Anabaptister samarbeider med kopterne for å hjelpe funksjonshemmede i Egypt

Anabaptister samarbeider med koptiske kristne for å hjelpe funksjonshemmede i Egypt.

Bola Melad Ragheb (bildet) ser ut som alle andre ungdommer i Egypt, ravnsvart hår og med et stort smil. Hans store lidenskap er fotball, og hans store forbilde er Real Madrids Christiano Ronaldo. Du vil aldri se ham i blått og rødt som er fargene til rivalen til Madrid, nemlig Barcelona.

Han er 17 år gammel og liker å spille fotball på datamaskinen med venner. Han foretrekker te fremfor kaffe og koser seg med Pomes Frites for å komme seg igjennom de lange, koptiske fastene. Men når Bola går som er det synlig for alle at han har noen utfordringer. Tre år gammel fikk han polio, noe som gjør at han halter.

'På grunn av problemene jeg har med leggmusklene mine, vokste jeg opp i den tro at jeg ikke var verd noe, men så fortalte moren min meg om et tilbud som hjelper unge som har funksjonshemninger. Der lærte jeg at jeg har et potensiale, og jeg forsøker å gjøre ting som jeg er i stand til å gjøre', forteller Bola.

Det tilbudet som Bola refererer til er et tilbud som kirken Hl.Maria driver for å bygge opp barn- og unges selvfølelse og de oppmuntre dem, selv om de har funksjonshemminger. Tilbudet får økonomisk støtte fra anabaptister, gjennom familieprogrammet til Mennonitenes sentralkomite. Mennonitene samarbeider med Ekhlas Coptic Organisation for Developement.

Bola kommer fra Ben Suef, en tettsted hvor hovedandelen av innbyggerne er arbeidsledige og analfabeter og mangler sosiale tilbud. Skolemateriell må man selv finansiere, og det går blant annet ut over jentene som bor der. Foreldrene satser heller på at guttene skal få utdannelse. Og har barna funksjonshemminger så er det lite sannsynlig at de får noen utdannelse.

Dette vil Hl.Maria og Mennonitenes sentralkomite gjøre noe med!

Bola er blant de heldige. Og han sørger nå for at søsteren sin får utdannelse.

100.000 kristne drepes hvert år for sin tro

Så mange som 100.000 kristne drepes hvert eneste år på grunn av sin kristne tro!

Det er erkebiskop Silvano Tomasi som kom med disse sjokkerende tallene, når han nylig talte til FN's råd for menneskerettigheter.

Men det er ikke alt: De som ikke drepes tvinges til å forlate sine hjem, deres kirker brennes eller ødelegges, mange mishandles, eller fengsles, de utsettes for kidnappinger og de bøtelegges med så store bøter at de ikke er i stand til å betale dem.

Silvano Tomasi er sjefdiplomat for paven, og Den Hellige Stolen har diplomatstatus i FN. Han uttrykte djup uro over bruddene på religionsfriheten i Afrika, Asia og Midt-Østen, som han mente er 'frukten av intoleranse, terrorisme og ekskluderende lover'.

Pavens sendebud var også opptatt av situasjonen for kristne i Vesten, hvor man vil stenge troen ute fra det offentlige rom gjennom kravet om at kristne skal holde troen for seg selv.

98 år og lidenskapelig fredsaktivist!

Dette er en dame etter mitt hjerte! Hun heter Evelyn - eller Evie som hun kalles - Kreider. Hun er 98 år gammel og fortsatt en lidenskapelig fredsaktivist!

Hun bor på et eldresenter i Goshen, rett utenfor Elkhart County i Indiana, USA. Hver måned holder hun et møte for fred og rettferd på eldresenteret, og hver uke stiller hun seg utenfor rettsbygningen i sentrum av byen, hvor hun leder et protestmøte mot krigen i Afghanistan!

Hun er også svært opptatt av den amerikanske våpenlovgivningen. Nylig gikk hun alene inn i en lokal våpenforretning og utfordret de som var der - både selgere og kjøpere - til en debatt om våpen. Hun stilte både spørsmål og kom med ulike observasjoner hun hadde gjort seg for å stimulere debatten!

Da jeg spurte Noel Moules, som har tatt bildet av henne, om jeg kunne bruke det og historien som han har fortalt om henne, svarte han at Evie helt sikkert ville protestere mot det hele og si: "Gjør ikke alle 98 år gamle damer slikt?'

Evelyn Kreider er anabaptist, og tilhører Mennonitene. Det står virkelig respekt av henne, og hun er et stort forbilde for oss alle. Jeg skulle ønske - om jeg ble 98 - at jeg gjorde som henne! Ikke gav opp når det gjelder å skape fred, og kjempe for fredens sak! Slike mennesker som Evelyn er 'salig', sa Jesus. Hun har skjønt hva en av grunnpilarene i Guds rike handler om. Og hun lever etter den. Vi får ikke nok av slike som henne!

Foto: Noel Moules.

110 år siden Watchman Nee ble født

I år er det 110 år siden Watchman Nee ble født. Ingen har betydd så mye for mitt kristenliv som denne kinesiske apostelen. Å lese hans bok: 'Det normale kristenliv' var banebrytende for meg når den kom ut på norsk første gangen i 1972, samme år som jeg ble en kristen. Boken gav meg et fundament å bygge på, som har holdt frem til i dag. 'Det normale kristenliv' er en gjennomgang av de første åtte kapitlene av Romerbrevet, og bygger på den undervisningen som Watchman Nee gav under et besøk i Danmark i 1938.

Møtet fant sted i oktober etter innbydelse fra pastor Fjord Christensen i København, på den Internasjonale Høyskole i Helsingør. Han reiste videre til Odense, hvor han holdt en bemerkelsesverdig bibeltime over nøkkelordene 'Sitte, vandre, stå' som brukes i Efeserbrevet. Etter en snartur til England, reiste han så til Norge. Jeg har ikke klart å finne ut hvilke steder han besøkte, eller hvem som var hans innbyder. Om noen av bloggens lesere vet noe om dette, ville jeg være svært takknemlig for å få vite dette!

Men det er ikke bare 'Det normale kristenliv' som har vært med på å forme mitt kristenliv. Det har også hans menighetssyn. Etter hvert som årene går, ser jeg hvor bestemmende hans undervisning om den lokale menighetens betydning, har vært for meg.

Watchman Nee døde 30.mai 1972,  etter 20 år i kinesisk fangeleir, derfor skrives disse linjene på denne dagen for å hedre hans minne. Senere kommer jeg til å publisere en serie med artikler for å belyse hans liv og hans tjeneste for Kristi kropp. Jeg tror flere av bloggens lesere vil finne dette interessant og oppbyggelig.

Henry Nga var hans borgerlige navn, da han kom til verden 4. november 1903. Kinesiske navn har stor betydning, og et menneske får eller tar et nytt navn ved hvert vendepunkt i ens liv. I begynnelsen het han - etter familiens skikk - Nga Shu-jeo på Foochow dialekten, eller Ni Shy-tsu på mandarin. Mange år senere, da han seg bevisst en helt ny livsgjerning, forsøkte han å finne seg et nytt navn, som kunne uttrykke hans pliktfølelse mot sitt folk som en Guds seer og talsmann. En tid kalte han seg Ching-fu som betyr: 'En som advarer eller påminner', men han synes det var litt hardt, og var ikke helt tilfreds med dette.

Det var hans mor som foreslo To-sheng, en gongong-lyd, som skulle minne ham på hennes løfte i våkenatten mens vekteren gikk gjennom gatene og slo med sin bambus gongong (to), som utsendte sin tone 'sheng'. Slik oppsto navnet, som på engelsk ble til Watchman Nee, eller på norsk: Vekteren Nee. Slik kjenner vi ham. Hele livet igjennom oppdro han seg selv til å bli en Samuel, årvåken mens andre sov, Guds prest og tårnvokter, som skulle advare Hans folk om truende farer eller vekke dem opp til et nytt daggry.

Han var sterkt påvirket av personer som Andrew Murray og Madame Guyon. Gjennom Watchman Nee og hans medarbeidere ble 700 forsamlinger grunnlagt i årene 1923-1949. De gikk under navnet 'Den lille flokk', og disse kom til å danne selve basisen for undergrunnskirken i Kina, som i dag teller mer enn 100 millioner mennesker.

I dag takker jeg Herren for denne rike tjenesten.

