom som pastor, ble han anklaget for å nærme seg «spiritisme». Og etter et intervju i norsk radio gikk forbundelsedelsen offentlig ut og forklarte at man ikke ville ha noe samrøre med Løvås. Det var begynnelsen på et 15 år langt «eksil», da ingen i norske frikirker spurte etter Edin Løvås.

I løpet av denne perioden brukte han somrene til en intensiv retreatvirksomhet, og tilbrakte de øvrige delene av året i Sverige.

«Jeg kjenner ingen bitterhet over at jeg ble motarbeidet så kraftig», sa han senere i livet når han så tilbake på denne perioden. «Det er jo sant at det vi bygget opp lignet et kloster. Dessuten benyttet vi liturgi, og det var man ikke vant med.»

Med tiden skulle likevel Edin Løvås vinne respekt og tillit i vide kretser innen kristenheten. Han ledet retreater for hele det norske bispekollegiet, og med tiden kom også Misjonsforbundets ledere retreatgård.

Det første foraktede initiativet på 1950-tallet førte til fremveksten av et nettverk av retreatgårder på ulike steder, og kom også til å åpne dørene for retreater i Sverige.

Personlig lærte jeg å kjenne Edin Løvås som medlem av avisen Nytt Livs referansegruppe på 1980-tallet, der han også var med. Den tydelige atmosfæren av bønn som omgav ham etterlot dype inntrykk.

Edin Løvås var et menneske med en intens kjærlighet til evangelienes Kristus, og det var denne som søkte nye veier da han tidlig kom i kontakt med Ignatius av Loyolas litteratur. Her ble Edin Løvås inspirert til det som så mange har kommet til å forbinde ham med, og som ble et av hans viktigste bidrag til nordisk kristenhet: Jesusmeditasjonen. En enkel bønnevei der man ved hjelp av en evangelietekst innbyr Jesus i sitt liv.

I dag er den ignatianske spiritualiteten verdsatt og benyttet i vide kretser. Edin Løvås var en veirydder for denne Kristussentrerte bønneformen innen protestantisk kristenhet. «I meditasjonen forener vi oss med Jesus Kristus og går sammen med ham til Gud, vår himmelske Fader», sa han. 

En annen av bøkene hans som bidro til å skape klarhet var Maktmennesket i menigheten,skrevet etter at han hadde sett alt for mange eksempler på hvordan misbruk av lederskap kunne ødelegge en forsamling.

Edin Løvås kom også i en tidlig fase – allerede på 1960-tallet – til å besøke Taizé og bli kjent med grunnleggeren, broder Roger. På den tiden hadde ikke mange hørt om det nå verdensberømte franske klosteret, men Edin fikk med seg inspirasjon og impulser fra dette møtet som ble avgjørende for ham. Han kom siden ofte tilbake dit. «I Taizé har den hellige Ånd skapt en merkelig bønneatmosfære som man suges inn i enten man vil det eller ei», sa han.

Som en djerv økumenisk frontfigur viste Edin Løvås hvordan viktige strømmer fra katolsk og ortodoks spiritualitet er mulige å forene med de frikirkelige vekkelsesbevegelsene. Selv holdt han alltid fast ved den inspirasjonen som den karismatiske fornyelsen hadde gitt ham, noe han på en selvsagt måte forente med den ignatianske spiritualiteten. Han beskrev seg selv som «en fisk som svømmer i alle slags vann». Det innebærer ikke en ukritisk holdning overfor ulike fenomener, men han hadde evnen til å forene det gode fra ulike åndelige tradisjoner i kirken.

Edin Løvås kom til å bli et av de høyest aktede navnene i nordisk kristenhet, en kjærkommen taler på konferanser, og med et forfatterskap som har fått stor økumenisk gjennomslagskraft. I dag høster vi fruktene av hans første omstridte initiativ til retreater på 1950-tallet. I en tid der sentrifugalkreftene ubønnhørlig slynger oss mot ytterkantene har retreaten blitt en umistelig form for åndelig fordypning og veiledning, oppsøkt av mennesker i alle kristne tradisjoner.

Vi lyser fred over det gode minnet etter Edin Løvås.

Peter Halldorf

Foto: Det Norske Misjonsforbund.