Kristne tapte i Europadomstolen - forvarsel om kristenforfølgelse?

Europadomstolen (bildet) står ikke opp for kristne som blir diskriminert for sin tro, og viser med all tydelighet det jeg lenge har sagt: vi står foran en forfølgelse av kristne som tar troen sin på alvor i dagens Europa. Å følge sin trosoverbevisning ser ut til å bli vanskeligere og vanskeligere.

Tre av de fire kristne fra Storbritannia som har henvendt seg til Europadomstolen for menneskelige rettigheter har nå fått et endelig avslag fra domstolen. De henvendte seg dit, etter at de ble utsatt for diskriminering på arbeidsplassen, på grunn av sin kristne overbevisning.

Europadomstolens høyeste instans kommer ikke til å overprøve domstolens beslutning i januar, da Shirley Chaplin, Gary McFarlane og Lillian Ladele fikk avslag. Det meddelte domstolen på tirsdag.

Sykepleieren Shirley Chaplin hevdet sin rett til å bære et kors halssmykke, men Europadomstolen avviser dette med å henvise til at forbudet var motivert av hygiene- og sikkerhetsårsaker. Gary McFarlane henvendte seg til Europadomstolen etter at han hadde mistet jobben som Relasjonsrådgiver, etter at han hadde uttalt at han var betenkt på å motta samkjønnede par, og vigselsforrretteren Lillian Ladale ble straffet for at hun hadde vegret seg for å gjennomføre partnerskapsseremonier for samkjønnede par. I begge disse tilfellene mente Europadomstolen at arbeidsgiverne hadde rett, ettersom man ikke skal diskriminere noen som vil benytte seg av deres tjenester.

Lederen for Den kristne juridiske organisasjonen, Christian Legal Centre, Andrea Williams, sier til Världen i dag, at de har sett mange eksempler på at hver gang en sak kommer opp for britiske domstoler, så settes rettigheter som gjelder seksuell legning over retten til religionsfrihet.

Besøk av mennoniter fra USA

25. juni får vi besøk av våre mennonitevenner fra Pennsylvannia. Nelson Torkelson og hans kone, Marian, begge sees til høyre på bildet, har vært på besøk i Norge flere ganger. Han er biskop for en anabaptistisk forsamling i Lancaster. De kommer sammen med datteren Jeanette og ektemannen Kevin, og deres seks barn i alderen 13 til ett år.

Nelson har norske aner. Denne gangen skal de delta på en konferanse om hjemmeundervisning av barn, og benytter anledningen dette gir dem til et besøk på Gjøvik. De blir her fra tirsdag 25 og reiser videre fredag 28. juni. Vi håper å få til et møte mens de er her, og kommer tilbake med flere opplysninger om og når dette blir aktuelt.

Vi ser fram til å møte våre venner igjen. Dette er mennesker som lever et liv i radikal etterfølgelse av Jesus, i praktisk hverdagsliv, hvor Guds rike settes i forgrunnen for alt de gjør.

27 kongressmenn støtter familien Romeike - tyske myndigheter truer med å ta fra dem barna

Tyske myndigheter har truet med å frata Uwe og Hannelore Romeike deres barn. Årsaken er at de har drevet hjemmeundervisning for barna sine. Nå søker de asyl i USA, og 27 kongressmenn har skrevet under på en anmodning om å innvilge dem oppholdstillatelse i USA.

Dette skriver nettavisen Christian Post i dag.

'En avgjørelse om å nekte familien Romeike muligheten til å gi deres barn en fri utdannelse er en avgjørelse om å oppgi vår forpliktelse til frihet,' står det å lese i brevet fra de 27 kongressmennene, og de legger til: 'Gjør vi det setter vi Amerika på linje med de land hvor de tror at barna tilhører samfunnet eller staten'.

Familien Romeike tapte nylig i ankesaken de har ført for amerikansk rett om å kunne få oppholdstillatelse i USA. Retten avviste deres anke fordi den kom til at hjemmeundervisning ikke passer inn under begrepet for grupper som innvilges asyl på grunn av forfølgelse. I følge retten kunne familien Romeike bare sende barna sine til den offentlige skolen, så ville de slippe straff fra tyske myndigheter!

I brevet fra de 27 kongressmennene argumenteres det derimot for at de som driver med hjemmeundervisning er en spesiell sosial gruppe:

'Selv om foreldre kan endre mening om hjemmeundervisning, skulle ingen foreldre i en fri nasjon bli tvunget av staten til å ta en slik avgjørelse'.

Formannen for The Home School Legal Defence Association, Michael Farris, kommer med følgende kommentar: 'Det er forfriskende å se at det finnes medlemmer av kongressen som er villig til stille seg bak en familie i disse prøvelsens tider. Familien Romeike gjør nøyaktig det samme som Pilegrimene gjorde for hundrevis av år siden, og de trenger å se at det fremdeles finnes mennesker i vår regjering som som bryr seg om våre essensielle amerikanske idealer'.

Foto: The Home School Legal Defence Association

Be for Jerusalem 7. juni

7. juni inviterer Jerusalem House of Prayer for All Nations til en internasjonal bønnedag for Jerusalem.

Vi oppfordres til å be for om fred og sikkerhet for byen. Et slikt bønneemne er jo også i tråd med Guds ord:

'Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg!' (Salme 122,6)

Datoen er ikke tilfeldig valgt. Jerusalem ble gjenforenet som Israels hovedstad 7. juni 1967. Nå forandres datoen hvert år om man følger den jødiske kalenderen, men bedehuset oppe på Oljeberget, som ledes av Tom Hess, har bestemt seg for å feire den faktiske datoen hvert år.

'Viktigheten å stå sammen i samstemt bønn om at Jerusalem skal forbli forenet som Israels hovedstad hvor jøder og arabere bor sammen,  er viktigere enn noensinne, på grunn av det økende presset i Midt-Østen for å dele Jerusalem', sier Tom Hess.

Han legger til:

'Når Gud på naturlig vis har åpnet en kilde med regn over Jerusalem med rekord-nedbør, ønsker vi å be om at Gud skal åpne en åndelig kilde over Davids hus (jødene), og de andre som bor i Jerusalem, som hovedsakelig er arabere. Historisk og paktsmessig er Jerusalem Kong Davids by, og Den store konges by (Matt 5,35). Jerusalem har ikke vært hovedstad for noen andre enn Israel'.

Det er mange som har sluttet seg til dette bønneoppropet. Vi merker oss navn som patriarken av Etiopia, Abune Matthias, Mike Bickle som leder International House of Prayer for All Nations, sangeren Pat Boone, pastor Angus Buchan fra Sør-Afrika, Dr Yonggi Cho fra Sør-Korea, Dr Morris Cerullo fra USA, Dr Jack Hayford fra USA, pastor Ulf Ekman fra Sverige, mine gode venner, Anita Eggum som er en av pionerene innen bønnebevegelsen i Norge og pastor Afeef Halasah fra Jordan.

Bønneemner:

* At jøder og arabere som brødre, søsken og kjødelige barn av Abraham vokser djupere i kjærlighet og enhet med Gud og med hverandre i Jerusalem, Israel og Midt-Østen. (Jes 19,23-25)

* At Hans folk vil se hen til Ham og at Han vil åpne en kilde over begge samfunnene, Davids hus og byens øvrige innbyggere. (Sak 12,10 - 13,1)

* At Jerusalem må fullføre de planene som ligger på Guds hjerte og bli et sted for rettferd for alle. (3.Mos 19,15; Esek 47,22: Mika 6,8 og Amos 5,24.

* At Gud vil styrke lederne og folket i Jerusalem og Israel til å bli stående i Guds evige pakt slik at Jerusalem, Den store konges by, vil bli hovedstaden for alltid. (1.Mos 14,18-22; Salme 48,1-3; Salme 122,3-4 og Sak 12,5)

* At bønnevektere i alle nasjoner og byer ikke unner seg ro og ikke gir Gud hvile dag eller natt, og står i solidaritet, tilber og går i forbønn for Jerusalem (Jes 62,6 og Sak 12,4)

* At veien må forberedes for at Herlighetens Konge kommer til Oljeberget, for å åpne og gå igjennom Den gyldne (eller Østre) porten og sette seg på Davids trone (Salme 24; Esek 43,1-7 og Jes 9,7), noe som vil resultere i dommen over nasjonene fordi de har forsøkt å dele Jerusalem og Israels land (Joel 3,1-2; Sak 12,1-3 og Matt 5,35)

* Be om Shalom over Jerusalem og at hun skal bli en lovsang på jorden for evig (Jes 62,7)

* Hennes konge vil regjere som Fredsfyrste over Jerusalem, Israel (Jes 9,6) og Midt-Østen (Jes 19,23-25) og alle nasjoner for evig (Sak 14,9). 

Blant bederne

I dag har jeg deltatt på et bønnemøte i den lokale pinsemenigheten. Hver eneste dag, unntatt søndag, møtes en trofast gruppe mennesker, mellom klokka 10 og 11 for å be. Knelende.

Det gjorde så godt å møtes slik. Innfor Guds trone. Dele vårt hjerte, be for byen, hverandre, menighetene, landet vårt. Be for vekkelse, gjennombrudd, helbredelse.

På kne innfor Gud er vi alle like. Vi ber for Guds ansikt, og trer fram for Kongenes Konge og Herrenes Herre av ufortjent nåde. Og Han lytter til våre inderlige bønner og våre sukk. I dag følte jeg meg på hellig grunn, sammen med mennesker som har bedt i mange år. Jeg liker å kalle dem: bedere. Det er det de er. De er mennesker som kjemper med Gud, og som kjenner Ham og som trer inn i forbederens rolle.

Pinsemenigheten Filadelfia er en bedende menighet, slik den første menigheten var det. Jeg velsigner mine trossøsken i denne menigheten, og ber om at Gud må reise opp flere slike bedende menigheter i vårt land.

Skyhøye bøter for å ha en personlig Bibel

10. april i år var Natalia P. Akhmetov på besøk hos Anna Mikhailovna, for å hjelpe henne med noen reparasjoner i hennes leilighet i Tashkent (bildet), hovedstaden i Usbekistan. På kvelden bestemte de to seg for å delta på en gudstjeneste, sammen med noen andre baptister.

Ute på Lisunova gaten, rett utenfor huset til Mikhailovna, ble de stanset av en politimann. Han ba om å få se en pakke som de bar på. Når han åpnet denne fant han en Bibel og boken 'Vekkelsens sanger', og ba de to om å bli med ham til politistasjonen. Der beslagla de de to søstrenes personlige Bibler og sangbøker. De ble også fotografert og politiet tok også deres fingeravtrykk.

Åtte dager senere, den 18. april, ble de to kvinnene stilt for retten, og funnet skyldig i en kriminell handling, det vil si misjonsvirksomhet. De ble ilagt en bot på 3.979.500 soums eller drøyt 11.200 kroner hver! Biblene og sangbøkene ble beslaglagt for å brennes.

Bøtene er så skyhøye at det må være umulig for disse to kvinnene å klare å betale dem. Det betyr i så fall at de må sitte fengslet, for på den måten å gjøre opp for seg. La oss huske dem i våre forbønner hver gang du selv åpner din Bibel. Tenk å bli bøtelagt for å eie en, og få den konfiskert og brent! Vi har sannelig mye å være takknemlig for - når var siste gangen du takket Gud for å eie en Bibel?

Bli med på 'Verdensbønnedagen for utsatte barn'

Sett av dagene 1.-2. juni og bli med tusenvis av andre kristne verden over som ber med fokus på  "Verdensbønnedagen for utsatte barn".

Disse dagene vil hundretusener av kristne fra 40 nasjoner delta i bønnemarsjer, bønnegudstjenester og bønnesamlinger for å be for barn som er utsatt for vold, kidnappinger, barnearbeid eller som befinner seg i andre sårbare situasjoner.

Det er den kristne bistandsorganisasjonen Viva som har arrangert "Verdensbønnedagen for utsatte barn", siden 1995, som et initiativ for å bevisstgjøre kristne til å be for verdens barn.

'Dette er en særdeles viktig og samtidig inspirerende global begivenhet,' sier baptistpastor Stephen Gaukroger, tidligere generalsekretær for Den britiske baptistunionen, og nåværende leder for Clarion International.

Årets bønnefokus er barn som vokser opp i kjempende, brutte og fraværende familier, hvor barna blir svært sårbare.

I fjor deltok 800 menigheter i denne bønneaksjonen. I Costa Rica tok 6250 barn og voksne til gatene for å delta i en bønnemarsj, og i Uganda hadde de fokus på Fadervår og dens bønn om tilgivelse.

Du finner mer om "Verdensbønnedagen for utsatte barn" her:

http://www.viva.org/world-weekend-of-prayer.aspx

http://www.facebook.com/WWPrayer

Russere bosatt i Tyskland bygger kirker i Omsk-regionen i Russland

Russere bosatt i den nordtyske byen Halver, har de siste årene vært med på å bygge baptistkirker i Omsk-regionen i Russland. Det er blitt 17 kirker tilsammen, og menighetene vokser i antall.

De 22 russerne som har vært med på dette byggeprosjektet, og som kommer fra Tyskland, har opplevd dette som et kall fra Gud. Men det er ikke bare Omsk-regionen som ligger de dem på hjertet. I år hadde de planlagt å reise til Dagestan, men denne reisen ble dessverre forhindret, derfor fortsatte de arbeidet i Omsk. 19. mai var de samlet i en av baptistkirkene i Omsk for å fortelle om sitt arbeid. De sang salmer på tysk, til stor glede for de mange fremmøtte, og delte fra Guds ord.

Fram til 31. mai skal de bygge et nytt bedehus i en landsby i Omsk-regionen. Må Herren velsigne deres arbeid.

Irans største pinsemenighet stengt - pastoren arrestert

Det var vel ikke til å unngå: torsdag ble den største persisk-talende menigheten i Tehran stengt etter press fra iranske myndigheter.

Menigheten det er snakk om er pinsemenigheten i Irans hovedstad (bildet), som tilhører Assemblies of God.

I følge Mohabat Iranian Christian News Agency, har  en kilde innen sikkerhetspolitiet fortalt at de har satt opp en plakat på døren inn til menighetslokalet, hvor det fremgår at kirken er midlertidig stengt.

De som har sitt daglige arbeid i denne kirken har ikke vært til stede i lokalet siden. Pinsemenigheten i Tehran har opplevd et kolossalt press fra iranske myndigheter de siste seks månedene, med krav om at kirken skulle stenges. Nå sier iranske myndigheter at en hver som forsøker å ta seg inn i kirken vil bli arrestert. Iranske myndigheter har til hensikt å stenge alle kirker som bruker farsi som hovedspråk, og vil tvinge menighetene til å tale armensk. Dette for å hindre at den store vekkelsen som pågår i Iran skal få større oppslutning, men de stenger ikke pinsens ild på denne måten! Nå søker bare menighetens medlemmer ut i skogene og fjellene, slik forfulgte kristne alltid har gjort, for å fortsette sine møter.

Arrestert
21 mai arresterte iransk sikkerhetspoliti, pastor Robert Asseriyan, som er pastor for menigheten. Det skjedde midt under en gudstjeneste. Ingen vet hvor han sitter arrestert. Pastor Asseriyan er en av hovedlederne for Assemblies of God i Iran.

Dr George O. Wood, som er hovedtilsynsmann for Assemblies of God, en av verdens største pinseretninger,  kom med en offisiell uttalelse rett etter at det ble kjent at pastor Asseriyan var blitt arrestert, som inneholdt en sterk oppfordring til å be for ham og menigheten i Tehran.

Kinesisk husmenighetsleder får ikke medisinsk hjelp tross livstruende helsesituasjon

En av Kinas mest kjente husmenighetsledere, pastor Gong Shengliang (bildet), skal være døden nær, på grunn av manglende medisinsk behandling i det fengslet han sitter.

Pastor Gong Shengliang leder et husmenighetsnettverk med mer enn 50.000 medlemmer.

'Min far ble arrestert på grunn av sin tro på Jesus Kristus', skriver datteren til pastor Shengliang, Gong Huali, i et brev til formannen for Det kinesiske kommunistpartiet, Xi Jingping. Dr. Samuel Chao, som er president for China Ministries International, mottok en kopi av brevet for tre uker siden.

Nettverket til pastor Shengliang, 'Sør-Kinas kirke', ble forbudt 2001 etter at kinesiske myndigheter kalte nettverket 'en ond sekt'. I forbindelse med flere raid mot husmenighetene som tilhører nettverket ble hundrevis av menighetsledere arrestert, og mer enn 500 menighetsledere fikk sine hjem ransaket og tusenvis av medlemmene tilhørende nettverket opplevde å bli forfulgt, mange av dem ble banket opp og flere ble bøtelagt.