SISTE: EDIN LØVÅS HAR GÅTT HJEM TIL GUD

Det er med stor sorg og vemod jeg meddeler bloggens lesere at Edin Løvås er død. Han sovnet stille inn sent på kvelden Allehelgensdag. Hadde han fått leve noen dager til ville han den 27. november ha fylt 94 år.

Det er retreatbevegelsens far som nå har fått hjemlov. At Herren skulle hente ham hjem på Allehelgensdagen er bare rett og riktig. Nå hører Edin med i den store skyen av vitner.

Edin Løvås fikk stor og avgjørende betydning for mitt kristenliv. Ikke minst hans introduksjon av Jesusmeditasjonen har vært til stor daglig hjelp for meg siden 1970-tallet. Jeg var så heldig å få møte ham ved mange anledninger, og det var svært rørende å høre hans reaksjon når jeg kunne fortelle ham at bønnekapellet vårt skulle hete Kristi himmelfartskapellet.

Kristi himmelfartsdag hadde nemlig en helt spesiell betydning for Edin, og da jeg fortalte ham at vi hadde valgt å kalle vårt bønnekapell på Kristi himmelfartskapellet for å hedre Edin, ble det stille i den andre enden av telefonen. Så lød det et stille 'halleluja'.

Jeg kommer tilbake med en større artikkel om Edin Løvås i løpet av dagen.

Første barne- og ungdomsledersamling i Serbia på 27 år

Jeg gleder meg stort over dette bildet!

Det viser en weekend-samling denne helgen med ungdomsledere fra ulike baptistmenigheter i Serbia i bønn for sitt land og sitt folk.

Dette er den aller første samlingen med kristne ungdomsledere i Serbia på 27 år! På samlingen ble det ved siden av fokusert og målrettet bønn, også undervist om barne- og ungdomsarbeid. Generalsekretæren i den serbiske baptistunionen, Dano Vidovic talte sammen med Zlatko Sebetsa. Den strategiske barne- og ungdomskonferansen ble holdt i baptistkirken i Beograd.

Det finnes 69 baptistmenigheter i Serbia med tilsammen 1.983 døpte medlemmer.

Foto: European Baptist Federation.

Johannes' Åpenbaring slik Fredrik Franson leste den. Del 2

Her er andre del av 'Himmeluret' av Fredrik Franson (bildet):

Ved en annen anledning blir det ytret fra en av de eldste at de som var kledd i lange hvite kjortler, var de som var kommet ut av Den store trengsel (7,13). At disse eldste ikke er engler, fremgår av kapittel 7, der det sies at alle engler sto rundt tronen og de eldste. Her tales det altså om alle engler og de eldste. Englene ble visstnok alle skapt på en gang. Blant dem kan det således ikke være noen eldste. De er inndelt i engler og erkeengler. Vi leser også om 'syv engler som står for Gud' (ÅP 8,2), om engler som alltid ser Fars ansikt.

Det faller helt naturlig å betrakt de 24 eldste som representanter for menigheten. Hvor vidt de 24 som sitter som representanter, alltid er de samme, er ikke lett å avgjøre. Enkelte tror at de alltid veksler i en viss rekkefølge i den prestelige tjenesten, som vi finner en parallell til i 1.Krøn 24,1-19.

De 24 eldste fremstiller de hellige som tilbedere, men de fire dyr viser oss en annen side av deres karakter, nemlig virksomheten som konger med kongelig verdighet, med djup innsikt, stor hurtighet og i besittelse av den sjeldne gave å kunne skue både fremtiden, fortiden og seg selv, ja, hele verdensaltet. Dette betegnes ved deres mange øyne.

Vi merker oss også at de 24 eldste på tronene ikke var ånder uten kropper, men at de hadde herliggjorte skikkelser og kropper. Av det kan man trekke den slutning at oppstandelsen allerede hadde funnet sted. Men hadde oppstandelsen funnet sted, var også de levende troendes forvandling og bortrykkelse en fullbyrdet kjensgjerning.