Samme år ble pastor Gong Shengliang dømt til døden beskyldt for å lede 'den onde sekten' og for 'å underminere statens lover'. Etter internasjonalt press er ikke dødsdommen effektuert. Saken kom opp igjen i oktober 2002, og nå hadde myndighetene endret anklagene mot pastor Shengliang til å gjelde voldtekt. Flere kvinner tilhørende 'Sør Kinas kirke' anklaget pastor Shengliang for å ha voldtatt dem. På grunn av disse åpenbart falske anklagene er nå pastor Shengliang dømt til å sitte i fengsel livet ut.

I følge hans datter har han vært utsatt for mye tortur, og fordi han de første to årene av fengselsstraffen satt i et fuktig område, har han pådratt seg reumatisme og magesår. Han har ikke fått noen medisinsk behandling i det hele tatt de siste 10 årene.

Den siste tiden har han vært rammet av hjerteinfarkt og har et høyt blodtrykk, og situasjonen skal i følge hans datter være livstruende.

La oss omslutte ham i vår forbønn.

Det ble bråk når læreren talte i tunger og lot seg døpe

Jeg holder på å lese på nytt beretningen om danske Lydia Christensen, som skulle bli den første kona til den kjente bibellæreren, Derek Prince. Det er en bok jeg anbefaler på det aller varmeste.

Lydia Christensen var født i Korsør. Hun ble lærer og en dyktig sådan, verdsatt av mange. Helt til hun gikk hen og ble pinsevenn! Da begynte problemene. En tungetalende lærer skapte store overskifter i dansk presse på slutten av 1920 årene. Det ble stilt spørsmålstegn ved om en slik i det hele tatt kunne fortsette som lærer.

Når Lydia Christensen så døpte seg på bekjennelsen av sin tro på Jesus, ble det som før hadde skapt bestyrtelse, nå til en storm. Saken kom opp i Folketinget, og skapte stor debatt. Det endte med at Lydia Christensen fikk fortsette som lærer, men hun måtte høytidelig skrive under på at hun ikke skulle rokke ved barnedåpen overfor barna!  Det krevde Den danske kirke, og siden den var statens kirke, lå det makt bak kravet.

Det er trosstyrkende bok dette! Lydia Christensen opplevde Jesus så radikalt at det forvandlet henne totalt. Hun gav bort farsarven, slik at en legemisjonær for svensk pinsebevegelse, kunne bygge sykehus i Kongo, og hun dro til Israel på Herrens profetiske tiltale gjennom et syn, for å ta seg av foreldreløse barn der.

Men dette er også en bok om Guds løfter, Guds kall og Guds omsorg, både overfor Lydia, men også overfor Israels land og folk. Her er det mye å lære om Den Hellige Ånd, om betydningen av tungetalen og om Guds ledelse.

Du kan kjøpe boken her:

http://www.derekprince.no/

http://derekprince.mamutweb.com/Shop/List/B%C3%B8ker/1/1

Den koster 168 kr + porto.

Storstilt gave til Kristi himmelfartskapellet

Vi har fått bønnesvar!

Ved vigslingen av Kristi himmelfartskapellet 30.september i fjor manglet vi kalk og særkalker til bruk under nattverdfeiringen. Vi fikk låne en kalk fra Toten frikirke, men skulle gjerne hatt en egen. Etter å ha undersøkt flere steder innså vi at dette ikke var enkelt å anskaffe. Derfor ble det omgjort til et bønneemne.

I går fikk vi en pakke i posten, med det nydeligste nattverdsettet jeg har sett. Her er kalk, særkalker og en lysestake i en vakker blåfarge, laget av Otto Sirnes og gitt i gave til Kristi himmelfartskapellet på Eina. Jeg gleder meg til torsdagen da vi skal ta det i bruk! Fantastisk at noen kan sette seg ned for å lage dette til oss, og dermed bli svaret på våre bønner! Tusen, tusen takk til Otto Sirnes!

Vi har feiret våre nattverdgudstjenester i Kristi himmelfartskapellet siden vigslingen 30. september hver eneste torsdag kl.18.00, og vil fortsette med det - også i sommer. Vi tar altså ikke ferie.

Nattverdgudstjenesten er selve navet i vårt bønnearbeid og for virksomheten på Øvre Strømstad bønnetun, som er et sted hvor stillheten råder.

Frikirken kaller sammen til 'Bønnesynode'

Kjenner på en djup takknemlighet og glede over å få være med på planleggingen av 'Bønnesynoden' på Fredtun (bildet) i Stavern 7.-9.juni.

Jeg har aldri hørt om noe kirkesamfunn - i hvert fall ikke her i Norge - som kaller sammen representanter for alle sine menigheter med en eneste agenda: bønn! Og det over tre dager!

Men det gjør Den evangelisk lutherske frikirke, eller Frikirken, som den kalles til daglig. Torsdag satt jeg i et planleggingsmøte, sammen med synodeformann Arnfinn Løyning og seniorrådgiver Sidsel Lauten, på Gardermoen, for å legge opp bønnesamlingene på lørdagen.

Et eget bønnekapell er under bygging på Fredtun, og forhåpentligvis står det ferdig til å bli innviet i forbindelse med det ekstraordinære synodemøtet.

Takker Gud for Frikirken, og for alle de flotte menneskene jeg har fått møte de siste årene i dette kirkesamfunnet, et kirkesamfunn jeg har blitt veldig glad i. Jeg har hatt gleden av å besøke flere av menighetene, både med enkeltmøter og med seminarer og jeg har undervist om bønn for praktikum studentene ved deres teologiske seminar de siste årene.

Jeg oppfordrer alle mine lesere til å være med på å be for 'Bønnesynoden'. Be om at de som kommer får møte Jesus, kjenne seg elsket, sett, berørt og bli utfordret. Måtte Herren øse ut sin Ånd over alle som kommer sammen for å be disse dagene.

Mer frihet og menighetsvekst på Cuba

Det er tegn som tyder på at myndighetene på Cuba letter på restriksjonene når det gjelder mulighetene til å utøve sin tro. Det er i så fall et stort takkeemne.

Mens amerikanske myndigheter rapporterer at menneskerettighetene hva tro angår har store restriksjoner på Cuba, mener representanter for Cooperative Baptist Fellowship å se forbedringer hva trosfriheten angår.

Ray Johnson, som er koordinator for Cooperative Baptist Fellowship i Florida, sier at de har større problemer med amerikanske myndigheter når det gjelder amerikanere som skal ha pass for å reise til Cuba, enn de har med cubanske myndigheter.

Siden 1961 har USA opprettholdt sin økonomiske og diplomatiske embargo av Cuba, og siden 1982 har Cuba stått på den amerikanske listen over land som støtter terrorisme. Men Cuba står nå ganske langt nede på listen over land som bryter menneskerettighetene hva tro angår.

Baptister i Florida samarbeider med Eastern Cuba Baptist Association og de ser klare tegn til forbedringer. Ray Johnson var på besøk på Cuba i 2008 og så i 2012 og sier at han ser store positive endringer på disse årene. Samarbeidet mellom baptistene i Florida og baptistene på den østlige delen av Cuba er i ferd med å utvikle seg. Sammenslutningen av baptister på den østlige delen av Cuba teller i dag 500 menigheter og 800 misjonsgrupper. I 2008 var tallet 300 menigheter og 500 misjonsgrupper, så arbeidet vokser!

På bildet sees en gruppe med amerikanske baptister som besøker Iglesia Bautista Enmanuel (Emmanuel Baptistkirke) i Ciego de Avila på Cuba.

Trosbekjennelse fra 1558 lagt ut for salg

Det finnes bare fire kjente eksemplarer av denne boken: Thomas von Imbroich's Confessio. 14. juni legges et av dem ut for salg ved den årlige auksjonen til Lancaster Mennonite Historical Society for sjeldne og brukte bøker.

Boken ble publisert i 1560 og 1600 i Alsace, som nå er en del av Frankrike, før noen tok den med seg til USA.

Thomas von Imbroich skrev sin bekjennelse i 1558 før han ble martyr for sin anabaptistiske overbevisning. I bekjennelsen forklarer han sin tro overfor de som hadde dømt ham til døden. Det er først og fremst to ting han understreker betydningen av: dåp på bekjennelse av ens tro og Skriftens autoritet over kirkens tradisjon.

En kopi av denne boken ble smuglet ut fra fengslet der Thomas von Imbroich satt fanget, av de såkalte 'sveitsiske brødrene', som var en gren av Døperbevegelsen (anabaptistene), som trykket den og distribuerte den i hemmelighet.

Et lær-innbundet eksemplar fant så sin vei til Amerika.

En pionermisjonær har gått hjem til Gud

Da er enda en av de eldste som har drevet pionermisjon i Russland hjemme hos Herren.

Herren hentet Nick Leonovitch hjem mens han oppholdt seg i Ukraina. 84 åringen hadde reist til Ukraina for å delta i en avslutningsseremoni for studentene ved bibelseminaret i Irpin i nærheten av Kiev. I forbindelse med at han skulle gå opp en trapp, falt han, og slo seg så stygt at han senere gikk inn i koma, for aldri mer å våkne igjen.

Det er spesielt at Herren valgte å hente hjem Nick Leonovitch, mens han var i Ukraina. I 62 år tjente nemlig Leonovitch trofast Slavic Gospel Association. Gjennom kortbølgesendingene fra Monte Carlo fikk tusenvis av russere del i evangeliet og Guds ord gjennom denne mannens radioarbeid. Han var blant sine egne når Herren hentet ham hjem, og døde mens han utførte sin tjeneste for Herren.

Hans sønn, Jim, var underveis til Ukraine da faren sovnet stille inn på et sykehus i Kiev. Kona, Rose, har faktisk tjent Slavic Gospel Association lengere enn ektemannen, fra slutten av 1940 årene, mens Nick har vært i denne misjonsorganisasjonens tjeneste siden 1951.

La oss huske Rose og sønnen Jim, og datteren Tina, og resten av familien i våre forbønner. Disse pionermisjonærene holdt motet oppe hos mange av våre trossøsken under de harde årene med forfølgelse og trengsler, og vant mange for Guds rike gjennom disse radioprogrammene. Det er et stort takkeemne.

La oss minnes apostelens ord i 2.Kor 5,8:

'Vi er da ved godt mot, og vil heller flytte bort fra kroppen og være hjemme hos Herren'.

Palestina-araberne heiser hakekors-flagget og selger Mein Kampf

I den palestinsk-arabiske landsbyen Beit Omar, som ligger mellom Jerusalem og Hebron, vaier et flagg med hakekorset på: nazistenes forhatte symbol. Flagget er heist i nærheten av en moske.

Det kommer likevel ikke overraskende. Adolf Hitlers 'Mein Kampf' er en av de 10 mest solgte bøkene i de palestinsk-arabiske områdene, og boken har en lokal distributør, melder avisen Israel Today. Ved flere anledninger har vi sett palestina-araberne gjøre 'Hitler-hilsen'.

Under 2. verdenskrig var det sterke forbindelser mellom Hitler og den daværende lederen for palestina-araberne, Haj Amin al-Husseini. Fra hans rekker ble muslimer rekruttert til innsats for nazistene både i Europa og Midt-Østen.

Jødehatet er svært levende, og deler av den palestinsk-arabiske befolkningen, som Hamas har ett mål: gjøre Israel jøderent.

Det er grunn til å minne om hva charteret til Hamas har å si om Israel og jødene, her i norsk oversettelse ved Håkon Harket, idehistorikeren og medforfatteren av boken "Jødehat - anti-semittismens historie fra antikken til i dag" (Damm, 2005)

Artikkel 7: Profeten, Allah velsigne ham og gi ham frelse, 
har sagt: «Dommens dag vil ikke komme før Muslimene ned- 
kjemper Jødene, når jødene søker skjul bak Steiner og trær. 
Steinene og trærne vil si O muslimer, O Abdullah, det skjuler 
seg en jøde bak meg, kom og drep ham. Det er bare Gharkad- 
treet som ikke vil gjøre det, fordi det er et av jødenes trær.» 

Artikkel 11: De som tilhører landet er de eneste som skal 
dra nytte av dets frukter. Denne waqfstår ved lag så lenge 
jorden og himmelen består. Enhver fremgangsmåte som står 
i motsetning til islamsk sharia, er ugyldig. 

Artikkel 13: Det finnes ingen løsning for det palestinske 
spørsmålet uten gjennom Jihad. Initiativer, forslag og interna- 
sjonale konferanser er bortkastet. 

Artikkel 22: Man kan snakke så mye man vil om regionale 
kriger og verdenskriger. De sto bak Første verdenskrig, da de 
ødela det islamske kalifatet, fikk store økonomiske gevinster 
og tok kontroll over ressursene. De oppnådde Balfour-erklæ- 
ringen, dannet Folkeforbundet som satte dem i stand til å her- 
ske over verden. De sto bak Annen verdenskrig, som ga dem 
store økonomiske gevinster gjennom våpenhandel og ryddet 
vei for etableringen av deres egen stat. Det var de som erstat- 
tet Folkeforbundet med De forente nasjoner og Sikkerhets- 
rådet som satte dem i stand til å herske over verden. Det 
utkjempes ingen krig hvor ikke de har en finger med i spillet. 
  
Artikkel 27: Sekularisme står i fullstendig motsetning til re- 
ligiøs ideologi. Holdninger, handlinger og beslutninger kom- 
mer fra ideologier. 
Den dagen PLO slutter seg til islam som sin livsform, vil vi 
slutte oss til som soldater og tenne den ilden som skal brenne 
fiendene.  

Artikkel 28: Sionist-invasjonen er en ondsinnet invasjon. 
Den avstår ikke fra å ty til alle slags metoder, benytter alle for- 
mer for ondskap og avskyelige måter å nå målene på. Den av- 
henger i stor grad av infiltrasjon og spionasjeaktiviteter innen- 
for de hemmelige samfunnene den har etablert, som 
Frimurerne, Rotary-klubbene og Lions-klubbene, og andre 
sabotasjegrupper. Alle disse organisasjonene, hemmelige eller 
i åpenhet, arbeider for å tjene sionismens interesser og i hen- 
hold til dens instrukser. De streber etter å undergrave sam- 
funn, bryte ned verdier, korrumpere samvittigheten, bryte 
med karakteren og tilintetgjøre islam. Den står bak narkotika- 
handelen og alkoholismen i alle dens former for å legge for- 
holdene til rette for kontroll og ekspansjon. 

Artikkel 32: Sammen med imperialistiske makter forsøker 
verdenssionismen gjennom en utstudert plan og en intelligent 
strategi å fjerne den ene arabiske staten etter den andre fra 
sirkelen av kamp mot sionismen, slik at den til slutt bare står 
overfor det palestinske folk. (...) Den sionistiske planen er 
grenseløs. Etter Palestina, aspirerer sionistene til å utvide fra 
Nilen til Eufrat. Når de har fordøyet regionen de har underlagt 
seg, vil de ekspandere videre, og videre. Planen er utlagt i 
«Sions vises protokoller», og deres handlinger er det beste be- 
viset. Å forlate kampens sirkel er høyforræderi. 

Hundrevis av muslimer gav sine liv til Jesus

Hundrevis av muslimer gav livene sine til Jesus i forbindelse med en møtekampanje som Dr.Michael Youssef holdt i Jakarta i Indonesia i går.

Indonesia er i sorg, etter den forferdelige gruveulykken hvor 28 gruvearbeidere mistet livet, da Michael Youssef begynte på sin tre dager lange møtekampanje som tok til i går på Istora Stadium i Jakarta.

Tema for møteserien var: 'Det evige livs realitet'.

15.000 mennesker deltok på åpningsmøtet på Istora Stadium, mens millioner kunne lytte til budskapet via TV. Møtene varer frem til i morgen. La oss huske dem i våre bønner.

Du kan lese mer om Dr Michael Youssef her:

http://www.leadingtheway.org/web/guest/about-us/dr.-michael-youssef

Usbekisk kvinne dømt til arbeidsleir for å være i besittelse av kristen litteratur

Sharofat Allamova, en baptist fra det nordvestlige Usbekistan, er dømt til et og et halvt års opphold i arbeidsleir, etter å ha blitt kjent skyldig i å ha 'illegalt produsert, lagret, importert og distribuert religiøs litteratur'. Det er også kjent at sikkerhetspolitiet har konstruert falske anklager mot henne.