I det femte kapittel overleverer Gud Fadeen så det 'tingløste skjøte' på jorden til dens rettmessige eier, den Herre Jesus. Boken var forseglet med syv segl, som allerede brytes i det sjette kapittel. Straffedommene er nødvendige for at Jesus kan komme i besittelse av sin rettmessige eiendom. Men før disse straffedommer går over jorden, er brudeskaren allerede i skyen. Mange flere beviser finnes også for denne herlige sannhet.

Hvem er jordens rettmessig eier? Det er vår Herre Jesus, som nå skal motta sin arv til 'eiendomsfolkets forløsning', Ef 1,14. Det er ikke så merkelig at da Lammet tok bokrullen, så framkalte dette den største jubel (Åp 5,9) blant de hellige og englene (v.11-12). Bruden visste jo at hvis hennes brudgom ble konge, ble hun dronning, og de 101 millioner engler (v.11) visste da at hvis jorden ble Ham underlagt, skulle de slippe å se på all elendighet, alle forbrytelser som begås på jorden, all hån og spott mot Herren og mot Hans salvede. Hver skapning jubler (v.13).

Mange kroningsfester er blitt feiret på jorden. men ingen kan sammenlignes med denne som vi snart skal være vitner til. Lammet skal regjere! Hvilket redselstyre har det ikke vært på jorden under villdyrets herredømme, men nå skal endelig et Lam regjere.                                                                

Det underlige er at Herren bare en eneste gang i hele Åpenbaringsboken kalles for 'Løven', mens Han hele 27 ganger kalles for 'Lammet'.

Er det ikke med dette som Han vil si at Han ikke vil tildele jorden en eneste straffedom, en eneste lidelse, uten det som er helt nødvendig for å underlegge seg den? Han vil gjerne slippe å vise løvetennene eller slå til med løvepoten, men jorden skal erobres, koste hva det koste vil. Herlig er det imidlertid å se at nåde og barmhjertighet under hele vredens periode tilbys menneskene, ja, også det at det er store skarer, især i begynnelsen, som skal benytte seg av dette og ta imot Kristi herlige og edelmodige tilbud.

(fortsettes)

De dødes selskap - og å dø med takknemlighet

Denne Allehelgens søndagen vil jeg gjerne få dele med bloggens lesere noe Henri Nouwen har skrevet, og som jeg har oversatt:

Når vi blir eldre får stadig flere å minnes - de som har dødd før oss. Det er svært viktig å minnes de som har elsket oss og dem som vi elsker.

Å minnes dem er å la deres personlighet inspirere oss i hverdagen. De kan finnes der i bakgrunnen når vi fatter våre beslutninger underveis. Foreldre, ektefeller, barn og venner kan være medvandrere selv etter døden. Iblant kan de føles nærmere etter døden enn mens de levde.

Å minnes de døde er å beholde deres vennskap.

Når vi tenker på døden, tenker vi ofte på hva som kommer til å skje når vi er døde. Men det er viktigere å tenke på hva som kommer til å skje med dem vi etterlater oss. Vår måte å dø på har en djuptgående og varig innvirkning på dem som lever videre. Det blir lettere for slett og venner om de minnes oss med glede og fred ved at vi tar avskjed med takknemlighet enn om vi bør med bitterhet og skuffelse i hjertet.

Den fremste gave vi kan gi familie og venner er takknemlighetens gave. Takknemligheten befrir dem slik at de kan fortsette livet uten bitterhet og selvbebreidelser.

Reformasjonsdagen feires i katolske Chile og Slovakia

Visste du at 31. oktober som er 'Reformasjonsdagen' er helligdag i katolske Chile?

Ikke? Det visste ikke jeg heller. Men slik har det vært siden 2009. Årsaken er den fenomenale veksten av evangelikale menigheter i hele Sør-Amerika.

Chile er ikke alene om veksten. Det samme finner sted i Brasil og Guatemala. Mer enn 15 prosent av brasilianerne og 20 prosent av guatemalerne er evangelikale kristne.

Et annet land som markerer Reformasjonen med egen helligdag er Slovakia. Også dette et altoverveiende katolsk land. Men Reformasjonsdagen har vært helligdag siden 1992. Reformasjonen blir feiret som en nøkkel-begivenhet i landets kulturelle historie - spesielt når det gjelder politiske reformer og litteratur.

I Tyskland feires Reformasjonsdagen offisielt som regional helligdag i Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommeren, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thuringen.

Her i Norge synes det som om dagen er glemt. I hvert fall bortgjemt. Jeg har forsøkt å finne ut om den er blitt markert i noen sammenheng, men har ennå til gode å finne det.

Kanskje det store Luther-jubileet i 2017 vil endre på dette? Da er det 500 år siden Martin Luther spikret opp sine nå så berømte 95 teser på Slottskirkens dør i Wittenberg. Det skjedde 31. oktober 1517.

I Wittenberg ble det fredag satt opp en stor globus med en klokke, som teller ned til den store verdensutstillingen om Reformasjonen som åpner i denne byen i mai 2017.

I dag beskrives Reformasjonen ofte i negative ordelag, fordi den var kirkesplittende. Men i sin samtid var det høyst betimelig og særs nødvendig. Reformatorene ville ikke virke splittende, men få kirken til å vende tilbake til Guds ord og den tidlige kirkens tro og praksis, men den romersk-katolske kirken var ikke åpen for den nødvendige korrigeringen.

I dag er det fremdeles et behov for å vende tilbake til Guds ord. Det gjelder også de kirkene som går under fellesbenevnelsen 'protestantiske kirker'.

Bildet viser indianere i Chile som feirer Reformasjonsdagen.

Jarle Skullerud valgt til ny synodeformann i Frikirken

Gratulasjoner til Den evangelisk-lutherske frikirke som har fått ny synodeformann, og til Jarle Skullerud (bildet), som nå etterfølger Arnfinn Løyning.

Med 113 mot 40 stemme ble Skullerud valgt på synodemøtet på Fredtun i Stavern i dag.

44 årige Jarle Skullerud, med røtter på Gjøvik, er i dag pastor for Bamble frikirke og er også styreleder i Norges kristne student- og skoleungdomslag.

Det skal noe til for å fylle skoene etter Arnfinn Løyning, men det er ingen tvil om at Frikirken har valgt en visjonær leder, med begge beina djupt rotfestet i evangelikal kristen tro, økumenisk åpen og med et stort hjerte for barn- og ungdom. Det lover veldig godt for dette kirkesamfunnets fremtid.

La oss omslutte den nye kirkelederen i våre forbønner.

Foto: Fast Grunn.

Gud gjør bemerkelsesverdige og forunderlige ting blant irakiske og syriske flyktninger

En av de som arbeider blant de tusenvis av irakiske flyktningene kan fortelle at Gud gjør forunderlige ting blant dem.

Gud gjester mennesker i nattlige drømmer, og utøser sin Ånd over flyktningene og deres familier.

Broder Thomas, som er Midt-Østen koordinator for den kristne organisasjonen All Nations, sier det slik:

'Det er en helt utrolig åpenhet for det åndelige'.

Nylig besøkte han en av de mange flyktningeleirene og der møtte han en muslimsk familie inne i et telt. Faren - patriarken i familien - begynte å fortelle om hans sønn Yusuf, som satt ved siden av ham. Yusuf er arabisk for Josef.

- Kjenner du til profeten Josef? ville broder Thomas vite.
- Ja, han er en av mine favoritter. Han var en drømmer, svarte patriarken.
- Har du hatt noen drømmer av betydning?
Thomas henvender seg til sønnen:
- Nei, men moren min har.

Moren bryter opprømt inn i samtalen:

- Helt siden jeg var barn har jeg hatt drømmer om en mann i skinnende hvitt som omfavner min sønn. I den siste drømmen gråt han, og tårene rant nedover skjegget og falt ned på min sønns hode. Jeg kjenner en slik varme for denne profeten. Jeg vet at han er en profet.
- Jeg vet hvem denne profeten er, svarte broder Thomas med sikkerhet i stemmen.

Kvinnen så på ham med store spørrende øyne:
- Hvem er det?
- Det er Jesus.

Så kunne broder Thomas fortelle om Jesu kjærlighet til barna. Så leste han for dem fra evangeliene: 'La de små barna komme til Meg'.

Moren begynte å gråte. Hun var så beveget over å høre om noen som elsket hennes familie så mye at Han gav henne drømmer for å demonstrere denne kjærligheten til dem.