Allamova kommer fra Urgench, i den nordvestlige Khorezm-regionen. Arbeidsleiren er en såkalt 'korrigerende arbeidsleir', det vil si at oppholdet der tar sikte på å 'forbedre' henne til å bli en 'lydig samfunnsborger'. 20 prosent av det hun tjener mens hun utfører arbeid for denne arbeidsleiren må betales til staten. Dommen innebærer også at ikke får lov til å forlate Usbekistan.

La oss huske Allamova i våre bønner.

'Forskjellighet frelser - ikke Jesus!'

Presiderende biskop Katharine Jeffrets Schori (bildet) i Den episkopale kirken i Venezuela viser med all tydelighet hvor syk og frafallen deler av kirken er.

Nylig holdt hun en tale over Apg 16,16-34 hvor hun i klare ordelag fordømte apostelen Paulus som ondskapsfull og sneversynt for å ha befridd en slavekvinne fra demonisk trelldom. Hun karakteriserte også de som ikke delte hennes syn som fiender av Den Hellige Ånd!

Den presiderende biskopen, som talte i All Saints Church i Curacao i bispedømmet Venezuela, mente Paulus fratok kvinnen som blir beskrevet i Apostlenes gjerninger 'hennes gave av åndelig bevissthet', ved å sette henne fri fra den demoniske innflytelsen!

Biskop Schori sa også i sin tale at vi ikke blir rettferdiggjort av tro, men på grunn av vår respekt for mangfold!

"Frelsen kommer ikke av å bli renset fra våre synder gjennom Kristi soningsdød, men gjennom menneskehetens guddomeliggjøring som skjer gjennom menneskenes vilje. Vi er her, sammen med alle andre Guds skapninger, for å bli formet til den herlighet som var der fra begynnelsen av', sa biskop Schori i sin tale.

Den presiderende biskopen tok frem eksemplet med samkjønnede 'ekteskap' som et eksempel på at forskjellighet ikke er det samme som at noe er galt.

Japanske mennoniter vil fortsatt kjempe for at Japan skal være en fredsnasjon

Japanske myndigheter vurderer i disse dager å endre artikkelen i sin konstitusjon som forbyr krig. Det setter  fredselskende japanske anabaptister i en ny stilling, hvor de tydeliggjør sitt fredsstandpunkt.

14 japanske anabaptister har skrevet et brev til ulike protestantiske aviser i landet, og ber i dette brevet japanske kristne om å forsvare 'freds konstitusjonen'.

Ken Shenk, fra Findlay i Ohio, har tilbrakt mange år i Japan, med Mennonite Board of Mission, og har oversatt brevet til engelsk:

'Mennonite-menighetene startet rett etter 2.verdenskrig opp sin virksomhet, og har aldri blitt satt på en prøve når det gjelder deres pasifistiske grunnsyn,' sier Shenk og legger til: 'Japanske kristne generelt, og mennonitene spesielt, ønsker ikke å gjenta historien, og føler derfor et ansvar for å si tydelig fra når de ser at landet deres nå vil akseptere krig som en legitim handling'.

Brevet de har skrevet, innledes slik:

"Det er med stolthet vi kan si at vår nasjon ikke utkjemper krig. I vår nasjon går vi ikke til krig som soldater, vår nasjon søker for alltid fred'.

Det var april i år at statsminister Shino Abe, fra Det demokratiske parti, kom med forslaget om å endre landets konstitusjon.

På bildet sees japanske og amerikanske anabaptister samlet i Japan ved en annen anledning.

De daglige bønnenes rytme

Jeg leste noe i går som velsignet meg. Det handler om broder Johan (bildet), en av to svensker, som har trådt inn som brødre i den økumeniske kommuniteten i Taize.

Han var 18 år da han i 1963 da begav seg i vei fra Skara til stillheten og bønnefellesskapet i Frankrike. Det var i 1963. I de 50 årene han har vært der er det de tre daglige bønnetidene som betyr mest for ham. Jeg blir så grepet av en slik trofasthet og kontinuitet, og ber om at jeg selv mot forbli tro mot det Herren har kalt meg til.

Men tilbake til det som velsignet meg:

Broder Johan forteller at han i tenårene funderte på hvordan han skulle leve som en kristen. Han vokste opp i en familie hvor faren var prest. Johan leste Bibelen og ba. De bibeltekstene som talte så sterkt til ham var de bibeltekstene som handlet om hvordan Jesus stanset opp blant menneskene og sa til noen at de skulle følge Ham og hvordan de ble en gruppe som fulgte Jesus. For Johan ble dette realisert når han ble en del av kommuniteten i Taize.

Det andre jeg merket meg er når broder Johan forteller om hvordan gudstjenestelivet i Taize sakte, men sikkert, vokste fram. Jeg har mest tro på at gudstjenestelivet blir noe slitesterkt om det får vokse fram sakte. Da rotfestes det. Slik beskriver han gudstjenestene i Taize:

"Bönen flyttar ner från huvudet till hjärtat. Det är en annan form av bön som känns vilsam. Det är stimulerande att sitta i kyrkan omgiven av alla som sjunger eller är tysta. Vi känner oss burna av bönen."

Dette lengter jeg etter.

Foto: Louise Andersson.

Antisemittismen er blitt et kjennetegn for Malmö

Jeg har tidligere skrevet om den vanskelige situasjonen som jødene i Malmö opplever. 17. mai publiserte den svenske avisen Dagens Nyheter en svært interessant artikkel som med all tydelighet viser at antisemittismen er blitt en tydelig del av byens varemerke. Trakasserier er blitt vanlig. Jødene ser ingen framtid i Malmö, og flere og flere av dem forlater byen.

Hva gjør svenske kristne med dette? De burde stille seg solidariske med jødene, og gjøre hva de kan for å stå opp mot jødehatet og hjelpe til med å legge forholdene til rette for at Sveriges jøder kan føle seg trygge!

Mens jødehatet spredte seg i Polen, Russland og Ukraina var det mange av de såkalte 'øst-jødene' som fant et fristed i Lund og Malmö, og synagogen i Malmö (bildet) ble innviet i 1903. Nå ved 110 jubileet er ikke Malmö lenger noe trygg by for jødene å bo i - heller tvert om.

Jeg anbefaler bloggens lesere til å ta seg tid til å lese artikkelen i Dagens Nyheter, som du finner her:

http://www.dn.se/nyheter/sverige/malmos-judiska-liv-tynar-bort

Jeg oppfordrer alle bloggens lesere om å skrive til Den judiska forsamlingen i Malmö og gi uttrykk for at dere tar avstand fra hatet de opplever, og at dere stiller dere solidariske med dem og tenker på dem:

info@jfm.se

Pinsepastor fengslet i Iran

Robert Asserian, som er pastor for for pinsemenigheten, Central Assemblies of God, i Irans hovedstad, Tehran, ble arrestert denne uken i forbindelse med en bønnesamling i menighetslokalet.

Sikkerhetspolitiet har også ransaket hans private hjem, og vurderer å stenge menighetslokalet nå i juni.  I hjemmet til pastor Asserian beslagla de hans datamaskin og en del bøker.

Presset på de kristne i Iran øker i takt med at vekkelsen brer om seg. Det virker som om iranske myndigheter er desperate etter å få stanset den, og setter også inn alle midler for å gjøre dette: alt fra kidnappinger, arrestasjoner, husransakelser, eller de stenger kirkebygg og går så langt som til drap.

La oss fortsette å be om at Gud utøser sin Ånd over Iran, be på vekkelsen, de mange som sitter fengslet og nå spesielt for pastor Robert Asserian.

Muslimsk-politisk leder i Pakistan oppfordrer til angrep på kristne

Denne pakistanske politikeren, Mehr Abdul Sattar, skylder nå på de kristne i  Punjab provinsen i Pakistan for at han tapte valget, og krever at muslimene angriper de kristne. Og da spesielt kristne i pakistanske landsbyer, som vil være spesielt lette ofre siden de er lett å finne.

Via høytalere slynger Mehr Abdul Sattar, som er anklaget for å ha drept en kristen i 2008, uten at myndighetene har gjort noe med saken, det hatefulle budskapet om at kristne hjem skal brennes ned.

Sattar's ord er ikke tomme trusler. Han står ansvarlig for angrepet 9. mars, hvor 3000 illsinte islamister angrep den såkalte Josef-kolonien og ødela 175 hus tilhørende kristne der. Flere andre landsbyer hvor det bor kristne er også blitt angrepet.

La oss be for våre lidende trossøsken i Pakistan.

Tre store jubileer på Iona i 2013

2013 blir litt av et jubileumsår for den hebridiske øya Iona, som har betydd så mye for den kristne tros fremme ikke bare i Storbritannia og Irland, men også Norge.

Det er 1450 års jubileet for Hl.Columbas ankomst til Iona, det er 75 års jubileet for grunnleggelsen av Iona Community  og 25 års jubileet for åpningen av MacLeod senteret.

19. mai ble starten på en lang rekke av markeringer, med en takkegudstjeneste i Iona Abbey - Skottlands mest hellige sted, og som ble grunnlagt av hellige Columba i år 563 e.Kr, og som har vært et pilegrimsmål i århundrer. Gudstjenesten ble ledet av Joanna Anderson, som for tiden leder kommuniteten på Iona. Her deltok representanter for The Roman Catholic House of Prayer og Scottish Episcopal Bishops House. Dagens taler var presten Finlay Macdonald.

Jeg skal komme tilbake til dette jubileet ved ulike anledninger her på bloggen. Våre keltiske kristenrøtter er så interessante at vi trenger å lære dem bedre å kjenne.

Det er GUDS ORD som bevarer oss!

I dag gjorde jeg en ny oppdagelse når jeg leste min Bibel. Skriftstedet det dreier seg om, Apgj 20,32,og det gjengis slik i Norsk Bibel 88:

"Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt hellighet".

Slik verset er gjengitt i Norsk Bibel og i Bibelselskapets reviderte utgave av 1930, forteller det meg at det er Gud som bygger oss opp og gir oss del i arven sammen med de hellige. Det er mulig jeg tar feil, men jeg klarer ikke å finne ordet 'han' i de greske grunntekstene. Den nye oversettelsen fra Bibelselskapet gjengir verset slik:

'Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan bygge opp og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget'.

Bibelforlaget, som utgir Bibelen Guds Ord, oversetter verset slik:

'Og nå, brødre, overgir jeg dere til Gud og til Hans nådes ord, som er i stand til å oppbygge dere ...'

Med andre ord: Det er GUDS ORD som bygger oss opp og som gir oss del i den himmelske arven.

Dette kan sikkert synes å være flisespikkeri, for uansett er det jo Gud som til syvende og sist, står bak. Men det viser samtidig hvor sterkt Guds ord er og viser hvilken egenskap det har! Hebreerbrevets forfatter sier dette om Guds ord:

'For GUDS ORD er LEVENDE og VIRKSOMT og SKARPERE enn noe tveegget sverd. Det TRENGER IGJENNOM helt til det KLØVER både sjel og ånd, ledd og marg, og er DOMMER over hjertets tanker og motiver'. (Hebr 4,12/Bibelforlaget)

Den nye oversettelsen til Bibelselskapet og oversettelsen til Bibelforlaget samstemmer med New King James oversettelsen med hensyn til dette verset fra Apg 20,32. Det samme er tilfelle med English Standard Version og New Internatioal Version.

I Amplified Version er verset oversatt slik:

'And now, brethren, I commit you to God - that is, I deposit you in His charge, entrusting you to His protection and care. And I commend you to the Word of His grace - to the commands and counsels and promises of His unmerited favor. It is able to build you up and to give you (your rightful) inheritance among all God's set-apart ones - those consecrated, purified and forsformed of souls'. 

At det er Guds ord som bevarer oss, viser jo til fulle hvor viktig det er å lese Bibelen, ta til oss av Ordet, grunne på det, spise det!  Så er det selvsagt Gud som står bak sitt ord. Om Guds ord heter det jo:

'Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning'. (2.Tim 3,16/Bibelforlaget)

Eller som den nye oversettelsen fra Bibelselskapet oversetter det:

'Hver bok i Skriften er innblåst av Gud ...'

På gresk er det ordet 'theopnevstos' som er brukt her. Det kan oversettes med både 'innåndet', 'innblest' og 'inspirert'. Ordet er sammensatt av 'theos' som betyr Gud og 'pneo' som betyr 'å puste'. Gud pustet på sitt Ord og det ble levende og virkekraftig! Og er dermed i stand til å bevare oss! Om vi leser det, og holder oss til det, og gjør etter det.

 

De syv martyrene fra Algerie

I dag er det på dagen 17 år siden en militant islamistisk organisasjon drepte syv trappistmunker som to måneder tidligere hadde blitt kidnappet fra Notre-Dame de l'Atlas klosteret i Algerie.

Historien om de syv er blitt uødødeliggjort ikke minst takket være filmen "Om guder og mennesker".

Jeg har ikke lenger tall på hvor mange ganger jeg har sett filmen, og jeg kommer til å se den igjen i dag. Få filmer har betydd så mye for meg som denne, jeg lærer hele tiden noe nytt om disse munkenes levemåte, hvor en ser Kristus som har vunnet slik skikkelse i dem. De er så menneskelige med sin ærlighet i forhold til den frykten de kjenner på, samtidig som de bærer med seg en slik fred som er til å ta og føle på.

Drapene på disse syv munkene satte punktum for en særdeles radikalt vitnesbyrd om evangeliet. Disse munkene levde det! Og det midt for fiendens øyne.

Det hele begynner i 1938 da noen av disse munkene slår seg ned i området Tibhirine i Algerie. Her lever de sine liv i stillhet, bønn og i vennskap med sine muslimske naboer. Det er et gjensidig vennskap, muslimene som bor der vet å sette pris på disse stillfarne, vennlige munkene som bare viser kjærlighet gjennom levd liv. På den måten vitner de om det kristne kall til å leve i enkelhet og fellesskap og solidaritet med alle mennesker.

På 1960 tallet så det ut som om denne kommuniteten skulle gå i oppløsning, men det som synes å være et nederlag med stadig minskende oppslutning skulle bli til en fornyelse! Kommuniteten fikk ny prior, broder Christian de Chergè, og Christian skrev skifter gjennomsyret av evangeliet, noe som førte til en åndelig fornyelse av de sjeldne i kommuniteten. I disse skriftene møtte man Kristi medlidende kjærlighet på en slik måte at det smittet. Munkene begynte å se på andre, til og med på sine fiender med Kristi øyne. Det forvandlet deres liv. Det er noe profetisk over det prior Christian skrev med tanke på det som skulle skje med denne kommuniten.

Jeg ser dem for meg i filmen: Brødrene. Bruno, Cèlestin, Christophe, Michel, Paul og ikke minst Luc, legen. Tilsammen gir de sine liv til menneskene rundt dem, raust, fylt av nåde og stor kjærlighet. Og det til tross for truslene de opplever fra ytterliggående islamister. De blir bedt om å reise, men velger å bli. I solidaritet med den muslimske befolkningen. De er ingen overmennesker. De er redde. Men de vil tjene Jesus.

Og det gjør de. Og de ender som martyrer. Deres liv vitner om Kristi kjærlighet til alle mennesker, deres død om at martyreriet realitet for en hver sann kristen.

Vi minnes de syv i kjærlighet og takknemlighet.

Forfølgelsen mot kristne i Tanzania eskalerer

Det er snart ikke det land hvor ikke kristne blir forfulgt! Nå står Tanzania for tur. Anti-kristen fiendtlighet har eskalert et dramatisk nivå de siste årene. Det gjelder i særdeleshet Zanzibar, hvor 90 prosent av befolkningen er muslimer.

Kristne på øya Zanzibar blir angrepet på gata, i deres hjem og i rettssystemet. Volden har eskalert så mye at kristne ledere er blitt myrdet utenfor sine kirkebygg. Gjerningsmennene er ukjente, men de er mest sannsynlig medlemmer av islamistiske ekstreme grupper som opererer på øya.

Men nå når forfølgelsen også innlandet i Tanzania. 5. mai gikk en bombe av utenfor St. Josef, en romersk-katolsk kirke i Arusha, og drepte en 45 år gammel kvinne, en 16 år gammel gutt og en 12 år gammel jente. To fra Tanzania ble arrestert, sammen med fire utlendinger - nå identifisert som borgere av Saudi-Arabia. Men bare en av disse - en mann fra Tanzania - sitter i fengsel mistenkt for ugjerningen.