Mens han dro omkring i denne flyktningeleiren traff han på mange andre som hadde gjort seg lignende erfaringer. Nesten alle familiene han besøkte hadde en eller annen erfaring av Gud, enten gjennom drømmer, eller gjennom noe de hadde lest i Det nye testamente som de hadde fått på den medisinske klinikken, eller ved at noen hadde bedt for dem.

Broder Thomas forteller også om at han har merket seg følelsen av desperasjon som har invadert disse flyktningeleirene. Det er masse frykt og usikkerhet for framtiden. Hver familie har mistet noen av sine kjære og bærer på mye smerte. Fordi dette er en krig med muslimer mot muslimer, leter de etter noe som er bedre. De leter etter svar.

Igjen og igjen støtte han på mennesker som hadde spørsmål om Jesus.

Broder Thomas forteller om kristne misjonærer som har arbeidet i disse områdene i flere ti-år uten å se noen resultater i det hele tatt. Nå er det søkende mennesker over alt. Det har skjedd i løpet av to-tre måneder.

La oss fortsette å be om at Gud utøser sin Ånd over disse stakkars menneskene, og lar dem få drømmer og visjoner, og sender mennesker i deres vei som kan fortelle dem om Frelseren og redningsmannen Jesus.

Bildet viser khaldeiske kristne som flykter til Jordan

De salige døde i Kristus

I den kommuniteten jeg tilhører - Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby - leses Åpenbaringsboken helt mot slutten av kirkeåret.

Det er ikke tilfeldig. Slik gjøres det i mange kommuniteter, fellesskap og kirker, verden over. Åpenbaringsboken er en del av kirkeårets rytme. Denne rytmen hjelper oss til å leve med Jesu liv: inkarnasjonen, undergjerningene og undervisningen, lidelseshistorien og oppstandelsen, himmelfarten. Pinsen.

Åpenbaringsboken hjelper oss til å være himmelvendte og himmellengtende. Og mens Åpenbaringsboken leses dukker Allehelgensdagen opp. Gjennom kirkeåret følger vi som deltar i gudstjenstefeiringen i Kristi himmelfartskapellet et synaxarium - som er en samling fortellinger om kirkens martyrer og helgener.

Men martyrskaren og helgenskaren er stor. Det finnes ikke nok dager i året til å kunne fortelle alle deres historier. Der kommer Allehelgensdagen oss til hjelp. Da minnes vi også de navnløse skarene som har gått hjem til Gud.

Allerede i den tidlige kirken begynte man å minnes de som var gått foran, de hellige som døde i troen på Kristus. Man mintes deres dødsdag.

Hebreerbrevets forfatter skriver om 'den store skyen av vitner' som er hjemme hos Gud. De som er døde i Kristus. Mange av dem etterlot seg et sterkt vitnesbyrd om levd liv. Til inspirasjon for oss. Dette er en dag for å minnes dem. En dag for takknemlighet.

For meg personlig er de helliges historie en viktig del av min hverdagstro. Jeg bærer med meg minnene om levd liv, om hellig liv. Når man så opplever vanskelige tider så kan man minnes dem som har gått foran. Som har nådd målet. Som holdt ut.

I går feiret vi Reformasjonsdagen. At Reformasjonen var nødvendig er hevet for en hver tvil. Men enkelte tror at markeringen av helgenene forsvant med Reformasjonen. Det stemmer ikke. Martin Luther mente det var riktig å ære helgenene. I den augsburgske bekjennelsen står det nemlig i artikkel 21:

'Om helgendyrkelsen lærer de at man kan minnes de hellige, for at vi kan etterligne deres tro og gode gjerninger, enhver etter sitt kall'.

Det stemmer godt overens med Hebr 13,7:

'Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til de utgang deres livsferd fikk. og følg etter dem i deres tro'.

La oss bruke Allehelgendagen til å minnes de som har gått foran - og la oss følge etter dem i deres tro!

Her finner du en svært god artikkel av Tomas Sjödin om det å miste en av sine kjære, og om himmellengsel og Allehelgens dag:

http://m.gp.se/nyheter/goteborg/1.2534168-tomas-sjodin-vad-roligt-det-skall-bli-