I oktober i fjor ble flere kirkebygg satt i brann flere steder i landet. Den evangelisk lutherske kirken i landet rapporterer om at flere av deres kirker er ødelagt av påsatte branner. Det gjelder steder som Mdaula, Mto wa Mbu, Tunduru og Rufiji. Pinsevennene forteller at muslimer fører rettsaker mot dem om å få råderett over eiendommer pinsevennene har.

La oss føre Tanzania opp på bønnelisten vår og be for våre lidende trossøsken der.

To arrestert 14 år etter drapene på misjonær Graham Stains og hans to sønner

14 år etter de grusomme drapene på den australske misjonæren Graham Stains, og deres to sønner, som ble brent levende inne i bilen sin, ble to mistenkte menn arrestert fredag. De kommer fra Odisha's Keonjhar distriktet i India.

Arrestasjonen av de to mennene, 37 år gamle Ghanshyam Mahanta og 34 år gamle Ramjan Manata, er omtalt i The Hindustan Times. De to skal ha blitt arrestert fredag morgen av mannskaper fra sikkerhetspolitiet og det lokale politiet i Keonjhar. En tredje person, som også er under mistanke for drapene, er fremdeles på frifot.

Graham Stains og hans to sønner, Philip på 10 år og Timothy på 6 ble brent til døde 22.januar 1999. De lå å sov i stasjonsvogna som sto parkert utenfor en kirke i landsbyen Manoharpur i Kenonjhar, omlag 400 kilometer nordvest for Bhubaneswar. Bilen ble angrepet av en mobb, ledet av aktivisten Dara Singh.

The Hindustan Times opplyser at 18 personer tilhørende denne mobben er blitt arrestert, og av dem er Dara Singh dømt til døden. Tre menn har hele tiden vært på frifot, nå er to av disse arrestert. Singhs' dødsdom er senere omgjort til livstidsdom.

Kona til Graham Stains og familiens datter har fortsatt misjonsarbeidet i India.

Barn fra kristne familier tvunget til arbeids- og sex-slaveri i Bangladesh

Mer enn 140 barn er blitt reddet fra islamistiske treningssentre i Bangladesh de siste månedene. Flertallet av disse barna var blitt kidnappet ene og alene på grunn av deres kristne tro.

Jentene, som sto for halvparten av de som ble reddet, fortalte at de ble tvunget til å arbeide og ble utsatt for sex-slaveri.

Nå har ny informasjon fremkommet fra de som er blitt reddet fra den grusomme trafficing-virksomheten: 'De ble tvunget til å konvertere til Islam', forteller Akash, en medarbeider for International Christian Concern, hvis navn er endret av sikkerhetgrunner. 'Jentene ble bedt om å gå tildekket hele tiden. Noen av jentene ble også tvunget til å arbeide som slaver for muslimske familier, og de fikk mat bare en gang om dagen,' forteller Akash.

Jentene som nå er satt fri forteller at de ble fortalt at de skulle få studere på en kristen skole og bli skjønnhetseksperter. Men etter å ha utstått en slitsom reise fra landsbyene sine inn til Dhaka, oppdaget de alle sammen at de var blitt utsatt for en gedigen bløff.

'Istedenfor å bli trent opp til å bli skjønnhetseksperter, ble vi tvunget med til hotellene for å selge sex', forteller en av jentene som ble reddet.

Mistanke ledet til redningsaksjon
Det var i fjor, mens Akash, solgte bussbilletter for et busselskap, at han la merke til mann ved navn Norbert Tripura, som ofte reiste sammen  med grupper av barn. Når han ble spurt om hva han holdt på med, svarte Norbert, at han tok med seg barna til en kristen misjonsskole: 'hvor de kan spise og leve og få seg en god utdannelse'. I det han håpet at hans egen datter kunne få en slik mulighet til å gå på en slik kvalitetsskole.

Akash ba derfor Norbert om å ta med seg hans datter til denne skolen. Da Norbert nektet, ble Akash mistenksom. Og mistenksomheten ble større da Norbert etter dette begynte å unngå Akash.

Akash undersøkte saken, og oppdaget at et svært mange familier hadde sendt barna sine med menn som Norbert og andre, og som senere hadde oppdaget at barna deres hadde blitt offer for sexhandel.

Med hjelp av en medarbeider fra International Christian Concern ble de første 12 barna reddet ut i en aksjon  i juli 2012, senere ble en ny gruppe reddet ut i oktober i 2012 og 100 barn har vært reddet ut siden januar i år.

Hvordan kan dette skje?
Disse barna tilhører svært fattige kristne familier som lever som marginaliserte grupper i et land hvor 90 prosent av befolkningen er muslimer. Som minoritet er det vanskelig å finne gode utdannelsesmuligheter for barna. Noen av de kristne er til og med nektet å la barna gå på offentlig skole, eller ta opp vann fra landsbybrønnen.

Som et resultat av dette, er mange kristne, og spesielt blant Tripura-folket, som er ekstremt fattige, desperate etter å finne gode løsninger for sine barn. Dette gjør dem svært sårbare for de som driver med sexhandelen med barn.

En rapport fra The Kapaeeng Foundation, som er partner med International Christian Concern i Bangladesh er så mange som 138 barn fra Rangamati, 42 fra Banderban og 6 fra Khagrachari savnet. Mest sannsynlig er de solgt til islamske treningssentre.

La oss be for disse barna og be for barna til alle kristne familier i Bangadesh.

Pinsepastor myrdet i sitt hjem i Nigeria

Pastor Faye Pama Musa (bildet), er nok et offer for kaldblodige drap på kristne i Nigeria. Den 47 år gamle pinsepastoren, som også var leder for den økumeniske organisasjonen, Christian Association of Nigeria i Borno disktriktet, ble skutt ned og drept i sitt hjem tirsdag i forrige uke.

President Goodluck Jonathan hadde nettopp innført unntakstilstand i Borno, Yobe og Adawa, da pastor Faye Pama Pusa ble drept. Drapsmennene tilhører mest sannsynlig islamske terrorister fra Boko Haram bevegelsen. Unntakssituasjonen hadde da vart mindre enn en time.

Pastor Faye Pama Musa hadde ledet et kveldsbibelstudium i sin menghet, og var akkurat kommet hjem da en gruppe islamister slo til. Drapet har skapt sjokkbølger blant landets kristne. Pastor Musa var en svært avholdt og kjent pastor i sitt hjemland. Ekstremorganisasjonen Boko Haram har drept 4000 personer 2009.

Selv om pastor Musa hadde fått tilbud om å flytte fra området på grunn av stadige trusler fra Boko Haram, valgte han å bli. Han er født og oppvokst i dette området, og tror at situasjonen en dag vil endre seg til det bedre. La oss be om det!

Når det er nødvendig å si upopulære ting

Når noe må sies som ikke er populært er det lett å trekke kortet som sier: 'Du er dømmende', eller 'Du er kritisk' og holde det opp foran ansiktet til den som ytrer ordene. Da har man liksom satt vedkommende ut på sidelinjen, og lukket en hver mulighet for kommunikasjon.

Men av og til må man si vanskelige og upopulære ting. Av og til må noe konfronteres i en menighet. Det er pastorens oppgave!

Guds ord lærer oss følgende:

'Vokt den Guds hjord som er blant dere, og gjør tjeneste som tilsynsmenn ...' (1.Pet 5,2)

Menighetens ansvar beskrives på denne måten:

'Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere'. (Hebr 13,17)

En av de som har jobbet med denne problemstillingen teologisk den siste tiden er Floyd McClung (bildet), som nå er leder for et disippeltreningsarbeid i Sør-Afrika. Han sier noe som noen og en hver av oss bør vel i å tenke igjennom:

'Hvis folk svikter i å handle på noe de vet er sant, så vil det å gi dem mer kunnskap bare føre til at de gjør hjertene sine harde og fører bare til at forførelsen bare blir sterkere'.

Jesus talte av og til harde ord! Så harde at enkelte ikke ville fortsette å følge Ham på grunn av Hans harde ord: 'Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham'. (Joh 6,66)

Åndelige ledere må være villige til å si upopulære ting som kan virke harde, og som kan oppfattes som 'dømmende'. Om de ikke er villige til det, er de falske hyrder. De vil oppleve at noen forsvinner, men det er omkostningen, om man vil bli stående som en sann hyrde for den flokken en er blitt betrodd.